Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>lys</strong><br />
P <strong>Å</strong> V E G E N<br />
CD<br />
1 4<strong>2007</strong>
innhold<br />
«svøpt» 4<br />
Julesang 7<br />
Den hellige <strong>Å</strong>nd 8<br />
CD 16<br />
Vitnesbyrd 19<br />
Guds frelse 21<br />
Redningsstasjonen 23<br />
Et 100% sunt kristenliv 26<br />
Barnesidene 28<br />
P <strong>Å</strong> V E G E N<br />
nr. 4/<strong>2007</strong> — 31. årgang<br />
Utgitt av stiftelsen<br />
Lys på vegen<br />
Bladet kommer ut 4–6 ganger pr.<br />
år. Abonnement kr 250/år (utland<br />
kr 300)<br />
Utgivere<br />
Ottar Brekkå ottar@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Rønnaug Knutsen ronnaug@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Per Langåker per@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Svein Tore Mannes sveintore@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Tove Olsen tove@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Øystein Persson oystein@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Jan Rosberg jan@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
David A. Sjøen (red.) david@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Margitta Sjøen margitta@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Adresse<br />
Postboks 110<br />
4296 <strong>Å</strong>krehamn<br />
Telefon: 52 82 84 30<br />
E-post: post@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Nettside: http://www.<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
Bank: 3361 05 00558<br />
Forsidefoto:<br />
istockphoto.com/peter zelei
«Se, her er jeg»<br />
Profeten Jesaja fikk en gang i et syn se Herrens herlighet. Synet var så<br />
fryktinngytende at han utbrøt «Ve meg! Jeg er fortapt» (Jes 6:5). Senere,<br />
i samme kapittel stilles det et spørsmål som er et ekko av et mye større<br />
spørsmål: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» (Jes 6:8)<br />
Hvem var det Jesaja så der i tempelet? Jo han så Jesus i den herligheten<br />
han hadde fra evighet av (Joh 12:41). Det var Han som besvarte spørs-<br />
målet: «Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du<br />
ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde<br />
du ikke <strong>lys</strong>t til. Da sa jeg: ‹Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet<br />
om meg – for å gjøre din vilje, Gud.›» (Heb 10:5–7). Det var fra denne<br />
svimlende høyden han steg ned, og ble et hjelpeløst barn.<br />
La oss beundre ham og takke ham for at han ville gå, at han kom, og for<br />
at han sørget for det eneste offeret som kunne tilfredsstille Gud i all evig-<br />
het. La oss undre oss over ham som i dag troner ved Guds høyre hånd,<br />
et menneske som vet nøyaktig, av erfaring, hvordan vi har det.<br />
«Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over<br />
alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i him-<br />
melen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus<br />
Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» (Fil 2:9–11)<br />
David A. Sjøen<br />
til leserne
«svøpt» Wilhelm<br />
«Det skjedde mens Maria og Josef var der, i Betlehem, da kom tiden da<br />
hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, hun svøpte ham og<br />
la ham i en krybbe fordi det ikke var rom for dem i herberget.» Luk 2:6–7<br />
Maria hadde nok selv laget svøpet. Barnet hennes, Guds sønn, Messias,<br />
Frelseren, skulle få den beste kledning. Med smerte hadde hun født sin<br />
sønn.<br />
fødselens svøp (Luk 2:7)<br />
dødens svøp (Joh 19:40)<br />
frelsens svøp (Jes 61:10)<br />
Sikkert hadde øynene hennes mange ganger vært fylt med tårer mens<br />
hun stelte med barnetøyet. Nå hadde hun vasket og svøpt ham og lagt<br />
ham i en krybbe. Det var jo ikke rom for dem i herberget.<br />
«Vær hilset, du som har fått nåde. Herren er med deg, velsignet er du<br />
blant kvinner! Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se,<br />
du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.<br />
Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn, Gud Herren skal gi ham<br />
hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid,<br />
og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Luk 1:28–33<br />
Persson<br />
Marias ydmyke sinn kunne minnes ordene Herrens engel hadde sagt.<br />
«Du har fått nåde av Gud. Herren er med deg. ja, nåde over nåde!»<br />
Om seg selv sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren og min ånd fryder seg i<br />
Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinne i hennes ringhet.»<br />
Maria var ydmyk og liten i egne øyne. Gud opphøyer de små, sier Job.
«Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og<br />
gi sitt liv til løsepenge i manges sted,» sa Jesus om seg selv. (Mark 10:45)<br />
Det var hans livsprogram.<br />
Han tjente oss med sine ord:<br />
«Du har det evige livs ord,» sa Peter. (Joh 6:68)<br />
«Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!» (Joh 7:46)<br />
«Alle gav ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra<br />
hans munn.» (Luk 4:22)<br />
Han tjente oss også med sitt hellige liv:<br />
«Jeg har herliggjort deg på jorden i det jeg har fullført den gjerning du<br />
har gitt meg å gjøre,» sa han til sin Far. (Joh 17:4)<br />
tema<br />
Wilhelm Persson<br />
er 81 år gammel og<br />
bosatt på Konsmo.<br />
Han er tidligere lærer,<br />
og har virket en<br />
del som forkynner.<br />
Foto: © iStockphoto.com/gino santa maria
tema<br />
Da var hans livsverk for oss ferdig.<br />
På korset sa han: «Det er fullbrakt!»<br />
Da var hans stedfortredende død for våre synder fullført.<br />
Hva Gud av meg har krevet — det har jeg fått av deg.<br />
Det liv jeg skulle levet, det levde du for meg.<br />
Den død jeg skulle lide, på korsets tre du led.<br />
Den strid jeg skulle stride, i angst du for meg stred.<br />
Josef fra Arimatea og Nikodemus tok så Jesu legeme og svøpte det i<br />
linklær sammen med den velluktende salven, som skikk er hos jødene når<br />
noen begraves.<br />
Fødselens og dødens svøp er felles for oss alle. Men mellom disse to<br />
svøpene hadde Jesus vunnet oss frelsens drakt, rettferdighetens kappe.<br />
Profeten Jesaja sier: «Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i<br />
min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe<br />
har han svøpt meg.» (Jes 61:10)<br />
Har Gud fått kledd deg i denne drakten?<br />
Skynd deg, stå opp, han kaller på deg!<br />
Vi må ferdige stå,<br />
brudedrakten ha på,<br />
og med olje i lampe og kar.<br />
Snart så lyder det bud:<br />
«Du skal møte din Gud —<br />
du skal se ham som sonoffer var.<br />
Jeg ønsker deg en god jul og et godt nytt år!
Julesang<br />
Mel.: Glade jul<br />
Ser du Guds <strong>lys</strong>, se kjære venn —<br />
stjerne<strong>lys</strong> over Betlehem.<br />
Syndens mørke av Gud nå blir sprengt.<br />
Ordet forkynner: Den dør som var stengt<br />
nå blir den åpnet av Herren,<br />
nå står den åpen for deg.<br />
Lytt til Guds ord: Englenes kor<br />
synger om barnet, Guds gave stor.<br />
Gud, din er æren for det som er hendt.<br />
Skynd deg som hyrdene, kom, ikke vent!<br />
Han vil gi trøst til ditt hjerte,<br />
han vil gi frelse og fred.<br />
Vismenn som så stjernen tre frem<br />
glad lot seg lede til Betlehem.<br />
Stille de knelte i takk og i bønn,<br />
barnet de tilbad, Guds enbårne sønn,<br />
Ledet av Gud så de reiste,<br />
reiste med fred til sitt land.<br />
Sønnen som er Faderen kjær,<br />
Frelser, forsoner og hyrde er.<br />
«Se der Guds lam,» slik lød Døperens ord.<br />
Han er vår konge, vår talsmann og bror.<br />
«Kommer du til meg, han sier,<br />
vil jeg deg ømt ta imot.»<br />
Her i sitt ord, sier han meg:<br />
«Alle synder jeg tilgir deg.<br />
Alle dager vil jeg være med.<br />
Jeg vil velsigne deg, gi deg min fred.<br />
Trygg er du når jeg er nær,<br />
vit at jeg har deg så kjær.»<br />
Hør nå min venn, hør det igjen:<br />
Morgenstjernen snart <strong>lys</strong>er frem.<br />
Selv vil han hente sin dyrtkjøpte brud,<br />
se henne smykket i himmelens skrud.<br />
Må du da ei bli tilbake!<br />
Skynd deg, det haster min venn!<br />
Wilhelm Persson
Jørn Nielsen<br />
Den hellige <strong>Å</strong>nd
Foto: © iStockphoto.com/ooyoo<br />
<strong>Å</strong>ndens <strong>lys</strong><br />
«Når dine ord åpner seg, gir de <strong>lys</strong>, de gir enfoldige forstand.» (Salme<br />
119:130)<br />
Der er minst to måter å lese Bibelen på. Enten kan man lese som fari-<br />
seerne, som med sin bokstavlærdom mente å kunne studere seg til evig<br />
liv. Det var for et slikt dødt forhold til Guds ord Herren bebreidet de<br />
skriftlærde: «Dere ransaker Skriftene, fordi dere mener at der har evig liv<br />
i dem — og disse er det som vitner om meg. Men dere vil ikke komme til<br />
meg for å få liv.» Joh. 5:39–40. (Den måte å lese Bibelen på kjenneteg-<br />
ner dessverre også vår tids ugjenfødte, Kristus-fremmede skriftlærde!)<br />
Den andre måten å lese Guds ord på er under <strong>Å</strong>ndens oppklarende <strong>lys</strong>. <strong>Å</strong>,<br />
hvilken forskjell gjør det ikke når den Hellige <strong>Å</strong>nd kaster sitt <strong>lys</strong> over<br />
vår bibellesning! Hvor ofte har det ikke hendt at en troende bibelleser<br />
har måttet si: «Jeg har lest i Bibelen i mange år, men i dag så jeg noe jeg<br />
aldri har sett før, og som jeg må dele med deg!»<br />
Ja, men hva har der skjedd? Den Hellige <strong>Å</strong>nd, Talsmannen, Trøsteren,<br />
— denne velsignede parakletos (som betyr «ham som er tilkalt») — har<br />
«tydet» Guds ord og opp<strong>lys</strong>t den åndelige forståelse på ny. I sannhet:<br />
«Tydes dine ord, så bringer de <strong>lys</strong>…» (dansk oversettelse), eller som det<br />
heter på norsk: «Når dine ord åpner seg, gir de <strong>lys</strong>, de gir enfoldige<br />
forstand!»(Salme 119:130).<br />
I min ungdom var jeg i en periode knyttet til en amerikansk organisasjon<br />
som la stor vekt på å lære utenat mange skriftsteder. Det var for så vidt<br />
en god og nyttig disiplin. På den måten får den Hellige <strong>Å</strong>nd materiale å<br />
arbeide med, sa man. Også det var i teorien sant nok. Men likevel kunne<br />
dette «bibelterperiet» risikere å bli et underlig mekanisk system som man<br />
kunne «gå død på».<br />
Jeg husker at en engelsktalende predikant engang litt humoristisk uttalte<br />
om noen bestemte «bibelsterke» kristne: «De har levende brød — de<br />
mangler bare levende vann!» Han hadde et poeng.<br />
bibelstudium
ibelstudium<br />
Herren har gitt oss sin <strong>Å</strong>nd for å bistå oss også med bibellesningen, for<br />
denne «<strong>Å</strong>ndens salvelse» (1Joh 2:27) har alle gjenfødte troende del i, og<br />
vi er derfor meget bedre stilt enn all verdens intellektuelle skriftlærde.<br />
Vær da hilset, min bror og søster, og velkommen til enda en morgen-<br />
stund ved Herrens føtter (Luk 10:39), med den gode Hellige <strong>Å</strong>nd som<br />
din personlige «leselampe»!<br />
Les ikke med lyntogets fart. Kanskje åpner en sannhet seg for deg i<br />
forbindelse med et bestemt ord eller avsnitt, som vil oppta deg i dagevis,<br />
fordi Guds gode <strong>Å</strong>nd nettopp er i gang med å undervise deg og kaste<br />
ytterligere <strong>lys</strong> over ordet. Han må ofte gi seg god tid med oss. Jeg taler<br />
av egen erfaring.<br />
<strong>Å</strong>ndens frihet<br />
«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen<br />
legge under trelldommens åk!» (Gal 5:1)<br />
Da jeg første gang som ung mann kom til USA, ble jeg i et privat hjem,<br />
hvor troende venner var samlet til bibelstudium, hilst velkommen med<br />
ordene: «Hvor Herrens <strong>Å</strong>nd er, der er frihet!» (2Kor 3:18). Og jeg kom<br />
virkelig til å føle meg fri og vel tilpass blant disse nye trossøsken, som<br />
alle elsket vår Herre Jesus Kristus som fellesskapets eneste, <strong>lys</strong>ende, vel-<br />
signede midtpunkt.<br />
Det motsatte av <strong>Å</strong>ndens frihet er en lovbunden ånd, som hurtig gir deg<br />
«åndenød» og en akutt lengsel etter, rent fysisk, å komme ut i frisk luft.<br />
Man skulle ellers tro at når der var læremessig enighet i alle trosspørsmål,<br />
ville der også herske en særlig, åndelig frihet, men det er slett ikke alltid<br />
tilfelle.<br />
Omvendt kan jeg møte troende venner som jeg ikke alltid deler syn med<br />
på visse punkter, men som utviser et godt og kjærlig, kristent sinnelag,<br />
og dermed formidler en vidunderlig, fri <strong>Å</strong>nd. Det har jeg etterhånden<br />
10
mange eksempler på.<br />
Men det er ikke alltid vi føler <strong>Å</strong>ndens frihet. Kanskje hører du til dem<br />
som, som undertegnede, kan føle seg underlig «tung» og «død» rett et-<br />
ter at du har våknet om morgenen, ja, nesten depressiv. Det er kanskje<br />
et tabuemne for mange, men la os være ærlige. Da vil jeg dele et godt<br />
ord med deg, som handler om åndelig frihet, og som har vært til hjelp<br />
for meg. Se Rom 8:1–2. Les det langsomt! Merk deg spesielt uttrykket:<br />
«Livets <strong>Å</strong>nds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens<br />
lov!» Akk, syndens og dødens «tyngdelov» har vi merkbart og blytungt i<br />
oss. Men i Kristus Jesus har vi noe ganske annet! Den gamle «tyngdelov»<br />
er opphevet i Ham av en ny «lov», nemlig «livets <strong>Å</strong>nds lov» i Kristus, og<br />
kun i Ham! Dvel lenge ved denne sannhet i stillhet!<br />
<strong>Å</strong>ndens frihet innebærer også (forstå meg rett!) en frihet i tale, frigjort<br />
fra bestemte måter å si og gjøre tingene på, frihet til at se visse ting på en<br />
ny måte, tenke nye tanker, få nye visjoner, be med <strong>Å</strong>ndens «naturlighet».<br />
Men den innebærer også frihet til stundom å kunne dumme seg ut (uten<br />
at det er tilsiktet). Kort sagt: <strong>Å</strong>nden gir frihet til å være seg selv med alle<br />
feil og mangler, uten dermed å være tøylesløs, lettsindig eller uansvarlig.<br />
<strong>Å</strong>ndens frihet er nemlig i særdeleshet frihet til å tjene hverandre, befridd<br />
fra selvet og all selvhøytidelighet i ærefrykt for Jesus Kristus (Ef. 5:21).<br />
«For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd<br />
for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.» (Gal 5:13).<br />
For nettopp på denne måte likedannes vi med vår Frelser og Herre<br />
— ikke som bundne slaver, men som Herrens frikjøpte!<br />
<strong>Å</strong>ndens påminnelser<br />
«Han kom … drevet av <strong>Å</strong>nden» (Luk 2:27)<br />
«Da ga min Gud meg i sinne …» (Neh 7:5)<br />
Der finnes en virkelighet i <strong>Å</strong>ndens verden og i hverdagslivet med Jesus<br />
bibelstudium<br />
11
ibelstudium<br />
Kristus som heter «<strong>Å</strong>ndens påminnelser». <strong>Å</strong>nden vil aldri minne oss på å<br />
gjøre noe ubibelsk, men vil på den annen side ikke nødvendigvis gi oss et<br />
bestemt bibelord for en bestemt, konkret handling.<br />
Det stod for eksempel ikke skrevet noen steder i Bibelen at Filip skulle<br />
innlede en samtale med dronning Kandakes hoffmann på den øde vei<br />
«som fører ned fra Jerusalem til Gaza». Men <strong>Å</strong>nden sa til Filip:«Gå dit<br />
bort og hold deg nær til den vognen!»(Apg 8:29). Hvor var det godt, han<br />
var lydig mod denne guddommelige tilskyndelse! En dyrebar sjel ble ført<br />
til vår Herre Jesus Kristus!<br />
Mange kan bevitne det samme fra deres hverdag. Det kan være tale om<br />
mange oppståtte situasjoner. En Herrens tjener eller et misjonsarbeid<br />
får plutselig en pengegave. Giveren følte seg bare «tilskyndet» til det av<br />
Guds <strong>Å</strong>nd. «Jeg fikk ikke fred før jeg hadde gjort det,» blir det ofte sagt,<br />
for <strong>Å</strong>ndens tilskyndelse eller minnelse var sterk og konkret.<br />
Forut for den store vekkelsen på øya Lewis (Hebridene) i 1952 — en av<br />
de største vekkelser på de britiske øyer i nyere tid — følte to eldre kvin-<br />
ner i 80-årsalderen seg tilskyndet til å be om en <strong>Å</strong>ndens oppvåkning, og<br />
at Herren ville sende én bestemt forkynner på tross av «umulige» ytre<br />
omstendigheter. Det er kun ett eksempel blant mange i vekkelseshisto-<br />
rien.<br />
Det gis oss ikke noe bestemt bibelord som forteller oss at vi skal snakke<br />
med et bestemt menneske som Herren sender oss på vår vei, som kanskje<br />
også — som i Filips tilfelle — er «øde» og upåaktet. Men igjen: <strong>Å</strong>nden<br />
tilskynder oss naturligvis ikke til å gjøre noe ubibelsk!<br />
En yngre mann ble av en eller annen grunn «hengende» rundt min salgs-<br />
stand en fredag ved et butikksenter på Vest-Sjælland. Hvorfor gikk han<br />
ikke bare vekk fra meg, som alle de andre? Jeg kjente meg «tilskyndet» til<br />
å ta kontakt med ham og gi nettopp ham mitt vitnesbyrd midt i travel-<br />
heten. Han lovet å komme igjen neste dag, noe han til min store glede<br />
gjorde. Da tok han interessert imot evangeliet i trykket form, samt et<br />
1
Nytestamente. Der var noe spesielt ved denne <strong>Å</strong>ndens tilskyndelse, følte<br />
jeg.<br />
<strong>Å</strong>ndens påminnelser behøver ikke å være de «store», spektakulære tin-<br />
gene. Ingenting er for smått for den Gud som nettopp utvelger det som<br />
ingenting er. Han kan kaste et <strong>lys</strong>skjær over vår hverdag, som aldri er<br />
tilfeldig. Det var for eksempel i et kjøkken i Kana i Galilea, at «Jesus …<br />
åpenbarte sin herlighet»! (Joh 2:11).<br />
Eller som Søren Kierkegaard sier et sted: «Den som er i selskap med<br />
Gud, han lever jo sammen med ham som med sitt nærvær gir selv det<br />
ubetydeligste uendelig betydning.»<br />
<strong>Å</strong>ndens kraft<br />
«Men dere skal få kraft idet Den Hellige <strong>Å</strong>nd kommer over dere.» Apg<br />
1:8<br />
«Han som gav Peter kraft … gav også meg kraft» Gal 2:8<br />
Er det forskjell på å ha den hellige <strong>Å</strong>nd i seg og over seg? Ja, det er det<br />
visselig, og dette er ikke bare et «teologisk» spørsmål, men i høy grad<br />
av praktisk betydning. Korintermenigheten hadde den hellige <strong>Å</strong>nd i seg<br />
(1Kor.3:16), men ikke over sig, så lenge den — midlertidig — befant seg<br />
i en kjødelig tilstand under innflytelse av verdens ånd.<br />
Om Samson leser vi gang på gang at «Herrens <strong>Å</strong>nd kom over ham,»<br />
inntil en kvinne tok kraften fra ham. Han trodde at det kom til å gå bra<br />
videre også, men «han visste ikke at Herren (dvs. Herrens kraft) var ve-<br />
ket fra ham»! (Dom 16:20). Herren hadde selvsagt ikke sluppet ham.<br />
Det normale kristenliv er kjennetegnet av at «herlighedens og Guds <strong>Å</strong>nd<br />
hviler over dere» (1Pet 4:14). Dette er ikke forbeholdt «elitekristne».<br />
Men ettersom den moderne kristne menighet ligner mer på den verdslig-<br />
gjorte Korintermenigheten enn noen annen nytestamentlig menighet,<br />
ligner vi den dessverre også ved at kraften mangler, tross mange «kraftan-<br />
bibelstudium<br />
1
ibelstudium<br />
strengelser» og all mulig «motorikk». Det behøver imidlertid ikke å være<br />
slik.<br />
Et liv i lydighet vil ikke mangle <strong>Å</strong>ndens kraft. Der vil riktignok være<br />
mange avmaktsstunder og «svakhetsanfall», men løftet står ved makt<br />
nettopp for den maktesløse: «Og her kommer også <strong>Å</strong>nden oss til hjelp<br />
i vår skrøpelighet.» (Rom 8:26). Legg merke til at det er <strong>Å</strong>nden som<br />
kommer til oss, og ikke omvendt. Vi behøver altså ikke å mase på den<br />
hellige <strong>Å</strong>nd, det er Han som mer end gjerne kommer os til hjelp, især<br />
når vi befinner oss på et åndelig nullpunkt.<br />
En av mine gode forkynnervenner i Norge erkjente åpent og ærlig<br />
på et offentlig møte at han manglet kraft. En troende kvinne tok<br />
ham etter møtet litt til side og leste Romerbrevet 8:32 for ham:<br />
«Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan<br />
skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? Så spurte hun<br />
ham: «Dette ‹alle ting›: Innbefatter det også kraft?» Dette ble til hjelp for<br />
ham. Alt, også kraften, var gitt ham i Kristus.<br />
Jeg hørte en be denne bønn: «Herre, vil du oppfylle ordet ‹Dere skal få<br />
kraft› på meg slik som du mente det, da du sa det, ikke slik som andre<br />
utlegger det?» Det syntes jeg var en god bønn.<br />
Gang på gang kom <strong>Å</strong>ndens kraft over disiplene i konkrete nødssituasjo-<br />
ner, for den var på ingen måte noen engangsopplevelse som hørte pinse-<br />
dagen til. Se for eksempel Apg 4:31–33, som beretter om en ny «fylde»<br />
og ny kraft.<br />
Denne nåden er også tilgjengelig for oss, og apostelens bønn for de tro-<br />
ende er derfor også «at han etter sin herlighets rikdom, ved sin <strong>Å</strong>nd må<br />
gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske» (Ef 3:16). Hvor-<br />
for? Fordi vi i utgangspunktet og i oss selv er kraftløse. Det velsignede<br />
paradokset er likevel: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Fil<br />
4:13). Og: «Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelig-<br />
het.» 2Kor 12:9.<br />
1
<strong>lys</strong><br />
P <strong>Å</strong> V E G E N<br />
...som gave!!<br />
Bladet kommer ut 4–6 ganger pr. år.<br />
Abonnementet koster kr 250,- pr. år (utland kr 300,-)<br />
Send ABONNER + NAVN OG ADRESSE til tlf.: 45 85 42 65 eller fyll ut svarkortet.<br />
<br />
<br />
Ja takk, jeg ønsker å bestille Lys på vegen<br />
som eget abonnement.<br />
Ja takk, jeg ønsker å bestille Lys på vegen<br />
som gaveabonnement.<br />
Eget abonnement/Giver:<br />
Navn:...................................................<br />
Adresse:................................................<br />
Postnr./sted:.........................................<br />
..............................................................<br />
Gaveabonnement:<br />
Abonner på...<br />
<br />
Navn:...................................................<br />
Adresse:................................................<br />
Postnr./sted:.........................................<br />
..............................................................<br />
abonnement<br />
<strong>lys</strong><br />
P <strong>Å</strong> V E G E N<br />
1<br />
Porto<br />
Lys på vegen<br />
Postboks 110<br />
4296 <strong>Å</strong>krehamn
cd<br />
1
David W. Gooding<br />
CD-en denne gangen er av David<br />
Gooding. Gooding er født i England,<br />
men har bodd store deler av livet i<br />
Belfast i Nord-Irland, hvor han i sitt<br />
yrkesaktive liv arbeidet som professor i<br />
gammeltestamentlig gresk ved Queen’s<br />
University.<br />
Hans hovedinteresse har imidlertid<br />
vært å studere Guds ord, og som bibel-<br />
lærer har han reist over store deler av verden, og har besøkt Norge flere<br />
ganger, sist i 2005.<br />
Selv har jeg hatt veldig stor nytte av å lytte til hans dyptpløyende, men<br />
like fullt lettfattelige og engasjerende forkynnelse. David A. Sjøen<br />
Bibeltimeserier av David Gooding (ant. CDer i parentes)<br />
DGO-001 Tanker fra Jakobs brev (9) kr 200<br />
DGO-002 Hovedlinjer i 1. Korinterbrev (6) kr 150<br />
DGO-003 I Kristi skole — Joh 13–17 (6) kr 150<br />
DGO-004 Sann og falsk åndelighet — Kolosserbr. (6) kr 150<br />
DGO-005 1. Mosebok (6) kr 150<br />
DGO-006 1. Krønikebok (7) kr 175<br />
DGO-007 Guds rike (11) kr 250<br />
DGO-008 Daniels bok (engelsk) (4) kr 100<br />
DGO-009 Guds hus — Kongebøkene (11) kr 250<br />
DGO-010 1. Timoteus (engelsk) (4) kr 100<br />
Bibeltimene kan også bestilles som MP3. Ta kontakt for pris.<br />
Bestilling sendes til Lys på vegen, Postboks 110, 4296 <strong>Å</strong>krehamn<br />
Tlf. 52828430, e-post post@<strong>lys</strong>.<strong>cx</strong><br />
1<br />
cd
øker<br />
1<br />
Adolf Bjerkreim:<br />
Aktuelle bibelske spørsmål I og II<br />
Disse bøkene inneholder Bjerkreims eget<br />
utvalg av spørsmål og svar bl.a. fra hans<br />
spalte i bladet «Evangelisten»<br />
kr 100<br />
David Gooding og John Lennox:<br />
Nøkkelbegreper i Bibelen<br />
En gjennomgang av de sentrale begre-<br />
pene i kristendommen, som hellighet,<br />
synd, frelse, rettferdiggjørelse, tro osv.<br />
kr 75<br />
Arne Helseth-Dyrseth:<br />
Så meget mere<br />
I Romerbrevet kap. 5 gjentas dette uttrykket<br />
i tre forskjellige sammenhenger.<br />
Med utgangspunkt i dette får vi i dette<br />
lille heftet innblikk i en trygg frelse.<br />
kr 20<br />
John Ritchie:<br />
Fra Egypt til Kanaan<br />
Israels pilgrimsreise sammenlignet med<br />
den troendes vandring.<br />
kr 25
«Men for meg er det godt å<br />
holde seg nær Herren»<br />
«Hva er det egentlig for en kristen klubb du er med i?»<br />
spurte min katolske skolevenninne på ungdomskolen. Alle<br />
i klassen, med unntak av meg og en muslimsk gutt, fulgte<br />
den katolske trosopplæringen på skolen. Jeg prøvde så godt<br />
jeg kunne å forklare at familien min gikk i en menighet der<br />
vi bare kalte oss for kristne, og at vi møtes på søndagene til<br />
bibellesning, bønn, fellesskap og brødbrytelse, akkurat som<br />
de første kristne gjorde, og at vi ikke trodde på helgener,<br />
paven eller at det var nødvendig å ha en prest for å formidle<br />
nådemidler.<br />
Men siden jeg og søsknene mine var de eneste på skolen som<br />
hørte til denne «rare kristne klubben», var vi vant til å skille<br />
oss ut.<br />
Jeg vokste opp i Achern, en småby sørvest i Tyskland.<br />
Sammen med besteforeldre, foreldre, fem søsken, en katt,<br />
to geiter, tre gjess og et varierende antall høns bodde jeg i et<br />
stort hus i landlige omgivelser.<br />
Tidlig ble jeg kjent med Jesus og Bibelen. En ettermiddag da<br />
jeg var sju år gammel hadde jeg vært slem mot moren min.<br />
Samvittigheten begynte å plage meg: Tenk om Jesus kom-<br />
mer nå for å hente sine hjem til himmelen — blir jeg med<br />
da? Til slutt løp jeg til foreldrene mine og sa at jeg ville slip-<br />
pe Jesus inn i hjertet mitt og omvende meg. Vi ba sammen.<br />
Etterpå ble jeg så glad at jeg måtte løpe til besteforeldrene<br />
mine med det samme og fortelle: «I dag ble jeg frelst!»<br />
vitnesbyrd<br />
1<br />
Margitta Sjøen er<br />
32 år gammel. Hun<br />
er mor til fire, og<br />
arbeider i tillegg<br />
deltid som sykepleier.
vitnesbyrd<br />
0<br />
Siden har jeg egentlig hatt visshet om at det Jesus gjorde på<br />
Golgata, det gjelder for meg, også når jeg ikke var så nær<br />
Jesus. Det har vært perioder der jeg prøvde å klare meg selv,<br />
der jeg selv ville styre livet mitt — men gang på gang har jeg<br />
måttet komme tilbake til Jesus og si: «Tilgi meg, du vet best.<br />
Du skal være Herren i mitt liv!»<br />
I ungdomstiden var det godt å ha kristne venner, og spesielt<br />
viktig for meg ble et ektepar som åpnet huset sitt for ung-<br />
dommer, der vi møttes til bibelstudium og sosialt samvær.<br />
De var et <strong>lys</strong>ende eksempel på hva en kristen livsstil utgjør i<br />
praksis.<br />
Siden utdannet jeg meg til sykepleier, og for snart ti år siden<br />
giftet jeg meg med en nordmann, og Gud har velsignet oss<br />
med fire barn.<br />
I en travel hverdag er det en stadig utfordring for meg å<br />
holde meg nær Herren, men da er det så utrolig godt å vite<br />
at jeg kan hvile i ham, stole på at han har kontroll, at han har<br />
en plan med mitt liv og at han er trofast.<br />
Til slutt et av favorittversene mine:<br />
«Han (Jesus Kristus) skal også styrke<br />
dere inntil enden kommer, så der må være ulastelige<br />
på vår Herre Jesu Kristi dag. Gud er<br />
trofast, han som kalte dere til samfunn med sin<br />
Sønn, Jesus Kristus,<br />
vår Herre.» 1Kor 1:8–9
Guds frelse av<br />
«... Lammet som er slaktet, fra verdens<br />
grunnvoll ble lagt.» <strong>Å</strong>p 13:8<br />
Jeg har alltid regnet med at for<br />
ganske nær to tusen år tilbake i tid,<br />
fullførte Jesus frelsesverket for alle<br />
mennesker, da Han hang som et<br />
offer for verdens synd på Golgata<br />
kors. I dette har jeg funnet ro for<br />
mitt liv, og en fred fra Gud har<br />
stabilisert meg gjennom alle slags<br />
prøver. Med tiden har jeg imid-<br />
lertid sett at Gud vil stadig vise et<br />
større perspektiv på hvorfor frelsen<br />
er så urokkelig trygg.<br />
Frelsen ble nemlig ikke først på-<br />
tenkt ved Jesu fødsel, eller i forbin-<br />
delse med Hans dåp, eller i Getse-<br />
mane. Det var ingen kriseløsning,<br />
der Gud i hast snekret sammen<br />
en plan, en siste utvei, et desperat<br />
forsøk på å frelse slekten fra evig<br />
undergang, og hvor publikum så<br />
kunne følge nervepirrende med om<br />
planen ville lykkes på Golgata eller<br />
ikke. En slik tankegang fordamper<br />
som dugg for solens hete stråler<br />
ved lesning av<br />
Bibelen.<br />
Vi leste i verset om noe som er<br />
skjedd, og det fra verdens grunn-<br />
voll ble lagt. Hva var Fader, Sønn<br />
og Den Hellige <strong>Å</strong>nd opptatt med i<br />
det øyeblikket? Det måtte da være<br />
hvordan den kommende begi-<br />
venhet, skapelsen skulle fortone<br />
seg? Hvem det skapte skulle være<br />
til for (Kol 1:16), hvordan det<br />
skapte skulle bestå (Kol 1:17),<br />
hvem skulle stå for den kunstfer-<br />
dige utforming av alt det skapte<br />
(Ord.8:30) osv.<br />
Vidar Brautaset<br />
Men den allvitende Gud, den éne<br />
rettferdige og tre ganger hellige<br />
Gud, gjorde det også klart, og<br />
kunne på forhånd si, at den frem-<br />
tidige skapte verden skulle komme<br />
til å falle i opprør mot Ham. Og<br />
det skulle skje på grunn av kronen<br />
på skaperverket: Mennesket! Der-<br />
med måtte en frelsesplan også være<br />
på plass, en ufattelig dyr gjenløs-<br />
ningsbetaling måtte innfris. Hvem<br />
kunne, og hvem ville være den<br />
som skulle gjenreise den fremtidige<br />
falne slekt? Vi leser om en som sier<br />
til Gud: «Se, jeg kommer for å gjøre<br />
din vilje, Gud!» (Heb 10:7)<br />
1<br />
tema
tema<br />
Sønnen garanterte overfor Faderen<br />
at i fremtiden skulle Han komme<br />
for å løskjøpe menneskeslekten fra<br />
skyld og synd med alle dets følger.<br />
Med dette for øye var nå Sønnen<br />
betraktet som allerede slaktet av<br />
Gud! Gud anså og levde i denne<br />
sannhet og virkelighet. Lammet er<br />
slaktet fra verdens grunnvoll ble<br />
lagt! Dette er jo for øvrig et typisk<br />
trekk hos Gud, «... han som kaller<br />
på det som ikke er til, som om det<br />
var til.» (Rom 4:17)<br />
Gud «stilte Sønnen til skue i Hans<br />
blod» (Rom 3:25). Til skue blir<br />
også oversatt med «foran seg».<br />
Gud hadde sin blodige Sønn foran<br />
seg! Det du har foran deg opptar<br />
hele ditt fokus, din oppmerksom-<br />
het. Sønnen hadde vært slik betrak-<br />
tet fra evighet, og det av Gud.<br />
Da fallet i Edens hage var en<br />
realitet, hadde Adam og Eva gått<br />
øyeblikkelig fortapt dersom ikke<br />
Gud hadde hatt sin blodige Sønn<br />
foran seg. Men da de falt, så falt de<br />
forholdsvis mykt. De falt ned på<br />
skuldrene av et lam, og dette lam-<br />
met begynte allerede der å bære de<br />
skyldige frem mot Golgata. Og fra<br />
dag én begynte Gud å bære over<br />
med synder som ble gjort (Rom<br />
3:25). <strong>Å</strong> «bære over» er det samme<br />
som å se mellom fingrene i dette<br />
verset. Dette kunne Gud gjøre<br />
inntil Han ville vise sin rettferdig-<br />
het på korset.<br />
«Da tidens fylde kom, utsendte<br />
Gud sin Sønn» (Gal 4:4). Da kom<br />
Han for å innfri garantien som ble<br />
gitt fra evighet. Og den sum som<br />
krevdes for å befri slekten, innløste<br />
Sønnen på Golgata kors med sitt<br />
dyrebare blod. (1Pet 1:18). Gud<br />
fikk ved dette anledning til å vise<br />
noe Han alltid har vært, nemlig<br />
rettferdig. (Rom 3:26)<br />
Frelsen er fullstendig trygg hos<br />
Gud. Sønnen var forut kjent, før<br />
verdens grunnvoll ble lagt, og for<br />
vår skyld er Han blitt åpenbart ved<br />
tidenes ende. (1Pet1:20).<br />
Hvem har du foran deg, kjære<br />
leser? Er det din opp og ned-kris-<br />
tendom som opptar deg? Hva med<br />
å la blikket falle på Guds blodige<br />
Sønn som innfrir alle Guds krav<br />
for deg?<br />
«For har ikke mitt hus det slik med<br />
Gud? En evig pakt har Han jo<br />
gjort med meg, ordnet i alle deler<br />
og trygget, all min frelse og alt<br />
godt — skulle Han ikke la det gro<br />
fram?» (2Sam 23:5)<br />
Foto: © iStockphoto.com/Eric Gevaert
Redningsstasjonen<br />
På en farlig kyst, hvor det ofte<br />
forekommer skipsulykker, var det<br />
en gang en enkel liten livrednings-<br />
stasjon. Bygningen var bare en<br />
hytte, og de hadde bare én båt,<br />
men de få hengivne medlemmene<br />
holdt konstant vakt over havet.<br />
Uten tanke på seg selv la de ut dag<br />
og natt på utrettelig leting etter<br />
savnede.<br />
Noen av dem som ble reddet, og<br />
forskjellige andre fra nærområdet<br />
ønsket å knytte seg til redningssta-<br />
sjonen, og bidro med tid, penger<br />
og innsats for å støtte arbeidet.<br />
Nye båter ble kjøpt inn, og nye<br />
mannskap ble lært opp. Den lille<br />
redningsstasjonen vokste.<br />
Enkelte av medarbeiderne på<br />
redningsstasjonen likte ikke at<br />
bygningen var så enkel og dår-<br />
lig utstyrt. De syntes man burde<br />
sørge for et litt mer komfortabelt<br />
sted som første tilfluktssted for<br />
dem som ble berget fra havet. De<br />
erstattet feltsengene med skikkelige
evangelisering<br />
senger og plasserte bedre møbler i<br />
bygningen, som for øvrig var blitt<br />
bygd ut.<br />
Nå ble redningsstasjonen et popu-<br />
lært tilholdssted for medlemmene,<br />
og de dekorerte den vakkert, for<br />
de brukte den som et slags klubb-<br />
hus. Færre av medlemmene var<br />
nå interessert i å legge ut på havet<br />
på livredningsoppdrag, så de leide<br />
inn redningsmannskap for å utføre<br />
dette arbeidet<br />
Livredningsmotivet var fremdeles<br />
fremtredende i dekorasjonene i<br />
klubblokalet, og de hadde en litur-<br />
gisk livbåt i rommet hvor klubbens<br />
innbydelser ble holdt.<br />
Omtrent på denne tiden sank et<br />
stort skip utenfor kysten, og de<br />
innleide mannskapene brakte inn<br />
båtlast etter båtlast med kalde,<br />
våte og halvt druknede mennesker.<br />
De var skitne og syke. Det var<br />
kaos i det vakre, nye klubblokalet.<br />
Bygningskomitéen sørget derfor<br />
omgående for å få oppført en ny<br />
bygning med et dusjanlegg utenfor<br />
lokalet, hvor ofre for skipsulyk-<br />
ker kunne bli rengjort før de fikk<br />
komme inn.<br />
På neste møte ble det splittelse<br />
blant klubbmedlemmene. Meste-<br />
parten av medlemmene ønsket å<br />
stanse klubbens livredningsakti-<br />
viteter, da de var ubehagelige og<br />
en hindring for det vanlige sosiale<br />
livet i klubben. Noen medlemmer<br />
insisterte på at livredning skulle<br />
være hovedhensikten, og påpekte<br />
at de fremdeles kalte stedet en<br />
redningsstasjon. De ble imidlertid<br />
til slutt nedstemt, og ble fortalt<br />
at dersom de ønsket å berge liv-<br />
ene til alle de forskjellige folkene<br />
som forulykket i disse farvannene,<br />
kunne de starte sin egen livred-<br />
ningsstasjon.<br />
Etter som årene gikk, opplevde<br />
den nye redningsstasjonen de<br />
samme forandringene som den<br />
gamle. Den utviklet seg til å bli en<br />
klubb, og enda en ny livrednings-<br />
stasjon ble grunnlagt. Historien<br />
fortsatte å gjenta seg, og dersom<br />
du besøker dette området i dag, vil<br />
du finne et større antall eksklusive<br />
klubber langs kyststripen.<br />
Det forekommer ofte skipsulykker<br />
i de farvannenene, men de fleste<br />
menneskene drukner.
Foto: © iStockphoto.com/Mark Evans<br />
evangelisering
som vår HERRE JESUS gjøre gode gjerninger overalt hvor jeg er<br />
et 100% sun<br />
Jeg ønsker å ha den store skyen av vitner som<br />
som PAULUS glemme det som ligger bak, og strekke meg etter det som ligger foran<br />
som DAVID løfte mine øyne til himmelen, hvor hjelpen min kommer fra<br />
som ABRAHAM stole fullt og helt på Gud, også når jeg ikke har noe håndfast å s<br />
som ENOK daglig vandre i nært fellesskap med min himmelske Far<br />
som JOSAFAT rette mitt hjerte mot Herren alene, og søke Ham i alle ting<br />
som MOSES velge det ubehagelige fremfor en kortvarig nytelse av synden<br />
som DA<br />
som K
t kristenliv<br />
forbilde, og lære hvordan jeg kan ...<br />
NIEL samtale med Gud alltid og overalt, også på jobb<br />
e på<br />
som JOB være tålmodig i alle situasjoner, og urokkelig vente på Guds svar<br />
ALEB nekte å miste motet på grunn av hindringer, kritikere og farer<br />
som JOSEF nekte å gi etter for fristelser som fører til synd mot Gud<br />
som GIDEON gå videre, også når vennene blir færre og færre<br />
som ARON og HUR støtte dem som har et tungt ansvar gjennom forbønn<br />
som ANDREAS i første rekke la min egen familie bli kjent med Jesus<br />
som STEFANUS ha et hjerte fullt av tilgivelse overfor dem som vil meg vondt<br />
«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring<br />
oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så<br />
lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det<br />
løpet som ligger foran oss.» Heb 12:1<br />
«Jesus Kristus er i går og i dag den<br />
samme, ja, til evig tid!» Heb 13:8<br />
Alois Böck
Englebesøk<br />
Maria<br />
og Josef<br />
Det nærmer seg jul, og vi skal snart feire Jesu fødselsdag. Vi hører ofte<br />
om Maria, Jesu mor, men hva vet vi om Josef, han som var Jesu far uten<br />
å være hans far? Dere skal nå få høre om de to som sto Jesus aller nær-<br />
mest da han levde på jorden.<br />
Maria<br />
I Nasaret bodde det ei jente som het Maria. Hun var forlovet med snek-<br />
keren Josef, og de skulle gifte seg. Hun gledet seg!<br />
En dag Maria var hjemme fikk hun en merkelig opplevelse. Hun fikk be-<br />
søk av en engel! Maria ble veldig redd, og hun lurte på hva dette kunne<br />
være. Men engelen sa til henne at hun ikke skulle være redd, for Herren<br />
var med henne. «Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi<br />
ham navnet Jesus,» sa han.<br />
Maria kunne ikke skjønne hvordan det kunne være mulig. Hun hadde jo<br />
ikke vært sammen med noen mann, og hun var ikke en gang gift med Jo-<br />
sef! Engelen forklarte da at Den Hellige <strong>Å</strong>nd skulle komme over henne,<br />
og at barnet skulle være Guds egen sønn.<br />
Engelen fortalte også at Elisabet, søskenbarnet hennes, var gravid, selv<br />
om hun var gammel. Maria ble overrasket over dette. Elisabet skulle ha<br />
baby; hun som var så gammel?
Men engelen sa: «Ingenting er umulig for Gud.»<br />
Maria svarte: «Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!»<br />
Og engelen forlot henne.<br />
Maria fikk på en helt spesiell måte være Herrens tjenerinne. Hun ble mor<br />
til hele verdens frelser! Hun var veldig i tvil om hvordan dette kunne<br />
være mulig, men hun var lydig mot det kallet hun fikk og stolte på at<br />
dette var et Guds under.<br />
Foto: © iStockphoto.com/Miroslaw Pieprzyk
Josef<br />
Josef var snekker og arbeidet i sitt eget snekkerverksted i Nasaret. Det<br />
var han som var forlovet med Maria, han elsket henne av hele sitt hjerte<br />
og gledet seg til han skulle gifte seg med henne.<br />
En dag fortalte Maria at hun var gravid. Josef ble forskrekket! Maria<br />
gravid? Skulle hun ha baby? Josef ble ganske fortvilet. De var ikke en<br />
gang gift, og så skulle de bli foreldre! Selv om Maria fortalte Josef om<br />
besøket av engelen og at hun var blitt gravid ved Den Hellige <strong>Å</strong>nd, så<br />
tenkte Josef at den beste løsningen var å forlate henne. Han skulle gjøre<br />
det i stillhet og uten noe oppstyr. Selv om han ikke var faren, dette var jo<br />
Guds egen sønn, men hva ville folk tro?<br />
Mens Josef tenkte mye på dette, fikk han en natt besøk av en engel i en<br />
drøm. Engelen sa til ham: «Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria,<br />
din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den<br />
Hellige <strong>Å</strong>nd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for<br />
han skal frelse sitt folk fra deres synder.»<br />
Josef må ha blitt både skremt og lettet, og da han våknet gjorde han som<br />
engelen hadde sagt. Han gikk til Maria og tok henne med hjem til seg.<br />
Babyen ble født, og de ga ham navnet Jesus.<br />
Maria fikk et kall til å bli Jesu mor. Josef fikk et kall til å bli Jesu far uten<br />
å egentlig være hans far, men det var han som var familiefaren og fikk<br />
hovedansvaret for Jesus. Tenk for en oppgave! Han var ikke bare «med<br />
på lasset», men Gud brukte ham som en viktig del i det å bringe Jesus til<br />
verden slik at alle mennesker kan bli frelst.<br />
Historiene om Maria og Josef kan du lese mer om i Lukas 1 og Matteus<br />
1 i Det nye testamentet.<br />
0<br />
Tove Olsen
13<br />
K o n k u r r a n s e<br />
1. Antall dager i uka<br />
2. Bodde Maria og Josef<br />
3. Ble seriemester i fotball for<br />
menn i <strong>2007</strong><br />
4. Ble Maria da engelen kom<br />
5. Talte til Josef i en drøm<br />
6. Begynner kl 18.00 på<br />
NRK<br />
7. Sa dette: «Tal Herre, din<br />
2<br />
5<br />
6<br />
9<br />
1<br />
4<br />
11<br />
3<br />
14<br />
7<br />
8<br />
10<br />
12<br />
tjener hører.»<br />
8. Er pære, eple, banan....<br />
9. Hovedstaden i Spania<br />
10. Her var israelittene slaver<br />
11. Er 24. desember<br />
12. Berømt, sint figur i<br />
Vigelandsparken i Oslo<br />
13. Var Maria og Josef<br />
14. Bror til Moses<br />
1
Returadresse: Stiftelsen Lys på vegen<br />
Postboks 110, 4296 <strong>Å</strong>krehamn<br />
«Når dine ord åpner seg, gir de <strong>lys</strong>,<br />
de gir enfoldige forstand.»<br />
Salme 119:130<br />
Foto: © iStockphoto.com