Bacheloroppgave våren 2010

Høgskolen i Bergen
Avdeling for helse- og sosialfag Kandidatnummer: 559
(Peetrons, 2001)
Utdanning/kull: F-07
Innleveringsdato: 12.05.2010
Antall ord: 9924
Bacheloroppgave våren 2010
Institutt for fysioterapi, BFY330
Fysioterapeuter og ultrasonografi
Physiotherapists and ultrasonography

SAMMENDRAG
Fordypningsoppgave i fysioterapi, våren 2010
Oppgavens tittel: Fysioterapeuter og ultrasonografi
Kandidatnummer: 559
Kullnummer: F-07
Problemstilling: ”Kan ultrasonografi gi fysioterapeutisk undersøkelse en merverdi innen
diagnostikk av lyskestrekk”
Metode: For å svare på problemstillingen min har jeg gjort et litteraturstudium
med en kvalitativ tilnærming. Tre av artiklene fant jeg i medisinske
databaser, og den siste har jeg hatt tilgang på via skolen.
Resultat: Artiklene er valgt ut for å kunne gi en oversikt over mulighetene som
finnes med ultrasonografi. To av artiklene beskriver ultrasonografi av
muskulatur. En omhandler en spørreundersøkelse blant physiartrist,
hvor forfatterene ønsker å sette søkelys på ultrasonografi. Den siste
beskriver bruk av doppler effekten for å måle blodgjennomstrøming før
og etter et tiltak.
Konklusjon: Ultrasonografi kan brukes til å undersøke og gradere lyskestrekk.
Ultrasonografi gir mulighet til å gjøre dynamiske undersøkelser og se
inflammasjonstegn. Læringskurven kan være lang. Med ultrasonografi
kan vi tilføye noe til undersøkelsen, og vi kan sikre en mer nøyaktig
diagnose. Slik jeg ser det vil ultrasonografi dermed kunne gi en
merverdi til en fysioterapeutisk undersøkelse av muskelstrekk i lysken.
1

ABSTRACT
Case study in physiotherapy, spring 2010
Title: Physiotherapists and ultrasonography
Candidatenr: 559
Year nr: F-07
Problem: “Can ultrasonography provide physical therapy examination an added value in
diagnosis of groin strains”
Methods: To answer my question, I have done a literature study with a qualitative
approach. Three of the articles I found in medical databases, and the last I
have had access through the school.
Results: The articles have been selected to provide an overview of the possibilities that
exist with ultrasonography. Two of the articles describe the ultrasonography of
muscle. One deals with a survey of physiartrist, where authors would like to
put the spotlight on ultrasonography. The latter describes the use of the
Doppler effect to measure the flow of blood in the tissue before and after
measures.
Conclusion Ultrasonography can be used to examine and grade groin pull.
Ultrasonography provides the opportunity to make dynamic research and see
inflammation characters. The learning curve can be long. With
ultrasonography, we can add something to the examination, and we can ensure
a more accurate diagnosis. As I see it ultrasonography will be able to give a
value to a physical therapy examination of a muscle strain in the groin.
2

INNHOLDSFORTEGNELSE
1.0 INNLEDNING ............................................................................................................................. 5
1.1 Problemområdet ............................................................................................................................ 5
1.2 Bakgrunn for valg av tema ............................................................................................................ 5
1.3 Problemstilling .............................................................................................................................. 6
1.4. Hypotese ....................................................................................................................................... 6
1.5 Avgrensing og presisering av problemstillingen ........................................................................... 6
1.6 Oppgavens oppbygning ................................................................................................................. 6
1.7 Begrepsavklaring ........................................................................................................................... 7
2.0 TEORI ......................................................................................................................................... 7
2.1 Muskelstrekk ................................................................................................................................. 7
2.2 Forekomst og klassifisering ........................................................................................................... 7
2.3 Generelt om muskelskade ............................................................................................................. 8
2.4 Diagnostisere muskelstrekk ........................................................................................................... 8
2.4.1 Palpasjon ................................................................................................................................ 9
2.4.2 Passiv strekk ......................................................................................................................... 10
2.4.3 Muskeltest ............................................................................................................................ 10
2.5 Prognose ...................................................................................................................................... 10
2.6 Ultralyd ........................................................................................................................................ 11
2.6.1 Historikk ............................................................................................................................... 11
2.6.2 Definisjon ............................................................................................................................. 11
2.6.3 Tradisjonelt bruksområde ..................................................................................................... 12
2.7 Doppler Effekt ............................................................................................................................. 12
2.8 Ultrasonografi for fysioterapeuter ............................................................................................... 12
3.0 METODE .................................................................................................................................. 13
3.1 Hva er metode ............................................................................................................................. 13
3.2 Metodevalg og begrunnelse ......................................................................................................... 13
3.3 Datainnsamling ............................................................................................................................ 13
3.3.1 Inklusjonskriterier................................................................................................................. 15
3.3.2 Eksklusjonskriterier .............................................................................................................. 15
3.3.3 Bakgrunn for valg av inklusjons- og eksklusjonskriteriene ................................................. 15
3.3.4 Valgte artikler ....................................................................................................................... 15
3.4 Metodekritikk .............................................................................................................................. 17
3.4.1Valg av metode ...................................................................................................................... 17
3.4.2 Søkeprosessen ...................................................................................................................... 17
3

3.4.3 Inklusjons- og eksklusjonskriterier ....................................................................................... 17
3.4.4 Valg av artikler ..................................................................................................................... 18
3.4.5 Valgte artikler ....................................................................................................................... 18
3.4.6 Min vurdering av artiklene ................................................................................................... 18
3.4.7 Formål og design .................................................................................................................. 20
4.0 RESULTAT............................................................................................................................... 20
4.1 Oppsummering resultat ............................................................................................................... 20
4.1.1 Utvalgte resultat ................................................................................................................... 21
4.2 Artikkel A .................................................................................................................................... 21
4.3 Artikkel B .................................................................................................................................... 23
4.4 Artikkel C .................................................................................................................................... 25
4.5 Artikkel D .................................................................................................................................... 27
5.0 DRØFTING ............................................................................................................................... 28
5.1.1 Bruk av ultrasonografi .......................................................................................................... 28
5.1.2 Kan alle få ultrasonografi ..................................................................................................... 28
5.1.3 Er ultrasonografi skånsomt? ................................................................................................. 29
5.1.4 Muskelstrekk og ultrasonografi ............................................................................................ 30
5.1.5 Lyskestrekk og intimgrenser ................................................................................................ 31
5.1.6 Dynamisk undersøkelse ........................................................................................................ 32
5.1.7 Når bør undersøkelsen gjøres ............................................................................................... 32
5.1.8 Hva kan ultrasonografi si om prognose ................................................................................ 33
5.1.9 Inflammasjon ........................................................................................................................ 33
5.2 Fysioterapeuter og ultrasonografi ............................................................................................... 34
5.2.1 Ultrasonografi vanskelig å lære seg? .................................................................................... 34
5.2.2 Fysioterapeuter er tett på pasienter ....................................................................................... 35
6.0 KONKLUSJON .......................................................................................................................... 36
7.0 LITTERATURLISTE ................................................................................................................ 38
4

1.0 INNLEDNING
1.1 Problemområdet
I bladet Fysioterapi i privat praksis (Stette 2009) skriver redaktør Hilde Stette at vi som
fysioterapeuter driver mye med diagnostisering gjennom å kjenne, palpere, bevege, teste og
eliminere, men at dette ikke alltid er så lett når vi ikke har røntgensyn. Det blir stadig satt opp
flere kurs innen ultralyddiagnostikk, og mange vet ikke at vi som fysioterapeuter kan benytte
oss av dette i praksis for å bekrefte/avkrefte vår kliniske undersøkelse. Fysioterapeuter har
historie med å bruke ultralyd som behandling, men nylig introduksjon av maskiner som ikke
er for dyre og gir sanntidsbilder gjør at dette er et voksende marked (Finnoff et al. 2009).
1.2 Bakgrunn for valg av tema
Utgangspunktet for valg av tema var ønsket om å utvide kunnskapen min om tester av lyske
og bekken. Opprinnelig tenkte jeg å skrive om IS-problematikk og smerter som en følge av
dette. Etter flere grovsøk i databaser så jeg at det var lite litteratur på emnet. Jeg valgte derfor
å undersøke mer rundt lyske og hofte i stedet. Et søk med ”groin pain” i aktuelle databaser ga
flere artikler med fysioterapeutisk behandling og diagnostikk av lyske. I artikkelen ”Hip
Tendonitis and Bursitis” (Rosenberg & Patel, 2009) ble det beskrevet bruken av
ultrasonografi. Videre kom jeg over en artikkel i bladet ”fysioterapi i privat praksis”
(Fredriksen, 2009) om dette verktøyet som stadig ble mer populært blant fysioterapeuter. I
Danmark er det etablert kursing/etterutdanning for fysioterapeuter hvor de får en offisiell
godkjenning i bruk av utstyret. Norge har ikke dette enda, men det kan komme i nær framtid
(Fredriksen, 2009). Ultrasonografi brukt av fysioterapeuter er en trend som jeg syns er veldig
interessant.
Jeg har selv opplevd lyskestrekk uten å få spesielt god oppfølging. Jeg ønsker å finne ut om
ultrasonografi kan hjelpe til å sette en riktig diagnose. Hva kan man finne ved problematikk
knyttet til muskel/sene i lyske og kan det være et godt supplement til en vanlig manuell
fysioterapeutisk undersøkelse. Et ønske om å være oppdatert og framtidsrettet gjorde at jeg
ville undersøke om dette er et nyttig hjelpemiddel og om bruken og bruksområdet appellerte
5

til meg. Bacheloroppgaven blir derfor benyttet til å fordype meg i hva ultrasonografi kan bidra
med i diagnostikk av lyskestrekk.
1.3 Problemstilling
”Kan ultrasonografi gi fysioterapeutisk undersøkelse en merverdi innen diagnostikk av
lyskestrekk?”
1.4. Hypotese
Det kan være vanskelig å skille de forskjellige strukturene i hofte og lyske fra hverandre ved
en fysioterapeutisk undersøkelse. Det kan være utfordrende å vurdere graden av en strekk.
Riktig diagnose er viktig for å kunne tilby adekvat behandling. Ultrasonografi kan bidra til at
vi som faggruppe blir bedre innen diagnostikk og oppfølging.
1.5 Avgrensing og presisering av problemstillingen
Ultrasonografi er et verktøy for å diagnostisere mange forskjellige tilstander, men har ikke
blitt brukt stort av fysioterapeuter. Artiklene som jeg vil fokusere på er av nyere dato, det vil
si artikler fra 2000 eller nyere. Jeg har valgt å konsentrere meg om ultrasonografi av
muskulatur. Jeg er interessert i bruken av ultrasonografi og hva vi kan finne innenfor dette
avgrensede området. Dette gjør at jeg også har tatt med artikler som omhandler bruken av
apparatet. Jeg vil vite noe om mulighetene med ultrasonografi og har derfor tatt med artikler
som ikke direkte er knyttet opp mot fysioterapeuter.
1.6 Oppgavens oppbygning
I første del av oppgaven har jeg gjennomgått teori som er aktuelt for temaet. Jeg har beskrevet
muskelstrekk og årsaksforhold. Videre har jeg beskrevet vanlige diagnostiske tester utført av
fysioterapeuter med tanke på lyskestrekk. Jeg har også skrevet om bakgrunn og generell bruk
6

av ultrasonografi. Den andre delen forklarer metoden bak arbeidet med oppgaven og beskriver
metodevalg, innsamling og utvelgelse av data. Denne delen avsluttes med diskusjon av
metoden og artiklene. Videre har jeg satt opp resultatene. Etter dette har jeg diskutert
resultatene i forhold til min problemstilling. Til slutt har jeg konkludert i lys av
problemstilling og funn.
1.7 Begrepsavklaring
Merverdi: Med merverdi av en undersøkelse mener jeg noe som kan tilføye og øke kvaliteten
på undersøkelsen.
Lyskestrekk: En adductorruptur også kalt akutt lyskestrekk og forekommer først og fremst i
den proksimale del av adductor longus, ofte opp mot muskel-sene overgangen. Skaden kan
også forekomme ved festet mot os pubis. Jeg velger å fokusere på skaden i selve muskelen.
Diagnose: klarlegging av et fenomens natur ved hjelp av karakteristiske kjennetegn. Innen
medisin vil dette være en bestemmelse av en sykdom (Berulfsen & Gundersen 1991).
2.0 TEORI
2.1 Muskelstrekk
En akutt skade oppstår når en enkeltstående belastning overstiger vevets maksimale styrke,
hvor strukturen overrives helt eller delvis. Når dette skjer delvis i en muskel, kaller vi det en
strekk (Neergaard & Andersen, 2008).
2.2 Forekomst og klassifisering
I USA er opp til 30 prosent av alle sportsskader muskelstrekk, og er dermed en av de
vanligste skadene (Fry & Brunner 2009).
Akutte skader i bekken, lyske og hofteregionen er relativt hyppige hos idrettsutøvere. Utøvere
innen fotball, ishockey, hurtigløp på skøyter, langrenn, høydehopp og ridning er spesielt utsatt
7

(Bahr & Mæhlum, 2006). Adduksjon av hoften blir gjort av musklene gracilis, pectineus,
obturator externus, adductor longus, adductor brevis og adductor magnus. Den vanligste
muskelen som blir skadet av disse er muskel adductor longus (Rosenberg & Patel, 2009).
Skademekanismen er ofte en kraftig abduksjonsbevegelse i hofte med en samtidig kontraksjon
av adduktormuskulaturen (Bahr & Mæhlum, 2006). Påfølgende kjenner personen et smell
eller drag med akutt smerte og nedsatt mulighet til å bruke muskelen (Rosenberg & Patel,
2009). Små rupturer i adduktormuskulaturen kan også skje ved gjentatte kraftige abduksjon-
og adduksjonsbevegelser som for eksempel i skøyteløp (Bahr & Mæhlum, 2006).
Uavhengig av sport er de i faresonen for strekk i dette området de med; nedsatt styrke i
adductormuskulaturen, de som ikke har trent før idrettssesongen, de som varmer dårlig opp
uten å tøye eller har en historie med strekk fra tidligere. En strekk i muskulatur kan graderes
fra 1-3 hvor grad 1 er minimalt tap av styrke og ROM til grad 3 som er komplett tap av
muskelfunksjon. Inadekvat rehabilitering i akuttstadiet kan føre til en kronisk smertetilstand i
området (Rosenberg & Patel 2009).
2.3 Generelt om muskelskade
Skader på muskulatur opptrer relativt likt hvor alle fører til en indre blødning i muskulaturen.
Muskulatur er godt vaskularisert og har god blodgjennomstrøming spesielt under aktivitet, og
det vil derfor oppstå et hematom raskt. Blødningen kan være intramuskulær dersom det ikke
går hull på muskelfascien, eller intermuskulær hvor blodet slipper ut. En intramuskulær skade
har ofte mye lengre tilhelningstid (Bahr & Mæhlum, 2006).
Vevsskaden og blødningen fører til en innflammasjonsreaksjon. De kontraktile egenskapene
minskes på skadestedet og de skadede muskelfibrene erstattes av fibrøst vev. Dette vil gjøre at
risikoen for ny skade er større (Bahr & Mæhlum, 2006).
2.4 Diagnostisere muskelstrekk
Ifølge ”Idrætsskadeboken” (Hansen & Krogsgaard, 2007) omfatter skadediagnostikk
elementene; oppfatt personen som helhet, lytt, se, føle, supplerende diagnostikk, plan.
8

Se på personen som helhet og ikke bare på skadestedet. Det er fort gjort å bli opphengt i
skaden og kanskje ikke se tydelige årsaker til skaden. En grundig anamnese må gjøres hvor
lokalisasjonen av skaden oppgis, hvordan skaden har skjedd, om det er akutt eller om
problemet har oppstått gradvis.
Det er relativt få diagnoser ved akutte lokaliserte smerter og annet ubehag i bekken, lyske og
hofteregionen. Hovedvekten av disse er muskelrupturer, men frakturer kan også forekomme.
Anamnese vil gi en god pekepinn ved begge disse diagnosene (Bahr & Mæhlum, 2006).
Avrivningene i muskelen kan være så små at lite symptomer opptrer. Ofte velger utøveren å
se bort fra dette og fortsetter med aktiviteten. Dette kan føre til en kronisk lidelse som er mye
verre å behandle. En rask diagnose og tidlig behandling er derfor viktig (Bahr & Mæhlum,
2006).
Ved klinisk undersøkelse inspiseres skadestedet og muskeldefekter kan avsløres ved
kontraksjon eller at det er hevelse over en ruptur. En intermuskulær skade med ruptur av
muskelfascien med blødning kan gi misfarging over skadestedet og opptrer oftest etter ca 3
døgn. Klassiske tegn på en muskulruptur er smerter ved palpasjon, passiv strekk av
muskulaturen og testing av muskelen mot motstand i aktuelt område (Rosenberg & Patel
2009).
2.4.1 Palpasjon
Etter en akutt muskelskade kan palpasjon av skadestedet avsløre en øm defekt i muskelbuken
over rupturstedet. Her vil det etter hvert fylles med blod og ødemvæske, som blir til arrvev
etter hvert. Når rupturstedet er fylt med væske og blod kan dette kjennes som et ømt og fast
område (Bahr &Mæhlum 2006). I følge boken ”Musculoskeleat examination” (Gross, Fetto,
Rosen 2002) bør man notere seg områder med spasmer og ømhet. Det er også lett å la seg
påvirke av en pasient med smerter, og dermed ikke fullføre undersøkelsen. Vanligvis kan
palpasjon være best å gjøre etter provokasjonstester for ikke å få feilsvar som følge av økt
irritasjon. Palpasjon kan da brukes for å bekrefte den anatomiske strukturen som er affisert
(Kisner & Colby 2007).
9

2.4.2 Passiv strekk
Be pasienten først ta ut den bevegelsen som lar seg gjøre. Hvis dette går greit kan
undersøkeren teste manuelt. Ved å føre benet passivt ut i abduksjon settes
adduksjonsmuskulaturen på strekk. Dette kan gi smerter på skadestedet. Pasienten ligger i
ryggleie. Testene skal gjøres bilateralt for sammenligning (Gross, Fetto, Rosen 2002). En tom
stoppfølelse, hvor pasienten uttrykker smerte, er tegn på skade.
2.4.3 Muskeltest
Ved å teste muskel mot motstand vil smerter utløses. Samtidig palpasjon av muskelen kan
fortelle hvor skaden ligger. En totalruptur vil vise seg som en utbuling av muskelen ved
kontraksjon (Bahr &Mæhlum 2006). Ved test av adduktor muskulaturen i hofte kan pasienten
ligge på siden. Skal høyre side testes ligger pasienten på denne siden. Undersøkeren fikserer
det øverste benet i abduksjon. Pasienten adduserer så det nederste benet mens undersøkeren
legger på motstand (Kendall et al. 2005). Alternativt kan pasienten ligge på ryggen hvor benet
ledes litt ut i abduksjon. Undersøkeren kan gi motstand mens pasienten forsøker og addusere
benet (Gross, Fetto, Rosen 2002). Dette kan være en enklere måte å undersøke på hvis
pasienten har store smerter. Muskelstyrke graderes fra 0 til 5 hvor 0 er uten kontraksjon av
muskelen, mens 5 er full styrke uten smerte. En svak og smertefri kontraksjon i kombinasjon
med opplevd traume kan tyde på komplett muskelavrivning, En sterk, men smertefull
kontraksjon indikerer et kontraktilt problem hvis leddpatologi er utelukket (Gross, Fetto,
Rosen 2002).
2.5 Prognose
Om skaden er intra- eller intermuskulær er ofte utslagsgivende for rehabiliteringstiden. Hvis
blødningen kommer seg ut av muskelbuken vil inflammasjonen, som igjen er en avgjørende
faktor for arrvevdannelsen, bli betydelig redusert. Rehabiliteringsperioden estimeres da
mellom 3-6 uker. Er det derimot en intramuskulær skade kan dette ta opp til 12 uker.
Muskelvev regenereres i liten grad etter denne typen skader, og vevet ender opp som fibrøst
vev uten kontraktile egenskaper. Det er veldig viktig å være forsiktig og tålmodig i
opptreningen for å unngå kroniske plager (Bahr & Mæhlum, 2006).
10

2.6 Ultralyd
Ved en ultralydundersøkelse blir det benyttet lydbølger som sendes inn i vevet. Forskjellige
egenskaper i vevet gjør at ultralyden reflekteres forskjellig. Dette ser vi online på en skjerm,
og gjør at vi kan få sett måten vevet er bygd opp på. Lydbølger trenger ikke gjennom bein, og
gir dårlig refleksjon fra strukturer bak luftfylte rom. Derfor må strukturene vi ønsker å
undersøke være tilgjengelige (Hansen & Krogsgaard 2007).
2.6.1 Historikk
Det er litt usikkerhet om akkurat når den diagnostiske ultralyden ble funnet opp, men i følge
boken ”basic ultrasound” (Meire & Farrant 1995) skjedde dette trolig i samme tidsrom i
Amerika og Storbritannia i slutten av 1940 årene. En av de første rapportene på muskel-
skjelett ultralyd var i 1958 av K.T. Dussik som målte det akustiske tapet med ultralyd
gjennom ledd og utenfor ledd av hud, fett, muskel, sene, leddkapsel, leddbrusk og bein. Dette
ble den første beskrivelsen av måten ultralyd opptrådte i de forskjellige vevene og la
grunnlaget for å kunne se patologiske prosesser (Kane et.al 2004). Utviklingen av
sanntidsultralyd ble hovedsakelig fulgt av radiologer, men andre spesialister som
reumatologer fattet fort interesse, da de i 1978 kunne påvise synovitt i et kne ved hjelp av
bildene. Utstyret har uviklet seg og ultralyd blir nå rutinemessig brukt ved diagnostisering av
flere tilstander, deriblant synovitter innen reumatologi. I tillegg har det visst seg at ultralyd er
et sikkert, effektivt og relativt rimelig verktøy til undersøkelse av anatomiske strukturer
(Grassi, Filippucci, Busilacchi, 2004).
2.6.2 Definisjon
Ultralyd er definert som lyd med frekvens over det et menneske kan høre, det vil si over 20
KiloHertz. Diagnostisk sonografi er en måte å ta bilder på ved hjelp av ultralyd, og
frekvensen ligger vanligvis mellom 2,5-10 MegaHertz (Meire & Farrant, 1995). Bruken av
sonografi ved muskelskjelettplager kalles muskel-skjelett ultrasonografi (MSUS).
Sanntidsultralyd er og dekkende for begrepet. Heretter vil Ultrasonografi bli brukt som
benevnelse.
11

2.6.3 Tradisjonelt bruksområde
Ultrasonografi er brukt innen store deler av det medisinske apparatet. Innen kardiologi brukes
echokardiografi av hjertet for å bekrefte eller avkrefte patologi. Klaffefeil eller grad av
hjertesvikt er eksempler på diagnoser som kan stilles (Meire & Farrant 1995). I følge
”American institute of ultrasound in medicine” (AIUM, 2010) brukes ultrasonografi innen
akuttmedisin for blant annet å diagnostisere gallestein ved store smerter i mage. Gastrologi
kan innebære alt fra nyrer til bukspyttkjertel. Innen Gynekologi kan man for eksempel
avdekke cyster i ovariene. Blodstrømmen og grad av stenose i carotis arteriene og de
intracerebrale årene er nyttig å undersøke innen neurologi. I obstetrikken brukes
ultrasonografi for å følge fosterets utvikling. Undersøkelse av øyet kan gjøres for å avdekke
eventuelle fremmedlegemer. Innen urologi kan det brukes til å måle volum i urinblæren.
2.7 Doppler Effekt
Doppler effekten oppstår når det er bevegelse mellom lydkilden og lydmottakeren (Meire &
Farrant, 1995). Hvis for eksempel blod beveger seg i årene vil frekvensen til lydbølgene som
reflekteres forandre seg. Beveger blodet seg mot ultralydhodet vil frekvensen øke. Denne
funksjonen gjør at farten og mengden blod som strømmer gjennom årene kan måles.
Blodstrømmen kan vises med farge. Mens man vanligvis holder ultralydhodet 90 grader på
ønsket struktur, bør man holde det 60 grader på ved bruk av doppler effekten. Dette for å
kunne observere bevegelsen (Colquhoun, Alam, Wilson, 2005).
2.8 Ultrasonografi for fysioterapeuter
Fysioterapeuter har i lengre tid brukt den termiske effekten av ultralyd som
behandlingsmetode av bløtvev (Meire & Farrant 1995). Undersøkelse av muskel-skjelett med
ultrasonografi har blitt mest fulgt opp av revmatologer (Kane et.al. 2004). Dette er et felt som
fysioterapeuter nå har begynt å se nytten av. Ultrasonografi kan brukes til å undersøke mange
typer vev. For fysioterapeuter er ledd, nerver, muskler og sener blant strukturer som er
viktige. Sammenligninger av sider kan gjøres for se etter unormale funn, og muskel- og
senetykkelse kan måles. Fysioterapeuter er ofte tett på pasientene sine, og bruker ofte mye
unødvendig tid til å vente på bilder som MRI og CT (Nord-Varhaug 2009).
12

3.0 METODE
3.1 Hva er metode
”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny
kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av
metoder.” (Aubert 1985, sitert i Dalland, 1997, s 14).
Metode er redskapet vårt i møte med noe vi vil undersøke, og hjelper oss til å finne den
informasjonen og data som vi trenger i undersøkelsen vår (Dalland 1997).
3.2 Metodevalg og begrunnelse
For å svare på min problemstilling har jeg valgt å bruke litteraturstudie med en kvalitativ
tilnærming som metode. Ifølge Kirsti Malterud (Malterud 1996, sitert i Jamtvedt, Hagen,
Bjørndal, 2005, s 108) er kvalitative metoder forskningsmetoder som egner seg for
beskrivelse og analyse av karaktertrekk og egenskaper ved de fenomener som skal studeres. I
boken ”metode og oppgaveskriving for studenter” (Dalland 1997) står det at kvalitative
metoder ofte henvender seg til grupper eller enkeltpersoner, i mitt tilfelle litteratur, som en på
forhånd mener har noe å bidra med i undersøkelsen. Dette kalles et strategisk utvalg. Å gjøre
et systematisk utvalg blir da umulig. Ved å velge den kvalitative tilnærmingen velger jeg å
fokusere på artikler som omhandler eller inkluderer bruken av ultrasonografi. Det er viktig å
gjøre et godt forarbeid før informant velges og det må vurderes hvem som kan gi mest
uttømmende svar på de spørsmål problemstillingen reiser (Dalland 1997). I min oppgave vil
jeg bruke artikler på en kvalitativ måte for å innhente kunnskap på området og få et bredere
grunnlag til å svare på problemstillingen.
3.3 Datainnsamling
For å danne meg et teoretisk grunnlag søkte jeg på skolens bibliotek etter litteratur. Ved å
søke på ultralyd og ultrasound fant jeg noen bøker. Referanser fra disse bøkene og vide søk på
nettet gjorde at jeg fikk tips til søkerord. Høgskolen har hatt undervisning om ultralyd og jeg
har dermed fått tilgang på forskjellige artikler. Den ene av disse har jeg valgt å ta med i
13

oppgaven. Databasene jeg søkte i var Medline, Embase, Amed og Pubmed fordi jeg har mest
erfaring med disse. Pubmed er en internasjonal database med referanser til tidskriftsartikler
innen blant annet medisin. Medline er omtalt som en av de fremste refereansedatabasene
innen medisin. Embase overlapper mye med Medline, men har større hovedvekt på
vesteuropeiske tidsskrifter. Amed er en mindre database og omhandler blant annet fysioterapi.
Det fantes flere ord som omhandlet ultrasonografi, så jeg kombinerte derfor 4 søkeord;
ultrasound imaging, ultrasonographic imaging, ultrasonography og sonography. Disse
kombinerte jeg med musculoskeletal og diagnostic. Dette gav relativt mange treff. For å
snevre ytterligere inn kombinerte jeg med muscle strain og muscle tear. Dette gav igjen få
resultater. Flest relevante treff fant jeg ved kombinasjon av de forskjellige ordene for
ultrasonografi, musculoskeletal og diagnostic. Antall treff og søkestrategi er gjengitt i tabell 1.
Tabell 1. Antall treff på valgte søkeord i de forskjellige databasene
Søkeord Medline Embase Amed Pubmed
1 Ultrasound imaging 2731 2578 83 292728
2 Ultrasonographic
imaging
222 189 5 2450
3 Ultrasonography 80535 33785 699 284443
4 Sonography 13045 14353 81 289456
5 1 or 2 or 3 or 4 87778 49094 769 297915
6 Musculoskeletal 16715 21227 3822 28381
7 5 and 6 499 394 56 915
8 Limit 7 to full text 224 169 29 181
9 Diagnostic 249410 456502 3513 6093484
10 7 and 9 130 227 12 774
11 Limit 10 to full text 50 87 6 146
12 Muscle strain 197 604 39 18108
13 Muscle tear 30 34 8 3103
14 12 or 13 227 636 47 21099
15 5 and 14 12 27 1 883
16 Limit 15 to full text 4 5 1 150
14

3.3.1 Inklusjonskriterier
- Artiklene må omhandle ultrasonografi
- Artiklene må ta for seg muskel-skjelett
- Artiklene må bruke ultrasonografi i diagnostisk øyemed
- Artiklene må ha overføringsverdi til fysioterapi
- Artiklene må kunne innhentes i fulltekst i helsefaglige databaser eller skolen bibliotek
- Artiklene må ha nordisk eller engelsk språk
- Artiklene må være publisert etter år 2000
- Artiklene skal ha vært publisert i pålitelige kilder
3.3.2 Eksklusjonskriterier
- Artikler som primært tar for seg ultrasonografi av nerver
- Studier gjort på dyr
3.3.3 Bakgrunn for valg av inklusjons- og eksklusjonskriteriene
Inklusjonskriteriene skal gjøre selve søkeprosessen lettere og vil hjelpe til med å finne
relevant litteratur. Eksklusjonskriteriene hjelper til med å bearbeide artiklene underveis
(Magnus og Bakketeig, 2000). Ut fra inklusjonskriteriene mine fant jeg relativt mange
artikler. Ved en kvalitativ tilnærming er det viktig for meg å velge litteratur som kan gi svar
på min problemstilling. Selve søkeprosessen i databasene har vært systematisk, men når det
kommer til den siste utvelgelsen har jeg hatt en kvalitativ tilnærming og valgt ut artikler som
jeg mener kan gi bredde og en større forståelse av diagnostisering med ultrasonografi. Jeg har
ekskludert artikler som ikke fokusert på muskulatur eller sene.
3.3.4 Valgte artikler
Artiklene jeg fant ble vurdert opp mot inklusjons og eksklusjonskriteriene mine. Dette gjorde
at jeg satt igjen med flere artikler som kunne være relevante. Det var viktig at de passet opp
15

mot min problemstilling, og at de kunne gi et helhetlig bilde av ultrasonografi sin rolle som
diagnostisk verktøy. Jeg leste derfor nøye gjennom sammendraget av 13 artikler. Dette gjorde
at jeg satt igjen med 3 artikler. 2 av disse fant jeg i medline, den 3. i Amed. Alle var
tilgjengelige i fulltekst. Den 4. artikkelen hadde jeg tilgang på fra før gjennom høgskolen.
Artikkel A:
Özcakar L, Tok F, Kesikburun S, Palamar D, Erden G, Ulash A, Omac ÖK, Carh AB, Capkun
E, DeMuynck M. (2010) Musculoskeletal Sonography in Physical and Rehabilitation
Medicine: Results of the First Worldwide Survey Study. Arch Phys Rehabil. February
2010. 91.
Artikkel B:
Chew K, Stevens KJ, Wang T-G, Fredericson M, Lew HI.(2008) Introduction to Diagnostic
Musculoskeletal Ultrasound, Part 2: Examination of the Lower Limb. American journal
of physical medicine & Rehabilitation, March 2008. 87 (3).
Artikkel C:
Peetrons P. (2001) Ultrasound of muscles. Eur Radiol. 2002.
Artikkel D:
Bjordal JM, Lopes-Martins RAB, Iversen VV. (2006) A randomised, placebo controlled
trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis
measurment of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med 2006. 40
s. 76-80.
16

3.4 Metodekritikk
3.4.1Valg av metode
Jeg valgte å gjøre et kvalitativt litteraturstudium. Jeg så på dette som en velegnet metode med
tanke på at jeg har en kvalitativ problemstilling. Å utføre intervju i kombinasjon med et
litteraturstudium kunne vært en mulighet. Emnet jeg har valgt er nytt i Norge og ved å se i
litteraturen mener jeg at jeg kunne få et bredere grunnlag til å svare på oppgaven min.
3.4.2 Søkeprosessen
Etter å ha søkt bredt på ordet ultralyd forsto jeg at det er mange emneord for bildediagnostikk
med ultralyd. For kunne dekke emnet kombinerte jeg ordene jeg fant på nettet, i bøker og
artikler i søkestrategien min. Allikevel garanterer ikke dette jeg har fått med alle relevante
søkeord. Ultrasonografi blir brukt innenfor stort felt og jeg kombinerte derfor flere søkeord.
Dette reduserte funn, men jeg hadde allikevel problemer med å snevre inn søkene. Jeg ønsket
ultrasonografi i kombinasjon med muskel-skjelett diagnostikk, og ble nødt til å lese over
mange artikler for å finne de som var relevante. Kombinasjonen med muscle tear/strain gav
igjen få og lite relevante funn.
I løpet av søkeprosessen har jeg erfart mye om strategisk søking som jeg ikke kunne godt nok
fra før. Mye tid og mange feilsøk har gjort dette til en tidkrevende del av arbeidet. Mangel på
kunnskap om gode søkestrategier kan ha også ha begrenset funnene. Problemstillingen min la
heller ikke opp til gode strategiske søk, noe som kan ha bidratt til at relevante artikler er blitt
utelatt.
3.4.3 Inklusjons- og eksklusjonskriterier
Kriteriene skal hjelpe til å finne de artiklene som er relevante for oppgaven, allikevel kan
relevant litteratur bli utelukket på grunn av dem. Valg av artikler som har nordisk eller
engelsk språk kan gjøre at mange artikler blir forkastet. Dette gjelder også kravet om full
tekst. Artikler som ikke har ultrasonografi som hovedtema vil ikke dukke opp i søkeprosessen
17

heller. Da jeg ser på den kvalitative siden av litteraturen jeg finner kunne dette være relevant
for oppgaven. Dette ville gjort systematisering av søkene vanskelig.
3.4.4 Valg av artikler
Ved å lese fort over sammendraget til mange artikler fant jeg til slutt 13 som virket relevante.
Ved nøyere gjennomlesning valgte jeg 3 som jeg mener ville gi best grunnlag for å svare på
min problemstilling. I tillegg valgte jeg å ta med en artikkel som jeg hadde tilgang på fra før.
Med en kvalitativ tilnærming er det min oppfatning av artiklene som til slutt er avgjørende for
hvilke som blir plukket ut. Min kunnskap om emnet var begrenset før denne oppgaven, og kan
ha vært medvirkende til litteraturen jeg har valgt. Artiklene kan også være farget av
forfatteren(e) noe som igjen kan skade objektiviteten. Det var mye litteratur om
ultrasonografi, noe som gjorde at jeg så muligheten til en god oppgave. Allikevel beskrev
denne lite av pasientens og terapeutens erfaringer med ultrasonografi. Med et intervju med
noen som brukte ultrasonografi daglig kunne jeg sikret større innblikk i positive og negative
sider rundt bruken av apparatet.
3.4.5 Valgte artikler
Artikkel B og C har begge referert til Chhem R, Kaplan P, Dussault R(1994) og van
Holsbeeck MT, Introcaso JH (2001). Dette betyr at artiklene bygger på noe av det samme
materialet.
3.4.6 Min vurdering av artiklene
Jeg har forsøkt å vurdere artiklene kritisk etter beste evne. At de er skrevet på engelsk og jeg i
tillegg har dårlig erfaring med å tolke artikler kan ha hatt konsekvenser for resultatet. Det er
muligheter for at jeg har feiltolket resultat og beskrivelser som dermed kan ha påvirket utfallet
av oppgaven.
18

Artiklene jeg har funnet belyser emneområdet mitt på forskjellige måter. Artikkel A er en
spørreundersøkelse blant Physiartrists 1 om bruken av ultrasonografi innen fysikalsk medisin
og rehabilitering. Artikkel B og C beskriver normale og patologiske funn i muskler hvor
artikkel B også forteller om patologi i sener. Artikkel D er en RCT studie som bruker Colour
Doppler sonografi for å måle graden av inflammasjon i akillessener. Temaet blir sett på fra
forskjellige vinkler og jeg prøver dermed å gi et helhetlig bilde av ultrasonografi innen
muskel-skjelett problematikk.
Artiklene B og C er bygd på kunnskap fra andre artikler og bøker. Kunnskapen som blir brukt
kan være farget av forfatteren(e) og bakgrunnen deres. En person som har brukt mye
ultrasonografi og har gode erfaringer med apparatet velger fort en positiv ordlyd. Eksperter er
ofte personer som har sterke meninger og stor autoritet. Man bør være på vakt på
anbefalingene til disse (Jamtvedt, Hagen, Bjørndal 2005). Artikkel C er fra 2001 og gjør
denne til den eldste. Ved å ha med to forskjellige artikler som omhandler muskelskade kan
dette bidra til å kvalitetssikre opplysningene og forfatterne sin mening om stoffet.
Spørreskjemaet i artikkel A ble delt ut til 294 personer som deltol på en kongress i Istanbul.
Svarene til 18 personer som ikke var Physiartrists ble ikke tatt med i undersøkelsen. På denne
måten ble utvalget begrenset til en yrkesgruppe. Alle måtte svare på det samme
spørreskjemaet. Av de 30 som deltok på dagskurset svarte alle på spørreskjemaet også etter
kurset. Før kurset mente 93,5 prosent at de burde benytte seg av ultrasonografi i egen praksis,
noe som økte til 100 prosent etter undervisningen. Artikkelen har ikke beskrevet hvor de 30
personene kommer fra, men at de var physiatrists og ville delta på et ultrasonografi-kurs.
Disse personene kan ha vært interessert i ultrasonografi fra før av, og dermed kommet med en
veldig positiv innstilling. Ut fra min tolkning kan dette gjenspeiles i prosentandelen som før
kurset ønsket ultrasonografi i egen praksis.
I Artikkel D blir coulor doppler ultrasonografi brukt til å måle blodgjennomstrømning før og
etter laserterapi. Resultatet i artikkelen viser ingen signifikant forbedring etter tiltaket. For
oppgaven min velger jeg å bruke dette som et eksempel på mulighetene til å måle framgang
hos pasienter.
1 Yrkesgruppe i USA som er medisinske doktorer med spesialitet innen nerve, muskel og bein. De behandler skader som
affiserer måten du beveger deg på. (AAPM&R 2010)
19

3.4.7 Formål og design
Formålet med artiklene er godt beskrevet. Artikkel A er en todelt spørreundersøkelse hvor
totalt 306 har svart på spørsmål om muskel-skjelett ultrasonografi. Utvalgsprosessen er
beskrevet og svarene samlet i tabeller. Utvalget er blitt regulert til å gjelde en yrkesgruppe. Av
306 Physiatrists var 30 med på et dagskurs for å se effekten av kurset og kunnskapen de hadde
om ultrasonografi før og etter. Artikkel B og C er litterære artikler som forsøker å gi et bilde
av forskning som er tilgjengelig. De har tittel, sammendrag, introduksjon, teori og en
konklusjon/oppsummering til slutt. Artikkel D er en RCT studie for å måle effekt av laser på
inflammasjonsprosess i akillessene. Et av måleredskapene er bruken av Colour Doppler.
Hvordan dette er brukt, og resultatene før og etter er beskrevet.
4.0 RESULTAT
4.1 Oppsummering resultat
Artikkel A Artikkel B Artikkel C Artikkel D
Studiedesign Survey Review Review RCT
Ultrasonografi X X X X
Muskel X X X
Sene X X X X
Colour Doppler X X
Strekk X X
Muskelpatologi X X X
Strekktilhelning X X
Bakside med
ultrasonografi
Komplikasjoner ved
strekk
X X
X X
Skrevet av Physiatrists Medical Doctors Radiolog Fysioterapeut
20

4.1.1 Utvalgte resultat
Jeg har valgt å trekke fram det som jeg mener er relevant for å kunne svare på min
problemstilling. I artikkel A innebærer dette at jeg har tatt med noe kvantitative data, som jeg
mener kan belyse sider i drøftingen.
4.2 Artikkel A
Tittel
” ”Musculoskeletal Sonography in Physical and Rehabilitation Medicine: Results of the
First Worlwide Survey Study” (Özcakar L, et al. 2010)
Design
Spørreskjema, Survey
Hensikt
Bruken av muskel-skjelett ultrasonografi har fått en stor rolle de siste årene, og blitt brukt mer
av det medisinske apparatet som behandler og diagnostiserer muskel-skjelett plager. Flere av
disse får også opptrening. Sonografi er praktisk, koster lite, er skånsomt og kan repeteres.
Mulighet for dynamisk undersøkelse, og sammenligninger, har det fått en voksende rolle
innen diagnostiseringen av muskel-skjelett problematikk. Muligens gjør mangel på utstyr og
lite relevante kurs, at sonografi ikke har fått større plass i daglig praksis. Gjennom et
spørreskjema vil forfatterne dermed undersøke Muskel-skjelett ultrasonografi (MUS) sin
status i fysikalsk medisin og rehabilitering, i tillegg se på effekten av et dagskurs i MSUS for
Physiatrists.
Metode
Et spørreskjema med 17 spørsmål ble delt ut på under en kongress for ”the international
Society of Physical and Rehabilitation Medicine” som ble holdt i Istanbul. Disse
spørreskjemaen tok for seg personlig bakgrunn, MUS erfaring, bevisstheten rundt MUS, og
hadde både multiple-choice og åpne spørsmål. En mindre gruppe som deltok på et dagskurs
om MUS fikk også dette spørreskjemaet. Disse hadde kursing i bruk av ultrasonografi, og
21

muskel-skjelett patologi. Etter kurset mottok de et nytt spørreskjema med 10 spørsmål hvor 8
spørsmål var tatt fra det første spørreskjemaet og de 2 siste var lagt til og var for å samle
kommentarer om kurset.
Resultat
Totalt svarte 306 på spørreskjemaet. De som brukte MUS i daglig praksis rapporterte at
59,8% var skulderskader, 22,1% muskelskader, 13,4 % kneproblemer, 7,8% ankel/fot, 6,2%
artrose, 3,1% hofteproblemer og 2,3 % brukte det til å guide injeksjoner.
Geografisk spredning av Physiatristene.
World regions No. (%)
North America 22 (7,2)
South America 7 (2,3)
Western Europe 50 (16,3)
Eastern Europe 153 (50)
Australia 4 (1,3)
Middle East 17 (5,6)
South an East Asia 51 (16,7)
North and Central Asia 2 (0,6)
Total 306 (100)
Spørreskjemaet viser at 57,8 % av deltagerene brukte/bestilte Ultrasonografi i sin daglige
diagnostikk og hvor 18,2 % av de kunne utføre ultrasonografi-undersøkelsen selv. Så mange
som 90,4% mente at de burde bruke det. Blant de 30 som deltok på kurset mente 58,6 % at de
burde har ultrasonografi i sin praksis, mot 35,7 % før kurset. Etter kurset var alle overbevist
om at man med ultrasonografi best kan undersøke muskelvev og senevev, bursae og
ligamenter, men de var mindre overbeviste når det gjaldt brusk, nerver og beinvev. På
spørsmål om ultrasonografi var bedre enn MRI på noen områder mente ingen at det var det.
Etter kurset var det over 50 % som mente ultrasonografi av sene og skulder kunne være bedre.
Konklusjon
Physiatrists bruker MUS i klinisk praksis og mener at de skal utføre denne typen undersøkelse
selv. Et av problemene er mangel på undervisning om ultrasonografi, og at de ikke har
22

utstyret. Et dagskurs kan øke oppmerksomheten rundt MUS og det er på tide med
internasjonale retningslinjer for trening og utdanning innen sonografi.
4.3 Artikkel B
Tittel
”Introduction to Diagnostic Musculoskeletal Ultrasound. Part 2: Examination of the
lower limb” (Chew, et al. 2008)
Design
Review
Hensikt
Artikkelen vil beskrive ultrasonografisk undersøkelse av underekstremiteter med fokus på
normale og patologiske funn i muskler, sener, ligamenter, bursae og annet bløtvev.
Teori
Over hele verden opprettholder Magnetic resonans imaging sin rolle som ledene innen
diagnostiske bilder for å evaluere patologi i ledd. Allikevel er det mange fordeler ved bruk av
diagnostisk Ultrasonografi(US) innen muskel-skjelett patologi. Overfladiske sener og
ligamenter er lett tilgjengelige. Den kan påvise tegn på økt leddvæske, bursae, cyster og løse
fragmenter i ledd. Fordelene er at US er kostnadseffektivt, har raskere undersøkelsestid og
mulighet for sanntids- og dynamiske bilder. Apparatet gjør at man lett kan sjekke
sideforskjeller. Baksiden er at US er avhengig undersøkeren og at det kreves ofte lang tid for å
bli flink med apparatet.
Muskelstrekk er vanlig problematikk i underekstremitetene og US kan være til god hjelp for å
kunne evaluere omfanget av skaden intramuskulært. Omfanget og graden av separasjon i
strekken kan hjelpe til for å estimere tilhelning og når normal funksjon er oppnåelig. I tillegg
kan US være et nyttig hjelpemiddel til å evaluere tilhelningen underveis i opptrening.
Mengden arrvev intramuskulært er i direkte sammenheng med hvor mye kraft muskelen kan
produsere, og dette igjen kan si noe om faren for ny strekkskade. Muskelstrekk graderes fra 1
til 3.
23

Grad 1: Er en strekkskade, men uten noe makroskopisk vevsskade. Ved ultralyd ser muskelen
relativt normal ut, men kan gi noe økt refleksjon av ultralyd strålen på grunn av væsken rundt
skadestedet.
Grad 2: Er en delvis avrivning av muskelen med følgende tap av muskelkraft. Ultrasonografi-
bildet vil vise et avvik på skadestedet i tillegg til væskeopphopning.
Grad 3: Muskelavrivning med komplett tap av muskelfunksjon. På ultrasonografi-bildet sees
dette som komplett avrivning med tilbaketrekning av muskefibre. Rundt dette vises flere
mørke flekker, som er tegn på hematom. Væskeansamlinger reflekterer ikke ultralydstrålen på
samme måte som muskelvevet.
Immobilisering i lengre tid etter muskelskade kan gi myositis ossificans som vil si
forkalkning i muskelvevet. Dette kan oppdages med US tidligere enn med røntgenbilder.
Sener sees som et parallelt fiber mønster. De kollagene fibrene sees som lyse streker. Det er
veldig viktig å undersøke direkte på senen og ikke tilte ultralydhodet skrått noe som kan gi
mørke områder. Dette kan gi overdiagnostisering av senepatologi. Inflammasjon i sene kan
vise seg som en generell eller lokal fortykning av senen.
Konklusjon
Muskel-skjelett bilder er et stadig økende felt med stadige forbedringer i teknologi og bruken
av det. Ultrasonografi kan brukes i tillegg til en vanlig fysikalsk undersøkelse og slipper
dermed å vente på resultater fra CT eller MRI som ofte ikke er tilgjengelig i klinikken. Det er
enkelt å sammenligne sider og man kan bruke den i en dynamisk undersøkelse fordi den tar
sanntidsbilder. Problemer er at apparater er avhengig undersøkeren og det tar ofte lang tid å
bli god i bruken. Blir det brukt riktig er det et viktig hjelpemiddel i en fysikalsk undersøkelse
av muskel-skjelett lidelser.
24

4.4 Artikkel C
Tittel
”Ultrasound of muscles” (Peetrons, 2001)
Hensikt
Forfatter beskriver ultrasonografi av muskler og de patologiske funnene man kan gjøre ved
bruk av metoden.
Teori
Muskler er best egnet til ultrasonografisk undersøkelse sett opp mot annet bløtvev. Dette er
mye på grunn av muligheten til å undersøke i forskjellige plan og den dynamiske
undersøkelsen under hvile og kontraksjon av muskelen. Lettheten rundt en undersøkelse gjør
man enkelt kan følge opp problemer med tilhelning som fibrose, cystiske hematom og
myositis ossificans. Oppfølgingen kan gjøre at man letter kan bestemme når en idrettsutøver
kan tilbake i trening og konkurranse.
Selve ultralyd hodet kan brukes til å provosere og se bilder akkurat hvor smertene ligger. Så
kan man gjøre en dynamisk undersøkelse, før man sammenligner med den andre
ekstremiteten.
Muskler er organisert i bunter av muskel fibre omgitt av perimysium som igjen går sammen
og danner senen. Rundt hele muskelen er aponeurosen som skiller en hel muskel fra en annen.
Vanligvis er muskler organisert parallelt, men kan også være skråstilte. Retningen på
muskelfibrene kommer godt til syne ved ultrasonografi. Bunter med muskelfibre sees mørke
felt, mens perimysiumet sees som lyse linjer som separerer buntene. Epimysium, fascie,
nerver og sener sees også som lyse linjer iforhold til muskelfibre.
En av de store dilemmaene i klinisk praksis er å klassifisere et muskeltraume som strekkskade
eller ikke. Målet med ultrasonografi er å kunne skille dette. Er det en strekk vil dette bety ro i
4-6 uker for det aktuelle området, uten strekk vil mulighetene for å komme raskt tilbake i
trening være mye større. Gradering av skadene er fra 0-3. hvor grad 0 er uten lesjon, mens
grad 1 er minimal skade hvor mindre enn 5 prosent av muskelen er involvert. En grad 2 strekk
vil være når mellom 5 og 50 prosent av tverrsnittet til muskelen er avrevet. Grad 3 er komplett
avrivning med retraksjon av muskelendene. Klinisk kan dette sees ved at muskelen samler
25

seg, og det kan palperes et søkk ved avrivningen. Det viktigste i daglig praksis vil være å
skille mellom en grad 0 og grad 1-2. Hematom er nøkkeltegnet på en muskelstrekk og sees
ofte som et mørkt, sirkulært felt, men det fins unntak. Innen de første timene er det ikke
sikkert hematomet har samlet seg ordentlig og derfor diffust, eller at aponeurosen er avrevet
og hematomet er spredd rundt og i muskel. Den mest ideelle tiden å undersøke en skade er
derfor etter 2 timer og før det har gått 48 timer.
Ultrasonografi kan se komplikasjoner etter skade og som cystiske lesjoner og myositis
ossificans. Cyster kommer sjelden etter strekk, men kan forekomme. Etter en skade i muskel
kan det forekomme ossifisering og starter i muskelens hematom og skjer oftest i muskler som
kontakt med bein. Eksempel er m. brachialis og m. soleus. Det er ikke alltid lett å se
sammenheng mellom noe gitt traume og ossifisering. Dette gjør at en av de vanskeligste
diagnosene og utelukke da er sarkom. Ultrasonografi kan påvise ossifisering ca 2 uker før
røntgenbilder. Atrofi, inflammasjon, muskel avulosjon, muskel brokk og forskjellige tumorer
kan også bli sett med ultralyd. Colour Doppler kan brukes til å se hyper-vaskularisering eller
unormal vaskularisering i omkringliggende blodårer og årer som går inn i tumoren.
Konklusjon
Ultrasonografi er et veldig viktig verktøy for å diagnostisere mange muskel skader.
Undersøkelse av akutte traumer må skje etter 2 timer og innen det har gått 2 døgn etter skade
for å kunne påvise hematom. Dette er viktig for å kunne se omfanget av muskelskaden.
Ultrasonografi er også indikert for flere andre problemer i muskulaturen.
26

4.5 Artikkel D
Tittel
”A randomised, placebo controlled trial of low level laser therapy for activated Achilles
tendinitis with microdialysis measurment of peritendinous prostaglandin E2
concentrations” (Bjordal, Lopes-Martins, Iversen. 2006)
Design
RCT
Hensikt
Finne ut om ”Low Level Laser Therapy” kan ha en anti-innflamatorisk effekt på en aktiv
tendinopati i en akillessene.
Metode
Sju pasienter (14 sener) ble rekruttert gjennom primærhelsetjeneset og fysioterapeuter. De var
mellom 20 og 60 år, hadde bilaterale symptomer på smerter og ømhet fra akilles senene, og
villig til å gjøre fysisk aktivitet som provoserte frem smerten. Sonografiske bilder ble tatt av
senen for å påvise strukturelle forandringer i senevevet og om det forlå økt tykkelse.
Ultrasonografi ble brukt til å finne eksakt problemområde i senen, tykkelse ble målt og den
strukturelle oppbygningen ble beskrevet. Power Doppler ble brukt for å måle
vaskulariseringen av senen. Hvis det var mulig ble det forsøkt å måle arteriell blodstrøm
utenfor og inni senen. Redusert arteriell blodstrøm kan indikere at det er en inflammasjon i
senen. Pasientene fikk laserbehandling på begge akillessenene sine, men den var aktiv bare
ved behandling av den ene senen.
Ultrasonografi brukt i resultat og konklusjon
Vaskulariseringen målt ved power doppler gav inntrykk av lavere blodgjennomstrømning i
alle 14 senene etter behandling. Dette kom muligens av den inaktiviteten de hadde ved andre
måling. Det ble ikke målt noen signifikant forskjell etter behandling.
27

5.0 DRØFTING
I drøftingen vil jeg ta for meg resultatene fra artiklene og holde dette opp mot teorien og
problemstillingen min.
”Kan ultrasonografi gi fysioterapeutisk undersøkelse en merverdi innen diagnostikk av
lyskestrekk?”
5.1.1 Bruk av ultrasonografi
I teorien nevnes det lite om fordeler med ultrasonografi men det påpekes at ultralyd er et
sikkert, effektivt og relativt rimelig verktøy (Meire & Farrant 1995). I artikkel A, B og C
omtales bruken av ultrasonografi som stadig økende. Grunner til dette kan være at
ultrasonografi er lett tilgjengelig, koster lite å bruke samtidig som det kan praktisk. Det gjøres
også et poeng ut av at man ikke blir utsatt for røntgenstråler. Røntgenbilder blir i dag brukt
hovedsakelig for å undersøke brudd og benvev, men benyttes også for å undersøke mange
andre tilstander. Økt bruk av røntgenundersøkelser er ikke uproblematisk ifølge Hofmann og
Lysdahl (2006). Den helsemessige risikoen som røntgenstråler utgjør blir ofte ikke vurdert
eller tenkt over. Røntgenundersøkelser utgjør stadig en større kostnad som belaster
helsebudsjettene. Utvidelse i bruken av ultrasonografi kan dermed være positivt på flere
måter. Ultrasonografi bruker lydbølger for å fremstille bilder, noe som ikke har påviste
skadelige effekter. I tillegg er ultrasonografi et billigere alternativ som kan redusere
samfunnets helsekostnader. For å kunne ta i bruk ultrasonografi må bruksområdene
klarlegges. Blir dette gjort mener jeg at det fins fordeler for pasientene ved bruk av
ultrasonografi.
5.1.2 Kan alle få ultrasonografi
I artikkel B står det at Magnetic resonans imaging (MRI) opprettholder sin status som viktigst
innen bildediagnostikk. Ved undersøkelse av muskelpatologi kan ultrasonografi brukes
innenfor mange av de samme områdene. Artikkel C forklarer at muskelvev er det bløtvevet
som er best tilpasset en ultrasonografisk undersøkelse. Artikkel A beskriver de vanligste
områdene innen muskel-skjelett undersøkelse som er; sene i skulder, muskelskader,
kneproblemer, ankel/fot problemer, artritt og undersøkelse av hofte patologi. Artiklene
28

forteller om mange indikasjoner, men lite om eventuelle kontraindikasjoner. MRI er
kontraindisert ved undersøkelse av pasienter med pacemaker og visse metallimplantater. Dette
er fordi MRI tar bilder ved hjelp av et kraftig magnetfelt. I tillegg opplever mange pasienter
klaustrofobi ved MRI undersøkelse (Nazarian 2007. Ultralydundersøkelser under svangerskap
skal ikke overdrives, bortsett fra dette forstår jeg det slik at ultrasonografi ikke har
kontraindikasjoner. Klaustrofobi vil heller ikke være et problem. Hvert år registreres 10500
nyinnsettelser av leddproteser (The Norwegian Arthroplasty Register, 2010), og i 2007 ble det
satt inn 2121 pacemakere (Platou 2008). En økning i innsettelser av denne typen, gjør at jeg
mener flere vil trenge alternative undersøkelsesmetoder i fremtiden. Ultrasonografi fremstår
for meg som en undersøkelsesmetode kan passe for de aller fleste.
5.1.3 Er ultrasonografi skånsomt?
Ultrasonografi utføres ved hjelp av et ultralydhode som sender signaler til en skjerm.
Ultralydhodet føres over huden uten å påføre noe smerte. Ifølge artikkel C kan man bruke
ultralydhodet til å palpere seg fram og provosere smerten for å vite at man har lokalisert
skaden. For at lydbølgene skal reflektere og gi bilder må ultralydhodet ha full kontakt med
huden enten gjennom direkte kontakt eller vann. Lydbølger trenger ikke gjennom bein, og gir
dårlig refleksjon fra strukturer bak luftfylte rom (Hansen & Krogsgaard 2007), og tidligere ble
det benyttet vann, noe som gjør at ultralydhodet faktisk ikke trengte å være i direkte kontakt
med huden. I dag brukes det som oftest en vannbasert gel mellom ultralydhodet og huden. Det
ble tidlig i utviklingen forsket på om ultralyd kunne ha en destruktiv effekt på biologisk vev
(Meire & Farrant 1995). Selv om ultralyd er blitt brukt på denne måten ser jeg, med bakgrunn
i artiklene, på ultrasonografi som en meget skånsom måte å undersøke på.
Fysioterapeuter kan benytte seg av provokasjonstester for å identifisere en skade eller et
problem (Gross, Fetto, Rosen, 2002). Jeg ser på disse som viktige tester, men jeg har selv
opplevd problemer med å undersøke pasienter som er preget av mye smerte. Det er ikke
sikkert ultrasonografi kunne funnet årsaken til problemet, men jeg tror det kan være bra å
tilby en skånsom undersøkelse i tilfeller hvor det er vanskelig å skille de forskjellige
smertesvarene.
29

5.1.4 Muskelstrekk og ultrasonografi
Artikkel B og C beskriver begge ultrasonografi av muskulatur. For å vite hva som er patologi
i en muskel er det viktig å ha kunnskap om hvordan den vanligvis ser ut på bildet. Artikkel C
beskriver den normale muskelen hvor muskelfibre er organisert i bunter omringet av en
senevegg kalt perimysium. Seneveggene går sammen og blir til en sene i hver ende av
muskelen. Bunter av muskelfibre sees som mørke soner. Senevev reflekterer mer lyd og sees
som lyse striper. Skal vi kunne diagnostisere ut fra bilder må vi vite hvordan denne typen vev
kommer til syne på skjermen.
Ultrasonografi blir brukt innen mange områder (Meire & Farrant 1995). Før jeg startet med
denne oppgaven virket det for meg som at alt vev kunne undersøkes like bra, og gi presis
diagnostikk. I artikkel A var et av spørsmålene om hvilke av kroppens vev som kunne
visualiseres best med ultrasonografi. Etter kurset blant 30 physiartrists var alle enige om at
muskler og sener er det som best kan sees med ultrasonografi og hvor patologi lettest kan
oppdages. Dette gir meg et inntrykk av at potensialet er stort innen bruken av ultrasonografi
ovenfor denne typen problematikk.
Ifølge artikkel B kan separasjonen av margene i en strekkskade gi en god indikator på hvor
alvorlig skaden er. Dette gir oss også et inntrykk av skadens tilhelning. Ifølge Artikkel C er et
av de store dilemmaene innen sportsmedisin å klassifisere en muskelskade som strekk eller
ikke. Patologisk vev må skille seg fra de vanlige bildene skal vi kunne klassifisere en strekk.
Det virker enklest å diagnostisere de mest alvorlige strekkskadene. Ved en grad 3
muskelruptur vil det være et komplett tap av muskelfunksjon. Et søkk i muskelen kan ofte
palperes kort tid etterpå. I følge artikkel B og C vil dette vises som retraksjon av
muskelfibrene med hematom rundt på ultrasonografibildene. Hematomet er det viktigste
tegnet på en muskelstrekk. En strekk av grad 2 kan vises som et mørkt felt mellom
muskelfibrene og med et lett press på skaden kan ultrasonografi vise små avrevne
muskelfragmenter flytende i blodvæske. Et av de kliniske tegnene ved en vanlig undersøkelse
vil være en sterk, men smertefull konktraksjon av muskelen.
Ifølge Rosenberg & Patel (2009) er tegn på muskelstrekk grad 1 at pasienten har opplevd en
strekk, men har minimalt tap av styrke og ROM 2 . En nøyaktig diagnose ser ut til å være
2 Står for Range Of Motion
30

vanskelig når det kommer til en liten muskelstrekk. Ved skade av grad 1 hvor bare noen få
muskelfibre er revet over kan ultrasonografiske bilder virke normale. Det kan også vises noen
fokale uregelmessigheter med mindre refleksjon på grunn av væskeoppfylning.
En smertefull muskel i kombinasjon med historie av et traume kan si oss om det er en strekk
eller ikke (Bahr &Mæhlum, 2006). Det virker også greit å gradere strekkskaden ved hjelp av
vanlige tester. I følge artikkel C vil en grad 2 strekk være når mellom fem og femti prosent av
tverrsnittet til muskelen er avrevet. Ved å gradere fra 1-3 mener jeg at lite av skadens omfang
beskrives. Med ultrasonografi kan diagnosen spesifiseres mer, noe som også kan gi oss
verdifull informasjon når vi skal planlegge opptrening. Slik jeg forstår det vil det være store
forskjeller på å behandle og følge opp en skade med 5 prosents avrivning sett opp mot 50
prosent.
5.1.5 Lyskestrekk og intimgrenser
Ultrasonografi har tradisjonelt sett gitt best bilder av overfladiske strukturer (Meire & Farrant
1995). Muskel Adductor longus ligger lett tilgjengelig og er derfor velegnet for undersøkelse
på den måten. En lyskestrekk forekommer oftest i den proximale delen av muskelen (Bahr &
Mæhlum, 2006). Noe som kan gjøre testing vanskelig i forhold til intimgrenser. Som
beskrevet er et av kriteriene, for å diagnostisere lyskestrekk, palpasjon av strukturen. ”Å bli
tatt på er ikke en likegyldig foreteelse” står det i boken lungefysioterapi (Thornquist, 2003).
Det er veldig viktig å se på pasientens kroppslige reaksjoner. Palpasjon av proximale del av
adductor longus kan føles ubehagelig. Ut fra hva jeg har erfart løser noen fysioterapeuter dette
ved å undersøke pasientene med klær. Dette minsker nøyaktigheten og tar bort muligheten for
observasjon. Det er vanskelig for meg å bedømme om ultrasonografi av lyskeområdet vil
være et bedre alternativ til vanlig palpasjon. Noen kan kanskje føle at ultrasonografi skaper en
større distanse mellom undersøker og pasient, men slik jeg ser det vil ikke dette løse
problemet. Uavhengig av metode mener jeg det er viktig å ha dette i bakhodet ved
undersøkelse og ha en profesjonell tilnærming til pasienten.
31

5.1.6 Dynamisk undersøkelse
Artikkel A og B påpeker at dynamiske undersøkelser og mulighetene for å sammenligne
sider, er grunnene til at bruken av ultrasonografi øker. Ultrasonografi passer dermed veldig
bra og er sensitiv i forhold til å diagnostisere muskel-skjelett patologi. MRI, CT og røntgen
kan ikke brukes på denne måten (Nord-Varhaug 2009). Dynamisk undersøkelse gjør at det er
lettere å oppdage rupturer og andre skader som først syns når vevet tas i bruk.
For å avdekke eventuelle sideforskjeller undersøker fysioterapeuter bilateralt (Gross, Fetto,
Rosen, 2002). Målet er også ofte at den affiserte siden skal bli like god som den uaffiserte
etter opptrening. En dynamisk undersøkelse med ultrasonografi gjør at vi kan utføre en
fysioterapeutisk undersøkelse med øyne på innsiden. Ved strekkproblematikk kan vi se
hvordan strekken oppfører seg under forskjellige bevegelser. Dette hjelper oss å si noe om
omfanget av skaden.
5.1.7 Når bør undersøkelsen gjøres
Undersøkelse av akutt strekk gjøres ofte så fort som mulig. Palpasjon kan ofte si oss mest den
første tiden før skaden har blitt fylt av hematomet. I artikkel C gjøres det et poeng av når
undersøkelsen bør gjennomføres for å kunne stille sikrest mulig diagnose. Før det har gått 2
timer er hematomet fortsatt under utvikling, noe som kan gi underdiagnostisering hvis
undersøkelsen gjøres for tidlig. Etter 48 timer kan det være hematomet har forsvunnet. For å
kunne si noe om forløpet til en skade må man ut fra ultralydundersøkelsen se om hematomet
ligger intramuskulært eller intermuskulært. Allikevel forstår jeg det slik at ultrasonografi kan
se skaden før og etter dette. Det sees da som retraksjon av muskelfibre i kombinasjon med
blodutredelser på huden. Ultrasonografi kan altså ikke fjerne vår kliniske tankegang. Det kan
virke som om ultrasonografi kan gi oss svar på alt, men skjønn og klinisk dyktighet vil fortsatt
være viktig for å bedømme resultat. Det kan altså utføres ultrasonografi når som helst etter en
akutt skade, men skal det stilles en sikrest mulig diagnose bør den gjennomføres mellom 2 og
48 timer etter skaden.
32

5.1.8 Hva kan ultrasonografi si om prognose
Ved strekkskader kan vi estimere et skadeforløp. Ved grad 1 strekk vil skadeavbrekket ofte
vare fra 1 til 2 uker. En strekk av grad 2 kan vare fra 3 til 6 uker noe som ikke er veldig
spesifikt (Bahr &Mæhlum, 2006). Dette kan gjenspeiles i de store forskjellene det kan være
innenfor kategoriseringen grad 2. En klar fordel ved ultrasonografi er at vi kan se hematomets
omfang og lokalisasjon. Ligger hematomet intramuskulært kan skaden vare opp mot 12 uker.
Prosentandelen av musklene som er skadet sier noe om hvor mye arrvev som vil dannes.
Dette igjen vil avgjøre hvor lang tid skaden vil ta og sjanse for ny skade (Bahr &Mæhlum,
2006). Dermed er det holdepunkt for å si at ultrasonografi kan være til hjelp ved estimering av
skadeforløp. Vi har muligheten til å se mer nøyaktig hvor mye av muskelen som er skadet. I
tillegg kan vi si noe om hvor mye arrvev som ble dannet i muskelen etter skaden.
Instruksjoner og forebyggende tiltak videre kan dermed lettere begrunnes.
5.1.9 Inflammasjon
Inflammasjon kan oppstå som følge av traume ifølge artikkel C. Tegn på inflammasjon er
rødhet, hevelse, varme og smerte (Hansen & Krogsgaard 2007). Ultrasonografiske bilder viser
dette ved at feltene som vanligvis er mørke blir lyse. Muskelen kan også ha en økt diameter
som følge av inflammasjonen. I artikkel D brukes Colour Doppler for å undersøke graden av
inflammasjon, hvor redusert blodstrøm i og rundt akillessenen kan være en indikator for dette.
Artikkel D kunne ikke konkludere med at tiltaket reduserte graden av inflammasjon i
akillessenene, men viste hvordan ultrasonografi i praksis kan brukes for å måle framgang.
Forfatterene konkluderer med at aktivitet før en slik undersøkelse kan gi økt sirkulasjon og
dermed gi feilsvar. Slik jeg forstår det kan ultrasonografi brukes til å måle
blodgjennomstrømningen av vevet, som kan være en indikator på forandring. Det kan
diskuteres hvor godt bilde blodgjennomstrømning er på inflammasjon, hvis forskjellige typer
aktivitet kan påvirke resultatet. I artikkelen hadde alle pasientene bilaterale plager, noe som
kan gjøre det vanskelig å måle sideforskjeller. Jeg mener at mål av blodgjennomstrømning
kanskje kan gi mer nyttig informasjon hvis pasienten har unilaterale plager. Lyskestrekk er et
eksempel hvor blodgjennomstrømning kan være en indikasjon på tilhelning og reparasjon av
vevet. Tegnene på inflammasjon kan også observeres og undersøkes uten ultrasonografi og gir
33

nyttig kunnskap i startfasen av en skade. Ultrasonografi kan muligens gi en bedre oppfølging
når de ytre tegnene begynner å avta.
5.2 Fysioterapeuter og ultrasonografi
5.2.1 Ultrasonografi vanskelig å lære seg?
For at fysioterapeuter skal velge å benytte seg av ultrasonografi må det virke overkommelig å
lære seg å bruke apparatet. Det må også være nyttig i den kliniske praksisen som
vedkommende jobber i. I artikkel A gjennomgår 30 physiartrists et dagskurs i ultrasonografi.
De hadde en introduksjon før de ble undervist i forskjellige kroppsområder. Før og etter
kurset svarte de på noen spørsmål som skulle se på læringskurven og holdningene ovenfor
ultrasonografi. Det viste seg at mange hadde skeptiske holdninger før kurset. Flere ble
overbevist over nytteeffekten av ultrasonografi og ønsket å bruke det i egen praksis. Spesielt
gjaldt dette i bruken ovenfor sportsskader av muskler og sener.
En av de negative tingene som er trukket fram er at ultrasongrafi er avhengig av personen som
undersøker. Det er mulig å feiltolke bilder på forskjellige måter. Ved undersøkelse av en sene
vil ultrasonografi-bildet forandre seg avhengig av vinkelen ultralydhodet blir holdt. Senen
opptrer som en mørk struktur hvis ultralydstrålen vinkles skrått, men lyst hvis strålen er
vinkelrett på. Dette krever en del trening og erfaring. Mørke områder i en sene kan tyde på
patologi, altså kan små vinkelendringer skille mellom et patologisk funn og et normalt funn.
Mitt inntrykk av litteraturen støtter også dette, hvor et gjennomgående problem med
ultrasonografi er at det har vært mangel på standardisert bruk med klare retningslinjer. Dette
er også konklusjonen i artikkel A hvor det legges vekt på en standardisert internasjonal
tilnærming til trening og kursing av muskel-skjelett ultrasonografi. Norge har ikke startet med
offisiell kursing. Dette har derimot Danmark fått på plass. Der har de startet et kursprogram
som leder til offesiell godkjenning i bruk av ultrasonografi for fysioterapeuter. Disse kursene
er tilgjengelige for Norske fysioterapeuter, men de får ikke offisiell godkjenning i Norge. Det
nevnes allikevel at det ser lovende ut for denne typen kursing i fremtiden (Fredriksen, 2009).
Jeg ser på kursing som viktig skulle jeg selv ha brukt dette i egen praksis. Som fysioterapeut
undersøker vi også pasienter med mer diffuse plager. Uten tilstrekkelig kunnskap kan
34

feiltyding ovenfor alvorlige differensialdiagnoser gjøre at disse forblir udiagnostiserte, og
kanskje i verste fall bagatellisert. En malign tumor opptrer som en mørk flekk, og har ofte
tydelig grense mot omliggende vev. Har abnormalitene en annen form betyr ikke det at de
ikke kan være ondartete. Ved en vanlig manuell undersøkelse er det ikke sikkert at vi kan
oppdage denne typen tumorer. Feiltolkning kan gjøre at vi prøver ut behandling for å se om
problemet bedrer seg. I verste fall kan dette føre til at en eventuell krefttilstand kan få tid til å
spre seg. Mange fysioterapeuter ville kanskje sendt pasienten til bildediagnostikk allikevel for
å få tilstanden sjekket ut. Fordelen med ultrasonografi er da at vi kunne sett at det var en
abnormalitet i vevet. Videre kan ultrasonografi også undersøke med colour doppler, som igjen
kan vise økt eller unormal vaskularisering av blodårene i og rundt tumoren. Hvis man
mistenker en tumor blir det oppfordret til å henvise pasienten videre for undersøkelse. Dette
innebærer ofte at MR bilder blir tatt
I tre av artiklene presiseres det at et av problemene med ultrasonografi er at det kreves tid for
å bli flink. Slik jeg ser det gjelder dette også mange av de andre testene vi har lært gjennom
fysioterapistudiet. Vi har trent mye på hverandre for å lære oss tester vi kan bruke for bekrefte
og avkrefte tilstander. Etter tre år på skolen har jeg fortsatt mye og lære når det kommer til å
tolke funn etter tester. Mennesker er forskjellig, akkurat som mange tilstander kan opptre på
forskjellige måter. Jeg ser på ultrasonografi som en ny test, men som ikke er begrenset til et
område av kroppen eller en tilstand. For å sikre vår diagnostikk kan det da være lurt å bruke
tradisjonelle tester sammen med ultrasonografi for en helhetlig vurdering. På denne måten
mener jeg vi kan lære oss ultrasonografi, samtidig som vi lettere kan bekrefte våre funn.
5.2.2 Fysioterapeuter er tett på pasienter
Fysioterapeuter jobber ofte tett på pasientene sine. De undersøker pasientene sine ofte for å
måle fremgang. Med ultrasonografi kan det være enklere å se fremgang på vevsnivå. En rask
undersøkelse ved start av behandlingstimen kan gi raske og kanskje sikrere tilbakemeldinger.
Noe som kan bidra til større motivasjon for opptrening hos pasientene.
Ut fra egne erfaringer og ifølge idrettsskadeboka (Bahr &Mæhlum 2006) er det mange som er
for raske tilbake i konkurranse etter skade. At pasienten kan følge sin egen utvikling gjennom
bilder tror jeg kan bidra til økt motivasjonen fo å bli helt frisk før aktiviteten gjenopptas.
Både jeg og venner opplevde strekkskader i løpet av tiden som fotballspiller. Mangel på
35

opptrening og oppfølging etter skade tror jeg bidro til at flere opplevde repeterte skader.
Hovedårsaken til at jeg gikk på trening igjen var at jeg ikke visste hvordan skadeomfanget var
og tenkte jeg skulle prøve, fordi jeg ved rolig aktivitet ikke hadde smerter eller
krampetendenser. Hadde jeg blitt fortalt av fagkyndig at bildene og testene viste at skaden
ikke var tilhelet hadde jeg trolig holdt meg vekk fra konkurranse.
Teknologien utvikler seg fort. Andre yrkesgrupper lignende vår egen har fått øynene opp for
ultrasonografi. Slik jeg ser det får fysioterapeuter mer og mer konkurranse på områder som
tradisjonelt har vært forbeholdt fysioterapi. Jeg tenker da på blant annet massasje,
mobilisering og trening. Ultrasonografi er et virkemiddel som er forholdsvis nytt for
fysioterapeuter. Utviklingen av bildediagnostikk går raskt og hvis fysioterapeuter benytter seg
av ultrasonografi kan vi muligens tilby et bedre totaltilbud. Unødvendig venting på bilder kan
unngås, og pasientene vil få bedre oppfølging.
6.0 KONKLUSJON
Med denne oppgaven har jeg prøvd å finne svar på min problemstilling: ”kan ultrasonografi
gi fysioterapeutisk undersøkelse en merverdi innen diagnostikk av lyskestrekk.”
Ultrasonografi blir i dag brukt innen mange andre fagfelt enn fysioterapi. Utviklingen går
raskt og bruksområdene blir stadig flere. Ultrasonografi har blitt kritisert for at bildene er lite
spesifikke og at det er mangel på retningslinjer og standardisering av undersøkelsesmetoden.
Dette ser ut til å være under utvikling blant annet i Danmark, der en etterutdanning for
fysioterapeuter er kommet på plass.
Ultrasonografi kan hjelpe oss å måle blodgjennomsstrømningen i vev. Med ultrasonogafi kan
vi se vevsoppbygning og forskjellige patologiske tilstander. Muskler og sener er av de vevene
som kan visualiseres best. En fordel med ultrasonografi er at man kan ta sanntidsbilder og
dermed gjøre en dynamisk undersøkelse. Artiklene gir god indikasjon på at overfladisk vev
lett kan undersøkes med ultrasonografi. Ultrasonografi kan dermed brukes til å gradere en
muskelstrekk i addctor longus. I tillegg til normal oppfølging av skaden, kan ultrasonografi
også vise framgang på vevsnivå.
Ved å bruke litteratur har jeg fått svar på fordelene en ultrasonografisk undersøkelse kan gi.
Slik jeg ser det krever ultrasonografi en del erfaring, men kan bidra til en bedre og mer presis
36

undersøkelse hvis det blir brukt riktig. En grundig sykehistorie kan allikevel ikke erstattes av
ultrasonografi. Med ultrasonografi kan vi tilføye noe til undersøkelsen, og vi kan sikre en mer
nøyaktig diagnose. Slik jeg ser det vil ultrasonografi dermed kunne gi en merverdi til en
fysioterapeutisk undersøkelse av muskelstrekk i lysken.
Utgangspunktet for oppgaven min var et ønske om å lære mer om diagnostisering av et
kroppsområde. Ultrasonografi kan tilføye noe til vår undersøkelse av en muskelskade og
oppfølging av behandling. Arbeidet med oppgaven forsterket lysten til å undersøke mer om
forskjellige bruksområder. Ultrasonografi kan være et fremtidig hjelpemiddel i min
arbeidshverdag, og jeg kommer til å følge nøye med på utviklingen framover.
37

7.0 LITTERATURLISTE
AAPM&R (2010) What is a Physiartrist?[Internett], AAPM&R. Tilgjengelig fra:
[Nedlastet 7.mai 2010]
AIUM (2010) practice guidelines, [Internett], AIUM. Tilgjengelig fra:
[Nedlastet 2.mai 2010].
Bahr R &Mæhlum S. (2006) Idrettsskader. En illustrert guide til diagnostikk og
behandling av skader i forbindelse med fysisk aktivitet. Oslo Gazettebok.
Berulfsen B & Gundersen D(1991) Fremmed ordbok. Oslo. Kunnskapsforlaget Aschehoug-
Gyldendal.
Bjordal JM, Lopes-Martins RAB, Iversen VV. (2006) A randomised, placebo controlled
trial of low level laser therapy for activated Achilles tendinitis with microdialysis
measurment of peritendinous prostaglandin E2 concentrations. Br J Sports Med 2006. 40
s. 76-80.
Chew K, Stevens KJ, Wang T-G, Fredericson M, Lew HI.(2008) Introduction to Diagnostic
Musculoskeletal Ultrasound, Part 2: Examination of the Lower Limb. American journal
of physical medicine & Rehabilitation, March 2008. 87 (3).
Colquhoun K, Alam A, Wilson A (2005) Basic science: ultrasound. Current orthopaedics 19
s. 27-33.
38

Dalland O. (1997) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo. universitetsforlaget.
Fredriksen M (2009) Muskuloskeletal ultralydscanning- voksende i Norge.s.15. I:
Fysioterapi i privat praksis nr 6.
Fry BB & Brunner R, (2009) Adductor strain. Emedicine [Internett]. Oct 6. 2009.
Tilgjengelig fra: < http://emedicine.medscape.com/article/307308-overview> [Nedlastet 10.
mars 2010]
Grassi W, Filippucci E, Busilacchi P. (2004) Musculoskeletal ultrasound. Best practice &
research clinical rheumatology 18 (6), s. 813-826
Gross J, Fetto J, Rosen E (2002) Musculoskeletal examination. Second edition. Blackwell
publishing.
Hansen TI & krogsgaard MR (2007)Idrætsskadebogen. København. Fadl’s forlag
aktieselskab.
Hofmann B & Lysdahl KB(2006) Moral principles and medical practice: the role of
patient autonomy in the extensive use of radiological services. J Med Ethics.2008. 34 s.
446-449.
Jamtvedt G, Hagen KB, Bjørndal A. (2005) Kunnskapsbasert fysioterapi, metoder og
arbeidsmåter. Oslo. Gyldendal norsk forlag .
39

Kane D, Grassi W, Sturrock R, Balint PV.(2004) A brief history of musculoskeletal
ultrasound: “ From bats and ships to babies and hips”. Rheumatology 43 s. 931-933
Kendall FP, McCreary EK, Provance PG, Rodgers MM, Romani WA (2005) Muscles testing
and function, with posture and pain, Fifth edition. Lippincott Williams & Wilkins.
Kisner C & Colby LA (2007) Therapeutic Exercise, 5 th Edition. Philadelphia, F. A. Davis
Company.
Magnus P, Bakketeig LS.(2000) Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo. Gyldendal Akademisk.
Meire HB & Farrant P (1995) Basic ultrasound. London. John Wiley & sons.
Neergaard C & Andersen B. (2006) Sportskader, forebyggelse, behandling &
genoptræning. Munksgaard Danmark.
Nord-Varhaug K (2009)Spennende kurs i ultralyd diagnostikk s.16. I: Fysioterapi i privat
praksis nr 6.
Özcakar L, Tok F, Kesikburun S, Palamar D, Erden G, Ulash A, Omac ÖK, Carh AB, Capkun
E, DeMuynck M. (2010) Musculoskeletal Sonography in Physical and Rehabilitation
Medicine: Results of the First Worldwide Survey Study. Arch Phys Rehabil. February
2010. 91.
Peetrons P. (2001) Ultrasound of muscles. Eur Radiol. 2002.
40

Platou ES (2008) Norsk pacemakerstatistikk for 2007. Ullevål sentralsykehus.Hjerteforum
2008. 21 (3).
Rosenberg J & Patel R. (2009) Hip Tendonitis and Bursitis. Emedicine [Internett]. Dec 16.
2009. Tilgjengelig fra: < http://emedicine.medscape.com/article/87169-overview > [Nedlastet
10. mars 2010]
Stette H (2009) Leder. s. 3. I: Fysioterapi i privat praksis nr 6.
The Norwegian Arthroplasty Register.(15.mars 2010)Nasjonalt register for
leddproteser.[Intenett] Tilgjengelig fra:
[Nedlastet 3.mai 2010]
Thornquist E (2003)Lungefysioterapi, funksjonsvurderinger og klinisk arbeid. Oslo.
Gyldendal Norsk Forlag as.
41