Last ned fil - Energi Norge

Nytt
Et magasin fra Otera
02/10
Storkontrakt til otera avotech 02
Sørger for lyS og lyd i kilden 04
ambiSiøS SatSing i Sverige 09
På SPoret av jernbanen 12
– Vi stortrives på Kilden, sier denne Otera-gjengen (f.v.) Sebastian Andersen (19), Ferdinand
Fredriksen (21) Erlend Berge (21), Guillero Flores (36), Felix Hoel (30) og Håkon Dean (24).

OTERA AVOTECH
tekst: Eirik Vigsnes
foto: Voll Arkitekter A/S
kjemPekontrakt
Otera Avotech skal utføre alt elektroarbeid i to gigantiske bygg til
Aker Solutions. Samlet anbudssum er over 100 millioner kroner.
– Dette er det største vi har vært med på så
langt. Oppdragene byr på mange faglige
utfordringer og er med på å sikre et høyt
aktivitetsnivå hos Otera Avotech framover,
sier adm. dir. Arve Syvertsen.
Han sier de nå høster fruktene av
sammenslåingen med Otera og satsingen på
å få de virkelig store jobbene.
Marginene er bedre og konkurransen ikke
fullt så intens på oppdrag av denne
størrelsen. Det er ikke så mange elektroentreprenører
som har muskler til å ta dem
på seg. På disse jobbene har vi konkurrert
med fire, fem andre aktører, sier Syvertsen.
1441 kontorer. Det første oppdraget gjelder
elektroinstallasjon på et 46.000 kvadrat-
2 oteranytt
meter stort kontor- og hotellbygg på
Fornebu. Aker Solutions har inngått en
totalentreprisekontrakt med entreprenørselskapet
HENT om byggingen, som totalt
er kostnadsregnet til rundt en milliard
kroner. Otera Avotech skal legge inn strøm
og telekommunikasjon i 1441 kontorer
og 305 hotellrom. Jobben inkluderer
både prosjektering og montering av alt
elektroteknisk utstyr.
– Vi begynner arbeidet i disse dager og skal
være i mål neste høst, sier Syvertsen.
opsjon. I oktober avgjøres det endelig om
Aker Solutions benytter opsjonen til å få
bygd et enda større kontorbygg på Hinna
i Rogaland, også det med HENT som
totalentreprenør. I så fall får Otera Avotech
hele elektrojobben. Bygget er på 60.000
kvadratmeter.
– Denne jobben vil etter all sannsynlighet
påbegynnes i høst og holde oss beskjeftiget til
oktober 2012, sier Syvertsen.
Avtalen med HENT vil legge beslag på rundt
25 prosent av den samlede kapasiteten hos
Otera Avotech. Mellom 20 og 30 ansatte
vil ha sin hovedbeskjeftigelse på disse
byggeprosjektene de neste par årene. For
en stor del blir det benyttet egne folk, men
Syvertsen utelukker ikke at det i perioder kan
bli aktuelt å leie inn noe arbeidskraft.
– Det er tøffe tider i byggebransjen og
overkapasitet i markedet for elektromontasje.
Derfor er det ekstra gledelig at vi har fått
avtalen med HENT, som sikrer aktivitetsnivå
og arbeidsplasser framover, sier Syvertsen.
På dette 46.000 kvadratmeter
store kontor- og hotellbygget
på Fornebu skal Otera
Avotech ha alt elektroarbeid.

Otera er et av Norges største
infratekniske selskap med
spisskompetanse innen
elkraft, telecom, elektro og
samferdsel.
Vi er over 800 entusiastiske
ingeniører, teknikere og
montører med kvalitetsrutiner
utviklet gjennom mer enn
hundre år. Otera er et selskap
i Agder Energi konsernet.
– livet er enklere
når alt fungerer!
forsidefoto: Kjell Inge Søreide, Mediepartner
Utgiver: Otera AS, telefon 47 800 600
redaksjon og prosjektledelse:
Mediepartner AS
grafisk oppsett og trykk:
Birkeland Trykkeri AS
tid for handlekraft
Vi satte oss ambisiøse mål for 2010, og nå
– snart midt i året – ser vi at sommeren og
høsten blir utfordrende for å innfri de kravene
vi har satt til oss selv.
Den ekstreme vinteren gjorde at vi ikke fikk
den nødvendige flyten i prosjektene, noen ble
forsinket, andre stoppet sågar helt opp. Vi
opplevde ordretørke innenfor et par av våre
viktigste felt. Og vi var nødt til å permittere,
noe vi gjerne skulle ha sluppet.
Men etter at snøen smeltet og isen slapp, kom
vi raskt i rute igjen og siden har aktiviteten
vært på et høyt nivå.
LEDER
Likevel; vi står foran krevende måneder. Vi
skal ta igjen det tapte. Og det tror jeg vi skal
klare.
Handlekraft er en av våre verdier, og nå blir
det viktigere enn noen gang å vise hva vi
mener med begrepet, og omsette det i konkret
handling. Det er opp til oss å gjennomføre
prosjektene med kvalitet, effektivitet og
lønnsomhet. Det er opp til oss å finne de
gode løsningene, utnytte ressursene og gjøre
jobbene enda bedre enn tidligere. Det er bare
slik vi kan sikre og utvikle våre arbeidsplasser,
skape gode miljøer og bygge et godt
omdømme for Otera.
Situasjonen krever mer av oss alle, så enkelt
er det.
Troverdighet er en av de andre verdiene
våre. Måten vi opptrer overfor våre kunder,
leverandører og hverandre påvirker både vårt
omdømme og vår troverdighet. Det er satt
noen rammer for hvilken etisk standard vi
skal ha også i Otera. Dette kan du lese mer
om i det heftet som er vedlagt OteraNytt .
Så vil jeg ønske alle en riktig god sommer, og
regner med at vi sees lørdag 14. august under
Otera Open.
Med hilsen
Marvin Jensen
oteranytt 3

OTERA ERGON
tekst: Eirik Vigsnes
foto: Kjell Inge Søreide
Stolte kilden-byggere
Takket være denne gjengen i Otera Ergon blir det både lys og lyd i Sørlandets nye
praktbygg, Kilden, når det åpner våren 2012.
– Vi føler vi er med på noe spesielt. Kilden
blir en attraksjon i landsdelen og et historisk
bygg som vil få stor oppmerksomhet, sier
Håkon Dean (24), elektriker og formann for
Otera-temaet på Kilden.
24-åringen leder en gjeng med unge og
entusiastiske montører som ikke lar seg
skremme av de utfordringene Kildenoppdraget
byr på. Sørlandets teater- og
konserthus er ikke som bygg flest.
– Her er det skrå vinkler, buede
vegger, betong og stål over alt. Det skal
strekkes enorme mengder kabler til alle
konsertsalene, kontorene og fellesområdene,
og ofte må man improvisere for finne riktige
løsninger. Det er ufordrende, men moro, sier
Dean.
Han sier læringskurven som formann på
Kilden-prosjektet, er bratt.
– Det er mye å holde greie på. Jobben er det
største jeg har vært med på, uten tvil, sier
Dean.
fullt trøkk. I vår har han ledet arbeidet
til 8-10 Otera-montører som har jobbet
med å trekke kabler, bygd kabelbroer og
gjennomføringer. I mai var det kranselag
og kake i råbygget. Etter sommeren blir det
4 oteranytt
andre boller, forteller prosjektleder Trond
Sinnes i Otera Ergon.
– Selv om bygget er under tak, har vi kun
gjort 10-15 prosent av jobben. I august braker
det løs for alvor. Da skal vi inn med 30-35
mann på det meste. I desember og januar får
vi et lite pusterom før det blir full rulle igjen
våren 2011, sier Sinnes.
Formann Håkon Dean forsynte seg godt av kaka.
I de mest hektiske periodene framover vil
det være 2-300 mennesker samtidig på
bygget; snekkere, blikkenslagere, rørleggere,
elektrikere og mange andre faggrupper.
– Det blir som en maurtue. Den største
utfordringen blir å koordinere alle
aktivitetene, slik at alle får utført jobben sin
mest mulig effektivt, sier Sinnes.

Med brus og kake feiret Otera-teamet på Kilden-prosjektet at landsdelens framtidige Teater- og konserthus er under tak. Sommeren 2011 skal den siste strømkabelen være
på plass i bygget.
krevende. At Kilden ikke er som andre
bygg, har også Sinnes fått erfare.
– Kilden skal ha mange spesialtilpassede
løsninger, og mange er blitt til underveis i
samarbeid med andre fagfolk. For eksempel
har det vært en utfordring å finne løsninger
for å brannsikre bølgeveggen i tre. Man
ønsket ingen synlige installasjoner og da blir
løsningen innebygde sugerør som trekker opp
røyk til skjulte detektorer, forteller Sinnes.
De mange innsparingsrundene som
byggherre har iverksatt, har også gitt Oteras
prosjektledelse noe å bryne seg på. De har
måttet komme opp med enklere løsninger og
rimeligere komponenter på alt fra armaturer
til brytere.
– Kilden-oppdraget krever mye av mange,
men vi får mye igjen. Ikke minst blir vi
flinkere til å planlegge og organisere store og
kompliserte jobber. Det gir oss selvtillit og
verdifull erfaring, sier Sinnes.
FAKTA
kilden-oppdraget i tall
Dette skal Otera montere:
• 8300 meter kabelbroer
• 125.000 meter kabler til lys
• 35.000 meter telekabler
• 30.000 meter kabler til lydog
audiovisuelle anlegg
• 900 punkter for brannalarm
• 5200 lyspunkter
• 35 strømtavler
• Adgangskontroll, videoovervåkning
og alarm til 60 dører
oteranytt 5

HMS
tekst og foto: Eirik Vigsnes
StUdent-raPPort foreSlår
tiltak for bedre rUh-rUtiner
En gruppe studenter bidrar
til at Otera blir flinkere på
rapportering av uønskede
hendelser (RUH).
Studentene fra Universitetet i Agder
(UiA) undersøkte i fjor høst hvordan tre
avdelinger i Otera praktiserer reglene for
RUH-håndtering. Arbeidet ble utført som
en prosjektoppgave i et masterstudium i
økonomi og ledelse.
Studentene fant store variasjoner fra avdeling
til avdeling. Enkelte rapporterte ikke noe
som helst, og praksis varierte mye fra
person til person i avdelingene. I vår har
studentene jobbet sammen med åtte Oteramedarbeidere
for å finne smarte løsninger
som kan bedre rapporteringsrutinene. Nå er
rapporten ferdig.
– Vi kommer med flere forslag til
forbedringer. Det viktigste grepet er å bygge
en felles kultur for at alle nestenulykker
skal rapporteres. Det må etableres faste
møtesteder der rapporteringsrutinene
gjennomgås og resultater av innsendte
rapporter presenteres. Folk må erfare at
det nytter å si fra, sier to av studentene bak
prosjektoppgaven, Claire Jortveit og Hilde
Strømme.
viktige funn. Gunnar Børresen, HMSrådgiver
i Otera, tror det kan være store
6 oteranytt
mørketall i Otera når det gjelder rapportering
av nestenulykker.
– Otera-ansatte jobber med spenning
i strømmaster, på anleggsplasser langs
trafikkerte veier og på byggeplasser. Risikoen
for skade er til stede hele tiden. Vi får inn
mellom 500 og 600 RUH-meldinger årlig,
men tallet burde vært en god del høyere. Det
vil vi gjøre noe med, sier Børresen.
Han mener studentene har gjort mange
viktige observasjoner og kommet med gode
forslag til forbedringer, i samarbeid med
referansegruppen fra Otera, som har bidratt
på en utmerket måte.
– Vi har allerede merket at antall rapporter
har økt fra de avdelingene som har
deltatt i undersøkelsen. Det har skjedd en
bevisstgjøring som gjør at flere tar seg tid til
å skrive rapport når de opplever en hendelse
som kunne utløst en ulykke, sier Børresen.
redder liv. Det mangler ikke på
dokumentasjon om hvordan rapportering av
en nestenulykke kan redde arbeidskollegers
liv og helse. Flere uhell med ATVer i
terrenget førte til at det ble innført påbud om
helhjelm. Dette har redusert skadeomfang.
Arbeidshansker som tåler en skarp knivsegg,
Lars Christian Breivik (t.v.) og Hans Richard Bentsen i Otera Ergon sier de jobber i et miljø omgitt av mange farer.
De er ikke i tvil om nytteverdien av å si fra om nestenulykker.

kom på plass etter meldinger om kuttskader,
og farlig trafikk på anleggsplasser er
eliminert.
– Vi har nok av historier som viser verdien av
å fortelle om egne og andres nestenulykker.
Utfordringen er å nå frem med historiene til
hele organisasjonen, sier Børresen.
Tre av de ansatte som har bistått studentene,
Hans Richard Bentsen, Robert Johansen og
Lars Christian Breivik fra Otera Ergon, sier
det har vært mye å ta tak i.
– Hovedtutfordringen blir å gjøre rutinene
for rapportering så enkle som mulig. Alle
ansatte må få skikkelig informasjon om når
og hvordan en RUH skal lages – og hvor
kjapt det går, sier de tre.
FAKTA
En uønsket hendelse kan være alt fra en
alvorlig ulykke, et mindre uhell eller en
nestenulykke.
Ifølge Oteras prosedyrer skal det skrives en
rapport (RUH) om alle slike hendelser.
Mens arbeidsulykker med personskader
automatisk fanges opp av systemet, er man
avhengig av varsling når det gjelder mindre
uhell og nestenulykker.
En rapport utarbeidet av en gruppe UiAstudenter
i samarbeid med Otera foreslår flere
tiltak for øke rapporteringen av nesten ulykker.
UIA-studentene Hilde Strømme (t.v.) og Claire Jortveit
fikk toppkarakter for sitt Otera-prosjekt. HMSrådgiver
Gunnar Børresen (øverst), Robert Johansen,
Lars Christian Breivik og Hans Richard Bentsen
tror rapporten vil bidra til at Otera blir en tryggere
arbeidsplass.
oteranytt 7

OTERA I UTLANDET
tekst: Kjetil Anthonsen
foto: Belwind og privat
ambiSiøSt i Sverige
I fjor omsatte Otera AB for
65 millioner kroner. I år tilsier
prognosene 130 millioner.
Og det er bare begynnelsen
på Oteras sterke satsing i
Sverige.
− Ikke bare
omsetningen
dobles fra i fjor til
i år. Resultatet skal
øke tilsvarende.
Forklaringen er at de
40 ansatte har gjort
en formidabel jobb,
sammen har vi utvidet og videreutviklet
den gamle virksomheten, sier klas-Urban
hilberth.
Etter et halvår i direktørstolen er han godt
fornøyd med utviklingen og understreker at
den voldsomme veksten ikke kan forklares
med at finanskriseåret 2009 var spesielt
dårlig. Ratel, selskapet Otera kjøpte i fjor,
har de siste årene hatt en stabil omsetning på
60-65 millioner kroner.
8 oteranytt
friske fraspark. Han har omfattende
ledererfaring fra svensk næringsliv; PEAB,
Skanska, Ericsson - og en fortid som
ishockeyspiller med Tre Kronor på brystet.
Klas-Urban er vant til friske fraspark og
harde taklinger – og kan nok få bruk for
begge deler: Otera AB er ikke i mål, snarere
bare så vidt ute av startgropa.
− Hva ser du i glasskulen?
− Om fem år er Otera AB like stor som Otera
AS! I dag driver vi bare med elkraft, slik det
er vanlig i Sverige. Jeg ser muligheter for store
synergier mellom de to selskapene og er ikke i
tvil om at vi bør være rigget på samme måte.
Vi skal adoptere den norske modellen og
inkludere el-installasjon, tele og samferdsel i
virksomheten vår.
− Ingen beskjeden ambisjon?
− Jeg tror sterkt på det vi gjør. Her finnes et
gammelt marked som skal vitaliseres, vi skal
attakkere det med kraft og finesse. Det er
viktig å finne balansen mellom kreativitet
og frihet på den ene siden, administrasjon og
kontroll på den andre. Jeg tror vi er på god
vei i det arbeidet.
klar strategi. Klas-Urban sier at
kulturforskjellene mellom norsk og svensk
næringsliv nok er større enn folk flest
tror. Men det betyr slett ikke at han vil
problematisere samarbeidet mellom de to
Otera-selskapene.
− Ledelsen i Otera AS fungerer veldig
bra, også for oss. Den har en klar strategi,
organisasjonen er lite byråkratisk, slik vi
er vant til i Sverige og det er alltid lett å
vite hvor ledelsen vil. Jeg liker fokuset på
kundene og jobben som skal gjøres.
− Hva er den største utfordringen i dag og i nær
fremtid?
− At det ikke er lett å finne nye medarbeidere
som er gode nok. Vi er svært spesialiserte og
har i dag bransjens beste fagfolk. Kunnskap
og kompetanse er viktigere enn noe, derfor
driver vi kontinuerlig intern videreutvikling
og teambuilding, sier Klas-Urban Hilberth i
Otera AB.

vindmøllejobb i belgia
gir viktig komPetanSe
Otera har fått kontrakten
for kabeltilkopling av 55
vindmøller som står på
havbunnen 46 kilometer
utenfor kysten av Belgia.
− Leveransen skjer gjennom vårt svenske
datterselskap Ratel som har vært mest
konkurransedyktig og som har de beste
relasjonene i markedet. Nå har vi 3-4 menn
i sving og de kommer til å holde på noen
måneder, sier markedsdirektør Arnstein Moy
i Otera.
− En stor kontrakt?
− Tallmessig på ingen måte av de største, men
dette er et marked vi holder på å bygge opp,
derfor er denne kontrakten viktig. Vi tas på
alvor og kontrakten viser at vi er i ferd med å
tilegne oss vesentlig spesialkompetanse som
verdsettes høyt i et for oss nytt marked.
Det begynte med et offshore indmølleoppdrag
utenfor Skottland, så fulgte Belgia. Otera ser
nå også nytten av å bruke kabelkompetansen
på tvers av landegrensene. Otera Montasje
vant nylig en jobb på 145 kV for Skagerak
Energi, der kabelmontører fra Ratel kommer
til å bli benyttet.
− Det skjer mye på offshorevindmøllesektoren
ute i Europa, faktisk ganske mye mer enn her
hjemme. Vi prøver å få fotfeste og å være der
når prosjektene dukker opp. Det er liten tvil
om at dette markedet vil vokse seg stort og
viktig med årene, sier Arnstein Moy.
Otera har fått en viktig kontrakt på offshoremøllene utenfor Belgias kyst.
oteranytt 9

OTERA AVOTECH
tekst: Eirik Vigsnes
foto: Privat
han vil kaPre de
Store indUStrijobbene
Han kan alt som er verd å vite om håndtering av tomflasker, men i Otera Avotech skal nytilsatte
Jonn Bjørnar Wøllo jobbe med alt annet enn tomgods.
– Jeg skal lede en liten, men utrolig
energisk og dyktig gjeng med elektrikere
og automatikere i selskapet. Sammen
skal vi bygge opp en slagkraftig avdeling
innenfor industri og automasjon, sier
elektroingeniøren Wøllo.
Målene er ambisiøse; avdelingen skal vokse
seg minst dobbelt så stor i løpet av de neste
par årene. Otera Avotech skal få muskler til
– Med Otera-konsernet i ryggen kan vi ta store
markedsandeler innenfor styringssystemer for industrien
og automasjon, sier Jonn Bjønar Wøllo, nytilsatt
avdelingsleder for Industri og Automasjon i Otera
Avotech. Her er 39-åringen fotografert under en høstlig
tur på fjellet.
10 oteranytt
å påta seg de store elektrojobbene innenfor
industri og automasjon.
– I dag skraper vi bare på overflaten av et
sterkt voksende marked. Vi setter sammen
styringstavler for industrien og monterer mye
spennende utstyr for lys og varme i nybygg.
Men som regel er vi underleverandører. Det
skal vi endre på, sier en offensiv Wøllo.
Et attraktivt marked er avanserte styringssystemer
for lys og varme. Det sterke
miljøfokuset har ført til at flere byggeiere vil
ha intelligent elektronikk for energistyring
i store bygninger, slik at de kan spare både
penger og opptre miljøvennlig. Her ønsker
Wøllo at Otera Avotech skal være i front med
de beste tekniske løsningene.
krumtapp. Faglig nysgjerrighet og et godt
utviklet konkurranseinstinkt er egenskaper
den 39 år gamle elektroingeniøren fra Sande
i Vestfold har. Førstegangstjenesten på
Lillehammer brukte han til å mekke på og
holde liv i leirens datanettverk. Siden jobbet
han 14 år i Tomra, verdens største leverandør
av panteautomater, hvor han ble en krumtapp
i utviklingen av teknologien.
Det nye systemet der du med et tastetrykk på
automaten kan gi panten din til Røde Kors
og bli med i trekningen om pengegevinst, er
det siste prosjektet Wøllo var med og utvikle.
– Jeg vet det meste som er verd å vite om
panteautomater. Nå følte jeg det var på tide
med nye utfordringer, sier Wøllo.
lagånd. Wøllo er glad i konkurranse, fart
og spenning. På fritiden er han fotballtrener
for lagene der hans to sønner på ni og 12 år
spiller. Selv spiller han innebandy og trener
litt på sykkel for å holde seg i form. Han
gir alt når det gjelder, og synes det er gøy å
vinne, uansett hva slags bane han spiller på.
Noe av det første han gjorde i sin nye jobb
var å invitere avdelingen på bowlingturnering
og gokartrally. Han bedyrer at det var ikke
for å slå sine nye kolleger.
– Tvert om. Jeg ønsker å sveise avdelingen
enda bedre sammen og skape en god
teamfølelse. Vi har nærmest uendelige
muligheter til å utvikle oss videre. De
ambisiøse målene vi har satt oss, skal vi nå
sammen, sier Wøllo.

aSkefaSt i afrika
Det ingen spøk å sitte askefast
i Tanzanias hovedstad Dar es
Salaam når du er avhengig av
daglige doser insulin. Det er
Trond Andersen fra Otera, men
han fant råd.
Han hadde vært på sin første jobb i Afrika.
Sammen med Kjell Olav Skaar og Tor
Oddleiv Brandsdal fra Haydoms Venner,
som hadde anmodet Otera om assistanse
ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania.
Trond var ikke vanskelig å be.
Utfordringen hans var å redusere problemer
og skader som følge av hyppige strømutfall og
et svært varierende spenningsnivå.
− De har en dieselgenerator, men det tar
tid før den slår inn ved strømutfall. Og
det er nokså ugreit hvis legene eksempelvis
står midt i en operasjon. Dessuten
blir avansert utstyr stadig ødelagt av
spenningssvingningene. Nå arbeider vi
med å utvikle ei batteripakke, montert i en
container med kjøleanlegg for at batteriene
skal vare lenger i varmen. Otera har aldri
levert noe liknende, det er et spennende
prosjekt. Dessuten blir det langt rimeligere
enn Haydoms Venner hadde fryktet, det syns
både Otera og jeg er hyggelig, sier Andersen.
Han håper å kunne reise tilbake til Haydom
i høst eller vinter for å gjøre det nødvendige
monteringsarbeidet når containeren parkeres
på sykehuset.
Trond Andersen (t.v.) sammen med Tor Oddleiv Brandsdal og Kjell Olav Skaar fra Haydoms Venner, tar en liten pause
under den 10-12 timer lange bilturen fra Haydom Lutheran Hospital til flyplassen i Arusha.
Tronds tur skulle vare 10 dager. Det ble 18.
Da han kom til Dar es Salaam gikk ingen
fly nordover på grunn av askeskyen. Trond
har sukkersyke og må ha insulin. Han hadde
med seg dobbel dose, men beholdningen
minket raskt siden han måtte øke dosene
på grunn av varmen. Og mer insulin var
ikke å oppdrive på apotek eller sykehus i
hovedstaden.
− Jeg har ei søster som bor i Sør-Afrika. Hun
har også sukkersyke og hadde tilgang til
insulin, forteller Andersen.
OTERA UTENLANDS
tekst: Kjetil Anthonsen
foto: Privat
Dermed tok han, Skaar og Brandsdal
omveien sørover på vei nordover. Trond fikk
insulin og et uventet gjensyn med familien
sin.
Ei drøy uke etter skjema var han tilbake i
Otera, etter en jobbtur som ble både lengre
og mer opplevelsesrik enn han hadde tenkt
seg.
Haydom Lutheran Hospital i Tanzania.
oteranytt 11

OTERA TRAFIKKTEKNIKK
tekst: Kjetil Anthonsen
foto: Kjell Inge Søreide og Are Omdal
endelig På SPoret
Otera skal gjøre livet lettere for togpendlere i Oslo-området. Selskapet er på sporet. Av noe
nytt, spennende og kanskje stort.
Tradisjonelt har Otera i samferdselsmarkedet
levert installasjoner til gater og veier –
eksempelvis den nye motorveien mellom
Kristiansand og Grimstad. Nå har selskapet
inngått kontrakt med Jernbaneverket om
utbygging, reparasjoner og vedlikehold
i Oslotunnelen og fram til Asker - en
togstrekning som er hyppig omtalt i
media på grunn av problemer og sviktende
regularitet.
− Kontrakten er på 22 millioner kroner. Ikke
av de største, men såpass at jeg stilte i pentøy
til kontraktsigneringen. Vi håper dette bare
er begynnelsen, vi er blitt svært godt mottatt
av Jernbaneverket, sier Øystein Stebekk,
direktør i Otera Trafikkteknikk.
Rent elektrisk er oppgaven helt kurant
for Oteras fagfolk. Når Stebekk likevel
karakteriserer den som krevende, skyldes
det de fremdriftsmessige utfordringene.
Halve jobben skal utføres i fellesferien, da
blir sporene stengt for trafikk. Dessuten må
tungt utstyr som transformatorer og kiosker
på plass til rett tid - sånt fordrer avansert
logistikk.
− Vi har planlagt i detalj og jeg er sikker på
at dette skal gå på skinner. På det meste har
vi 30 medarbeidere i sving, normalen vil
være på omkring 15 mann på to skift.
12 oteranytt
− Vanskelig å få folk til å jobbe i fellesferien?
− Nei, slett ikke. Vi har møtt stor forståelse,
medarbeiderne er bare positive. De ser på
dette som en utfordring de gjerne vil være
med på.
− Hvorfor denne satsingen på jernbane,
Stebekk?
− Vi har lenge ønsket oppdrag for
Jernbaneverket. Etter en noe tung situasjon
i tradisjonelle markeder den siste tiden har
vi snudd oss rundt og satset skikkelig inn
mot jernbane. Flere selskaper i Otera vil
fremover kunne høste kontrakter i dette
markedet. Otera Avotech har allerede en
avdeling som har gode leverenaser på bane i
Østlandsområdet, en aktivitet som kommer
Utbyggingssjef Bjørn G. Hillestad (t.v.) i Jernbaneverket og Øystein Stebekk i Otera undertegner avtalen.

til å vokse fremover. Jernbaneverket trenger
mye forskjellig kompetanse som Otera
gjennom sin struktur kan levere. Vi ser at
myndighetene satser på kollektive løsninger
og at det bevilges ekstra midler til jernbane.
Det er mye teknikk langs sporene og store
vedlikeholdsmessige oppgaver. Otera har
mye å bidra med. Jernbane vil kunne bli et
ekstra bein å stå på for oss og det kan være
godt når veiutbygging og andre prosjekter
er litt på nedadgående, sier Stebekk som har
kundeansvaret for Jernbaneverket sentralt
i Otera og vil sørge for at det blir flere
kontrakter på Otera fremover.
− Flere jernbaneprosjekter i kikkerten?
− Ja, vi skal regne på den nye Vestfoldbanen.
Og når vi har vurdert Bybanen i Bergen
nærmere, ser jeg ikke bort fra at vi regner
på den også. Jeg tror vi er på sporet av noe
som kan bli stort og spennende, sier Øystein
Stebekk.
Direktør Øystein Stebekk i Otera Trafikkteknikk håper at selskapets satsing på jernbane skal utvikle seg til en stor
og viktig del av selskapets fremtidige virksomhet.
oteranytt 13

LEASING
tekst: Arne-Martin Larsen
foto: Kjell Inge Søreide
lønnSom bilavtale
Otera sparer 2,5 millioner
kroner i året på å la et eksternt
selskap styre selskapets
bilpark.
Otera har 512 biler som transporterer omlag
800 ingeniører, teknikere og montører rundt
om i Norge og Sverige. Etter at Otera i fjor
satte bort jobben med å styre bilparken til
biladministrasjonsselskapet Autolease, har
mye arbeid vært spart.
14 oteranytt
Pen kjøring – store besparelser. Otera
disponerer bilene i en periode på tre til fem
år. Deretter går bilene tilbake til Autolease.
Det er penger å spare på fin behandling av
bilene.
– Hvis våre sjåfører behandler bilene pent
gir det direkte besparing for Otera. Vi skifter
om lag 100 biler hvert år, og vi må betale
for eventuelle skader og mangler, sier Per
Mikalsen, innkjøpssjef i Otera.
Sikrere og mer miljøvennlig. Ordningen
med leasing innebærer at de ansatte
disponerer nyere og mer driftssikre biler.
Før var bilenes gjennomsnittsalder vesentlig
høyere enn i dag. Nå kjører våre folk i
nesten nye biler, og det gir få dekkskift og
reparasjoner. Nyere biler er sikrere, mer
miljøvennlige og mer komfortable å kjøre,
sier Mikalsen.
Innkjøpssjef i Otera, Per Mikalsen, sier at
leasingavtalen på bilparken betyr at Oteraansatte
får sikrere og nyere arbeidsbiler.

Per Langemyr i Otera
Trafikkteknikk har bygd et
trafikklys under vann – for å
lede laksesmolt på rett vei.
I snart to måneder har en spesialdesignet
lense med 18 blinkende LED-lys vært
utplassert foran inntaket til Fosstveit
kraftverk i Storeelva i Tvedestrand.
Hensikten er at de intense lysblinkene skal
skremme smolten fra å svømme ned inntaket
til kraftstasjonen mot en sikker død i
turbinhjulene.
Forskere fra Norsk Institutt for
Vannforskning (NIVA) følger prosjektet
nøye for å sjekke virkningen av Langemyrs
innretning. Prosjektet har også vakt stor
interesse i media.
– Ikke all smolt lar seg skremme. Noe fisk
har nemlig kommet seg forbi, men etter
hvert får vi nok svar på hvor effektiv lensen
er, sier Langemyr.
NY TEKNOLOGI
tekst: Eirik Vigsnes
foto: Eli Marie Røkenes
lySregUlerer fiSkenS vei
Per Langemyr, produktsjef i Otera Trafikkteknikk,
kontrollerer den lyssatte lensen.
Lensen settes ut i elva.
Teknologien Langemyr har tatt i bruk er
den samme som brukes i trafikkbelysning.
LED-lampene sender ut intense lysblink
som skal skremme fisken bort. Langemyr
tror innretningen også kan brukes til å lokke
fisken i ønsket retning.
– Alle som har drevet med lystring, vet
at fisk tiltrekkes av lys. Vi ønsker derfor
også å prøve ut lensen som en veiviser for
fisken, og lede den over et overløp eller til
en laksetrapp. Det kan vi gjøre ved å bruke
andre lyspulser, sier Langemyr.
Han ser ikke bort fra at videreutvikling
og produksjon av innretningen kan ha et
økonomisk potensiale. Kraftverkeiere og
fiskeoppdrettere vil kunne få stor nytte av
Langemyrs fisketrafikklys.
andre kraftverk. Laksesmolt som svømmer
inn i turbinen eller på annen måte blir
hindret i sin vandring mot havet, er et
problem i mange regulerte vassdrag. Agder
Energi har i mange år jobbet med ulike tiltak
blant annet i Mandalsvassdraget. Langemyr
forteller at Agder Energi har fattet interesse
for Oteras lysbelagte lense.
– Det hadde vært spennende å prøve systemet
i flere vassdrag. Vi sysler stadig vekk med
ideer til forbedringer av lensesystemet. Blant
annet tenker vi oss å installere kameraer som
overvåker fiskens bevegelser. Det kan også
være aktuelt å utstyre lensene med høyttalere
som sender ut lydsignaler, sier Langemyr.
Ja, teknologien fra Otera Trafikkteknikk kan
brukes over alt – både til lands og til vanns.
oteranytt 15

eturadresse: Otera AS, Pb. 9203, Sørlandsparken, 4697 Kristiansand
klar for otera-dagen?
Hold av lørdag 14. august. Da går Otera-dagen
av stabelen, med faglig påfyll, sandvolleyball,
konserter og fest.
Denne festdagen bør alle få med seg. Den blir årets sosiale høydepunkt,
lover leder i Otera, Marvin Jensen. NRK-komikeren Bård Tufte Johansen
tar regien og loser deltakerne gjennom dagen og kvelden. BigBang står for de
musikalske innslagene. Deltakerne får dessuten med seg bronsefinalen og finale i
sandvolleyball, damer.
Programmet:
Kl. 13.30-15.00: Samling på restaurant Kick i Kristiansand
Kl. 16.00-18.00: Bronsefinale og finale sandvolleyball, damer.
Kl. 19.00-21.30: Festmiddag på VIP-tribunen
Kl. 21.30-23.00: Intimkonsert med BigBang
Kl. 24.00: Bussene returnerer til de ulike oppmøtestedene.
Busser blir satt opp fra alle møtesteder hvor det er et rimelig antall påmeldte.
Ansatte fra Molde, Bergen, Østlandet, Nærbø, Flekkefjord, Valle vil få tilbud om
overnatting på Hotel Norge.
FAKTA
Verdensturneringen i sandvolleyball
består av rundt 20 turneringer rundt om
i verden. Turneringen ble arrangert for
første gang i 2007, og ble gjentatt med
stor suksess i 2008 og 2009. I perioden
10.-15. august 2010 er det klart for en
ny turnering. Otera er generalsponsor for
turneringen, som har fått navnet Otera
Open.
B - blad
POSTEN NORGE
P. P. P O R T O B E T A LT
www.otera.no
– livet er enklere når alt fungerer!