100 norske kulturperler - Forlaget Tom & Tom

1 

Fredriksten festning 

Kongen blant norske festninger 

Høyt over Halden by troner Fredriksten festning med en fantastisk utsikt over byen og fjorden. Dette er 

kongen blant norske festningsanlegg, en festning som ble bygd for å holde svenskene unna Norge. 

En flombelyst Fredriksten Festning troner som et Soria Moria-slott over Halden. Foto: Tom Schandy. 

2 

100 norske kulturperler

Fredriksten festning er et av landets fremste kulturminner, 

både som spektakulært festningsverk, 

som militærhistorisk monument og som bygningsmiljø. 

Festningen er en såkalt bastionsfestning 

som troner over Halden by. 

Hovedfestningen består av et femkantet, irregulært 

citadell (det vi si den innerste kjernen i 

festningen) plassert i det bratte og ulendte fjellterrenget. 

I citadellet var det magasiner, kommandantbolig, 

bryggeri, bakeri, forlegninger og 

arrest. Her var det også tre livsviktige brønner 

som forsynte besetningen med friskt vann. I det 

store og lille kruttårnet ble ammunisjonen lagret, 

mens det på bastionene, fremskutte plattformer 

100 norske kulturperler 

for artilleri, sto mer enn hundre kanoner av ulike 

kaliber. 

Utenfor den indre festningen er det tre 

fort: Gyldenløve, Stortårnet og Overberget. Til 

sammen utgjør de fire anleggene Fredriksten 

festning som totalt dekker at areal på 600 mål. 

I krigstid hadde festningsanlegget en besetning 

på 1500 mann, men i fredstid var «bare» mellom 

100 og 400 stasjonert her. 

Hannibalfeiden 

Fredriksten festning så sin spede begynnelse i 

forbindelse med den såkalte Hannibalfeiden, det 

vil si krigen mellom Danmark-Norge og Sverige 

i årene 1643-1645. Stattholder Hannibal Sehested 

ville ikke at Halden skulle falle på svenske 

hender, og i oktober 1644 ga han derfor Halden 

en fast besetning av soldater som forskanset seg 

bak provisoriske palisadeverk, det såkalte Creetzensten-anlegget. 

Anlegget slik det fremstår i dag, er i hovedsak 

et resultat av utbygging på 1660- og 1670-tallet. 

På denne tiden ble Halden eller Fredrikshald 

som byen het den gang, grenseby etter at det 

tidligere norske området Bohuslän ble svensk 

territorium i 1658. 

Det var den dansk-norske kongen Frederik III 

(1609-1670) som bestemte at det skulle bygges 

en ny og sterkere festning her, og følgelig har 

festningsverket fått hans navn. Bakgrunnen for 

avgjørelsen var tapet av Båhus festning i Sverige 

og tre svenske angrep på Halden i perioden1658-60. 

Carl XII 

Hele seks ganger ble festningen beleiret, men 

fienden klarte aldri å innta festningen. En av de 

mest kjente og dramatiske krigene var elleveårskrigen 

1709-1720. Da kong Carl XII kom tilbake 

til Sverige fra Tyrkia i 1715, kom Fredriksten i faresonen. 

I juli 1716, etter retrett fra Christiania, 

angrep svenskene Halden nordfra. De gikk over 

Tistedalselva frem til Borgerskansen, og etter hard 

kamp besatte de byen. Fredriksten var imidlertid 

en sterk festning og Carl XII ga opp forsøket. 

Ut på høsten 1718 kom imidlertid Carl XII tilbake 

til Norge på et nytt felttog, og nå ville han 

erobre Fredriksten gjennom en regulær beleiring. 

Han ville angripe festningen fra landsiden, 

fra øst, og i desember hadde han brakt frem nødvendig 

artilleri og oppstilt tre batterier. Under beleiringen 

var svenskene under mer eller mindre 

konstant beskytning fra festningen. Carl XII ble 

Fakta 

Fredriksten festning fra 1600-tallet ligger i 

Halden kommune i Østfold fylke. 

attraksjoner: 

Festningsverket 

Museer 

Konserter på historisk grunn 

Flott utsikt 

adkomst: 

Sentralt i Halden, lett synlig fra alle kanter. 

Veien frem er godt skiltet for gående og kjørende. 

Stor parkeringsplass ved festningen. 

Les mer: 

http://www.nasjonalefestningsverk.no/ 

fredriksten/index_html 

rammet ei kule og drept 11. desember 1718. Beleiringen 

ble umiddelbart avsluttet, og de svenske 

styrkene trakk seg tilbake over grensen. 

Etter 1814 

Unionen med Sverige i 1814 medførte en vesentlig 

forandring i Norges forsvarspolitiske stilling. 

Man befant seg plutselig i union med den krigsmakt 

som grensefestningene var bygget til forsvar 

mot. En rapport utarbeidet av ingeniørbrigadens 

sjef i 1815 frakjente Fredriksten enhver 

betydning som landfestning og tilla den meget 

liten betydning som sjøfestning. 

En storbrann som startet 8. juni 1826, førte til 

at bygningene inne i festningsverket brant ned, 

likeså mesteparten av Halden by. Festningen ble 

imidlertid bygd opp igjen. Etter Karlstadkonvensjonen 

i 1905 ble festningen nedlagt som norsk 

grensefestning, men tyskerne brukte Fredriksten 

under okkupasjonsårene 1940-45 for å sikre 

grensekontrollen mot Sverige. 

Okkupasjonsmakten brukte også festningen 

som lager/depot, som base for «Våpenhirden» 

og som fengsel for motstandsfolk. 

I dag er anlegget en av Østfolds største turistattraksjoner. 

Her er en rekke spennende museer, 

og i sommerhalvåret arrangeres også en rekke 

konserter i det flotte festningsanlegget. 

3

2 

Fredrikstad ble anlagt i Fredrik II`s regjeringstid på 1500-tallet, og følgelig står statuen av danskekongen sentralt i den gamle bydelen. Foto: Tom Schandy. 

Gamlebyen Fredrikstad 

Unikt kulturmiljø og festningsverk fra 1500- og 1600-tallet 

Gamlebyen i Fredrikstad, med sin beliggenhet ved Glommas munning, sin lange historie, sine voller og 

vanngraver og sitt mangfoldige og velbevarte bygningsmiljø, er i dag et idyllisk og identitetsskapende 

kulturmiljø for distriktet, og en attraksjon for tilreisende. Anlegget framstår i dag som en av de mest 

intakte festningsbyer i Nord-Europa. 

Byen, eller «kjøpstaden», Fredrikstad er anlagt i 

Fredrik II’s regjeringstid. Dokumentet som stadfester 

dette, er datert 12. september 1567. Anlegget 

skulle erstatte Hellig Olavs gamle by ved Sarpefos- 

4 

sen, som svenske tropper hadde herjet og brent 

samme vår i forbindelse med Syvårskrigen (1563- 

70). Stedet der byen ble anlagt tilsvarer i hovedsak 

det området som vi i dag kaller Gamlebyen. 

Da Danmark-Norge mistet Bohuslän med Bohus 

festning i 1660 til Sverige, ble Fredrikstad 

sammen med Halden viktige grensebyer mot øst. 

Planen om en permanent befestning av Fredrik- 


Inngangspartiet til fortidens sparebank i gamle 

Fredrikstad. Foto: Tom Schandy. 

stad ble 27. mars 1663 godkjent av kong Fredrik 

III. Festningen var tegnet av den nederlandske 

ingeniøroffiseren Willem Coucheron etter prinsippene 

i det gammelnederlandske bastionsystem. 

Det vil si en festning med dype bastioner 

omkranset av en bred, vannfylt vollgrav og dype 


jordvoller. Mot landsiden har festningen tre hele 

og to halve bastioner og utstikkende stjernespisser 

med plass for kanoner. I vollgravene ligger 

ravelinene, og utenfor hovedfestningen framskutte 

anlegg som Kongsten Fort. 

Mot elva består festningsverkene av en solid 

gråsteinsmur forsterket med jordvoller. Inngangen 

til festningen var over Vindebroen og gjennom 

Vollporten, eller gjennom en av portene mot 

kaianleggene ved Glomma. Fredrikstad Festning 

ble etter ferdigstillelsen en viktig forsyningsbase 

og oppsetningssted og fungere som en depotfestning 

for grenseområdene mot Sverige. 

angrepet én gang 

Fredrikstad er en av tre byer i Norge som har 

vært befestet, og den eneste hvor festningsanlegget 

fortsatt er intakt. Men i motsetning til 

Fredriksten Festning ved Halden har Fredrikstad 

Festning ingen ærerik krigshistorie. Kun én gang 

ble festningen angrepet, og det var i august 

1814. Festningen var da gammel og i dårlig forfatning. 

I tillegg var den svakt bemannet, så det 

tok kronprins Karl Johan Bernadotte bare noen 

timers bombardement før festningen overgav 

seg. Omtrent samtidig var det fremforhandlet en 

fredsavtale i Moss, som kronprinsen signerte i 

sitt krigshovedkvarter i Fredrikstad. 

I 1903 ble festningen nedlagt, men Gamlebyen 

fortsatte som garnisonssted for Smålenenes 

regiment, det seinere Østfold regiment). 

I 2002 var det imidlertid slutt, for da marsjerte 

Gamle Fredrikstad har fortsatt sine kanoner på plass og er en av Nord-Europas best bevarte festningsbyer. 

Foto: Tom Schandy. 

Fakta 

Gamlebyen Fredrikstad fra 1500-tallet ligger 

i Fredrikstad kommune i Østfold fylke. 

attraksjoner: 

En av Nord-Europas mest intakte festningsbyer 

Fredrikstad Museum 

Gamlebyen med variert kulturmiljø 

adkomst: 

Sentralt i Fredrikstad. E6 fra nord til Råde, 

og E6 fra sør til Skjeberg. Følg deretter 

RV110 til Fredrikstad og skilting til Gamlebyen. 

Les mer: 

www.festningsbyen.no/i, 

www.nasjonalefestningsverk.no/fredrikstad/index_html 

de siste soldatene ut av byen. Etter nedleggelsen 

er alle de militære bygningene tatt i bruk til 

nye virksomheter, og den gamle festningsbyen 

er fortsatt et høyst levende bysamfunn. Her er 

det både forretninger, boliger, næringsliv og et 

blomstrende kulturliv. I sommerhalvåret kan du 

oppleve et yrende kulturliv gjennom hele sesongen 

og samtidig få med deg noen godbiter fra 

bruktmarkedet som arrangeres hver lørdag. 

Museum og overnatting i «militære omgivelser» 

Fredrikstad Museum holder også hus inne på 

festningen. Lokalmuseet kan besøkes i Tøihuset, 

et tidligere militærmagasin fra 1776. På museet 

kan du blant annet oppleve Fredrikstads byhistorie 

gjennom tidene. I tillegg til museets faste 

byhistoriske utstilling, «Tidene skifter - byen 

består», vises ulike tema- og vandreutstillinger 

gjennom hele året. 

Overnatting i «militære omgivelser» er det 

også muligheter for i Gamlebyen, og i den gamle 

Artillerigården er det sengeplass å oppdrive. 

Bygningen ble først oppført som lagerhus for 

artilleriet i 1733, og seinere ble den påbygd for 

å huse festningens slaveri. Deretter har det vært 

militær forlegning her. 

5

3 

Dagens rokokkopregede hovedbygning fra 1761 er mektig og imponerende med sitt store mansardtak i svartglasert takstein. Foto: Tom Helgesen. 

Hafslund Hovedgård i Sarpsborg 

Fredet kulturminne ved Sarpsfossen 

Skandinavias mest vannrike foss har naturligvis vært en viktig faktor for at Hafslund Hovedgård ligger 

vakkert plassert på østsiden av Glomma. Det betydde makt og rikdom å ha kontroll over Sarpsfossen, noe 

som fremdeles er lett synlig på hovedbygningen med sine elegante fasader fra 1761. 

Det ligger to store herregårder på hver sin side 

av Glomma i Sarpsborg, Hafslund Hovedgård og 

Borregård Hovedgård. Østfold er herregårdsfylket 

nummer én i Norge, og det finnes flere vakre 

gårdsanlegg spredt rundt i fylket. I Sarpsborg 

var det både jordbruk, fiske og fangst, samt den 

sentrale beliggenheten ved Sarpsfossen, som 

dannet grunnlaget for godsdannelsene. Den 

6 

tradisjonsrike og vakre Hafslund Hovedgård er 

fremdeles i privat eie i Hafslundkonsernet og i 

dag et fredet kulturminne. 

Fast bosetting i tusenvis av år 

De fruktbare områdene rundt de nederste delene 

av Glommavassdraget er gammel kulturmark, og 

det har vært fast bosetting på Hafslund i over 

5000 år. I parken utenfor hovedbygningen finnes 

det flere gravrøyser og helleristninger, og noen 

er hele 3000 år gamle. Selve gården, hvor jorda 

blir forpaktet bort i dag, er fremdeles Norges 

nest største jordbrukseiendom. Morenejorda i 

området er lettdrevet og sørvendt, men det er 

vannkraften som har betydd mest for Hafslunds 

posisjon. Energien i Sarpsfossen har blitt utnyttet 


I hovedfløyens østlige del har Storstuen igjen blitt et spektakulært rokokko-værelse etter en 

omfattende restaurering av rommet. Foto: Tom Helgesen. 

til både møllebruk og sager, for ikke å glemme 

elektrisk kraft. 

Gårdsnavnet Hafslund nevnes første gang 

i et brev fra 1344, og første ledd i navnet er 

mannsnavnet Hafr. Den første kjente familien på 

gården var medlemmer av familien Gyldenhorn 

på 1400-tallet. Hafslund var fra 1600-tallet en 

herregård av internasjonalt format, sentralt beliggende 

på kongeveien til Christiania. Gården 

ligger nær det gamle fergestedet Sandesund, og 

konger, kulturpersonligheter og storfolk for øvrig 

tok helst inn her på sine gjennomreiser. 

For eierne lå det mye prestisje i nettopp dette, 

og de inviterte gjerne kjente personer til Hafslund 

I forhallen i hovedhuset (til h.) er gulvet lagt i 

sjakkmønster med norsk marmor, og barokkstolene 

er i gyllenlær. Her ser vi også den ene av 

trappene som fører opp til Riddersalen i annen 

etasje. Foto: Tom Helgesen. 


selv om det kunne koste store pengebeløp. «Om 

Morgenen reyste Hans Majestæt fra Friedrichshald. 

Vi komme ved Middags Tider til et Land- 

Gods, tilhørende en Amtmand ved navn Wærnschold. 

Dette Hus er gandske nær Floden Sarp, 

som paa det Stæd har et fortræffeligt Fald, saa 

vel af sin Høide, som sin Vidde. Den driver adskillige 

af de Møller, som bruges til at sauge Planker. 

Om middagen spiiste Kongen hos Monsieur 

Wærnschold,» skrev Christian Ulrik Gyldenløve 

som var med i kongens reisefølge i 1704. 

Gjenreist på 1700-tallet etter brann 

Hovedbygningens nåværende skikkelse er fra 

1761, med murer fra den firefløyede bygningen 

oppført av slektene Bildt og Werenskiold som 

brant vinteren 1758. Anna Collett kom hjem til 

et hus i brann, men hevet i henhold til legenden 

glasset og skålte for et nytt og flottere Hafslund. 

Dagens rokokkopregede bygning er mektig og 

imponerende med sitt store mansardtak i svartglasert 

takstein. I trekantgavlen på gårdssiden av 

bygningen står våpenskjoldene til de daværende 

eierne, Peter Elieson og Anna Collett. Gjennom 

tidene har også mange andre kjente slekter, som 

Bildt, Werenskiold, Huitfeldt, Holter, Fahne, Wessel 

og Rosenkrantz, vært eiere av Hafslundgodset. 

Den dag i dag sies det at en av gårdens mest 

sentrale damer, Maren Juel, som var gift med 

både Peder Holter, Ole Christopher Wessel og 

Marcus Gjøe Rosenkrantz, fremdeles går igjen 

og holder sin hånd over Hafslund Hovedgård. 

Et nettverk av gårder, bruk og husmannsplasser 

med bønder og arbeidsfolk har gjennom 

tidene forsynt sin hovedgård med varer og tjenester. 

Hafslund var fra 1600-tallet en nærmest 

selvforsynt enhet. Tømmer fra egen skog ble 

skåret på egne sager av egne folk og utskipet 

på egen kjøl, og fra midten av 1700-tallet var 

Hafslund et høyt utviklet samfunn med egen 

skole og fattigvesen. Den teknologiske utviklingen 

som førte til at vannkraften kunne utnyttes 

til produksjon av elektrisitet, ble grunnlaget for 

kraftselskapet Hafslund som ble etablert i 1898. 

Hafslund Hovedgård representerer en svunnen 

tid i norsk historie. Det er få norske storgårder 

som har ivaretatt og vedlikeholdt bygninger 

og anlegg på en så pietetsfull måte som det Hafslundkonsernet 

har gjort her. Hovedbygningen 

brukes i dag til møter og representasjon for selskapet. 

I sommermånedene er den som har lyst 

til å se den vakre bygningen velkommen til omvisninger, 

og parken står alltid åpen for alle som 

vil spasere under de vide trekronene. 

Fakta 

Hafslund Hovedgård er en vakker herregård 

med fasader fra 1761 og murer tilbake 

til 1600-tallet. Ligger i Sarpsborg kommune 

i Østfold. 

attraksjoner: 

Hovedbygningen med rom og interiør fra 

både historiske epoker og samtid 

Vakkert parklandskap med gravrøyser og 

helleristninger 

Sarpsfossen under stor vannføring 

adkomst: 

Ta av fra E6 like sør for Sarpsborg og følg 

deretter RV111 mot Hafslund. Ligger på en 

høyde ved Sarpsfossen, på østsiden av 

Glomma. 

Les mer: 

Valebrokk, Eva og Risåsen, Geir Thomas: 

Norske slott, herregårder og gods, 1997. 

www.hafslund.no 

www.sarpsborg.kommune.no 

7

4 

Ørje sluser ble sluttført i 1860. Foto: Tom Schandy. 

8 

Sluser og gamle båter 

i Haldenvassdraget 

Transporthistorie fra vannveien i Østfold 

Haldenvassdraget har mye spennende kulturhistorie å by på, og blant 

annet ligger Ørje Brug, Ørje sluser, Norges fremste dampbåtmiljø og 

Ørjefortene like i nærheten av hverandre i Indre Østfold. Like ved 

Haldenkanalen og E18 i Ørje befinner også Haldenvassdragets Kanalmuseum 

seg. 

De gamle dampbåtene trafikkerer fortsatt Haldenvassdraget. Her ligger tømmersleperen «Engebret Soot» ved kai i Ørje. 

Dette er verdens, eldste propelldrevne dampbåt som fortsatt er i drift. Foto: Tom Schandy. 


Engebret Soot var mannen bak Haldenvassdragets 

kanaliseringshistorie. Han har fått sin egen 

minnestein i Ørje. Foto: Tom Schandy. 

Det er vanskelig å unngå å fortelle historien om 

Engebret Soot (1786-1859) når det gjelder Haldenvassdragets 

kanaliseringshistorie. Soot ble 

født på husmannsplassen Sot i Aurskog, og han 

begynte tidlig å arbeide som smed og tømmermann. 

Etter hvert bygde den nevenyttige og 

smarte husmannssønnen både sagbruk, dammer 

og fløtningsrenner mange steder i Aurskog. Trelasthandlerne 

i Halden ble snart klar over hans 

evner, og de gav han oppdraget med å forenkle 

tømmertransporten over Otteid. Det er det smale 

eidet mellom Stora Le og Øymarksjøen i Haldenvassdraget. 

I 1827 fikk Soot fullført Otteidkanalen, 

noe som igjen førte til en sterk økning av tømmertilførselen 

til Halden. Han ble deretter ansatt 

som fløtningsinspektør med ansvar for hele Haldenvassdraget 

og bosatte seg på Østre Otteid. 

Nye kanaler fulgte 

20 år etter Otteidkanalens åpning stod Sootkanalen 

for tur. Dette var Norges største sluseanlegg, 

og ved hjelp av 13 slusekamre fikk Engebret Soot 

her gjort elveleiet farbart. Etter to års byggetid 

ble da Mangenvassdraget satt i forbindelse med 

Haldenvassdraget. Otteidkanalen og Sootkanalen 

tilførte Haldenvassdraget betydelige meng- 


der med tømmer. Dette hørtes i utgangspunktet 

strålende ut, hadde det ikke vært for at vassdraget 

fra før var helt sprengt med hensyn til fløting. 

Soot hvilte derfor ikke på laurbærene, og i 1851 

tok han initiativet til videre kanalisering av vassdraget. 

Selv om Soot var begynt å bli en gammel 

mann, så ledet han arbeidet med kanalisering i 

Stenselven mellom Aspern og Femsjøen. I løpet 

av 1855 ble kanalen i Stenselven fullført, med 

sluser både ved Brekke og Krappeto. Engebret 

Soot døde imidlertid i 1859, året før Stømsfoss 

og Ørje sluser ble fullført. En pionér var død, 

men arbeidet med kanalene måtte fortsette. 

Minnestein over kanalbyggeren Engebret 

Soot 

Slusene i Stenselven ble ødelagt i 1861, og først i 

1877 var de gjenoppbygd. I 1924 ble vannfallene i 

Stenselven samlet ved Brekke, der det ble bygd fire 

slusekamre med en løftehøyde på til sammen 26,6 

m. Det innebar at Krappeto sluser ble neddemt. I 

dag kan slusene i Haldenkanalen passeres av fartøyer 

som er inntil 24 meter lange, 6 meter brede 

og går inntil 1,6 meter dypt. Ørje sluser har en løftehøyde 

på til sammen ti meter. Det interessante 

er at slusene fortsatt manøvreres med håndkraft, 

som ved åpningen i 1860. På vestsiden av slusene 

ligger slusemesterboligen og sluseassistentboligen, 

begge bygd i sveitserstil. Ved øverste sluse står 

en minnestein over kanalbyggeren Engebret Soot. 

Steinen ble reist i 1936, 150 år etter hans fødsel. 

Dampbåtene kommer 

Etter at Haldenvassdraget ble kanalisert, begynte 

dampbåter å trafikkere vassdraget. Den første 

dampbåten, «Thor», kom på vannet i 1861. Året 

etter begynte tømmersleperen «Engebret Soot» 

sin lange ferd i vassdraget. Den var byggenr. 1 på 

Nylands Verksted i Oslo og gikk på vassdraget 

helt til 1966. Båten ble overtatt av Stiftelsen D/S 

Engebret Soot i 1987 og har siden gjennomgått en 

omfattende restaurering. «Sooten» skal visstnok 

være verdens eldste propelldrevne dampbåt som 

fortsatt er i drift. I alt har det gått over 20 dampbåter 

på vassdraget, og de seinere årene har en del 

av de gamle dampbåtene blitt restaurert eller er 

under restaurering. Ikke minst «Turisten» som akkurat 

er blitt ferdig restaurert for mangfoldige millioner. 

Utenom «Sooten» er dette den mest kjente 

båten som har trafikkert Haldenkanalen. 

Museet åpnes 

I 1986, ved 200-årsjubileet for kanalbyggeren 

Engebret Soots fødsel, åpnet Haldenvassdragets 

Kanalmuseum dørene på Ørje Brug. I 1994 

vedtok museet en ny målsetting, og der står følgende: 

«Haldenvassdragets Kanalmuseum skal 

være et senter for opplevelse, aktivitet og kunnskap 

om Haldenvassdraget/kanalen. Museet 

skal dokumentere og formidle vassdraget både 

natur- og kulturhistorisk. Gjennom dette skal 

det skapes en forståelse av samspillet mellom 

vassdraget og menneskets bruk av det, som 

igjen vil fremme en samfunnsutvikling som er 

mest mulig i harmoni med naturforutsetningen 

i Haldenvassdragets nedbørsfelt. Samtidig skal 

museet informere om vassdraget og skogen 

som rekreasjonsområde, og derved inspirere til 

friluftsliv, natur- og kulturopplevelser og engasjement 

for kultur- og miljøvern.» 

I tråd med dette kjøpte museet det gamle tresliperiet 

på Ørje Brug i 1998 og eier nå nesten 

hele det gamle bruksområdet, med bestyrerbolig, 

arbeiderboliger, tresliperiet og uthus. I juni 2001 

ble det innviet en ny utstilling i fabrikkhallen som 

omfatter både kulturhistorie og naturhistorie/ 

økologi. På museumsområdet er det derfor mye 

å oppleve, og i tillegg har Galleri Ørje Brug en 

sommerutstilling hvert år som er et samarbeidsprosjekt 

med Punkt Ø og Stiftelsen Kanalmuseet. 

Fakta 

Haldenvassdragets Kanalmuseum ligger i 

Marker kommune i Østfold. De siste årene 

har det vært 6000-7000 besøkende innom i 

løpet av noen få sommermåneder, og dette 

er derfor den best besøkte turistattraksjonen 

i Indre Østfold. 

attraksjoner: 

Haldenvassdragets Kanalmuseum 

Ørje Brug 

Ørje sluser 

Norges fremste dampbåtmiljø 

Ørjefortene 

adkomst: 

Museet ligger like inntil E18 vest for Ørje 

sentrum og like ved Haldenkanalen. 

Les mer: 

www.kanalmuseet.no 

9

5 

Det Kongelige Slott i Oslo troner på en høyde i enden av Karl Johans gate. Foto: Tom Schandy. 

Det kongelige Slott 

Viktig for det nye Norge 

Det Kongelige Slott ligger på en høyde i enden av Oslos paradegate Karl Johan og er en av landets flotteste 

bygninger. Slottet ble reist for kong Karl Johan, men han døde før slottet sto ferdig i 1849. De svenske unionskongene 

brukte slottet bare periodevis, og det var først da kong Haakon VII og dronning Maud kom til 

landet i 1905 at slottet ble permanent kongebolig. 

Oppføringen av Slottet i Oslo hadde mye med 

Norges nasjonalfølelse å gjøre. Vi fikk vår egen 

grunnlov i 1814, og allerede i 1821 behandlet 

Stortinget et forslag om å oppføre en egen kongebolig 

i landet, selv om vi på det tidspunktet 

10 

var i union med Sverige. Man håpet at et slott 

ville føre til at Hans Majestet, kong Carl Johan, 

brukte mer tid i Norge, slik at det ble mer likevekt 

mellom de to nasjonene i den svensk-norske 

unionen. Kongen selv syntes dette var et flott 

forslag, og han tok selv det avgjørende initiativet 

til slottsprosjektet i en stortingsproposisjon året 

etter. Selv om økonomien var anstrengt, bevilget 

Stortinget likevel 150 000 spesidaler til byggingen. 


I slottets Fugleværelse har ornitologer registrert 39 fuglearter. Ørnen i taket er ingen kongeørn, men 

en havørn. Foto: Fredrik Naumann/Samfoto. 

arkitekt Linstow 

Oppdraget med å tegne det nye slottet gikk til 

den danskfødte Hans Ditlev Franciscus Linstow 

(1787-1851). En dag i 1823 tok arkitekten med 

seg kongen på en ridetur til Bellevue-høyden 

vest for byen. Arkitekten var overbevist om at 

dette var det riktige stedet for en kongebolig. 

Kongen var slett ikke uenig og sa: «Her må slottet 

ligge.» 

Linstow tegnet mange utkast som ble forkastet. 

De var rett og slett for dyre. Problemene var 

slett ikke løst da kong Carl Johan la ned grunnsteinen 

1. oktober 1825. Norge hadde faktisk 

ikke kompetanse til å bygge et slott, så arbeidskraft 

måtte importeres blant annet fra Sverige. 

Kostnadene løp raskere enn forventet, og i løpet 

av to år var bevilgningen brukt opp. Det var heller 

ikke mer penger å hente, så hele arbeidet ble 

lagt på is i sju år. Opprinnelig hadde man tenkt 

seg et H-formet anlegg, men nå måtte slottet reduseres 

til et U-formet anlegg. 

Kong Carl Johan døde i 1844, så det var 

hans sønn, Oscar I, som fikk gleden av å flytte 

inn i Norges nye kongebolig da det sto ferdig i 

1849. Selv om unionskongene likte seg i Norge, 

ble slottet bare brukt i kortere perioder når den 

svensk-norske kongen oppholdt seg i landet. Det 

var først da kong Haakon VII og dronning Maud 


kom til landet i 1905 at Slottet ble brukt som en 

permanent familiebolig. Hver 17. mai siden 1906, 

med unntak av 1910 og krigsårene, har kongefamilien 

stått på slottsbalkongen og vinket til alle 

skoleelevene som marsjerer forbi. 

Mange rom og mange stilarter 

I europeisk målestokk er ikke slottet så stort, 

men en grunnflate på 3 593,3 m² ruver godt 

her til lands. Det totale arealet er på 17 624 m². 

Hovedfløyen er 100,8 meter lang med en bredde 

på 24,1 meter, og det er hele 173 rom. Representasjonsrommene 

ved Det Kongelige Slott bærer 

preg av de ulike stilretningene som var moderne 

under de 25 årene slottet var under oppføring. 

Her finnes pompeianske veggmalerier i Store- og 

Daglige spisesal, nasjonalromantikk i Fugleværelset 

og gryende nyrokokko i Den hvite salong. 

I tillegg ble interiørene tilpasset beboernes personlige 

smak og behov. Arkitektonisk preges 

bygningen av senempire og nyklassisisme. 

Vestibylen er et hovedverk i norsk klassisistisk 

arkitektur, og det første den besøkende 

møter ved et besøk på Det Kongelige Slottet. 

For arkitekt Linstow var førsteinntrykket viktig, 

så vestibylen måtte imponere: «Da en saadan 

Vestibule er tilgjengelig for alle og det første Indtryk 

gir størst Virkning, har jeg anseet det for 

passende at give denne Vestibule saavel som 

Hovedtrappen i det Hele en imponerende Charakter.» 

Det mest kjente rommet i slottet er antakelig 

Fugleværelset, både på grunn av den dekorative 

utsmykningen, men også på grunn av sin 

funksjon som venteværelse for audienssøkende. 

Norsk Ornitologisk Forening har registrert 39 fuglearter 

i rommet, og den store ørnen som svever 

i taket, er ingen kongeørn, men en havørn! 

Den store spisesalen benyttes til gallamiddager 

ved de faste, årlige middagene for Stortinget 

og diplomatkorpset. Det kan dekkes til 225 personer 

her. Når den kongelige prosesjonen med 

gjester kommer inn i salen, er det alltid til tonene 

av Gammel Jægermarsj. 

Det mest påkostede rommet i Slottet er imidlertid 

den store festsalen på 360 m2 i følge arkitekt 

Linstow «det eneste egentlige Pragtværelse 

i Bygningen». Ballsalen brukes i dag til medaljemottakelser, 

lunsjarrangementer, og etter gallamiddager. 

Galleriet som omkranser salens andre 

etasje, blir båret av 24 søyler i hvit marmor 

fordelt på de to kortveggene, og 24 pilarer av tre 

fordelt på langveggene. 

Fakta 

Det kongelige slott i Oslo er Norges største 

slott og bolig for kongeparet. 

attraksjoner 

Slottsbygningen 

Guidet omvisning inne 

i slottet i sommerhalvåret. 

Slottsparken 

Kongens garde med vaktskifte foran slottet 

adkomst: 

Sentralt i Oslo. 

Les mer: 

www.kongehuset.no 

Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva: 

Oslo, din egen hovedstad. Cappelen 1999. 

11

6 

På brostein inn i Norgeshistorien. Historien om Akershus Festning løper over 700 år. Foto: Tom Schandy. 

akershus Festning 

Den viktigste festningen i Norgeshistorien 

Akershus Festning i Oslo spiller en viktig rolle i Norges historie. Festningen ble anlagt i 1299 av Håkon V 

Magnusson og har gjennom sin 700 år lange historie overlevd mange beleiringer. På festningsområdet 

finner man både Norges Hjemmefrontmuseum, Akershus Slott, Akershus Slottskirke og Forsvarsmuseet. 

12 


Festningen ligger i grønne omgivelser ytterst på 

Akersneset, ikke langt fra Aker Brygge og Rådhuset. 

Her trår du rett inn i Norgeshistorien på 

brosteinsbelagte gangstier, steintrapper, omgitt 

av flotte bygninger og vakre grøntområder. Gardistenes 

taktfaste skritt mot brosteinen holdes 

fortsatt i hevd, så et besøk på den 700 år gamle 

festningen er en helt spesiell opplevelse. 

Nasjonalt symbol 

Hertug Håkon Magnusson gjorde Oslo til sin 

hovedstad. I 1287 ble byen overfalt av den opprørske 

norske adelsmannen Jarl Alv Erlingsson. 

Han satte fyr på kongsgården og drepte kongens 

høvedsmann. Etter dette vokste det fram et ønske 

om et større og bedre forsvarsanlegg enn 

den gamle kongsgården. I 1299 ble hertug Håkon 

konge av Norge. Kong Håkon V Magnusson anla 

ca. 1299 en borg på Akersneset, en borg som 

nevnes i et brev fra kongen til Mariakirken i Oslo 

i 1300. Borgen ble beleiret første gang i 1308. 

Gjennom kong Christian IVs (1588-1648) regjeringstid 

ble det fra 1592 bygget en moderne 

bastionfestning rundt den gamle borgen. Han 

bygde dessuten borgen om til et renessanseslott, 

og først da fikk Akershus Festning dagens form. 

Restene etter det gamle hovedtårnet Vågehals 

ble revet, og man reiste trappetårnene Blåtårn 

og Romerikstårnet. 


Bygningene rundt hovedgården ble gjort 

sammenhengende ved ombygginger og tilbygg, 

og det gamle kruttkammeret under slottskirken 

ble ominnredet til fire fangehull, hvorav to eksisterer 

den dag i dag. Det var stor kontrast fra de 

dystre fangehullene til slottsrommene med gyllenlærstapeter, 

skulpturerte kaminer, gulvtepper 

og staselige møbler. 

Christian IV ønsket å knytte byen og borgen 

nærmere sammen, og etter bybrannen i 1624 

beordret han at byen skulle gjenoppbygges helt 

inntil festningen. Den nye byen fikk navnet Christiania. 

Etter 1814 mistet festningen sin militære verdi, 

og anlegget forfalt. De ytre delene av festningen 

ble byggetomter for blant annet Børsen, 

Christiania Theater, Norges Bank og Frimurerlosjen, 

og i Akershus slott ble Riksarkivet etablert 

med Henrik Wergeland som byråsjef og leder av 

arkivverket. 

En del av festningen ble brukt som fengsel, 

populært kalt Slaveriet, med mange kjente fanger 

som måtte utføre tvangsarbeid, blant annet 

Gjest Baardsen og Ole Høiland. Etter det læstadianske 

sameopprøret i Kautokeino i 1852 havnet 

alle menn unntatt lederne Aslak Hætta og 

Mons Somby (som begge ble halshugget i Alta) 

på Akershus, mens kvinnene ble satt på tukthus 

i Trondheim. 

Akershus Festning er et mektig anlegg som rommer både kirke, slott og museer. Foto: Tom Schandy. 

Nyere tid 

Fakta 

Akershus Festning i Oslo er landets viktigste 

festningsverk. 

attraksjoner: 

Festningen 

Akershus Slott 

Norges Hjemmefrontmuseum 

Forsvarsmuseet 

Grøntarealene 

Utsikten 

adkomst: 

Sentralt i Oslo, like ved Rådhuset og Aker 

Brygge. Publikum har adgang til både 

Akershus Slott og Slottskirken. Guidete omvisninger. 

Les mer: 

Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva: Oslo - 

din egen hovedstad. Cappelen 1999. 

www.nasjonalefestningsverk.no 

Vidkun Quisling lot seg utrope til ministerpresident 

på festningen 1. februar 1942, men bare tre 

år seinere ble han henrettet som landsforræder 

samme sted. 

På Retterstedet på Akershus måtte 42 nordmenn 

dø for fiendens kuler, og like ved retterstedet 

ligger i dag Norges Hjemmefrontmuseum 

som ble åpnet av daværende kronprins Harald 8. 

mai 1970, nøyaktig 25 år etter frigjøringen. 

I forbindelse med feiringen av kong Haakon 

VIIs 75-årsdag i 1947 ble Akershus slott innviet 

som representasjonslokale for regjeringen, og 

i dag foregår mange offisielle tilstelninger her, 

blant annet middager i forbindelse med statsbesøk. 

Forsvarsdepartementet og Forsvarsledelsen 

holder også til på festningen, mens Hans Majestet 

Kongens garde står for det daglige vaktholdet. 

Festningsområdet er åpent for publikum, og 

det vakre anlegget med sine mange grønne plener 

blir flittig besøkt av både byens befolkning 

og tilreisende turister i sommerhalvåret. 

13

7 

Vigelandsparken i Oslo 

Norges mest besøkte kulturperle 

Vigelandsparken er Norges mest besøkte severdighet. I det fantastiske parkanlegget er 214 skulpturer 

utstilt, alle signert av kunstneren Gustav Vigeland. Monolitten, Sinnataggen, Livshjulet og de andre 

skulpturene er blitt en del av den norske identiteten. 

Den 17 meter høye Monolitten er det sentrale kunstverket i Vigelandsparken. Den består av 121 figurer hogd ut en marmorblokk. Foto: Tom Schandy. 

14 


Vigelandsparken er egentlig en del av Frognerparken 

som opprinnelig tilhørte Frogner Hovedgård. 

I 1896 kjøpte Oslo kommune gården, og i 

1914 ble det arrangert 100 års jubileumsutstilling 

i Frognerparken med over 1,5 millioner besøkende. 

Etter at utstillingen var over, ble det en heftig 

diskusjon om parkens framtid. Og det er her 

historien om kunstneren Gustav Vigeland (1869- 

1943) begynner. Vigeland ble født i Mandal og 

har fått en stor og viktig plass i norsk kunsthistorie. 

Verdens største skulpturpark 

I 1921 tok Oslo by i mot et tilbud fra Vigeland om 

at kommunen skulle få alle hans originale skulpturer 

i bytte mot at han fikk atelier og et museum 

for sine arbeider. Dermed startet arbeidet med 

å lage Vigelandsparken, en skulpturpark med et 

stort antall av Vigelands skulpturer. Ikke alle syntes 

om denne idéen, men Gustav Vigeland vant 

kampen, til glede for de nesten to millioner menneskene 

fra hele verden som hvert år besøker 

parken. Arbeidet med anlegget startet i 1928 og 

var i all hovedsak ferdig i 1947, fire år etter at 

Vigeland selv var død. 

Vigelandsparken er trolig verdens største 

skulpturpark utført av en enkelt kunstner. Han 

modellerte egenhendig alle skulpturene i full 

størrelse i leire, mens dyktige håndverkere sto 

for selve uthoggingen i granitt og støpingen i 

bronse. Vigeland sto også for den arkitektoniske 

utformingen og den parkmessige planleggingen 

av det over 300 mål store arealet. 

Bro, fontene og monolitt 

Fra den gigantiske hovedporten i granitt og smijern 

ved Kirkeveien er det en 850 meter lang 

akse som leder via Broen til Fontenen og Monolitten, 

og som ender i Livshjulet helt vest i parken. 

Broen er 100 meter lang, bygd i granitt og 

utstyrt med lykter og totalt 58 bronseskulpturer 

av barn, kvinner og menn i forskjellige aldre. Her 

står også Sinnataggen utstilt, kanskje den mest 

kjente enkeltskulpturen i parken. 

Etter broen kommer man til Fontenen, som 

ble modellert allerede i 1909. Helt siden århundreskiftet 

hadde Vigeland tenkt å lage en monumental 

bronsefontene, og hans første utkast ble 

mottatt med stormende jubel da den ble utstilt i 

1906. Seinere utvidet han fontenen til å omfatte 

en rekke figurgrupper i granitt, og snart ble også 

en enorm granittsøyle med i planene. 

Den største attraksjonen i parken er utvil- 


Vigelandsparken har i alt 214 skulpturer. Denne 

bronseskulpturen er en av 58 på den flotte Broen 

i parken. Foto: Tom Schandy. 

somt den 17 meter høye Monolitten som troner 

på Vigelandsparkens høyeste punkt. Søylens 121 

figurer er hogd ut av en eneste granittblokk. En 

måte å tolke søylen er menneskets lengsler og 

streben etter det overjordiske og guddommelige. 

Menneskene suges opp mot himmelen, og man 

ser at de varsomt støtter og holder fast i hverandre. 

Den største skulpturen etter Monolitten er 

bronsegruppen Slekten som består av 21 figurer, 

satt sammen i mindre grupper som føyer seg til 

hverandre. Her er motivet mennesker i alle aldre 

som beskytter hverandre mot en truende fare. 

Vigeland-museet som ligger like ved selve 

skulpturparken, rommer nesten hele kunstsamlingen 

til Vigeland: rundt 1600 skulpturer, 12 000 

tegninger og 400 tresnitt. Samlingen inneholder 

skulpturer i gips, bronse, granitt og marmor, i 

tillegg til pasteller, tresnitt, smijernsarbeider og 

treskjærerarbeider. Her kan man beskue de ori- 

ginale gipsmodellene til skulpturene ute i selve 

parken. 

Bygningen, med sin monumentalitet, sikre 

proporsjoner og diskret tilpassede detaljer, hører 

med blant nyklassisismens hovedverk i Norge, 

og kunstneren selv bodde i en leilighet i tredje 

etasje. Leiligheten var nesten 300 kvadratmeter 

stor og hadde to stuer, spisestue, soveværelse, 

bibliotek og kjøkken. Detaljene var nøye gjennomtenkt, 

med farge- og materialevalget som 

var typisk for 1920-årene. Etter kunstnerens 

ønske ble tårnet i hovedfløyens midtakse hans 

gravkammer. 

Fakta 

Vigelandsparken ligger i Oslo by og er en 

enorm skulpturpark. 

attraksjoner: 

Hovedporten 

Broen 

Skulpturene med blant annet Monolitten og 

Sinnataggen 

Vigeland-museet 

Frognerparken og friområdene 

Frogner Gård 

adkomst: 

Vigelandsparken ligger på Majorstua i Oslo, 

inngang fra Kirkeveien. Begrenset parkeringsplass 

utenfor inngangen. 

Les mer: 

www.vigeland.museum.no 

Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva: Oslo, 


15

8 

Osebergskipet er en av Norges aller fremste kulturskatter. Du kan beundre vikingskipet i all sin prakt i Vikingskipshuset på Bygdøy. Foto: Tom Schandy. 

Museene på Bygdøy 

Vikingskip, sjøfart og kulturhistorie 

Bygdøy, denne halvøya som stikker ut i Oslofjorden sørvest for Oslo sentrum, er et viktig rekreasjonsområde 

og et vakkert kulturlandskap med flere tusen år gamle kulturminner. Her finner du dessuten noen 

av landets viktigste museer, ikke minst Vikingskipshuset og Norsk Folkemuseum. 

Bygdøy har et sammenhengende kulturlandskap 

hvor historien kan følges flere tusen år tilbake. 

Her finnes et stort antall kulturminner helt fra 

steinalderen og fram til nyere tid. Blant annet 

gravrøyser, kullgroper, Kongsgården og andre 

16 

bygninger fra 1700- og 1800-tallet. 

Midt i dette vakre kulturlandskapet kan du gå eller 

sykle fra museum til museum, for ingen andre steder 

ligger museene tettere enn her ute – med noen av 

nasjonens fremste stoltheter innenfor dørene. 

Norges stolthet 

Vikingskipene i Vikingskipshuset er ved siden av 

stavkirkene det aller fremste Norge kan vise fram 

av kulturattraksjoner. Her kan du beundre Osebergskipet 

i all sin prakt. Dette vikingskipet lå i 


en gravhaug i Slagen i Vestfold og ble gravd ut 

sommeren 1904. 

Gravhaugen med skipet hadde en diameter 

på 44 meter og var bygd av flere lag gresstorv 

som dannet en lufttett kappe rundt skipet. Det 

var grunnen til at både skipet og gjenstandene i 

graven var så godt bevarte. 

Under nedgravingen ble det kastet masse 

steiner oppi skipet, så skipet var brukket opp i 

flere tusen biter da det ble funnet. Det skipet du i 

dag ser i museet, er derfor et resultat av et møysommelig 

restaureringsarbeide. Skipet er datert 

til perioden 815-820 e. Kr. Det er lagd av eik og 

er ca. 21 meter langt og fem meter bredt. 

I følge arkeologene ble skipet brukt til mange 

forskjellige oppgaver, men den siste oppgaven 

var som gravskip for to mektige kvinner. Rett bak 

skipets mast var det nemlig et gravkammer, og 

innvendig var dette pyntet med et flott, vevd billedteppe. 

De to kvinnene, som ingen vet hvem 

var, lå i en oppredd seng på en dunmadrass. 

Kvinnene hadde med seg personlige eiendeler 

for bruk i evigheten, som kjøkkenutstyr, gårdsutstyr, 

en vogn, tre praktfullt utskårede sleder, fem 

senger og to telt. Noe av det mest spennende 

man fant, var imidlertid fem dyrehodestolper 

Baugen på Osebergskipet. Foto: Tom Schandy. 


lagd av lønn og med forskjellige utskjæringer. 

Osebergskipet er ikke det eneste vikingskipet 

i museet. Gokstadskipet er like flott og antakelig 

bygd rundt år 900 e.Kr. Det er 23 meter langt 

og ca. fem meter bredt. Dette skipet hadde også 

et gravkammer med en mann i 40-årene. Man 

fant også ull og rester av silke med gulltråd. Men 

akkurat som i Osebergskipet var våpen og smykker 

borte, antakelig fjernet av gravrøvere. Man 

fant også rester av 12 hester, seks hunder og en 

påfugl i graven, i tillegg en rekke gjenstander. 

Vikingskipshuset har også stilt ut et tredje skip, 

Tuneskipet fra år 900 e.Kr., funnet nord for Fredrikstad 

i 1867. Det var et godt havgående skip, 

ca. 18,5 meter langt og 4,20 meter bredt. Det 

hadde 12 par årer. Som de andre skipene ble det 

også brukt som grav. Det ble funnet skjelettrester 

fra et menneske, i tillegg til rester av ski og en 

sal, to perler av glass, restene av et sverdhjalt, 

en spydspiss og en skjoldbue. 

Fra museum til museum 

Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske 

museum, og det eneste som har landsdekkende 

samlinger fra omkring år 1500 og fram 

til i dag. Her er det både friluftsmuseum og store 

innendørs-utstillinger. Selve museet ble grunnlagt 

i 1894, men kong Oscar IIs samlinger er 

enda eldre, fra 1881. Dette var da verdens første 

friluftsmuseum, og samlingen er i dag en del av 

Norsk Folkemuseum. 

Det er mye nasjonal stolthet på Bygdøy. Frammuseet 

inneholder hele polarskuta Fram med 

original innredning. Skuta ble bygd i 1892 og ble 

brukt som ekspedisjonsskip på tre store polarekspedisjoner. 

Fridtjof Nansen brukte henne til sin 

Nordpolekspedisjon fra 1893-1896, Otto Sverdrup 

på sin Nordvestpassasje-ekspedisjon fra 

1898 til 1902, mens Roald Amundsen fikk låne 

skuta i 1910 da han dro til Antarktis for å beseire 

Sydpolen. 

Kon-Tiki-Museet er også på Bygdøy og forteller 

om Thor Heyerdahls (1914-2002) eventyrlige 

ekspedisjoner, ikke minst Kon-Tiki-ekspedisjonen 

i 1947, Ra-ekspedisjonene i 1969 og 1970, samt 

Tigris-ekspedisjonen i 1977-78. 

Om ikke dette er nok skipsfart, så finnes i 

tillegg et generelt museum, nemlig Norsk Sjøfartsmuseum 

som har som oppgave å formidle 

kunnskap om norsk sjøfart og virksomhet knyttet 

til kyst, sjø og vassdrag. Museene på Bygdøy 

gir deg derfor muligheten til et virkelig dypdykk i 

norsk historie og kultur. 

Mange bygdetun er utstilt på Norsk Folkemuseum 

som er Norges største kulturhistoriske 

museum. Foto: Tom Schandy. 

Fakta 

En rekke museer på Bygdøy i Oslo formidler 

viktig kunnskap om norsk historie. 

attraksjoner: 

Vikingskipshuset 

Norsk Folkemuseum 

Frammuseet 

Kon-Tiki-Museet 

Norsk Sjøfartsmuseum 

Flott kulturlandskap 

adkomst: 

Skiltet fra Skøyen. Buss nr.30 til Bygdøy 

(går bl.a fra Nationalteateret). 

Bygdøyfergen fra Rådhuskaia til 

Dronningen (om sommeren). 

Les mer: 

www.kon-tiki.no 

www.fram.museum.no 

www.norskfolke.museum.no 

http://www.khm.uio.no/vikingskipshuset 

17

9 

Hovedøya 

Kloster og forsvarsanlegg 

Hovedøya ligger bare fem minutters båttur fra Oslo sentrum. I 1147 gikk noen munker i land på øya, og i 

dag er ruinene etter deres kloster øyas hovedattraksjon. Men Hovedøya har mer å by på enn som så. Den 

vakre øya har også vært en viktig del av forsvarsverket rundt Akershus Festning, og fortsatt står kanonene 

stilt opp som på 1800-tallet. 

Hovedøya er både en natur- og kulturperle der 

den ligger rett utenfor hovedstaden. Den er hyppig 

besøkt i sommerhalvåret. Etter en kort båttur 

stiger man i land på øya og kan gi seg i kast med 

natur- og kulturopplevelser i skjønn forening. 

18 

klosterruinene 

Øyas største attraksjon er utvilsomt klosterruinene. 

Det var en maidag i 1147 at 12 engelske 

munker under ledelse av abbed Phillipus fra cistercienserklosteret 

i Kirkshed i Lincolnshire gikk 

Hovedøyas største attraksjon er klosterruinene som ble bygd av engelske munker på 1200-tallet. Foto: Tom Schandy. 

i land på Hovedøya. På det tidspunktet var det 

allerede en liten kirke på øya, og denne ble brukt 

som utgangspunkt for å bygge et kloster. St. Edmund 

kirken, som kirken het, var svært spesiell. 

Innvendig var kirkeskipet delt i to av en søyle- 


Hovedøya spilte lenge en viktig rolle i forsvarsverkene rundt Akershus Festning. Kanonbatteriene 

skulle trygge Christiania mot invasjon av engelskmenn. Foto: Tom Schandy. 

rekke som bar taket. Inntil skipet, nesten som en 

egen bygning, sto tårnet. Man vet ikke med sikkerhet 

hvem som bygde denne kirken, men det 

er framsatt teorier om at det kan ha vært en kirke 

for fremmede handelsfolk og sjømenn som kom 

til Oslo for å drive handel og annen virksomhet. 

Kirken var i minste laget for munkene, så de 

ga seg straks i gang med å bygge et nytt og større 

kor som kunne romme alle munkene. På slutten 

av 1200-tallet var arbeidet ferdig, og da rev 

de også det gamle halvmåneformede koret i kirken. 

Like sør for kirken anla munkene dessuten 

en klostergård, og omkring denne bygde de opp 

et kloster som var i virksomhet i nesten 400 år. 

Klosteret på Hovedøya, i likhet med andre 

klostre i Norge, opparbeidet seg masse jordisk 

gods. Ved reformasjonen i 1536 hadde klosteret 

hele 343 eiendommer, blant annet store gårder 

som Frogner, Bogstad, Ullern, Bestum og Ris. 

Selve klosteret ble imidlertid ødelagt fire år tidligere, 

i 1532. Da var det kamp om kongemakten i 

det dansk-norske riket, og Kristian II og Fredrik I 

sto mot hverandre. 

Abbed Hans Andersen på Hovedøya tok parti 

med kong Kristian II, mens Mogens Gyldenstjerne 

på Akershus Festning støttet Fredrik I. Dermed 

var det altså duket for en konflikt mellom 

klosteret og Akershus Festning. Kristian II vant 


kongekampen og sluttet fred med Mogens Gyldenstjerne 

på festningen. Gyldenstjerne var likevel 

sint på abbeden på Hovedøya, så straks den 

nye kongen hadde dratt tilbake til Danmark, angrep 

Mogens Gyldenstjerne. Natten til 21. januar 

1532 plyndret han klosteret for alle verdisaker og 

satte det i brann. Abbeden ble tatt til fange og 

satt i fengsel, men slapp ut allerede i juli samme 

år. 

Skipsverft og forsvarsanlegg 

I 1645 ble det anlagt et skipsverft på Hovedøya, 

og i løpet av 1600-tallet ble det bygd 12 store 

orlogsfartøyer og fregatter her. Verftet leverte 

blant annet verdens største marinefartøy på den 

tiden, nemlig «Sophie Amalie». 

På 1800-tallet ble Hovedøya en viktig del av 

forsvarsverket rundt Akershus Festning, og øya 

ble stengt for allmennheten. Her var kanonbatterier, 

kruttmagasiner, områder for skyteøvelser 

og ekserserplasser. Vestre og Østre kanonbatteri 

ble oppført i 1808 for å trygge Christiania, som 

Oslo het den gang, mot invasjon fra engelskmennene. 

På det østre batteriet var det ti 18 punds 

kanoner og på vestre batteri 12 kanoner. På 

1990-tallet ble vestre kanonbatteri restaurert, og 

kanonene som man i dag ser der ute, er kopier av 

gamle kanoner, utlånt av Forsvarsmuseet. 

For å lagre kruttet ble det oppført fem kruttmagasiner 

på øya. Hovedøyas største bygning 

er Lavetthuset, oppført i 1847-48. Her oppbevarte 

man utstyret som man trengte på kanonbatteriet. 

Øyas nest største bygning er kommandantboligen 

som ble bygd i 1850-51 for å være 

et laboratorium for utvikling av sprengstoff, krutt 

og patroner. I 1895 ble denne bygningen ominnredet 

til sommerbolig for felttøymester Krag og 

hans familie. En felttøymester var ansvarlig for 

det militære utstyret, våpen, telt og uniformer. 

Det er for øvrig den samme Krag som har for fått 

Krag-Jørgensen-geværet oppkalt etter seg. 

Oslo kommune kjøpte Hovedøya av Staten 

i 1952 og la den ut som friområde. I 2006 ble 

mesteparten av øya vernet som landskapsvernområde 

og naturreservater. Øya er en perle i Oslofjorden, 

og foruten de historiske attraksjonene 

er den ikke minst kjent for sin fantastiske flora 

med mange sjeldne plantearter. 

Fakta 

Hovedøya med sine klosterruiner og forsvarsanlegg 

ligger i Oslofjorden rett ved 

Oslo byanlegg. 

attraksjoner: 

Klosterruiner 

Vestre Kanonbatteri med kanoner 

Kommandantboligen og Kruttmagasinene 

Gamle badeanlegg 

Vakre friluftsområder med sjeldne planter 

adkomst: 

Båt fra Vippetangen i Oslo til Hovedøya. 

For avganger se www.trafikanten.no. Klosterkroa 

er åpen i sommerhalvåret. 

Les mer: 

www.hovedoya.no 

Schandy, Tom og Helgesen, Tom: Naturperler 

i Oslo og Akershus. Forlaget Tom & Tom 

2007. 

19

10 

Den nye operaen har blitt Norges nye signalbygg. Her i vakker flombelysning en vinternatt. Foto: Tom Schandy. 

Operahuset 

Et arkitektonisk praktstykke 

Den nye operaen i Bjørvika i Oslo ble innviet 12. april 2008 og er Norges nye signalbygg. I løpet av kort tid 

har bygget blitt en turistmagnet. Ikke så rart, for dette er faktisk den største kulturbygningen som har blitt 

reist her i landet siden Nidarosdomen sto ferdig på begynnelsen av 1300-tallet. Bygget blir betegnet som et 

arkitektonisk praktstykke. 

20 


Stortinget vedtok å bygge operahuset i 1999. 

Grunnarbeidene startet i 2003, og etter fem års 

arbeid, 12. april 2008, ble operahuset offisielt 

innviet med en gallaforestilling. Det nye bygget 

er 242 meter langt, 110 meter bredt og har en 

grunnflate på 15 590 kvadratmeter. Kostnadsrammen 

var på 3,9 milliarder kroner. 

Isfjellet 

Det nye operabygget stiger opp av Oslofjorden 

som et marmorkledd isfjell. Både innvendig og 

utvendig er bygget kledd med plater av hvit 


carraramarmor. Marmorflaten er på hele 19 000 

kvadratmeter og består av mer enn 33 000 enkeltstein. 

I og med at deler av bygget faktisk ligger 

under havets overflate, var det store tekniske 

utfordringer med hensyn til fundamenteringen. 

Bygget er utrolig nok fundamentert på hele 28 

km med peler ned i fjellet, et fundament som i 

hvert fall skal holde 300 år. 

Bygget har en innovativ eller fornyende arkitektur 

med få rette vinkler, og det er mulig for 

de besøkende å spasere helt opp på taket av 

bygningen. Den enorme glassfasaden er på hele 

450 kvadratmeter, hvorav 300 kvadratmeter er 

dekket med solcellepanel som generer 20 618 

kilowattimer i året, hvilket tilsvarer et årlig energiforbruk 

til en gjennomsnittlig norsk familie. 

På kort tid har bygget blitt en gedigen turistattraksjon, 

og på en fin sommerdag myldrer det 

av mennesker på og rundt bygget. Over 1,3 millioner 

mennesker har spasert på taket etter at 

bygget ble innviet. 

Det er det kjente arkitektfirmaet Snøhetta 

som har designet operahuset, samme firma som 

også har tegnet biblioteket i Alexandria i Egypt. 

Og arkitektenes løsninger har skapt begeistring 

over hele verden. Bare et halvt år etter åpningen 

ble Oslos nye signalbygg kåret til verdens 

kulturbygg 2008 av en internasjonal jury som 

uttalte dette: «Et særdeles dyktig utført arkitektarbeid 

som virkeliggjør et komplekst program 

med sammenheng og klarhet.» I mai 2008 ble 

Snøhetta også tildelt arkitekturens «Nobelpris» 

– Mies van der Rohe-prisen for operabygningen. 

Juvelen 

Byggets gulvareal er på hele 38 000 kvadratmeter, 

hvilket tilsvarer fire fotballbaner. Det finnes 

tre scener og mer enn 1100 rom i bygningen. Interiøret 

er delikat og rikt utsmykket med kunst. 

Et eget utsmykkingsutvalg ble nedsatt av Kultur- 

og Kirkedepartementet allerede i 2002. Kunstprogrammet 

har omfattet åtte ulike prosjekter 

og involvert 17 kunstnere. 

Foajén består av et stort, åpent rom med 

minimalistisk utsmykning og enkel materialbruk 

som stein, betong, glass og tre, samt spennende 

belysning. Herfra har publikum flott utsikt utover 

Oslofjorden. 

Det er imidlertid operahusets hovedscene 

som er byggets juvel. Her kan sangere, dansere 

og andre artister boltre seg over en scene som 

er på flere tusen kvadratmeter. Og de kan glede 

seg over en fantastisk akustikk. Sceneteppet av 

Fakta 

Operabygget i Oslo sentrum er Norges nye 

signalbygg. Sto ferdig i april 2008. 

attraksjoner: 

Operabygget 

Forestillingene 

Utsikten fra taket over fjorden og byen 

adkomst: 

Kort vei fra Oslo S. Det går gangbru over 

veien til operabygget i Bjørvika. 

Nærmeste parkeringsplass er parkeringshus 

ved Oslo S og Byporten. 

Les mer: 

www.operaen.no 

www.operautsmykking.no 

Pae White måler 23 x 11 meter. Et fotografi av 

en lysømfintlig folie er gjennom digital teknologi 

oversatt til tråder og vevet i matt bomull. Ved 

hjelp av farger bygges illusjonen av reflekser og 

former, og på nært hold har flaten rik tekstur. 

Hovedscenen er bygd som en klassisk hestesko 

over flere plan og utsmykket med amoniakkbehandlet 

eik. I taket henger Norges største 

lysekrone med hele 5800 krystallglasselementer 

og 8000 lysdioder. Den er sju meter i diameter, 

veier åtte tonn og er produsert av Hadeland 

Glassverk. Totalt er det 1358 sitteplasser i salen. 

Operabygget er i første rekke viet opera og 

ballett gjennom virksomheten til Norsk Opera 

& Ballett, men bygget er også åpent for andre 

typer kulturarrangementer. Det nye bygget har 

skapt stor entusiasme, og aldri før har så mange 

opera- og ballettforestillinger vært utsolgt som 

etter at det nye operabygget sto ferdig. Operaen 

er for øvrig en stor arbeidsplass. Her arbeider 

mer enn 600 personer fra 27 nasjoner, fordelt på 

54 yrkesgrupper. 

21

11 

Med sine to tårn på 63 og 66 meter er Oslo Rådhus et av landets mest kjente bygg. Foto: Tom Schandy. 

Oslo Rådhus 

Rikt utsmykket med kunst 

Oslo Rådhus er et monumentalt bygg. Dette er hovedstadens politiske og administrative hjerte, men det 

storslåtte bygget har også en viktig plass i landets kunsthistorie og arkitektur. Noen av landets fremste 

kunstnere har stått for utsmykkingen av rådhuset. 

22 


Oslo Rådhus er et av landets mest kjente bygg 

der det troner sentralt i Oslo. Det er bygd i rød 

teglstein og har to tårn på henholdsvis 63 og 66 

meter. Bygningen dekker et areal på 4 560 m 2 , 

og den samlede gulvflaten er på ca. 30 000 m 2 . 

Rådhushallen er et av Norges største representasjonsrom 

med en gulvflate på over 1500 m2 og 

en takhøyde på 20,80 meter. 

Her arbeider mer enn 450 personer, og årlig 

får rådhuset besøk av mer enn 100 000 gjester 

og turister. Dette er et viktig representasjonsbygg 

som brukes som arena for ca. 400 arrangementer 

i løpet av året. Det mest kjente av disse 

er utdelingen av Nobels Fredspris. 

Rådhuset er ingen gammel bygning. Kristianias 

ordfører Hieronymus Heyerdahl fremla i 

1915 en plan som kombinerte byggingen av nytt 

rådhus med sanering av den gamle havneslummen 

i Pipervika. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, 

og det kom inn hele 44 forslag. I 1918 

ble arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus 

Poulsson utpekt som vinnere. Deres utkast var 

tydelig inspirert av Stockholms stadshus, men 

pengemangel og dårlige tider forsinket igangsettingen. 

Underveis ble tegningene forandret flere 

ganger, og arkitektenes endelige utkast fra 1930 

forener ulike stilarter som nasjonalromantikk, 

klassisisme og funksjonalisme. 

I september 1931 ble grunnsteinen lagt ned med 

kong Haakon VII og kronprins Olav til stede, før 

byggingen ble startet i 1933. Råbygget sto ferdig i 


1936, men 2. verdenskrig forsinket ferdiggjørelsen. 

Innvielsen skjedde derfor først 15. mai 1950. 

«kunstmuseum» 

Oslo Rådhus er nesten som et kunstmuseum i 

seg selv. De mange rommene, fløyene og hallene, 

samt byggets fasader er rikt utsmykket med 

kunst. Hvilke kunstnere som skulle få æren av 

å smykke ut hovedstadens rådhus, ble avgjort 

gjennom flere konkurranser i 1937. Totalt åtte 

malere og 17 billedhoggere ble engasjert. De 

fleste arbeidene var ferdig til åpningen i 1950, 

men skulpturparken på Rådhusplassen var ikke 

ferdig før på 1960-tallet. 

Rådhusets storstue, Rådhushallen, ble utsmykket 

av kunstnerne Henrik Sørensen og Alf Rolfsen. 

Rommet har veggmalerier som viser nasjonen og 

byen under mellomkrigstiden og under okkupasjonen. 

Landets monarker og byens skytshelgen, 

St. Hallvard, inngår også i kunsten i dette rommet. 

Bystyresalen er innredet i eik og har tapeter 

av rødt ullstoff. Det mest iøynefallende her er det 

store billedteppet av Else Poulsson, arkitektens niese. 

På dette teppet troner St. Hallvard. 

Bankettsalen er rådhusets høytidelige representasjonslokale. 

Her henger blant annet portretter 

av kongene Haakon VII, Olav V og Harald 

V, samt dronning Sonja. I Formannskapssalen 

henger derimot tradisjonelle portretter av byens 

tidligere ordførere. Edvard Munch har også bidratt 

med kunst til rådhuset. I det såkalte Mun- 

Rådhushallen er byggets storstue og vakkert dekorert med store kunstverk av Henrik Sørensen og 

Alf Rolfsen. Foto: Tom Schandy. 

Fakta 

Oslo Rådhus er bygget i 1950 og ligger midt 

i Oslo by. 

attraksjoner: 

Monumentalt bygg 

Kunst både inne og ute 

Klokkespillet som spiller hver time 

adkomst: 

Lett tilgjengelig midt i Oslo. 

Les mer: 

www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo. 

kommune.no 

Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva: Oslo - 


chrommet henger et stort maleri av den kjente 

maleren. Her har dessuten håndverkerne som 

bygde Rådhuset, risset inn sine navn. 

astronomisk ur og klokkespill 

Alle som har vært i Oslo og sett rådhuset, har sikkert 

lagt merke til det store uret som er plassert til 

høyre for inngangspartiet (mot byen). Dette er et 

astronomisk ur som måler fem meter i diameter. 

Uret består av en ytre urskive med romertallene 

I til XII, samt en indre urskive med arabertall fra 

1 til 12 to ganger. Uret har dessuten fire visere, timeviser, 

drageviser, solviser og måneviser. Både 

dyrekretshjulet og solviseren går rundt med solen, 

men solviseren går tre minutter og 56 sekunder 

langsommere enn dyrekretshjulet. Solviseren bruker 

24 timer på en runde, som normalt, mens dyrekretshjulet 

bare bruker 23 timer og 56 minutter og 

4 sekunder. Dette er det såkalte «Stjernedøgnet». 

Rådhuset har selvsagt også et klokkespill. 

Klokkespillet på toppen av rådhusets østre tårn 

er fra 1952 og hadde opprinnelig 38 klokker. I 

forbindelse med markeringen av Oslos 1000 års 

jubileum og Rådhusets 50 års jubileum i 2000 ble 

klokkespillet utvidet til 49 klokker. Dette spiller 

daglig melodier hver hele time fra klokka 7.00 til 

24.00. Klokkene er støpt i bronse og har et nøyaktig 

blandingsforhold med 78 prosent kobber og 

22 prosent tinn. Den minste klokka i tårnet veier 

14 kg, den største hele fire tonn. 

23

12 

Fetsund Lenser 

Gammelt fløteranlegg 

Fetsund Lenser i Glomma er et fredet anlegg for sortering og bunting av tømmer. Over 14 millioner stokker 

kunne passere gjennom anlegget i sommersesongen, og arbeidsstokken talte hele 300 lensearbeidere. 

Fløtingsanlegget ved Fetsund med flåteganger og hvilebrakker i det siste kveldslyset. Foto: Tom Schandy. 

24 


Dette unike anlegget for fløting og sortering av tømmer, kanskje det eneste i sitt slag i verden, ble 

bygd i 1861. Foto: Tom Schandy. 

Tømmerfløtingen i Glomma begynte antagelig 

på 1300-tallet, men det var først da vannsaga 

eller oppgangssaga kom på 1500-tallet at det 

ble virkelig fart på sakene. På 1700-tallet var 

tømmerdrift storindustri, og sagbrukene hadde 

et umettelig behov for trevirke. Ved Fetsund 

Lenser ble tømmer fra skogene langs Glomma 

buntet sammen og fraktet over Øyeren. Buntene 

ble så løsnet og tømmeret sluppet på nytt ved 

Mørkfoss, der Glomma renner ut av Øyeren. 

Tømmer ble også sortert ut på Fetsund og slept 

til de mange sagbrukene i Lillestrøm. Det var et 

enormt antall tømmerstokker som passerte i løpet 

av sommermånedene, anslagsvis 14 millioner 

fra mai til september! 

komplett lenseanlegg 

Dagens anlegg ble bygd i 1861 og var i drift helt 

fram til 1985. Fire år etter ble anlegget fredet, 

og Fetsund Lenser representerer i dag en viktig 

del av vår nasjonale historie innen skogindustri 

og transport. I 1990 ble Lensemuseet åpnet, og 

her finnes i dag et unikt, autentisk fløtingsanlegg 

i vann på 2,5 km, antagelig verdens eneste i sitt 

slag. Her er også gamle båter, arbeiderboliger, 

hvilebrakker, verksteder og smie. Med sine 25 

bygninger og omkringliggende anlegg er Fetsund 

Lenser ett av ti teknisk-industrielle anlegg som 


har blitt prioritert av Riksantikvaren. 

Fra brua over Glomma ser man ledelensene 

som ligger ute i elva for å føre tømmeret mot 

retteanlegget som er den første maskinen. Lensene 

er festet til steinkar av laftet tømmer som er 

fylt med opptil 150 tonn stein. I retteanlegget ble 

tømmeret lagt etter hverandre på tvers av flåtegangene 

som førte tømmeret videre til soppemaskinen 

som buntet tømmeret sammen. En slik 

tømmerbunt ble kalt «soppe», derav navnet soppemaskin. 

I 1901 talte ei soppe rundt 300 stokker, 

men tømmerdimensjonen gikk nedover på 

1900-tallet. Etter 2. verdenskrig talte ei «soppe» 

hele 500 stokker! 

Lensearbeideren 

Av de litt mer spektakulære «installasjonene» på 

Fetsund Lenser kan nevnes de spennende flåtegangene 

på elva. Dette er gangveier av grovt 

tømmer som flyter på vannet. Disse fører blant 

annet til fem flytende små, røde hus som var hvilebrakker 

for lensearbeiderne. Der inne var det 

benker, bord og vedovn. 

Arbeidsstokken ved lensene var delt i tre grupper: 

En gruppe jobbet hele året og kunne bo i lensenes 

arbeiderboliger. En annen gruppe jobbet fra 

tidlig i sesongen til oktober, mens den siste gruppen 

bare jobbet i den mest hektiske perioden, det 

vil si fra mai til august/september. Lensearbeiderne 

på Fetsund hadde fløterhake som gikk under 

betegnelsen «Fet-hakan», og hvert fløterdistrikt 

hadde sin egen form på selve haken. 

Fetsund Lenser hadde i 1921 hele 91 robåter 

som ble brukt under fløtingen. Den såkalte 

Fetbåten var unik i norsk sammenheng. Mens 

den tradisjonelle norske robåten har bordganger 

som ligger utenpå hverandre, hadde Fetsundbåten 

glatte sider. Den var kravell-bygd. 

Mer enn 50 000 besøkende tar turen til Fetsund 

Lenser hvert år. I Lensemuseet kan du lære 

om fløternes hverdag. Her er også verksteder 

for håndverk, kafé og museumsbutikk. Ikke nok 

med det: Du kan selv prøve å merke tømmer 

med de spesielle merkeøksene og håndtere tømmer 

ute i elva ved hjelp av fløterhaker. 

På området finner du også Nordre Øyeren 

Naturinformasjonssenter som forteller om det 

fantastisk rike dyre- og plantelivet i Nordre Øyeren 

Naturreservat, Nord-Europas største innlandsdelta. 

Det er også mulig å bli med på båttur 

inn i selve deltaet. 

Fakta 

Fetsund Lenser er et unikt anlegg for fløting 

og sortering av tømmer. Antakelig det eneste 

i verden i sitt slag. Ligger ved Glomma i 

Fet kommune i Akershus. 

attraksjoner: 

Fløtingsanlegget med flåteganger og hvilebrakker 

Natur- og kultursti 

Lensemuseet 

Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter 

adkomst: 

Fra Lillestrøm følg skilting til RV22 og 

Fetsund. Ta av til venstre før Glomma og 

følg skilting til Fetsund Lenser. Alternativt 

Kongsvingerbanen fra Oslo S til Fetsund (21 

min). 

Les mer: 

www.fetsundlenser.no 

25

13 

Handelsstedet Bærums Verk har oppstått i industrihistoriske og vakre omgivelser ved elva Lomma ved inngangen til Lommedalen. Her er gammel og 

ny bygningsmasse i fin harmoni. Foto: Tom Helgesen. 

Bærums Verk 

Fra jernverk til handel og kultur 

Jernverket ved inngangen til Lommedalen i Bærum kommune var Norges største på 1700-tallet. I dag står 

fremdeles flere av de gamle bygningene igjen og forteller om tidligere storhetstid. Masovnen har sluknet, 

men Handelsstedet Bærums Verk har oppstått i de industrihistoriske omgivelsene. 

Historien om Bærums Verk starter med funn av 

jernmalm i «vestre Bergum» i 1603-04. Nærmere 

bestemt i området ved Kirkerudåsen og Eineåsen. 

Forekomsten så meget lovende ut, og Kong 

Christian IV sluttet kontrakt i 1610 på åremål med 

26 

Paul Smelter. Mannen med det svært treffende 

navnet, Smelter, var kongens bergverksmann. 

Han bygde smeltehytte på Wøyen i Bærum hvor 

det etter hvert var over 30 mann i arbeid. Dermed 

var den første spire til Bærums Verk sådd. 

Smelter så tidlig stordriftsfordeler, så han ivret 

for å slå sammen jernhyttene i både Bærum, 

Christiania og Aker til et skikkelig jernverk. Paul 

Smelter fikk det som han ville, og snart var Bærums 

Verk det største jernverket i hele Akershus. 


Størst i Norge 

Opp gjennom tidene har verket hatt en rekke 

eiere, og noen har markert seg mer enn andre. 

Nederlenderen Gabriel Marcelis ble eier i 1641, 

og han flyttet jernverket fra Wøyen gård og Spikerbrukfallet 

til der det ligger i dag. To år seinere 

fikk han bygd en dobbel masovn som leverte 

reinere jern. Produksjonen var stangjern, spiker, 

kanoner og kuler. Med andre ord ble ikke 

jernverk bare drevet med fredelige hensikter, for 

Bærums Verk var faktisk en viktig del av datidens 

krigsindustri. 

I 1664 overtok familien Krefting bedriften, 

og denne familien hadde hånd om verket i over 

100 år. I Anna Kreftings tid (1712-66) ble Bærums 

Verk regnet som det største i Norge, og 

det hadde stor betydning for Norge i krigsårene 

fram til 1721 (Den store nordiske krig). Med ungdommelig 

pågangsmot overtok 18-årige Conrad 

Clausen driften av Bærums Jernverk i 1773. Kun 

33 år gammel døde han, men Clausen satte likevel 

spor etter seg. Blant annet fikk har endret 

driftsformen slik at masovnen kunne brenne året 

rundt. Tidligere ble det driftsstans hver gang 

vannstanden i elva Lomma ble for liten. Den 

unge verkseieren utvidet også verket med Fossum 

ved Bogstadvannet, og han sørget for bedre 

skolegang for de ansattes barn. Blant annet fikk 

han ansatt fast skoleholder. 


Statsministre og jernverkseiere 

Clausen-familien var helt ute av eierskapet i 1791, 

for da kjøpte Peder Anker hele Bærums Verk. 

Anker var ingen hvemsomhelst. I tillegg til også 

å eie Bogstadgodset var han generalveiintendant 

og fra 1814 fram til 1821 den første norske statsminister. 

Han rakk å være industrimann i tillegg 

til de andre vervene, og bedriften bestod etter 

hvert av masovn og stangjernshammer ved både 

Bærums Verk, Fossum, Maridalen og Hakadals 

Verk. Sistnevnte ble kjøpt sammen med svigersønnen 

grev Herman Wedel Jarlsberg. Før Peder 

Anker døde i 1824, hadde han rukket å bygge 

vei fra Bærums Verk over Fossum, forbi Sognsvannsgruven 

til Maridalshammeren. Veien har i 

ettertid blitt hetende Ankerveien. Veien fra Maridalshammeren 

til Hakadals Verk stod han også 

bak sammen med svigersønn Wedel Jarlsberg, og 

dette er den såkalte Greveveien. Grevens sønn, 

baron Harald Wedel Jarlsberg, var den siste som 

drev jernverket på Bærums Verk etter den gamle 

metoden. Masovnen fra 1767 ble slukket for godt 

i 1874, og virksomheten ble lagt om til jernstøperi 

med tilhørende mekanisk verksted. Støperiet 

var i drift fram til 1964. Fra 1889 kom Wedel 

Jarlsbergs arvinger inn på eiersiden, og det var 

gjennom daværende statsminister Carl Otto Løvenskiold. 

Dagens eier, med samme navn, leder 

selskapet Løvenskiold-Vækerø som består av 

trevareindusti, byggevarekjede, jordbruks- og 

Verksgata med Hovedbygningen fra det gamle jernverket, også kalt Verksgården fra 1764. 

Foto: Tom Helgesen. 

Fakta 

Bærums Verk ligger i Bærum kommune i 

Akershus. 

attraksjoner: 

Mange gamle bygninger fra jernverkets 

storhetstid på 1600- og 1700-tallet 

Handelsstedet Bærums Verk med blant annet 

mange kunsthåndverkere 

Skulpturpark 

Ovnsmuseum 

adkomst: 

Følg E16 fra Sandvika mot Hønefoss. Ta av 

til høyre mot Bærums Verk andre avkjøring 

etter Hamangtunnelen (skiltet). Følg skiltingen 

mot Bærums Verk. 

Les mer: www.baerumsverk.no 

skogbrukseiendommer. Et allsidig konsern, men 

altså uten noen form for jernverksvirksomhet. 

Handelsstedet Bærums Verk 

På området hvor Bærums Verk holdt til, er likevel 

mye bevart fra det gamle jernverksmiljøet. 

Store deler av Verksgata med Hovedbygningen 

(Verksgården) fra 1764 står der. Det samme gjør 

arbeiderboligene fra 1700-tallet og Værtshuset 

fra 1640. Den nedre delen av masovnen fra 1767 

ble bevart som en del av støperibygningen. Til 

tross for seinere ombygginger er den tatt vare 

på som et minne fra jernverkstiden. 

Stedets fredede bygninger, samt prisbelønnet 

arkitektur- og restaureringsarbeid, dannet 

grunnlaget for det unike handels- og håndverkssenteret 

som går under navnet Handelsstedet 

Bærums Verk. Det pittoreske jernverksområdet 

fremstår i dag som et av landets mest særpregede 

og levende senter for handel, håndverk og 

historie. I tillegg til over 50 butikker, kan de besøkende 

stikke innom alt fra glassblåsing, smie, 

gallerier og kunsthåndverk til ovnsmuseum, 

skulpturpark og et historisk skuespill som fremføres 

utendørs i autentiske omgivelser! Bærums 

Verk Spillet kan oppleves hvert år i juni, og handlingen 

er lagt til ulike tidsepoker med spennende 

handling fra livet på «Det Bærumske Iernwerk». 

27

14 

Carsten Ankers praktbygning på Eidsvoll fra 1770 er et nasjonalt ikon. Mange besøkende synes også det er trivelig å rusle rundt i de grønne 

omgivelsene ved Eidsvollsbygningen. Foto: Tom Helgesen. 

Eidsvollsbygningen 

Nasjonalsymbol og kulturperle 

Nasjonalsymbolet framfor noe annet i Norge er Eidsvollsbygningen. Våren 1814 møttes 112 valgte utsendinger 

fra hele landet på Eidsvoll, og her ble som kjent Norges grunnlov vedtatt 17. mai. I dag er bygningen en 

vakker severdighet som mange besøker. 

Den hvite, praktfulle bygningen bak grønne trær 

og vaiende, norske flagg er et nasjonalt ikon. 

Selve bygget har også en spennende historie. På 

starten av 1814 var Norge i union med Danmark, 

og representative møtesteder var det ikke mange 

av her i landet på den tiden. Derfor passet det utmerket 

at jernverkseier Carsten Anker sjenerøst 

stilte praktbygningen til disposisjon for Riksfor- 

28 

samlingen i 1814. Carsten Anker hadde bygd om 

den gamle verkseierboligen til Eidsvoll Verk fra 

1770, og han kalte stedet «Mitt stolte Eidsvold». 

Bygget var meget staselig og i sin tid en svært 

moderne privatbolig. Arkitekturen var inspirert 

fra både Danmark og Frankrike, og ingen hadde 

sett maken til en slik bolig på disse kanter. 

Av de 112 utsendingene var 57 embetsmenn, 

18 forretningsmenn og 37 bønder. Selv om dette 

på langt nær var noe gjennomsnitt av det norske 

folk, så ble nok møtene på Eidsvoll holdt i luksuriøse 

omgivelser for de fleste representantene. 

Ja, inspirerende også, for i løpet av noen hektiske 

våruker ble datidens mest liberale grunnlov til. 

Samtidig valgte eidsvollsmennene prins Christian 

Frederik til konge i et selvstendig Norge 17. mai 


1814. At Norge måtte inn i union med Sverige 

seinere på året er en annen historie. 

Jernverk fra 1627 

Selve Eidsvoll Verks historie starter lenge før 1814. 

Første gang verket omtales er i 1627, men det var 

rundt 60 år seinere det virkelig ble oppsving på 

jernverksvirksomheten. Da fikk overberghauptmann 

Heinrich von Schlanbusch hele Eidsvoll 

Verk i gave av kong Christian V. Med erfaring fra 

direktørjobber både for Kongsberg Sølvverk og 

Røros Kobberverk var von Schlanbusch en erfaren 

herremann når det gjaldt bergverksdrift. Støpejernets 

kvalitet, sandtype og den kunstneriske 

utforming av treformene var avgjørende for et 

godt resultat. Eidsvollsovnene fra denne perioden 

var både kunstnerisk og teknisk blant de fremste 

i samtiden, og ovnsplatene ble støpt i åpne sandformer 

på gulvet foran masovnen. I tillegg til ovnene 

var stangjern til utsmiing et viktig produkt. 

Sønnen til Heinrich von Schlanbusch, Theodor 

Georg, overtok i 1705. Han skrev et oppsiktsvekkende 

testamente i 1746 som på sikt skulle få 


stor betydning for både verket og mange av de 

ansatte. Etter hovedarvingens død skulle nemlig 

fire av gårdene og 48 husmannsplasser overtas 

av brukerne. Dette testamentet var nok en medvirkende 

årsak til sviktende økonomi for Eidsvoll 

Verk, og det var en bergverksdrift i forfall Carsten 

Anker kjøpte i 1794. 

Forretningsmannen Anker investerte store summer, 

men den økonomiske utviklingen etter 1814 

ble vanskelig. Gjelden økte, og Anker fikk problemer 

med eksport av både jernprodukter og trelast. 

Hele driften ved det nyanlagte verket på Feiring 

stanset for godt i 1818, mens stangjernshamrene 

på hovedverket fortsatte sin virksomhet fram til 

1822. Dermed var jernverksdriften på Eidsvoll over. 

I 1823 ble verket solgt på tvangsauksjon og 

ble overtatt av Ankers engelske kreditorer. Mesteparten 

av hovedbygningens innbo og løsøre 

gikk også under hammeren. Verket forble i 

kreditorenes eie fram til 1837 da det igjen ble 

lagt ut for salg. Etter en pengeinnsamling ble 

hovedbygningen, de to paviljongene og 25 mål 

av parken kjøpt inn som nasjonalminnesmerke. 

Verkets øvrige eiendommer, inkludert skogen, 

ble skilt fra og fikk sin historie videre, fra 1893 

som Mathiesen-Eidsvold Værk. 

Park og Publikumssenteret Wergelands Hus 

Mange besøkende synes også det er trivelig å 

rusle rundt i de grønne omgivelsene ved Eidsvollsbygningen. 

Allerede i 1688 skal det ha vært 

en park her med alléer og fiskedammer. Parken i 

dag er enkel og består av trær, plen og litt blomster, 

men er likevel svært vakker. Huseieren i 

1814, Carsten Anker, har fått en statue her. Det 

samme har dikteren og 17. mai-forkjemperen 

Henrik Wergeland. Han var faktisk en av drivkreftene 

som stod bak da eiendommen kom i 

offentlig eie. Dikterens navn er også tatt i bruk 

på Publikumssenteret Wergelands Hus som ligger 

på området til gamle Eidsvoll Jernverk, like 

ved Eidsvollsbygningen. Nybygget er tegnet av 

Lund Hagem arkitekter i samarbeid med landskapsarkitekt 

Gullik Gulliksen. Dette huset har 

«underordnet» seg selve Eidsvollsbygningen, og 

det er ingen tvil om hva som er juvelen i kronen 

på Eidsvoll 1814. 

Museet har i seinere år satset mye på et variert 

opplevelsestilbud, med en levende formidling 

som blir tilpasset de ulike besøksgruppene, fra 

de eldste til de yngste. Dette har gjort Eidsvoll 

1814 til et stadig mer populært besøksmål, og 

interessen vil nok bare øke fram mot grunnlovs- 

Fakta 

Eidsvollsbygningen ligger i 

Eidsvoll kommune i Akershus. 

attraksjoner: 

Eidsvollsbygningen 

Publikumssenteret Wergelands Hus 

Parken rundt bygningene 

adkomst: 

Ta av fra E6 midt mellom Råholt og Minesund, 

og kjør sørøstover mot Eidsvoll Verk. 

Følg skiltingen mot Eidsvollsbygningen. 

Les mer: 

www.eidsvoll1814.no 

jubileet i 2014. Da skal også Eidsvollsbygningen 

stå fram i en enda mer tidsriktig 1814-stand, etter 

å ha gjennomgått et nytt, stort restaureringsarbeid 

fra kjeller til loft. 

Huseieren i 1814, Carsten Anker, har fått en velfortjent 

statue i parken. Foto. Tom Helgesen. 

29

15 

Oscarsborg Festning 

Forsvarsverket midt i Oslofjorden 

Strategisk plassert midt i innseilingen til Oslo ligger Oscarsborg Festning som er kjent for senkingen av det 

tyske krigsskipet Blücher 9. april 1940. I dag er dette Frogn kommunes største turistattraksjon. 

Kong Oscar I navnsatte festningen i 1855. Hovedfortet på Søndre Kaholmen, sentralt på bildet, regnes som et av Norges mest monumentale festningsanlegg. 

Foto: ?? 

30 


Båtmannsstua til v. som antas å være fra 

1700-tallet og Kasernen fra 1893 med sin enkle 

nybarokke fasade ligger like ved broen over til 

Nordre Kaholmen. Foto: Tom Helgesen. 

Drøbaksundet, mellom Frogn i Akershus og Hurum 

i Buskerud, har gode, naturlige betingelser 

for forsvar. Kaholmene og Håøya ligger midt i 

Oslofjorden, og skipstrafikken blir «tvunget» ut 

til en av sidene. Derfor er det lenge siden de 

første forsøk på militære befestninger startet. 

Allerede i Christian IVs tid ble det bygd et blokkhus 

på Kaholmene som stod ferdig i 1643. Festningsanleggene 

var imidlertid ikke i aksjon under 

krigene mellom Danmark-Norge og Sverige på 

1600- og 1700-tallet. Etter Kielfreden 14. januar 

1814 ga Christian Frederik ordre om at arbeidene 

med batteriet skulle forseres, og 13 kanoner kom 

på plass. 

Navnsatt i 1855 

I perioden 1846-1856 ble selve Oscarsborg Festning 

reist. Festningen ble bygd etter den franske 

ingeniør Montalemberts prinsipper, og fra 

Hovedfortet går det underjordiske ganger ned 

til de tre utenverkene: Søndre batteri, Østre og 

Vestre strandbatteri. Det fjerde utenverket Nordre 

fort (også kalt Havnefortet) skulle sørge for 

ryggdekning og forsvar av havnen mellom Nordre 

og Søndre Kaholmen. Det var planlagt med 

111 kanoner, og de fleste kom på plass i lukkede 

stillinger, såkalte kasematter, som er skuddsikre 

rom. I 1853 var festningen stort sett ferdig, og 

det samme året fikk den sin første kommandant 

og vaktstyrke. Kong Oscar I besøkte festningen 

23. august 1855, og unionskongen ga den navnet 

Oscarsborg. I 1874-1879 ble det bygd en 1500 

meter lang undervannsmur (jéte) foran festningen 

slik at en eventuell fiende ville være tvunget 

til å benytte den østre leden. Derfor ble det på 

østsiden plassert et kontrollerbart minefelt. I tillegg 

til selve de fysiske anleggene som ble plassert 

her, ble også Festningsartilleriets underoffi- 


sersskole opprettet på Oscarsborg i 1888. Siden 

har det vært drevet befalsutdanning her fram til 

skolens nedleggelse i 2002. 

I 1893 kom endelig de tre 28 cm Krupp-kanonene 

«Moses», «Aron» og «Josva» på plass. Det 

var økonomiske grunner som førte til at kaliberet 

«bare» ble 28 cm, men historien skulle seinere vise 

at de kunne «bite fra seg». I 1895 kom det også 

en storstilt utbygging av stridsanlegg på Håøya og 

Drøbak-siden som gav festningen nye dimensjoner. 

Det forsterket forsvaret mot inntrengende styrker 

på sjøen, og det ga flankesikring mot en stadig 

økende trussel for angrep fra landsiden. 

Senket Blücher 

Festningens operative betydning var allerede 

sterkt nedvurdert i 1920-årene, for nå hadde 

myndighetene bestemt at fortene Rauøy og 

Bolærne lengre ute i fjorden skulle ta støyten. 

Torpedo- og Kopåsbatteriet med sine 15 cm kanoner 

ble satt opp i nøytralitetsvakten fra september 

1939, mens hovedbatteriet med de tre 

ovennevnte kanonene fra 1893 først ble satt opp 

i februar 1940. Det var innkalt 400 rekrutter til 

Oscarsborg 2. april 1940, og øvede mannskaper 

ble dimittert for å gi plass til disse. 9. april var det 

bare en rutinert betjening i Hovedbatteriet, og 

for å kunne skyte med to kanoner måtte betjeningene 

suppleres med kokker og leirarbeidere. 

Da bestod Oscarsborg Festning sin første virkelige 

prøve, for festningens stridsmidler senket 

det tyske flaggskipet Blücher. 

Forsinkelsen dette medførte, gjorde det mulig 

for den norske statsmakt å evakuere viktige personer 

i Oslo. Konge, Storting og Regjering fikk 

dermed anledning til å ta opp motstandskampen 

uten å måtte overgi seg. Mange hevder at ingen 

annen enkelt bragd under 2. verdenskrig har hatt 

den samme politiske og militære betydning for 

Norge som den som ble utført på Oscarsborg. 

Øverstkommanderende på festningen, oberst 

Birger Kristian Eriksen, har siden blitt regnet som 

en av «de virkelig store» i Kystartilleriet. 

Fra forsvarsanlegg til museum 

Behovene endrer seg stadig mens tiden går, så 

også med forsvarsanlegg. Etter hvert fant man 

ut at stasjonære kystartillerianlegg ikke var framtidsrettet. 

Derfor strøk kommandanten sin kommando 

på Oscarsborg Festning 28. juni 2002, og 

det siste befalsskolekullet var uteksaminert. Festningen 

i Drøbaksundet er i dag en av 14 festninger 

i landet som forvaltes av Nasjonale Festningsverk. 

Redusert militær bruk har gjort det mulig å åpne 

festningene til glede for folk flest, og Stortinget 

besluttet i 2002 å frigi de nasjonale festningsverkene 

til sivilt bruk. Mandatet fra Stortinget var å 

åpne festningene for allmennheten og skape levende 

festningsverk. I sommerhalvåret er derfor 

Oscarsborg Festning tilrettelagt for både barnefamilier 

og natur-, kultur- og historieinteresserte. 

Kystartillerimuseet og Festningsmuseet har åpent, 

og det arrangeres guidede turer. 

For den yngre garde kan en tunnelsafari i Oscarsborgs 

spennende underverden anbefales, 

og barna kan også være med på Kystgeitkommando, 

hinderløype, bading og krabbefiske. Selv 

om Oscarsborg Festning er Frogns mest berømte 

kulturattraksjon, er det også viktig å få med 

seg at det er mye vakker natur ute på Kaholmene. 

Hver dag hele året er det fergeforbindelse fra 

Drøbak til Oscarsborg Festning. I sommersesongen 

går det også båt fra Sætre i Hurum og Oslo 

(Aker Brygge). Folk med egen båt kan legge til i 

Oscarsborg Gjestehavn hvor det sommerstid er 

bemannet havnekontor. 

Fakta 

Oscarsborg Festning er et militært fort midt 

i Oslofjorden, mellom Hurum og Drøbak. 

Ligger på Kaholmene i Frogn kommune i 

Akershus. 

attraksjoner: 

Festningen 

Kystartillerimuseet 

Festningsmuseet 

Øya er også en naturperle 

adkomst: 

Daglig fergeforbindelse fra Drøbak til 

Oscarsborg Festning 

Les mer: 

Hovland, Tor: Bli med til Oscarsborg. 

Kolofon AS, 2005. 

Schandy, Tom og Helgesen, Tom: 

Naturperler i Oslo og Akershus. 

Forlaget Tom & Tom 2007. 

www.oscarsborgmuseum.no, 

www.nasjonalefestningsverk.no/oscarsborg/index_html 

31

16 

Gårdstunet på Gamle Hvam med den store Svalgangsbygningen fra 1729 og Gulbygningen fra 1820. Slik har tunet sett ut i snart 200 år. Foto: Tom Helgesen. 

Gamle Hvam 

Storbondens residens på Øvre Romerike 

Gamle Hvam er en gammel storgård i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus. Her står fortsatt husene 

på sin opprinnelige plass, og i den store svalgangsbygningen fra 1729 kan man se hvordan en storbonde på 

Romerike bodde for et par hundre år siden. 

Gamle Hvam ligger som storgårder flest strategisk 

plassert i terrenget. Oppe på toppen av en 

bakke troner den over landskapet rundt. Med 

fritt utsyn til alle kanter kunne storbonden følge 

arbeidet på jordene og se folk som nærmet seg 

gården, det være seg venner eller fiender. En an- 

32 

nen fordel med en slik plassering er at husene lå 

tørt og at jordene nedenfor fikk tilsig av gjødsel 

fra stall og fjøs. 

Fast bosetting i 1500 år 

På Hvam har det har vært fast bosetting i rundt 

1500 år, og det var rike bønder som bodde der. 

Det ser vi av bygningene som er atskillig større 

enn det som var vanlig ellers i bygda. Den prektige 

Svalgangsbygningen og det majestetiske 

fjøset ble nok ansett som statussymboler i sin 

tid. Svalgangsbygningen er 24 meter lang og åtte 


meter bred, og langs hele framsiden er det langsval 

i begge etasjer. Det er ingen innvendig trapp 

i bygningen, for adkomsten til annen etasje befinner 

seg ute i svalgangens søndre del. Bygningen 

ble i forbindelse med restaureringen utstyrt 

med torvtak, men hadde opprinnelig teglsteinstak. 

Ukjente folk som reiste bygdeveien forbi 

Hvam, skjønte fort at her bodde det storfolk. 

Mange har opp gjennom årene diskutert alderen 

på den store Svalgangsbygningen. Hvam 

landbruksskoles første bestyrer, Martin Døsen, 

skrev i 1913 om bygningens oppførelsestid at 

«sakkyndige gjætter paa omkring midten av 

det 17. aarhundrede, og dette stemmer ogsaa 

med gaardens historie». Vinteren 1995-96 ble 

det foretatt en tidsbestemmelse av tømmeret i 

veggene. Fagfolkene kom fram til at stokkene er 

felt vinteren 1726-27, og det betyr at huset sannsynligvis 

er satt opp et par år seinere. Dette var 

i Anne Antonisdatters tid, og i hennes skifte fra 

1730 omtales nemlig «den ulykkelige Ildebrand 

som gaarden for nogle aar siden overgikk». Tar 

man i betraktning at den nye bygningen ble satt 

opp på kjellerne etter den gamle, er det ikke urimelig 

å anta at den har vært av noenlunde samme 

størrelse. Det er mulig folket på Hvam ønsket å 

bygge den nye bygningen lik den gamle, og dermed 

har Svalgangsbygningen fått 1600-tallspreg. 

De eldste bygningene er fra 1700-tallet, men den 

yngste, den som i dag kalles Gulbygningen, er fra 

1820. Slik tunet ser ut i dag, må det med andre 

ord ha sett ut i tiden etter 1820. 


Stor pengefunn fra 1700-tallet 

Ovennevnte Anne Antonisdatter går det for øvrig 

mange historier om. Hun var en sterk kvinne 

som regjerte på gården i mange år. I forbindelse 

med restaureringsarbeidene i Svalgangsbygningen 

omkring 1. verdenskrig, ble det gjort et 

svært spennende funn under gulvet i den søndre 

stua. I to lerretsposer lå det 12-skillinger av 

sølv, til sammen hele 1 000 stykker. Myntene 

var preget mellom 1710 og 1724, og de stammet 

altså fra Annes «regjeringstid». Hvorfor denne 

formuen ble lagt der og hva pengene eventuelt 

skulle brukes til, er det imidlertid ingen som kan 

svare på. Svaret gikk kanskje i graven sammen 

med Anne Antonisdatter som døde først i 1741, 

hele 90 år gammel. 

Eies av akershus fylkeskommune 

Gården var i privat eie fram til 1908, da den ble 

solgt til Akershus fylke. I dag er Gamle Hvam en 

del av Akershusmuseet, som har ansvaret for 

driften, men det er fortsatt Akershus fylkeskommune 

som eier bygningene. De store tømmerbygningene 

ligger harmonisk og godt i forhold til 

hverandre. Den store bua deler tunet på Gamle 

Hvam i to. Rundt inntunet finner vi innhusa, som 

var hus for folk på gården. Nedenfor bua ligger 

uttunet med hus for dyr, fôr og avlinger. I hovedbygningen 

fra 1820 ligger finstua med møblement 

fra annen halvdel av 1800-tallet. 

Steinfjøset og låven rommer samlinger av gamle 

kjøredoninger og landbruksmaskiner. I tillegg er 

redskap og utstyr fra følgende yrker/næringer re- 

Tømmerlåven og Steinfjøset er to imponerende uthusbygninger på den gamle storgården. 

Foto: Tom Helgesen. 

Fakta 

Gamle Hvam Museum består hovedsakelig 

av den tidligere storgården Store Hvam. 

Museet ligger i Nes kommune på Øvre Romerike 

i Akershus. 

attraksjoner: 

Svalgangsbygningen med en grunnflate på 

over 190 m2, reist rundt 1730 

Et komplett anlegg som viser gården slik 

den så ut omkring 1820 

Praktfullt kulturlandskap 

adkomst: 

Gamle Hvam ligger mellom Årnes og Kløfta. 

Sørfra tar du av fra E6 ved Kløfta og følger 

RV2 mot Kongsvinger. Ta deretter sørover 

Hvamsvegen. 

Les mer: 

www.akersmus.no/gamlehvam 

presentert: Hjulmaker, smed, skredder, skomaker, 

salmaker, vulkanisør, pølsemaker og veterinær. I 

den store gjødselkjelleren er det utstillinger fra 

okkupasjonstiden og fra moderne landbrukshistorie. 

Mellom museets seteranlegg og husmannsplass 

går en sti gjennom det gamle kulturlandskapet. 

Museet arbeider med dokumentasjon av 

landbruk og hagehistorie, og i hagen finnes et 

stort antall gamle stauder og prydbusker. 

Ellers er det også et gammeldags landhandleri 

med salg av drops og suvenirer på gården, samt 

en trivelig liten kafé. På sommerstid er det dyr 

på tunet, og høner, griser, sauer og kaniner gjør 

stor lykke blant den yngre garde. Aktivitetsdager 

og spesialarrangementer i løpet av sesongen er 

populære for både små og store. Besøkende på 

Gamle Hvam gir spesielt uttrykk for at de setter 

pris på den rolige, avslappede atmosfæren de 

opplever her. Når du står ute på det romslige tunet 

og ser de gamle bygningene i det praktfulle 

kulturlandskapet, så forstår du hvorfor kjente 

kunstnere som Dagfin Werenskiold og Henrik Sørensen 

hentet inspirasjon herfra til flere av sine illustrasjoner 

i Asbjørnsens og Moes folkeeventyr. 

33

17 

«Skibladner» 

Mjøsas hvite svane 

Båter kan også være flotte kulturperler. En av landets fremste representanter for denne kategorien er 

«Mjøsas hvite svane». Hjuldamperen «Skibladner» har gått i rute mellom Eidsvoll i Akershus og 

Lillehammer i Oppland i over 150 år. 

Norges største innsjø, Mjøsa, er både en hindring 

og en mulighet for samkvem mellom folk. 

Mjøsa er livsnerven i landskapet mellom Hedmark 

og Oppland, og i gamle dager var innsjøen 

også selve veien gjennom Opplandene. Vinterstid 

var det trafikk over isen med hest og slede, 

men her har det også vært båttrafikk i sommer- 

Bildetekst 

34 

halvåret i hundrevis av år. Trafikken var stor, og 

godstransporten var viktigst. Med sin nesten tolv 

mils lengde utgjorde Mjøsa en femtedel av hele 

den veien som gjennom tusen år har vært den 

viktigste ferdselsåren innenlands, ruta mellom 

Oslo og Trondheim. 

Nye muligheter med dampskip 

Da de første dampskipene kom til Norge i 1827, 

åpnet det seg nye muligheter for transport av 

både mennesker og varer i større skala. I 1840 

var den første dampbåten på plass i Mjøsa, men 

andre samferdselsmessige investeringer på land 

skulle få store ringvirkninger for båttrafikken. I 


Bildetekst 

1851 begynte nemlig arbeidet med Norges første 

jernbane, den såkalte Hovedbanen fra Christiania 

til Eidsvoll (offisielt åpnet i 1854). Banen ble 

både bygd og drevet av engelskmenn de første 

årene. For å samordne ferdselen til lands og til 

vanns kjøpte engelskmennene alt i 1851 opp 

begge dampbåtene som trafikkerte innsjøen, 

«Jernbarden» og «Dronningen». Hjuldamperen 

D/S «Skibladner» ble levert i 1856 fra Motala 

Mekaniska Werkstad AB til Oplandske Dampskibsinteressentskab. 

Selskapet hadde lokale interessenter, 

og det ble stiftet for å ta opp konkurransen 

på Mjøsa med skipene tilhørende Norsk 

Hoved-Jernbane. 

Jomfruturen gikk 2. august 1856 fra Minnesund 

og nordover på Mjøsa. Siden den gang har 

«Mjøsas hvite svane» trafikkert innsjøen hver 

sommer med noen unntak. Blant annet lå båten 

i opplag under 2. verdenskrig fra 1940-1944, og 

den sank i vinteropplag både i 1937 og 1967. «Skibladner» 

har imidlertid flere liv, akkurat som katten. 

Båten er blitt hevet, ombygd og restaurert en 

rekke ganger. Navnet «Skibladner» er det mange 

som har lurt litt på. Hjuldamperen på Mjøsa er 

faktisk oppkalt etter Skíðblaðnir, skipet til den 

norrøne guden Frøy, guden for sol, regn, fred og 

fruktbarhet. Det skal ha hatt plass til alle æsene og 

kunne seile like godt til lands som til vanns, og det 


seilte alltid i medvind; slett ingen dårlig egenskap 

for et skip på landets største innsjø heller. 

Storhetstiden 

Perioden 1856-1902 var hjuldamperens storhetstid 

som passasjer- og stykkgodsbåt i hurtigruta 

mellom Eidsvoll og Lillehammer. Fra 1903 til 

1925 var funksjonen mer som lokalrutebåt for 

hele Mjøsa pluss en god del turisme. Årsaken til 

disse endringene var flere, men konkurransen 

fra veiene og spesielt nye jernbanestrekninger 

gjorde innhogg i både godsvolumet og passasjerantallet. 

Det var vel derfor at 1926 var det 

siste året Oplandske Dampskibsselskap gav noe 

aksjeutbytte. 

I de neste 40 årene ble turisme mer og mer 

viktig, og lokalrutebåtens betydning stadig mindre. 

Økonomien har vært så som så i mange år. 

Gamle «damer» trenger mye stell og puss for å 

ta seg bra ut, så mange jublet da DS «Skibladner» 

ble fredet av Riksantikvaren 2. august 2006 

som teknisk kulturminne. Dette var nøyaktig på 

dagen 150 år etter jomfruturen, og for øvrig første 

gang et fartøy i rutetrafikk ble fredet i Norge. 

Så lenge skipet spilte en samferdselsmessig 

rolle, var fartstiden gjerne åtte-ni måneder eller 

mer, litt avhengig av isforholdene. Mjøsa tappes 

nå mye ned om vinteren og før snøsmeltingen. 

Selv om «Skibladner» bare stikker 1,5 meter 

dypt, kan ikke båten brukes før vannstanden har 

steget en del. Spesielt er kaianleggene vanskelig 

å benytte, og oftest er de ikke tilgjengelige før 

ut i mai. 

kulturperle med eget postkontor 

Fra 1919 har det bare vært sommerrute på «innlandshavet», 

og «Skibladner» er i våre dager 

først og fremst et turistskip. Båten gjør det mulig 

for de reisende å oppleve det vakre og frodige 

mjøslandskapet slik det bør sees, fra sjøsiden. 

Selv om skipet skovler seg fram med bra fart, 

tar turen selvsagt lengre tid enn med tog eller 

bil. Derfor har du jo også bedre tid til å suge inn 

naturinntrykk og til å se på skipets blankpussede 

detaljer. «Skibladner» var tidligere svært viktig 

for postgangen. For å holde tradisjonene ved 

like er det fremdeles eget postkontor ombord 

med eget stempel. Det er selvsagt populært å 

sende postkort som blir poststemplet med selveste 

«Skibladner». Restaureringsarbeider de siste 

25 årene har ført «Skibladner» nesten tilbake 

til 1920-tallsversjonen av fartøyet. De siste vel 

100 år har «Mjøsas hvite svane» vært Norges 

eneste gjenlevende hjuldamper og er nå også 

verdens eldste hjuldamper i rutedrift. 

Fakta 

«Skibladner» er verdens eldste hjuldamper 

i rutedrift, og båten har gått i rute i over 150 

år mellom Eidsvoll i Akershus og Lillehammer 

i Oppland. 

attraksjoner: 

Det tekniske kulturminnet «Skibladner» 

Kulturlandskapet rundt Mjøsa 

adkomst: 

Du kan parkere bilen på Gjøvik, Moelv, 

Kapp eller Hamar og komme tilbake til 

samme sted etter en kortere eller lengre 

rundreise med «Skibladner». Du kan også 

parkere på Eidsvoll eller Lillehammer, og ta 

toget tilbake til bilen. 

Les mer: 

www.skibladner.no 

35

18 

Bildetekst 

kongsvinger Festning 

Forsvar mot svenskene 

Kongsvinger Festning i Hedmark ble bygd på slutten av 1600-årene ved fergestedet over Glomma. Anlegget 

var viktig for forsvaret av Norge, og et svensk angrep i 1808 ble slått tilbake med kanonild fra festningen. 

Veien fra Värmland over Eda og Magnor til Christiania 

(Oslo) var en av de viktigste landforbindelsene 

mellom Sverige og Norge i gammel tid. Derfor 

var det strategisk å bygge et festningsverk 

36 

nettopp ved Glomma og Kongsvinger. Det første 

anlegget, Tråstad Skanse, ble etablert i 1657- 

58, mens de første festningsverkene til dagens 

Kongsvinger Festning ble påbegynt i 1673-74. 

Forsvar mot 10 000 fiender 

Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve skrev til 

Krigskollegiet at det i Vinger er en klippe som 

på nesten alle kanter er utilgjengelig. «Hvis det 


le oppført et brystvern i 8 fots høyde ville en 

besetning på 300 mann kunne forsvare seg 

mot 10 000 fiender.» Denne første festningen 

som ble kalt Vinger Skanse, besto av et firkantet 

murt tårn, omkranset av en mur med en tørr grav 

utenfor. 

I perioden 1675-1679 foregikk den skånske 

krigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Gyldenløve 

selv ledet en norsk hær inn i Bohuslän 

og okkuperte store deler av området. Denne 

delen av krigen har blitt kjent som Gyldenløvefeiden, 

og Vinger Skanse gjorde den gang sin 

nytte. Samtidig ble det klart at skansen ville være 

for svak overfor en besluttsom fiende med beleiringsartilleri. 

En utbygging var derfor påkrevet, 

både i Kongsvinger og andre steder langs svenskegrensen. 

Allerede i 1681 godkjente kong Christian V 

en plan for Kongsvinger Festning. Arbeidet tok 

utgangspunkt i den allerede eksisterende Vinger 

Skanse, og i 1689 sto den nye festningen ferdig 

med sin uregelmessige stjerneform. Det ble bestemt 

at festningen skulle kalles Kongens Vinger, 

noe som seinere ble trukket sammen til Kongsvinger. 

Festningen endret utseende på 1700-tallet. 

Det ble bygd flere høye og dominerende bygninger 

inne i anlegget, bygninger som lett kunne 

blitt en skyteskive for kanoner. Mot slutten av 

1700-tallet var festningen godt skikket både som 

Bildetekst 


forlegning av tropper og som et sentralt depot 

for militære avdelinger. 

Viktig forsvar 

Under Napoleonskrigen 1808-1814 ble Danmark- 

Norge igjen involvert i stridigheter med sine 

naboer i øst, og man var redd for angrep. Det 

ble bygd tre nye skanser: «Se til høyre», «Prins 

Fredrik» og «Norske Løve». Festningen ble etter 

hvert en stor og viktig base som i 1814 hadde et 

mannskap på 1200 mann. Forterrenget mot festningen 

på Liermoen skanse seks kilometer unna 

ble angrepet flere ganger. I 1808 inntok svenske 

styrker Liermoen, men angrepet mot selve festningen 

ble slått tilbake med kanonild. Sommeren 

1814 angrep svenskene igjen Liermoen, men ble 

slått tilbake av norske styrker. Selve Kongsvinger 

Festning ble aldri beleiret. Glomma fungerte 

som en stor vollgrav. Svenskene kom til Glomma 

to ganger, men torde aldri å krysse elva. Ikke så 

rart, for de ble beskutt fra festningen 

Ved unionsoppløsningen i 1905 skulle alle 

grensefestninger rives, og det ble opprettet en 

demilitarisert sone på 30 km på hver side av 

grensen mellom Sverige og Norge. Det siste 

punktet Norge ble enig med Sverige om, var at 

Kongsvinger Festning og Vardåsen Fort skulle 

bevares. De to fortene Vardåsen og Gullbekkåsen 

ble bygd i nærheten av Kongsvinger Festning 

nettopp på grunn av urolighetene rundt 

Fakta 

Kongsvinger Festning er fra slutten av 

1600-tallet og ligger i Kongsvinger kommune 

i Hedmark. 

attraksjoner: 

Festningen 

Kongsvinger Festningsmuseum 

Utsikten 

adkomst: 

Følg E 6 til Kløfta. Ta av RV 2 til Kongsvinger. 

Det er skiltet til festningen. 

Les mer: 

www.nasjonalefestningsverk.no 

unionsoppløsningen, og på denne tiden begynte 

man også å snakke om Kongsvinger befestninger 

i flertall. Det var så viktig for Norge å beholde 

denne stillingen at man var innstilt på å gå til 

brudd i fredsforhandlingene. Hovedårsaken lå i 

frykten for et angrep fra øst, fra Russland, gjennom 

Sverige mot Norge. Kongsvinger Festning 

var svært viktig dersom russerne skulle angripe 

fra øst gjennom Sverige. 

Kongsvinger Festning representerer en nærmest 

ubrutt militær tradisjon fra 1680-årene og 

fram til i dag. Etter 2. verdenskrig er det Artilleriets 

befalsskole fram til 1959 og Akershus 

Heimeverndistrikt 04 som har hatt kommando 

på festningen. I 2004 besluttet Stortinget å legge 

ned HV 04, så fra sommeren 2005 er det bare 

igjen et kommandantskap på tre personer. Hvilken 

kontrast til 1814 da 1200 mann holdt til på 

festningen. 

I dag er Kongsvinger Festning en stor turistattraksjon. 

I det gamle Provianthuset fra 1682 ligger 

Kongsvinger Festningsmuseum som drives 

av Kongsvinger Festnings venner. Her kan man 

lære om forsvarets historie fra vikingtiden og 

fram til i dag. 

37

19 

Bildetekst 

Folldal gruver 

Autentisk gruvemuseum 

Det første malmfunnet i Folldal i Hedmark ble gjort i 1745. Selve gruvedriften kom i gang tre år seinere, 

mens dagens bygningsmasse stort sett stammer fra den siste driftsperioden etter 1906. I 1993 var gruveeventyret 

over, og nå har Folldal Verk blitt et helhetlig og autentisk museum som blant annet viser klasseskillene 

i et gammelt gruvesamfunn. 

38 


Hovedgruva i Folldal ble altså påbegynt i 1748. 

Ole Husum var mannen bak malmfunnet, og ved 

hjelp av hammer og meisel ble det drevet ut kobbermalm. 

Dette var en arbeidskrevende virksomhet, 

og på det meste sysselsatte Folldal Verk hele 

550 personer. Fra 1700-tallet og utover har gruvedriften 

hatt avgjørende betydning for utviklingen 

av samfunnet i Folldal og de fleste bygdene i de 

nærliggende kommunene. Gjennom malmbrytingen 

og vareleveransene til kobberverket ble store 

deler av befolkningen engasjert i kortere og lengre 

perioder. Med håndkraft gikk det likevel forholdsvis 

smått med selve malmbrytingen. I 1878, 

etter 130 år, var man kommet 150 meter dypt. Da 

var imidlertid økonomien for dårlig til videre drift. 

Ny stordrift på 1900-tallet 

I 1906 ble det heldigvis blåst nytt liv i gruvesamfunnet, 

denne gang med engelske eiere og 

Worm H. Lund som direktør. Ny teknologi og 

ikke minst dynamitten revolusjonerte gruvedriften. 

Det ble bygget eget kraftanlegg til gruva, 

noe som igjen førte til at kompressorer og 

trykkluftsdrevne bormaskiner kunne tas i bruk. I 

årene fram til driften i hovedgruva ble nedlagt i 

1941, klarte man å jobbe seg 14 nivåer nedover. 

Da hadde arbeiderne kommet til ca. 700 meters 

dybde. Framdriften gjennom disse 35 årene var 

altså ganske voldsom i forhold til de 150 første 

driftsårene. I alt ble det tatt ut 1,5 millioner tonn 

malm nede fra gruva. Nye metoder for å skille 

malmen (flotasjons-teknikk) førte til at man i tillegg 

til kobber også kunne ta ut svovel og sink. 

Malmforekomstene i hovedgruva ved Folldal 

Verk var ikke store nok, så selskapet måtte ha 

flere andre gruver i virksomhet samtidig for å 

Bildetekst 


holde malmproduksjonen oppe. Det var Nordre 

og Søndre Geitryggen, Nygruva (også kalt 

Grev Moltke gruve), Grimsdalsgruva og gruva 

på Tverrfjellet ved Hjerkinn. Etter at gruva ved 

Verket ble nedlagt i 1941, ble de andre gruvene 

enda viktigere for bedriften. På Hjerkinn startet 

utvinningen av malm så seint som i 1968. Fram 

til nedleggelsen i 1993, var malmuttaket her på 

totalt ca. 15 millioner tonn. Dette tallet forteller 

også om nye byks i den teknologiske utviklingen 

siden «nytiden» startet i 1906. 

Eget samfunn i bygda 

Verket var som et eget samfunn i bygda med 

blant annet egen kolonialbutikk, slakter, bakeri, 

vaskeri, skole og festsal. Da det gikk mot nedleggelse 

av hele gruvevirksomheten i Folldal, ble 

Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) opprettet i 1988 

av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave er å 

sørge for varig vern av anlegg, bygninger og utstyr 

fra gruvedrifta. Riksantikvaren har i tillegg 

valgt ut Folldal Gruver som ett av ti tekniske/ 

industrielle anlegg i Norge som får spesiell oppfølging 

og økonomiske midler til å konsolidere 

driften og progresjonen i istandsettingsarbeidet 

av industriminner. Folldal Gruver er også innenfor 

et regulert område med egen verneplan. 

Det finnes i dag ca. 70 bygg som står i forbindelse 

med det gamle gruvemiljøet. Spennvidden 

er stor med alt fra brakker hvor de vanlige 

arbeiderne bodde i trange kår, til direktørboligen 

med masse luksus. Her kan man tydelig se klasseskillene 

som eksisterte på den tiden det var 

drift i gruvene, og området ved Folldal Verk viser 

et helhetlig industrisamfunn med en særpreget 

kultur. 

Fakta 

Folldal Gruve ligger i Folldal kommune i 

Hedmark fylke. 

attraksjoner: 

Stoll 1 med gruvetog 

Det gamle gruvearbeidersamfunnet 

Gruveutstilling 

Rondane Geopark 

Nasjonalparksenter 

adkomst: 

Kommunen ligger øst-vest mellom Østerdalen 

og Gudbrandsdalen, så man kan enten 

ta østover fra E 6 ved Hjerkinn eller vestover 

fra RV 3 ved Alvdal. 

Les mer: 

www.folldalgruver.no 

Sammen med bygningsmiljøet er Stoll 1 

hovedattraksjonene ved SFG. Stoll 1 er en gammel 

gruvegang fra 1700-tallet, og her vil du ved 

hjelp av tog bli fraktet 600 meter inn i gruva. Der 

er det sprengt ut en stor hall som heter Wormshall, 

navnsatt etter verksdirektøren i 1906. Ellers 

kan området ved Folldal Verk by på museum, 

nasjonalparksenter, utstillinger og kulturstier der 

du får innblikk i det sosiale livet på verket eller 

lærer mer om produksjonen ved gruva. Der 

finnes audioguide, steinbutikk, mulighet for gullvasking, 

geologihage og Rondane Geopark hvor 

turistene kan få informasjon og anbefalinger om 

spennende geologiske turer i området. 

Spennende overnattingsmuligheter 

Etter alle disse attraksjonene kan det kanskje 

være deilig å slappe av med kaffe og kaker i 

svært så hyggelige omgivelser i Gruvekroa. 

Da kan du kombinere besøket i kulturperlen 

Folldal Verk med nydelig utsikt mot naturperlen 

Rondane. Vil du gjerne være lenger enn en 

dag i dette spennende gruvemiljøet, så finnes 

det flere svært varierte overnattingsmuligheter 

inne i selve det gamle gruvesamfunnet. Her kan 

du velge mellom direksjonsboligen til Worm H. 

Lund, arbeiderbrakka Rallarstua eller kanskje du 

vil bo i administrasjonsbygget hvor direktøren 

hadde kontoret sitt? 

39

20 

Domkirkeodden og 

Hedmarksmuseet 

Kirkeruiner og antikvariske bygninger 

Domkirkeodden og Hedmarksmuseet i Hamar er et stort museumsområde med flere severdige attraksjoner, 

vakkert beliggende på en odde ut i Mjøsa. Den største attraksjonen er ruinene etter den gamle Hamar domkirke 

som sto ferdig ca. 1200. 

Bildetekst 

40 


Bildetekst 

En tur ut på Domkirkeodden er en fin opplevelse, 

uansett hvor historisk og kulturelt interessert 

man er. Her er det nemlig kilometerlange stier 

i vakre omgivelser på historisk grunn langs Norges 

største innsjø, Mjøsa. 

Domkirkeruinen 

Den største attraksjonen på Domkirkeodden er 

selvsagt Domkirkeruinene, det som er igjen etter 

den gamle Hamar domkirke som sto ferdig ca. 

1200. Beliggenheten på oddens høyeste punkt 

gjorde domkirken til et mektig landemerke, synlig 

på lange avstander når man kom seilende eller 

roende over Mjøsa. Domkirken var en treskipet 

basilika (kirke med spesiell status), oppført i en 

enkel romansk stil. Etter all sannsynlighet hadde 

kirken to vesttårn og et sentraltårn. 

Bispesetet i Hamar ble grunnlagt 1152-53. 

Bakgrunnen for plasseringen var Hamarkaupangen 

med dens sentrale beliggenhet i det indre 

Østlandsområdet i tilknytning til viktige ferdselsårer 

og det gamle maktsentret på Åker i Vang. I 

tidlig middelalder var det indre Østlandet et urolig 

område som rikskongene hadde problemer 

med å kontrollere. Opprettelse av bispesete og 

byggingen av domkirken hadde derfor en tydelig 

maktpolitisk bakgrunn. 

Ved reformasjonen 1536-37 ble Hamar bispedømme 

lagt inn under Oslo, og domkirken mistet 

sin funksjon. Under den nordiske 7-årskrigen, 

i juni 1567, sprengte de svenske styrkene den 

gamle bispegården, og det tok fyr i domkirkens 

store tak. Etter dette er trolig bare koret blitt reparert 

slik at katedralskolen kunne bruke det til 

gudstjenester. Etter 1584 flyttet skolen, og kirken 

ble overlatt til forfall. Etter hvert ble den en gang 


praktfulle domkirken bare et steinbrudd hvor 

man hentet stein til andre kirkebygg i området. 

Domkirkeruinene er en av Norges viktigste 

og mest praktfulle ruiner. For at frost og fuktighet 

ikke skulle ødelegge ruinene ytterligere, ble 

det i 1998 satt opp et vernebygg av glass. Den 

nye bygningen fikk navnet Hamardomen og er i 

seg selv en attraksjon. Glasshuset har en flate på 

hele 2724 kvadratmeter, og stålkonstruksjonene 

bærer til sammen 4708 kvadratmeter glassflate. 

Arkitekt Kjell Lund i arkitektfirmaet Lund og Slaatto 

tegnet vernebygget som i 2005 fikk en spesialpris 

for enestående arkitektur. 

Hamardomen har en fantastisk akustikk, og 

under glasshusets tak foregår både barnedåp 

og bryllup, og det arrangeres jevnlig konserter 

og teaterforestillinger for opptil 800 tilskuere. 

I tillegg arrangeres årlig en av Norges største 

middelalderfestivaler på Domkirkeodden, en 

stor begivenhet med flere hundre frivil¬lige og 

profesjonelle aktører fra inn- og utland. Skoler, 

lag og foreninger, det lokale næringslivet i tillegg 

til musets samlede stab, er med på å skape en 

historisk festival rik på opplevelser og inntrykk. 

trekker linjer fra jernalderen 

Domkirkeruinene er en del av Hedmarksmuseet 

som trekker linjene helt fra jernalderen og fram 

til i dag. Museet omfatter store deler av det området 

der middelalderbyen Hamarkaupangen lå. 

På det 400 mål store området, fra Domkirkeodden 

i sør til Martodden i nord, ligger i alt 65 

antikvariske bygninger. Bygningene kommer fra 

kommunene Hamar, Ringsaker, Løten og Stange 

og gir samlet et godt inntrykk av tidligere tiders 

bygdeliv. 

Hedmarksmuseet har rundt 50 000 gjenstander 

som kan sees i de faste utstillingene i 

Storhamarlåven fra 1700-tallet. Ruinene av Hamarbiskopens 

gård ble gravd fram mellom 1947 

og 1989, og disse ruinene er en viktig del av den 

middelalderutstillingen som arkitekt Sverre Fehn 

har laget i Storhamarlåven. Sverre Fehns arbeider 

i Storhamarlåven og bispeborgen regnes i 

dag som hans hovedverk. 

På gården Åker i Vang, rett utenfor Hamar, 

er det gjort svært rike funn både av praktvåpen, 

draktutstyr og seletøybeslag med forgylling og 

edle steiner fra slutten av 500-tallet e. Kr. En av 

de største gullskattene i Norge er også funnet 

her. Utstillingen i Storhamarlåven forteller om 

en rik og mektig høvdingslekt som hersket over 

Hedmarken i jernalderen. 

Ved siden av Storhamarlåven ligger en urtehage 

som bygger på arven fra de katolske munkene. 

Pilegrimene pleide å ta med seg urter fra sydlige 

land, og disse urtene dyrket munkene. Plantene i 

Urtehagen representerer således en tusen år lang 

historie. Urtehagen har over 400 ulike planter. 

Fakta 

Domkirkeodden med Hedmarksmuseet ligger 

på en odde i Mjøsa i Hamar kommune, 

Hedmark. Gamle bygninger og ruiner etter 

Hamar domkirke fra 1200. 

attraksjoner: 

Domkirkeruinene 

Hedmarksmuseet med gamle bygninger 

Urtehagen 

Konserter 

Middelalderfestival 

adkomst: 

Rett ved Hamar sentrum. Fra Skibladnerbrygga 

skal man følge veien vestover. Ta av 

til Storhamargaten, og følg denne til du er 

framme. Parkeringsplass rett ved odden. 

Les mer: 

www.hedmarksmuseet.no 

www.domkirkeodden.no 

www.middelalderfestival.no 

41

100 norske kulturperler - Forlaget Tom & Tom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?