100 norske kulturperler - Forlaget Tom & Tom

I hovedfløyens østlige del har Storstuen igjen blitt et spektakulært rokokko-værelse etter en
omfattende restaurering av rommet. Foto: Tom Helgesen.
til både møllebruk og sager, for ikke å glemme
elektrisk kraft.
Gårdsnavnet Hafslund nevnes første gang
i et brev fra 1344, og første ledd i navnet er
mannsnavnet Hafr. Den første kjente familien på
gården var medlemmer av familien Gyldenhorn
på 1400-tallet. Hafslund var fra 1600-tallet en
herregård av internasjonalt format, sentralt beliggende
på kongeveien til Christiania. Gården
ligger nær det gamle fergestedet Sandesund, og
konger, kulturpersonligheter og storfolk for øvrig
tok helst inn her på sine gjennomreiser.
For eierne lå det mye prestisje i nettopp dette,
og de inviterte gjerne kjente personer til Hafslund
I forhallen i hovedhuset (til h.) er gulvet lagt i
sjakkmønster med norsk marmor, og barokkstolene
er i gyllenlær. Her ser vi også den ene av
trappene som fører opp til Riddersalen i annen
etasje. Foto: Tom Helgesen.
100 norske kulturperler
selv om det kunne koste store pengebeløp. «Om
Morgenen reyste Hans Majestæt fra Friedrichshald.
Vi komme ved Middags Tider til et Land-
Gods, tilhørende en Amtmand ved navn Wærnschold.
Dette Hus er gandske nær Floden Sarp,
som paa det Stæd har et fortræffeligt Fald, saa
vel af sin Høide, som sin Vidde. Den driver adskillige
af de Møller, som bruges til at sauge Planker.
Om middagen spiiste Kongen hos Monsieur
Wærnschold,» skrev Christian Ulrik Gyldenløve
som var med i kongens reisefølge i 1704.
Gjenreist på 1700-tallet etter brann
Hovedbygningens nåværende skikkelse er fra
1761, med murer fra den firefløyede bygningen
oppført av slektene Bildt og Werenskiold som
brant vinteren 1758. Anna Collett kom hjem til
et hus i brann, men hevet i henhold til legenden
glasset og skålte for et nytt og flottere Hafslund.
Dagens rokokkopregede bygning er mektig og
imponerende med sitt store mansardtak i svartglasert
takstein. I trekantgavlen på gårdssiden av
bygningen står våpenskjoldene til de daværende
eierne, Peter Elieson og Anna Collett. Gjennom
tidene har også mange andre kjente slekter, som
Bildt, Werenskiold, Huitfeldt, Holter, Fahne, Wessel
og Rosenkrantz, vært eiere av Hafslundgodset.
Den dag i dag sies det at en av gårdens mest
sentrale damer, Maren Juel, som var gift med
både Peder Holter, Ole Christopher Wessel og
Marcus Gjøe Rosenkrantz, fremdeles går igjen
og holder sin hånd over Hafslund Hovedgård.
Et nettverk av gårder, bruk og husmannsplasser
med bønder og arbeidsfolk har gjennom
tidene forsynt sin hovedgård med varer og tjenester.
Hafslund var fra 1600-tallet en nærmest
selvforsynt enhet. Tømmer fra egen skog ble
skåret på egne sager av egne folk og utskipet
på egen kjøl, og fra midten av 1700-tallet var
Hafslund et høyt utviklet samfunn med egen
skole og fattigvesen. Den teknologiske utviklingen
som førte til at vannkraften kunne utnyttes
til produksjon av elektrisitet, ble grunnlaget for
kraftselskapet Hafslund som ble etablert i 1898.
Hafslund Hovedgård representerer en svunnen
tid i norsk historie. Det er få norske storgårder
som har ivaretatt og vedlikeholdt bygninger
og anlegg på en så pietetsfull måte som det Hafslundkonsernet
har gjort her. Hovedbygningen
brukes i dag til møter og representasjon for selskapet.
I sommermånedene er den som har lyst
til å se den vakre bygningen velkommen til omvisninger,
og parken står alltid åpen for alle som
vil spasere under de vide trekronene.
Fakta
Hafslund Hovedgård er en vakker herregård
med fasader fra 1761 og murer tilbake
til 1600-tallet. Ligger i Sarpsborg kommune
i Østfold.
attraksjoner:
Hovedbygningen med rom og interiør fra
både historiske epoker og samtid
Vakkert parklandskap med gravrøyser og
helleristninger
Sarpsfossen under stor vannføring
adkomst:
Ta av fra E6 like sør for Sarpsborg og følg
deretter RV111 mot Hafslund. Ligger på en
høyde ved Sarpsfossen, på østsiden av
Glomma.
Les mer:
Valebrokk, Eva og Risåsen, Geir Thomas:
Norske slott, herregårder og gods, 1997.
www.hafslund.no
www.sarpsborg.kommune.no
7