28.07.2013 Views

100 norske kulturperler - Forlaget Tom & Tom

100 norske kulturperler - Forlaget Tom & Tom

100 norske kulturperler - Forlaget Tom & Tom

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Bildetekst<br />

1851 begynte nemlig arbeidet med Norges første<br />

jernbane, den såkalte Hovedbanen fra Christiania<br />

til Eidsvoll (offisielt åpnet i 1854). Banen ble<br />

både bygd og drevet av engelskmenn de første<br />

årene. For å samordne ferdselen til lands og til<br />

vanns kjøpte engelskmennene alt i 1851 opp<br />

begge dampbåtene som trafikkerte innsjøen,<br />

«Jernbarden» og «Dronningen». Hjuldamperen<br />

D/S «Skibladner» ble levert i 1856 fra Motala<br />

Mekaniska Werkstad AB til Oplandske Dampskibsinteressentskab.<br />

Selskapet hadde lokale interessenter,<br />

og det ble stiftet for å ta opp konkurransen<br />

på Mjøsa med skipene tilhørende Norsk<br />

Hoved-Jernbane.<br />

Jomfruturen gikk 2. august 1856 fra Minnesund<br />

og nordover på Mjøsa. Siden den gang har<br />

«Mjøsas hvite svane» trafikkert innsjøen hver<br />

sommer med noen unntak. Blant annet lå båten<br />

i opplag under 2. verdenskrig fra 1940-1944, og<br />

den sank i vinteropplag både i 1937 og 1967. «Skibladner»<br />

har imidlertid flere liv, akkurat som katten.<br />

Båten er blitt hevet, ombygd og restaurert en<br />

rekke ganger. Navnet «Skibladner» er det mange<br />

som har lurt litt på. Hjuldamperen på Mjøsa er<br />

faktisk oppkalt etter Skíðblaðnir, skipet til den<br />

norrøne guden Frøy, guden for sol, regn, fred og<br />

fruktbarhet. Det skal ha hatt plass til alle æsene og<br />

kunne seile like godt til lands som til vanns, og det<br />

<strong>100</strong> <strong>norske</strong> <strong>kulturperler</strong><br />

seilte alltid i medvind; slett ingen dårlig egenskap<br />

for et skip på landets største innsjø heller.<br />

Storhetstiden<br />

Perioden 1856-1902 var hjuldamperens storhetstid<br />

som passasjer- og stykkgodsbåt i hurtigruta<br />

mellom Eidsvoll og Lillehammer. Fra 1903 til<br />

1925 var funksjonen mer som lokalrutebåt for<br />

hele Mjøsa pluss en god del turisme. Årsaken til<br />

disse endringene var flere, men konkurransen<br />

fra veiene og spesielt nye jernbanestrekninger<br />

gjorde innhogg i både godsvolumet og passasjerantallet.<br />

Det var vel derfor at 1926 var det<br />

siste året Oplandske Dampskibsselskap gav noe<br />

aksjeutbytte.<br />

I de neste 40 årene ble turisme mer og mer<br />

viktig, og lokalrutebåtens betydning stadig mindre.<br />

Økonomien har vært så som så i mange år.<br />

Gamle «damer» trenger mye stell og puss for å<br />

ta seg bra ut, så mange jublet da DS «Skibladner»<br />

ble fredet av Riksantikvaren 2. august 2006<br />

som teknisk kulturminne. Dette var nøyaktig på<br />

dagen 150 år etter jomfruturen, og for øvrig første<br />

gang et fartøy i rutetrafikk ble fredet i Norge.<br />

Så lenge skipet spilte en samferdselsmessig<br />

rolle, var fartstiden gjerne åtte-ni måneder eller<br />

mer, litt avhengig av isforholdene. Mjøsa tappes<br />

nå mye ned om vinteren og før snøsmeltingen.<br />

Selv om «Skibladner» bare stikker 1,5 meter<br />

dypt, kan ikke båten brukes før vannstanden har<br />

steget en del. Spesielt er kaianleggene vanskelig<br />

å benytte, og oftest er de ikke tilgjengelige før<br />

ut i mai.<br />

kulturperle med eget postkontor<br />

Fra 1919 har det bare vært sommerrute på «innlandshavet»,<br />

og «Skibladner» er i våre dager<br />

først og fremst et turistskip. Båten gjør det mulig<br />

for de reisende å oppleve det vakre og frodige<br />

mjøslandskapet slik det bør sees, fra sjøsiden.<br />

Selv om skipet skovler seg fram med bra fart,<br />

tar turen selvsagt lengre tid enn med tog eller<br />

bil. Derfor har du jo også bedre tid til å suge inn<br />

naturinntrykk og til å se på skipets blankpussede<br />

detaljer. «Skibladner» var tidligere svært viktig<br />

for postgangen. For å holde tradisjonene ved<br />

like er det fremdeles eget postkontor ombord<br />

med eget stempel. Det er selvsagt populært å<br />

sende postkort som blir poststemplet med selveste<br />

«Skibladner». Restaureringsarbeider de siste<br />

25 årene har ført «Skibladner» nesten tilbake<br />

til 1920-tallsversjonen av fartøyet. De siste vel<br />

<strong>100</strong> år har «Mjøsas hvite svane» vært Norges<br />

eneste gjenlevende hjuldamper og er nå også<br />

verdens eldste hjuldamper i rutedrift.<br />

Fakta<br />

«Skibladner» er verdens eldste hjuldamper<br />

i rutedrift, og båten har gått i rute i over 150<br />

år mellom Eidsvoll i Akershus og Lillehammer<br />

i Oppland.<br />

attraksjoner:<br />

Det tekniske kulturminnet «Skibladner»<br />

Kulturlandskapet rundt Mjøsa<br />

adkomst:<br />

Du kan parkere bilen på Gjøvik, Moelv,<br />

Kapp eller Hamar og komme tilbake til<br />

samme sted etter en kortere eller lengre<br />

rundreise med «Skibladner». Du kan også<br />

parkere på Eidsvoll eller Lillehammer, og ta<br />

toget tilbake til bilen.<br />

Les mer:<br />

www.skibladner.no<br />

35

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!