Oslo Rådhus er et av landets mest kjente bygg der det troner sentralt i Oslo. Det er bygd i rød teglstein og har to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Bygningen dekker et areal på 4 560 m 2 , og den samlede gulvflaten er på ca. 30 000 m 2 . Rådhushallen er et av Norges største representasjonsrom med en gulvflate på over 1500 m2 og en takhøyde på 20,80 meter. Her arbeider mer enn 450 personer, og årlig får rådhuset besøk av mer enn <strong>100</strong> 000 gjester og turister. Dette er et viktig representasjonsbygg som brukes som arena for ca. 400 arrangementer i løpet av året. Det mest kjente av disse er utdelingen av Nobels Fredspris. Rådhuset er ingen gammel bygning. Kristianias ordfører Hieronymus Heyerdahl fremla i 1915 en plan som kombinerte byggingen av nytt rådhus med sanering av den gamle havneslummen i Pipervika. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, og det kom inn hele 44 forslag. I 1918 ble arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson utpekt som vinnere. Deres utkast var tydelig inspirert av Stockholms stadshus, men pengemangel og dårlige tider forsinket igangsettingen. Underveis ble tegningene forandret flere ganger, og arkitektenes endelige utkast fra 1930 forener ulike stilarter som nasjonalromantikk, klassisisme og funksjonalisme. I september 1931 ble grunnsteinen lagt ned med kong Haakon VII og kronprins Olav til stede, før byggingen ble startet i 1933. Råbygget sto ferdig i <strong>100</strong> <strong>norske</strong> <strong>kulturperler</strong> 1936, men 2. verdenskrig forsinket ferdiggjørelsen. Innvielsen skjedde derfor først 15. mai 1950. «kunstmuseum» Oslo Rådhus er nesten som et kunstmuseum i seg selv. De mange rommene, fløyene og hallene, samt byggets fasader er rikt utsmykket med kunst. Hvilke kunstnere som skulle få æren av å smykke ut hovedstadens rådhus, ble avgjort gjennom flere konkurranser i 1937. Totalt åtte malere og 17 billedhoggere ble engasjert. De fleste arbeidene var ferdig til åpningen i 1950, men skulpturparken på Rådhusplassen var ikke ferdig før på 1960-tallet. Rådhusets storstue, Rådhushallen, ble utsmykket av kunstnerne Henrik Sørensen og Alf Rolfsen. Rommet har veggmalerier som viser nasjonen og byen under mellomkrigstiden og under okkupasjonen. Landets monarker og byens skytshelgen, St. Hallvard, inngår også i kunsten i dette rommet. Bystyresalen er innredet i eik og har tapeter av rødt ullstoff. Det mest iøynefallende her er det store billedteppet av Else Poulsson, arkitektens niese. På dette teppet troner St. Hallvard. Bankettsalen er rådhusets høytidelige representasjonslokale. Her henger blant annet portretter av kongene Haakon VII, Olav V og Harald V, samt dronning Sonja. I Formannskapssalen henger derimot tradisjonelle portretter av byens tidligere ordførere. Edvard Munch har også bidratt med kunst til rådhuset. I det såkalte Mun- Rådhushallen er byggets storstue og vakkert dekorert med store kunstverk av Henrik Sørensen og Alf Rolfsen. Foto: <strong>Tom</strong> Schandy. Fakta Oslo Rådhus er bygget i 1950 og ligger midt i Oslo by. attraksjoner: Monumentalt bygg Kunst både inne og ute Klokkespillet som spiller hver time adkomst: Lett tilgjengelig midt i Oslo. Les mer: www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo. kommune.no Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva: Oslo - din egen hovedstad. Cappelen 1999. chrommet henger et stort maleri av den kjente maleren. Her har dessuten håndverkerne som bygde Rådhuset, risset inn sine navn. astronomisk ur og klokkespill Alle som har vært i Oslo og sett rådhuset, har sikkert lagt merke til det store uret som er plassert til høyre for inngangspartiet (mot byen). Dette er et astronomisk ur som måler fem meter i diameter. Uret består av en ytre urskive med romertallene I til XII, samt en indre urskive med arabertall fra 1 til 12 to ganger. Uret har dessuten fire visere, timeviser, drageviser, solviser og måneviser. Både dyrekretshjulet og solviseren går rundt med solen, men solviseren går tre minutter og 56 sekunder langsommere enn dyrekretshjulet. Solviseren bruker 24 timer på en runde, som normalt, mens dyrekretshjulet bare bruker 23 timer og 56 minutter og 4 sekunder. Dette er det såkalte «Stjernedøgnet». Rådhuset har selvsagt også et klokkespill. Klokkespillet på toppen av rådhusets østre tårn er fra 1952 og hadde opprinnelig 38 klokker. I forbindelse med markeringen av Oslos <strong>100</strong>0 års jubileum og Rådhusets 50 års jubileum i 2000 ble klokkespillet utvidet til 49 klokker. Dette spiller daglig melodier hver hele time fra klokka 7.00 til 24.00. Klokkene er støpt i bronse og har et nøyaktig blandingsforhold med 78 prosent kobber og 22 prosent tinn. Den minste klokka i tårnet veier 14 kg, den største hele fire tonn. 23
12 Fetsund Lenser Gammelt fløteranlegg Fetsund Lenser i Glomma er et fredet anlegg for sortering og bunting av tømmer. Over 14 millioner stokker kunne passere gjennom anlegget i sommersesongen, og arbeidsstokken talte hele 300 lensearbeidere. Fløtingsanlegget ved Fetsund med flåteganger og hvilebrakker i det siste kveldslyset. Foto: <strong>Tom</strong> Schandy. 24 <strong>100</strong> <strong>norske</strong> <strong>kulturperler</strong>
Change language