Hovedgruva i Folldal ble altså påbegynt i 1748. Ole Husum var mannen bak malmfunnet, og ved hjelp av hammer og meisel ble det drevet ut kobbermalm. Dette var en arbeidskrevende virksomhet, og på det meste sysselsatte Folldal Verk hele 550 personer. Fra 1700-tallet og utover har gruvedriften hatt avgjørende betydning for utviklingen av samfunnet i Folldal og de fleste bygdene i de nærliggende kommunene. Gjennom malmbrytingen og vareleveransene til kobberverket ble store deler av befolkningen engasjert i kortere og lengre perioder. Med håndkraft gikk det likevel forholdsvis smått med selve malmbrytingen. I 1878, etter 130 år, var man kommet 150 meter dypt. Da var imidlertid økonomien for dårlig til videre drift. Ny stordrift på 1900-tallet I 1906 ble det heldigvis blåst nytt liv i gruvesamfunnet, denne gang med engelske eiere og Worm H. Lund som direktør. Ny teknologi og ikke minst dynamitten revolusjonerte gruvedriften. Det ble bygget eget kraftanlegg til gruva, noe som igjen førte til at kompressorer og trykkluftsdrevne bormaskiner kunne tas i bruk. I årene fram til driften i hovedgruva ble nedlagt i 1941, klarte man å jobbe seg 14 nivåer nedover. Da hadde arbeiderne kommet til ca. 700 meters dybde. Framdriften gjennom disse 35 årene var altså ganske voldsom i forhold til de 150 første driftsårene. I alt ble det tatt ut 1,5 millioner tonn malm nede fra gruva. Nye metoder for å skille malmen (flotasjons-teknikk) førte til at man i tillegg til kobber også kunne ta ut svovel og sink. Malmforekomstene i hovedgruva ved Folldal Verk var ikke store nok, så selskapet måtte ha flere andre gruver i virksomhet samtidig for å Bildetekst <strong>100</strong> <strong>norske</strong> <strong>kulturperler</strong> holde malmproduksjonen oppe. Det var Nordre og Søndre Geitryggen, Nygruva (også kalt Grev Moltke gruve), Grimsdalsgruva og gruva på Tverrfjellet ved Hjerkinn. Etter at gruva ved Verket ble nedlagt i 1941, ble de andre gruvene enda viktigere for bedriften. På Hjerkinn startet utvinningen av malm så seint som i 1968. Fram til nedleggelsen i 1993, var malmuttaket her på totalt ca. 15 millioner tonn. Dette tallet forteller også om nye byks i den teknologiske utviklingen siden «nytiden» startet i 1906. Eget samfunn i bygda Verket var som et eget samfunn i bygda med blant annet egen kolonialbutikk, slakter, bakeri, vaskeri, skole og festsal. Da det gikk mot nedleggelse av hele gruvevirksomheten i Folldal, ble Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) opprettet i 1988 av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave er å sørge for varig vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedrifta. Riksantikvaren har i tillegg valgt ut Folldal Gruver som ett av ti tekniske/ industrielle anlegg i Norge som får spesiell oppfølging og økonomiske midler til å konsolidere driften og progresjonen i istandsettingsarbeidet av industriminner. Folldal Gruver er også innenfor et regulert område med egen verneplan. Det finnes i dag ca. 70 bygg som står i forbindelse med det gamle gruvemiljøet. Spennvidden er stor med alt fra brakker hvor de vanlige arbeiderne bodde i trange kår, til direktørboligen med masse luksus. Her kan man tydelig se klasseskillene som eksisterte på den tiden det var drift i gruvene, og området ved Folldal Verk viser et helhetlig industrisamfunn med en særpreget kultur. Fakta Folldal Gruve ligger i Folldal kommune i Hedmark fylke. attraksjoner: Stoll 1 med gruvetog Det gamle gruvearbeidersamfunnet Gruveutstilling Rondane Geopark Nasjonalparksenter adkomst: Kommunen ligger øst-vest mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen, så man kan enten ta østover fra E 6 ved Hjerkinn eller vestover fra RV 3 ved Alvdal. Les mer: www.folldalgruver.no Sammen med bygningsmiljøet er Stoll 1 hovedattraksjonene ved SFG. Stoll 1 er en gammel gruvegang fra 1700-tallet, og her vil du ved hjelp av tog bli fraktet 600 meter inn i gruva. Der er det sprengt ut en stor hall som heter Wormshall, navnsatt etter verksdirektøren i 1906. Ellers kan området ved Folldal Verk by på museum, nasjonalparksenter, utstillinger og kulturstier der du får innblikk i det sosiale livet på verket eller lærer mer om produksjonen ved gruva. Der finnes audioguide, steinbutikk, mulighet for gullvasking, geologihage og Rondane Geopark hvor turistene kan få informasjon og anbefalinger om spennende geologiske turer i området. Spennende overnattingsmuligheter Etter alle disse attraksjonene kan det kanskje være deilig å slappe av med kaffe og kaker i svært så hyggelige omgivelser i Gruvekroa. Da kan du kombinere besøket i kulturperlen Folldal Verk med nydelig utsikt mot naturperlen Rondane. Vil du gjerne være lenger enn en dag i dette spennende gruvemiljøet, så finnes det flere svært varierte overnattingsmuligheter inne i selve det gamle gruvesamfunnet. Her kan du velge mellom direksjonsboligen til Worm H. Lund, arbeiderbrakka Rallarstua eller kanskje du vil bo i administrasjonsbygget hvor direktøren hadde kontoret sitt? 39
20 Domkirkeodden og Hedmarksmuseet Kirkeruiner og antikvariske bygninger Domkirkeodden og Hedmarksmuseet i Hamar er et stort museumsområde med flere severdige attraksjoner, vakkert beliggende på en odde ut i Mjøsa. Den største attraksjonen er ruinene etter den gamle Hamar domkirke som sto ferdig ca. 1200. Bildetekst 40 <strong>100</strong> <strong>norske</strong> <strong>kulturperler</strong>
Change language