Last ned studiemateriale til BRUK HODET... her - BIFF
Last ned studiemateriale til BRUK HODET... her - BIFF
Last ned studiemateriale til BRUK HODET... her - BIFF
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Studiemateriale <strong>til</strong> temaet<br />
Bruk hodet – vi har bare én klode<br />
Bergen internasjonale filmfestival 2012<br />
i samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning
Bruk hodet – vi har bare én klode<br />
<strong>BIFF</strong> og Bjerknessenteret inviterer elever og lærere <strong>til</strong> å utforske et høyst aktuelt tema:<br />
klimaendringer – som i dag skjer i rekordtempo. De tre filmene på programmet belyser dette fra<br />
ulike perspektiver. CHASING ICE retter blikket mot et område på jorda hvor temperaturendringene<br />
skjer raskest, og hvor det får enorme effekter. Isavsmeltingen i Arktis skjer nemlig urovekkende raskt.<br />
I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> smeltende isbreer fører økende temperatur i havet <strong>til</strong> at vannet utvider seg. Resultatet er<br />
stigende havnivå, og konsekvensene av dette er spesielt tydelige ved lavtliggende landområder.<br />
Presidenten på Maldivene jobber for et bedre globalt samarbeid i dokumentarfilmen THE ISLAND<br />
PRESIDENT.<br />
Den siste filmen på programmet, SURVIVING PROGRESS, s<strong>til</strong>ler viktige spørsmål ved vår definisjon av<br />
fremgang og vekst, og oppfordrer <strong>til</strong> alternative måter å se på utvikling, noe som er livsviktig for<br />
menneskets fremtid på denne kloden.<br />
På de neste sidene kan du lese mer om dokumentarfilmene dere skal se under <strong>BIFF</strong> i år. I <strong>til</strong>legg<br />
finner du spørsmål <strong>til</strong> forberedelse, etterarbeid og diskusjon i klassene.<br />
God film!<br />
Håkon Tveit Anna Sødal<br />
Skoleprogram <strong>BIFF</strong> Skoleprogram <strong>BIFF</strong><br />
Helge Drange Friederike Hoffmann Lars H. Smedsrud<br />
Professor Stipendiat Stipendiat<br />
Bjerknessenteret Bjerknessenteret Bjerknessenteret<br />
2
Hvordan fange et bilde av klimaendringer?<br />
CHASING ICE<br />
Etter en reise <strong>til</strong> Island innser fotografen James Balog at ingenting tydeliggjør forandringene som<br />
skjer på jorda i vår tid som smeltende isbreer. Mens forskere gir oss datamodeller og statistikk,<br />
ønsker Balog å vise verden synlige og klare bilder av de foruroligende endringene som skjer i<br />
landskapet i nord.<br />
Balog samler et team rundt et høyst ambisiøst prosjekt – å plassere tretti kameraer ved foten av<br />
isbreer på Island, Grønland og i Alaska. Kameraene programmeres <strong>til</strong> å ta bilder hver dag gjennom<br />
flere år. Mens klimadebatten polariseres og ekstremvær preger nyhetsoverskrifter, setter Balogs<br />
team liv og helse på spill for å følge utviklingen i nord. National Geographic-‐fotograf Balog har med<br />
sine spektakulære bilder vært med å sette søkelys på nordområdene og hvilke dramatiske endringer<br />
som foregår der.<br />
3
Hovedbudskap i CHASING ICE<br />
Flesteparten av breene på jorden smelter. Det gjør også iskappen på Grønland. Vi kan observere<br />
(måle) dette. At breene og Grønland smelter – som vist i filmen – er et visuelt eksempel på at jordens<br />
klima er i endring.<br />
Spørsmål før filmen<br />
• Hva vet du om breer og iskapper?<br />
• Hvorfor øker/minker breene?<br />
• Hvor i verden finner vi breer?<br />
• Hva er status for breene i Norge?<br />
• Hva er status for breene i verden, for Grønlandsisen og iskappen i Antarktis?<br />
• På hvilken måte blir breer og iskapper påvirket av klimaforandringer?<br />
• Dersom alle breene, Grønlandsisen og iskappen i Antarktis smelter, hvor mye ville dette<br />
bidra i økt havnivå?<br />
• Er det sannsynlig at breene, Grønlandsisen og iskappen i Antarktis vil smelte i et varmere<br />
klima?<br />
• Hvor stort bidrag <strong>til</strong> global havstigning kommer fra breer, Grønlandsisen og iskappen i<br />
Antarktis?<br />
Etter filmen<br />
Se på det du skrev opp før filmen – har du lært noe nytt?<br />
Spørsmål <strong>til</strong> diskusjon<br />
• Hvordan har EIS-‐prosjektdeltakerne dokumentert smelting av isbreer?<br />
• Prosjektet var slitsomt og krevende for deltagere. Var resultatet verdt innsatsen?<br />
• Er dette en overbevisende metode for å synliggjøre klimaforandringer?<br />
• Finnes det andre eksempler som viser at landskapet endrer seg grunnet klimaendringer?<br />
• Det er logisk at breer smelter når det blir varmere. Hvorfor finnes det noen breer som<br />
fortsatt vokser?<br />
• Kjenner du eksempler på breer i Norge som smelter/vokser?<br />
• Hvor viktig er breene som kilde for drikkevann?<br />
• Hvilke følger kan det få at breene smelter? For turisme, landbruk, transport på elver, osv.<br />
• Hvilke årsaker er det <strong>til</strong> at jordens klima endrer seg?<br />
• Hva er hovedårsaken <strong>til</strong> at jordens klima nå er i endring?<br />
4
THE ISLAND PRESIDENT<br />
Han er valgt <strong>til</strong> å styre 1200 koralløyer med vann opp <strong>til</strong> livet.<br />
I 2008 blir Mohamed Nasheed folkevalgt president på Maldivene – etter 30 år med diktatur. Etter<br />
mange års kamp for demokrati og menneskerettigheter står den nyvalgte presidenten overfor en<br />
enda større utfordring: global oppvarming og stigende havnivå truer med å oversvømme de<br />
lavtliggende øyene i Det indiske hav.<br />
Vi følger Nasheed gjennom hans første år ved makten med intense forberedelser fram mot<br />
klimatoppmøtet i København. Vi får også et unikt innblikk i forhandlingene mellom verdens<br />
toppledere hvor Nasheed tar styringen på en usedvanlig måte. THE ISLAND PRESIDENT er et møte<br />
med et inspirerende statsoverhode med et brennende engasjement for Maldivenes skjebne. Filmen<br />
er også høyst aktuell med tanke på at Nasheed i februar ble tvunget av militæret <strong>til</strong> å forlate<br />
presidentstolen.<br />
5
Hovedbudskap i THE ISLAND PRESIDENT<br />
Maldivene er en lavtliggende øygruppe sørvest for India. Stigende havnivå truer øystaten, som<br />
allerede er utsatt for kysterosjon, stormer og stormflo, at drikkevann blir salt, osv. Maldivene kan<br />
miste hele sin nasjonale identitet grunnet klimaendringer. Øystatens president er derfor meget<br />
engasjert i klimapolitikk. Maldivene ønsker å bli CO2-‐nøytral innen 10 år, men øystaten kan kun<br />
overleve dersom verdenssamfunnets klimagassutslipp reduseres i betydelig grad.<br />
Spørsmål før filmen<br />
• Hva vet du om Maldivene og andre øystater?<br />
• Hvorfor er Maldivene og andre øystater spesielt utsatt for klimaendringer?<br />
• Hvorfor stiger havet? Er stigningen jevnt fordelt på jorden? Hvor stor har havstigningen vært<br />
i området der Maldivene ligger?<br />
• Er det andre områder på jorden som er spesielt utsatt for klimaendringer?<br />
• Hvor bor flesteparten av menneskene i dag? Er menneskene mer sårbare for klimaendringer i<br />
dag enn hva <strong>til</strong>fellet var noen tiår <strong>til</strong>bake?<br />
• Hva vet du om sammenhengen mellom klimagassutslipp (og spesielt CO2-‐utslipp) og<br />
klimaforandringer?<br />
• Hva vet du om de såkalte klimatoppmøtene?<br />
Etter filmen<br />
Se på det du skrev opp før filmen – har du lært noe nytt?<br />
Spørsmål <strong>til</strong> diskusjon<br />
• Hva var den politiske situasjonen i Maldivene før 2008?<br />
• Kan et demokrati håndtere klimautfordringen bedre enn et diktatur?<br />
• Hvorfor er Maldivene spesielt rammet av klimaforandringer?<br />
• Er Maldivene et utviklingsland? Er Kina et utviklingsland?<br />
• Hvor store er klimagassutslippene i Maldivene sammenlignet med klimagassutslippene i<br />
Kina?<br />
• Har utviklingsland bedre eller dårligere forutsetninger enn andre <strong>til</strong> å takle utfordringer<br />
knyttet <strong>til</strong> klimaforandringer?<br />
• Maldivene vil bli karbon-‐nøytral innen 2020. Hva betyr dette?<br />
• Vil dette redde Maldivene?<br />
• Hva dreide avtalen i København seg om? Ble den en suksess eller ikke?<br />
• Norge gikk med på Maldivenes løfte om å bli karbon-‐nøytral. Kan vi få dette <strong>til</strong>? Hvordan?<br />
6
SURVIVING PROGRESS<br />
Hva legger vi i uttrykket fremskritt? Bærer teknologien oss utfor stupet?<br />
Menneskeheten faller gang på gang i ”fremskrittsfeller”. Vi utvikler teknologi som dekker kortsiktige<br />
behov, men samtidig setter menneskehetens fremtid i fare. Vi står nå ved et veiskille hvor nye ideer<br />
om fremgang vil være avgjørende for vår overlevelse. Ronald Wrights bok A Short History of Progress<br />
danner grunnlaget for denne urovekkende dokumentarfilmen. Han problematiserer hva utvikling er,<br />
og om all utvikling er bra.<br />
SURVIVING PROGRESS proklamerer at dagens økonomiske system og teknologioptimisme ikke er<br />
bærekraftig, men fører <strong>til</strong> en uunngåelig kollaps. Hvis den økende velstanden i store nasjoner som<br />
India og Kina når Vestens høyder, har vi et gigantisk problem. En rekke forskere og aktivister kommer<br />
<strong>til</strong> orde for hva veien må være videre, fra reserveplaneter og enda flere teknologiske nyvinninger <strong>til</strong><br />
moralsk endring og en mer egalitær og miljøvennlig utvikling. Fra Stephen Hawking <strong>til</strong> Jane Gooddall<br />
er meningene mange.<br />
7
Hovedbudskap i SURVIVING PROGRESS<br />
Dersom vi overforbruker jordens ressurser, vil ikke vårt samfunn og vår kultur overleve.<br />
Steinaldermennesket jaktet så mange mammuter at arten ble utryddet. Romerriket kollapset<br />
sannsynligvis grunnet overforbruk. Dette kan skje i dag på grunn av vårt forbrukssamfunn.<br />
Spørsmål før filmen<br />
• Hva tenker du på når du hører fremskritt (progress)?<br />
• Slipper rike mennesker ut mer CO2 enn fattige gjør ? Hvorfor/hvorfor ikke?<br />
• Trenger vi dagens høye materielle standard for å ha det bra, eller har vi for mange ting som<br />
gjør at vi stresser for mye?<br />
• Går det an for mennesker å lage nye arter? Tror du det er flere arter som dør ut nå enn før?<br />
Etter filmen<br />
Se på det du skrev opp før filmen – hva har du lært?<br />
• Er vi på vei mot en masseutryddelse av arter?<br />
• Går det an å gjenopplive gamle arter? F.eks. den norske geirfuglen, ved bruk av syntetisk<br />
biologi?<br />
• Blir produksjonen av mat vanskeligere i en verden med høyere temperatur?<br />
• Er det mulig å sette en pris på naturen? Hvorfor er ikke naturen med i økonomiske modeller?<br />
Spørsmål <strong>til</strong> diskusjon<br />
• Er det mulig å få et bærekraftig samfunn i framtiden med gode levekår <strong>til</strong> alle?<br />
• «Climate smart development» for u-‐land – en det en mulig vei å gå?<br />
• Diskuter mulige utslippsbaner for u-‐land/industriland.<br />
• Vil en økning av levestandarden føre <strong>til</strong> større eller mindre befolkningsvekst? Diskuter at<br />
industriland med høy levestandard gjerne har lavere fødselsrater enn utviklingsland.<br />
• Kan utvikling av nye teknologier løse alle disse utfordringer?<br />
• Rent drikkevann er en begrenset ressurs, og noen områder i verden vil miste <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> vann i<br />
fremtiden. Hva betyr det for verdens befolkning? (Diskuter klimaflyktninger).<br />
• Vår økonomimodell (kapitalisme) er basert på uendelig økonomisk vekst. Hvordan passer<br />
dette sammen med våre begrensede ressurser på jordkloden?<br />
• Allmenningens tragedie. Er dette en god beskrivelse av utnyttelsen av naturressursene på<br />
jorden? Les om begrepet: http://no.wikipedia.org/wiki/Allmenningens_tragedie<br />
8
Til forberedelse eller etterarbeid<br />
I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> å diskutere innholdet i dokumentarfilmene på programmet oppfordrer vi <strong>til</strong> å se nærmere<br />
på årets Raftopris-‐mottaker, Nnimmo Bassey fra Nigeria, og hans kamp for menneskerettigheter,<br />
som handler om klima og miljø. Diskuter hans arbeid og Norges rolle internasjonalt i klimakampen i<br />
klassen.<br />
Her er to aktuelle artikler fra BT:<br />
• Raftoprisen <strong>til</strong> Nnimmo Bassey (54)<br />
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Raftoprisen-‐<strong>til</strong>-‐Nnimmo-‐Bassey-‐54-‐2771523.html<br />
• Et realt Rafto-‐spark<br />
http://blogg.bt.no/preik/2012/09/27/et-‐realt-‐rafto-‐spark/#.UGWfzk9p0b0<br />
9
Change language