Menneskerettigheter VGS BIFF 2012

Borgerrettigheter
Forestill deg at du er journalist i et land hvor presidenten bruker statsmakten til å undertrykke
kritikere av regimet. Du stiller spørsmål som han oppfatter som kritikk, og ved det risikerer du
trakassering og fengsel. Dette er noe som skjer i Aserbajdsjan, og her rapporteres det også om
valgfusk og omfattende maktmisbruk. Malahat Nasibova er bare et eksempel på en journalist fra
Aserbajdsjan som har sittet fengslet på grunn av sin kritiske holdning til presidentens styremåte.
Hvordan tenker du om måten folks stemmer blir kneblet på, når borgerrettighetene skal være
der for individets beskyttelse?
Foto: Hossam el-­‐Hamalawy, 15.juni 2007, Egypt
Okkupasjon
Se for deg at Norge er okkupert. Du blir tvangsflyttet fra hjemmet ditt og til en flyktningleir. Okkupantene
deler opp landet med en mur for å holde folk adskilt. De flytter selv inn og har nå kontroll på alt. Til og
med oljepengene går rett til dem. Til tross for over flere titalls FN-­‐resolusjoner og utallige løfter fra det
internasjonale samfunn fortsetter okkupasjonen. I flyktningleiren du nå er kommet til er det ingen
muligheter for dyrking av mat, det finnes heller ikke vann. Du og de andre flyktningene er helt avhengig av
hjelp og forsyninger utenifra. For tusenvis av saharawier i Vest-­‐Sahara og flyktningleirene i Algerie er dette
virkeligheten, og ikke et tankeeksperiment. Området har vært okkupert av Marokko siden 1975 og
marokkanerne har siden det systematisk utnyttet ressursene i området. Hvordan er dette mulig?

Foto: The Island -­‐ V.Fulidhoo (Maldives), 19.oktober 2010, Easa Shamih, Maldivene
Foto: whites-­‐only.gif, John Lamb, 8.mai 2007, Texas, USA
Rasisme
Tenk deg at noen laget lover der du ble plassert i en gruppe på bakgrunn av hudfargen din.
Klassifiseringen ville avgjøre hvor du kunne oppholde deg, hva du kunne gjøre, hvor du kunne gå
på skole og hvilke busser du kunne tatt. Tenk om du også ville blitt klassifisert til å høre til en
annen gruppe enn foreldrene dine, og dermed blitt fratatt muligheten til å være sammen med
dem. I Sør-­‐Afrika ble dette systemet kalt Apartheid, en omfattende form for rasisme. De hvite
hadde alle de ledende posisjonene i landet fordi deres ”rase” var mer verdt enn de andre.
Apartheid ble avskaffet i 1994, men den dag i dag ser vi tydelig hvordan rasisme preger folks
hverdag. Rasisme i all form er grusom og bør bekjempes på alle nivå.
Klima
Maldivene; kritthvite strender, grønne palmer, blått hav så langt du ser-­‐ med andre ord; et
paradis. Men denne idylliske øyen risikerer å bli et moderne Atlantis. FNs klimarapport fra 2001
antyder en stigning av havnivået på 9 til 88 centimeter innen 2100 1 . Det kan bety slutten på
Maldivene hvor flesteparten av øyene ligger på 1,3 meter over havet 2 . At havet stiger som
resultat av over hundre år med industriell vekst, er ikke Maldivenes skyld, men det blir definitivt
deres problem. Klima og miljø har lenge vært en internasjonal politisk sak, men forandringene
og reformene som kommer er for få, og for svake. Noe må gjøres for at vår planets klima skal
kunne reddes.
1 Cicero-­‐ senter for klimaforskning, ”Isbreene smelter-­‐ havnivået stiger, http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=4182 (lastet ned 5.09.12)
2 Dagbladet nettutgave, ”Stedene du bør se før de forsvinner”, http://www.dagbladet.no/dinside/2007/11/13/518091.html?i=4 (lastet ned 5.09.12)

Foto: A Norwegian snack, hufse/flickr.com, 25. November 2005, Norge
Sult
”Æsj! Pappa har tatt agurk på skiven min! Jeg har sagt tusen ganger at jeg ikke liker agurk!” sier
du til klassekameraten din. Han åpner sin egen matpakke og utbryter ”Leverpostei?! Jeg har sagt
en million ganger at jeg hater leverpostei!” Dere blir enige om å kjøpe noe på butikken og kaster
matpakkene i søppelet på vei ut. For mange av verdens borgere er pålegget på skiven irrelevant.
Over en milliard av verdens borgere lider av under-­‐ og feilernæring. Problemet er ikke at det er
for lite mat i verden. De 300 000 tonnene med mat som blir kastet i lille Norge kunne alene
kunne gitt næring til 5 millioner mennesker 3 . Problemet er den ekstreme skeivfordelingen av
verdens ressurser hvor noen land, deriblant Norge, bruker og kaster enorme mengder mat og
klær.
Foto: House of Destruction, 3. Mars 2008, seaturtle/Flickr.com, Seattle, USA
Tap av eiendom
Se for deg at du har bodd i et hus i 32 år. Du bygde det selv, og du har bodd der siden. Et liv av
minner og opplevelser er knyttet til dette huset. En dag bestemmer kommunen seg for at huset
må rives. I Norge er dette regulert gjennom lovverket og kan kun skje ved kompensasjon dersom
eiendommen skal brukes til offentlige formål som skole, veier eller for eksempel bybanen i
Bergen. At myndigheter overtar eiendommer fra privatpersoner skjer i mange land i verden,
men langt ifra alle får kompensasjon (erstatning) for sin tapte eiendom. Noen blir kastet vekk fra
eiendommen sin av private selskaper eller av staten selv, eksempelvis i forkant av store
arrangementer som Grand Prix eller fotball VM.
3 Forskning.no, ”25 prosent rett i søpla”, http://www.forskning.no/artikler/2011/september/297513 (5.09.12)

Foto: Fíkniefni, 21.februar 2008, Sara Björk, Island
Narkotikapolitikk
Nygårdsparken i Bergen; et sted de fleste skygger unna. Alle vet at parken er tilholdssted for
narkomane. Barn kan ikke leke fritt i fare for sprøytespisser. Folk som er på vei hjem går heller
lange omveier enn å gå gjennom parken. Under valgkampen i 2011 ble situasjonen i
Nygårdsparken en sentral politisk sak. Både personer og partier uttalte seg om forskjellige
løsninger på utfordringene. Hva som kan regnes som den beste eller den ”rette” løsningen i
denne saken er åpent for diskusjon, men uansett hva som skjer må en ikke glemme at det er
bakenforliggende årsaker til at noen blir rusmisbrukere. Ikke rydd bort narkomane, se dem som
mennesker som trenger bistand og støtte fra et samfunn som har sviktet.
Foto: Bunny, 24.april 2011, Mr. Ducke/Flickr.com, USA
Pelsdyroppdrett
Innesperret i små bur, uten mye plass å bevege seg på, sitter de. Årlig blir tusenvis av dyr som
rev og mink slaktet for å tilfredsstille et rent estetisk behov -­‐ for at noen skal bruke pelsen deres
som ”pynt” på jakkekrager, luer og votter. I dag finnes det en lang rekke alternativer til pelsklær
som er minst like gode, så verken det estetiske eller tidligere praktiske behovet er reelt. Dermed
blir pelsbruk utelukkende for utseendets skyld. Er et stykke pels rundt nakken verdt tusenvis av
dyrs lidelser og død?

Foto: Look at that!, Gabriel Rocha, 7.mars 2011, Portugal
Eldreomsorg
Eldre får ikke tilstrekkelig omsorg og helsetilbud. Er du gammel og brekker lårhalsen, er du
avhengig av operasjon og rehabilitering. I verdens rikeste land er dette langt fra en selvfølge.
Noen må vente en uke i ubehag og smerter på å bli operert. I snitt har eldre mennesker som blir
utsatt for et slikt brudd, tre år igjen å leve. Levetiden forkortes altså vesentlig og avhenger av
rehabiliteringstilbudet en får. Fortjener ikke eldre mennesker verdighet og respekt etter et langt
liv?