rapport fra forprosjekt om innovasjonsstatistikk på regionalt nivå

Innledning
5
KRD har gitt NIFU STEP i oppgave å utføre et forprosjekt som skal bidra til å klarlegge
hva som skal til for at en kan få fram innovasjonsstatistikk som er anvendelig på regionalt
nivå, altså med henblikk på å sammenligne innovasjonsaktivitet i forskjellige regioner av
landet. Forprosjektet skal danne grunnlag for et hovedprosjekt som skal utarbeide et mer
konkret opplegg for å skaffe fram slik statistikk.
KRD har presisert at det de ønsker er å forbedre og/eller supplere den etablerte, nasjonale
innovasjonsstatistikken slik at den blir mer relevant for regionale analyser. De har helt
eksplisitt gjort det klart at de i denne omgang ikke er interessert i opplegg for å utvikle
nye eller alternative innovasjonsindikatorer.
Vi oppfatter således oppgaven slik at det i hovedsak er spørsmål om å utrede hvilke
endringer som må gjøres for at etablert innovasjonsstatistikk på nasjonalt nivå blir bedre
tilpasset regionale analyser.
Vi oppfatter det videre slik at etablert, nasjonal innovasjonsstatistikk i det alt vesentlige
vil si innovasjonsundersøkelsen, eller Community Innovation Survey, forkortet CIS.
Dette er EUs innovasjonsundersøkelse, som utføres nasjonalt i EUs medlemsland, og
også i Norge, som del av et EU-samarbeid.
Vi ser det således slik at det som best vil svare til de behov KRD har uttrykt vil være å
endre eller tillempe eller utvide CIS på en slik måte at også den regionale dimensjonen
blir ivaretatt på en forsvarlig måte.
Fra et regionalpolitisk ståsted er et hovedproblem med CIS i dag at det samlede utvalget
ikke er stort nok til at det er forsvarlig å dele opp i regioner på særlig detaljert nivå.
Dessuten inngår ikke geografisk lokalisering i selve designet av undersøkelsen. I dag er
utvalget stratifisert på næring og på foretaksstørrelse, for å sikre at alle næringer og
størrelsesgrupper er tilstrekkelig representert. Regional innovasjonsstatistikk vil kreve at
det også stratifiseres på geografisk lokalisering, for å sikre tilstrekkelig representasjon fra
alle regioner. Men viktigere er det at størrelsen på det totale utvalget må økes. Hvor mye
utvalget må økes med, vil avhenge av hvilket ambisjonsnivå en ønsker å operere med når
det gjelder geografisk detaljering. KRD har klart gitt uttrykk for at fylkene er for grove
enheter, og har antydet bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vi skal her være klar over at
kommer vi ned på veldig detaljert geografisk nivå, vil det ikke rett og slett bare bli et
spørsmål om hvor stort utvalg vi totalt sett må ha, men også om det i det hele tatt er nok
enheter i populasjonen til at vi kan registrere meningsfylte eller i det hele tatt statistisk
signifikante forskjeller mellom regioner. Videre vil svært få enheter i populasjonen ikke
bare kunne representere et problem i forhold til statistisk signifikans, men også i forhold
til konfidensialitet. Å avgjøre hvor stort utvalg som behøves og hvordan dette skal
trekkes vil være en hovedoppgave når det skal lages opplegg for datainnsamling. Og her
vil i sin tur definisjonen av de geografiske regionene en vil operere med være avgjørende.