Cement Nå 1-10 - HeidelbergCement

1 10
1

2
Cement Nå er et informasjonsorgan til
kunder og andre forbindelser, og utgis av
Ansvarlig: Tor-Inge Overrein
Redaktør: Kristin Sørlle Kvisvik
Redaksjon:
Jan Eldegard
Terje F. Rønning
Gustav E Amlie
Vetle Houg
Svein B. Eriksson
Hovedkontor:
Postboks 143 Lilleaker, 0216 Oslo
Telefon: 22 87 84 00
Telefax: 22 87 84 01
www.norcem.no
Distriktskontorer:
Norcem A.S
Ulsbergtunet 36, 4033 Stavanger
Telefon: 51 57 03 21
Norcem A.S
Ormen Langes vei 14, 7041 Trondheim
Telefon: 73 83 32 02
FoU:
Norcem A.S 3950 Brevik
Telefon: 35 57 20 00
Telefax: 35 57 04 00
Fabrikkene:
Norcem A.S 3950 Brevik
Telefon: 35 57 20 00
Telefax: 35 57 17 47
Norcem A.S, 8280 Kjøpsvik
Telefon: 75 78 50 00
Telefax: 75 78 51 80
© Norcem A.S
Lay-out/trykk: TEMPI AS
Forside:
“Carbon footprint”
KOMMENTAREN
Bærekraftig utvikling
HeidelbergCement Northern Europe kommer
i disse dager ut med ny Bærekraftsrapport
2009. Forrige Bærekraftsrapport som ble laget
i 2008 konsentrerte seg den gang kun om
sementvirksomheten, mens den nye rapporten
er utvidet til å ta for seg alle forretningsområder
i HCNE. Rapporten vil bli tilgjengelig på www.
norcem.no samtidig med at en trykt utgave vil
bli tilgjengelig og sendt ut til kunder og ulike
forretningsforbindelser
det ligger et betydelig arbeid bak en slik
rapport, og Cement Nå vier derfor denne
gang mye spalteplass til tema bærekraftig
sementproduksjon innenfor konsernet med
hovedfokus på Norcem og våre sementfabrikker.
Men hva er definisjonen av ordet ”bærekraftig”.
Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep
som brukes for å karakterisere økonomiske,
sosiale, institusjonelle og miljømessige sider
ved menneskelige samfunn. Begrepet ble
første gang brukt i Brundtlandsrapporten i
1987, der bærekraftig utvikling defineres som
”en utvikling som imøtekommer behovene
til dagens generasjon uten å redusere
mulighetene for kommende generasjoner til å
dekke sine behov”. Skal vi imøtekomme disse
utfordringene, må vi hele tiden søke å utvikle
oss og tenke nytt. Einstein uttalte en gang noe
som er viktig å legge seg på minne: ”Problemer
som er skapt av vår måte å tenke på, kan ikke
løses ved å tenke på den samme måten”.
Innhold
VåR STRATEGI FOR BæREKRAFT 3
ARBEId FOR BæREKRAFTIG ByGGING 5
BEGRENSE KLIMAPåVIRKNING 7
UTNyTTE AVFALL SOM RESSURS 9
PRIORITERE HELSE OG SIKKERHET 11
FREMME BIOLOGISK MANGFOLd 12
Ellers er det hyggelig igjen å registrere etter
en kald og hustrig vinter med de utfordringer
dette skapte for byggebransjen, at aktiviteten
nå har tatt seg betydelig opp i de fleste
områder av landet. Byggekraner, bygg- og
anleggsarbeidere, betongbiler og sementbiler
er i full aktivitet. Vi kan ikke forvente, og ønsker
kanskje heller ikke de ”bonanzatilstander”
som byggebransjen opplevde i årene 2007 –
2008. Mye tyder på at vi i år kan forvente et
aktivitetsnivå på nivå år 2004 – 2005, og de
som har godt minne husker at da var de fleste
meget godt tilfreds med aktivitetsnivået.
Benytter anledningen til å ønske alle en GOd
SOMMER, og ser frem til en spennende og aktiv
høst med BæREKRAFTIG VEKST.
TIO/29.06.2010
REdUSERE øVRIG MILJøPåVIRKNING 12
FISKEOPPdRETT I BETONGTANKER 13
MIdLER TIL UTVIKLING 14
PROMENAdEBRyGGE FOR ALLE 15
LEVVA LIVET Nå 16
SPANSK POLITI På SKRåPLANET 17
I fokus
Bærekraftig utvikling
Tekst: HeidelbergCement Northern Europe / Vetle Houg
Foto: Norcem A.S
Vår strategi
for bærekraft

fokusområder for bærekraft
Vårt arbeid for bærekraft reguleres av
globale retningslinjer som er utarbeidet av
HeidelbergCement Group de siste årene,
og som ble godkjent av styret i juni 2009.
Retningslinjene er basert på dialog mellom
virksomheter i alle land der konsernet opererer.
de fastslår at vårt engasjement er langsiktig,
og setter opp høye, men realistiske, ambisjoner
innenfor seks områder (se egen rute). For å
gi en referanseramme ble 2020 valgt som
horisont for våre ambisjoner, men det er også
satt opp delmål for 2012. det er satt opp
spesifiserte mål for HeidelbergCement Northern
Europe. disse målene presenteres her.
bærekraftig ledelse
Konsernets bærekraftkomité fastsetter
strategien og evaluerer i hvilken grad
målene er nådd. En miljøkomité fastsetter
retningslinjer, mål og tiltak, mens konsernets
sentrale personalavdeling koordinerer arbeidet
med helse og sikkerhet. Fordi selskapene i
HeidelbergCement Northern Europe (HCNE)
inngår i et stort konsern, har de mulighet til
å lære av hverandre og bli inspirert av beste
praksis innenfor området. I 2009 koordinerte
HCNE-selskapene sine kvalitetssystemer på
fem områder:
• Helse, miljø og sikkerhet
• ytre miljø
• Sikkerhet (i første rekke havnesikkerhet)
• Produktkvalitet
• dokumentering av produkters miljø- og
sikkerhetsaspekter
I tillegg arbeider vi for å iverksette et energistyringssystem.
Prosedyrene omfatter regelmessige evalueringer
og forbedringer. En håndbok som oppsummerer
de aktuelle retningslinjene ble
revidert i 2008.
Vi har som mål å bidra til bærekraftig utvikling
basert på økonomisk, økologisk og sosialt
ansvar samtidig som vi skaper merverdi for
eiere og andre interessenter. For at vi skal
kunne sikre framtiden til virksomheten må vi
ha omsorg for naturressursene som utgjør
grunnlaget for virksomheten.
ambisjoner for bærekraftig utVikling 2020
• Gi høyeste prioritet til helse og sikkerhet.
Vi har en nullvisjon for ulykker, arbeidsskader og yrkesrelaterte sykdommer.
• Fremme biologisk mangfold.
Vi skal være ledende på å fremme biologisk mangfold i tilknytning til våre brudd og
uttaksområder.
• Fremme bærekraftig bygging.
Vi leverer bærekraftige byggematerialer som bidrar positivt til samfunnet og miljøet
gjennom hele livsløpet.
• Utnytte avfall som ressurs.
Vi begrenser bruken av naturressurser og bidrar til bærekraftig avfallshåndtering.
• Klimabeskyttelse.
Vi reduserer utslippene av klimagasser og finner løsninger for håndtering av
klimapåvirkninger.
• Redusere andre miljømessige påvirkninger.
Vårt mål er å være best i klassen på håndtering og begrensning av miljømessige
påvirkninger.
arbeid for bærekraftig bygging
Vi leverer byggematerialer som bidrar positivt til samfunnet og miljøet gjennom hele livsløpet.
betong er det mest brukte og allsidige
byggematerialet som er i bruk i dag. sement
er en hovedbestanddel i betong, og spiller
en nøkkelrolle i byggingen av et bærekraftig
samfunn.
I vårt velferdssamfunn er en solid infrastruktur
avgjørende, ikke minst i et langstrakt og
geografisk utfordrende land som Norge. Uten
betong ville det vært umulig å binde landet
sammen, slik veier, jernbaner, flyplasser, broer
og tunneler bidrar til. Bygninger til sykehus,
skoler, kontorer og boliger har nesten alltid
betong som fundament, og materialet brukes
ofte i stor utstrekning også i øvrige deler av
bygget. Grunnene til dette er mange, blant
annet at betong er et bestandig materiale
med lang levetid selv når det utsettes for store
belastninger. Betong råtner ikke, noe som
er gunstig i et fuktig og temperaturskiftende
klima. En annen viktig fordel er at betong ikke
brenner.
bærekraft i et
liVløpsperspektiV
Materialer blir ofte vurdert mot hverandre for
å se hvilke miljøbelastninger produktet gir.
Men en slik vurdering vil ha liten verdi dersom
man ikke samtidig ser på den funksjonen
materialet har gjennom sin levetid. dette
kaller vi livssyklusperspektivet. Vi arbeider
for beste praksis for bærekraftig bygging og
et livløpsperspektiv. Betongbygninger har
lang levetid, krever begrenset vedlikehold og
bruker forholdsvis lite energi. disse aspektene
får nå økt oppmerksomhet, og byggebransjen
fokuserer etter hvert mer på å øke bygningenes
effektivitet hva angår energi, vann og materialer.
Selv om produksjonen av sement og betong er
energiintensiv og medfører miljøutfordringer, er
produksjonen av byggematerialene ansvarlig
for bare en liten del av den miljøpåvirkningen
en bygning har i hele sin levetid. den største
påvirkningen kommer fra energien som kreves
til oppvarming, kjøling og belysning i løpet
av bygningens levetid. Statistikk indikerer at
dette til sammen står for 40 prosent av det
primære energiforbruket i EU. En energieffektiv
bygning kan dermed ha betydelig effekt på
energiforbruket på lang sikt.
Sement er energikrevende å produsere, men til
gjengjeld bidrar det til å lage produkter som har
lang holdbarhet og som kan bidra til å redusere
energiforbruk i byggets driftsfase. Tunge
materialer har evnen til å oppta varmeenergi og
lagre dette. dette kalles varmelagringsevne, og
ved bevisst bruk kan man bruke den til å utnytte
temperatursvingningene som naturlig oppstår i
bygg. Varme tas opp og lagres i løpet av dagen,
og om natten vil denne energien frigjøres og
varme opp kjøligere natteluft. På denne måten
reduserer man behovet for kjøling på dagtid,
samt at man reduserer behovet for oppvarming
på nattestid. de senere årene er kunnskapen
om å utnytte varmelagringsevnen til tunge
materialer blitt brukt i flere bygg, og med svært
gode resultater.
4 5

standardisering fremskynder
VidereutViklingen
Vi mener at en sammenligning av bærekraft
mellom ulike byggematerialer må gjøres i
et livsløpsperspektiv. Organisasjoner som
byggutengrenser.no i Norge og Betongforum
i Sverige (som representerer mur- og
betongbransjen) samarbeider med produsenter
av andre byggematerialer for å fastsette en
allment akseptert modell for hvordan bygninger
skal evalueres i et livløpsperspektiv. Som følge
av økt fokusering på bærekraft er det blitt
utviklet sertifiseringsprosesser for bygninger
og materialer. Flere ulike systemer er utviklet,
og de mest brukte er det amerikanske LEEd
og det britiske BREEAM. Systemene har mye
felles, men de legger ulik vekt på enkelte
nøkkelområder. Sertifiseringssystemene organiseres
av nasjonale råd, der vi deltar aktivt og
bidrar til en systematisk utvikling og en bedre
beskrivelse av bygningers miljøegenskaper.
å utnytte alle ressurser til
fulle
Gjenvinning er en grunnleggende del av vår
strategi for bærekraftig bygging. Vårt første mål
er å levere gjenvinnbare byggematerialer som
kan brukes i framtidige produksjonsprosesser.
Vårt andre mål er å bruke mest mulig gjenvunne
produkter som råmaterialer og tilsatsmaterialer
i våre produkter.
å fremme partnerskap
Partnerskap er svært viktige for å møte
framtidens utfordringer, og vi deltar i
ulike organisasjoner, fora og prosjekter.
HeidelbergCement er medlem i World Business
Council on Sustainable development (WBSCd)
og har vært engasjert I utviklingen av Cement
Sustainability Initiative, et forum for bærekraftig
utvikling i vår sektor. Vi deltar også aktivt
i den europeiske sementorganisasjonen,
CEMBUREAU, som representerer bransjen i
kontakt med EU og andre myndigheter.
begrense klimapåVirkning
Vi reduserer utslippene av klimagasser og finner løsninger for håndtering av klimapåvirkninger
produksjon av sement medfører utslipp
av Co 2 fra to hovedkilder: den ene
er fra den kjemiske prosessen hvor
kalksteinen spaltes (prosessen er selve
hovedprinsippet ved fremstilling av klinker
til sementproduksjon). prosessen i seg selv
kan ikke endres, men ved å benytte mer
alternative råmaterialer, kan utslippene
reduseres noe. klinker er et mellomprodukt
som sammen med gips etc. males til
sement.
den andre hovedkilden er utslipp fra brenselet
som brukes i sementovnen. Tradisjonelt har
fossile brensler som kull og olje vært benyttet.
Norcem har klare mål om å redusere bruken
av ikke-fornybare, fossile brensler. økt bruk
av alternativt brensel, med en vesentlig andel
biomasse som er klimanøytral, kan disse
utslippene reduseres vesentlig. dette kan være
avfall basert på trevirke, papir og tekstiler, men
også dyremel. I Kjøpsvik har vi nå en andel
på 15% biomasse, i Brevik 30%. Målet er å
øke andelen alternativt brensel betydelig de
nærmeste årene.
økt bruk av alternative råmaterialer og
alternativt brensel bidrar til at vi reduserer
”karbonavtrykket” fra sement.
I tillegg søker vi stadig å forbedre oss ved å
redusere mengden av klinker i sementen ved
å benytte andretilslagsmaterialer. På den måten
reduseres mengden CO 2 per tonn sement. I
Norcem benytter vi blant annet flyveaske som
alternativt råmateriale i sementproduksjonen. I
Kjøpsvik benyttet vi i 2009 om lag 40 000 tonn
flyveaske, i Brevik 97000 tonn FA.
Vi har også satt oss mål om å redusere
energibruken i alle deler av produksjonen. dette
gjelder hovedsakelig forbruket av elektrisk
energi. Vi har vært vant til rimelig elektrisk kraft
i Norge, og produksjonsprosessene avspeiler
dette. Med de kraftig økte strømprisene vi har
opplevd i det siste, har vi satt i gang et særskilt
prosjekt for å finne områder hvor vi uten for store
investeringer kan redusere strømforbruket.
det jobbes iherdig for å få igangsatt et
høyteknologisk prosjekt som skal teste ut CO 2 -
fangst fra Norcem Brevik.Prosjektet har behov
for offentlig støtte, men kan gi nye teknologiske
kvantesprang for hvordan man kan håndtere
klimagassen. I nært samarbeid med ECRA
(European Cement Research Academy) søker
HCNE om midler fra norske Gassnova til et
pilotprosjekt i sementfabrikken ved Brevik som
vil kunne fange 100 000 tonn CO 2 hvert år.
Søknaden vil bli levert til Gassnova sommeren
2010 med mål om å få finansiert byggingen av
et testanlegg. den andre hovedkilden er utslipp
fra brenselet som brukes i sementovnen.
6 7

Co 2 -opptak i betong – ytterligere forskning påkreVd
Når betong utsettes for luft, absorberer den
små mengder CO 2 , noe som delvis veier opp
for utslippene fra produksjonen. Hvis betongen
knuses etter at konstruksjonen er revet, blir den
frie overflaten større, og opptaket blir større. I
HeidelbergCement - nortHern europe, mål for forretningsområdet sement 2010-2012
å redusere CO - utslippene:
2
• CO /tonn klinker:
2
15% reduksjon i 2012 sammenlignet med 1990
inVesteringer i bruk aV alternatiVer
Vi er et energiintensivt selskap og investerer
i vindkraft. Vi er deleiere i VindIn, et svensk
selskap som utvikler og driver vindparker som
leverer kraft til selskapets eiere. å benytte
vindkraft i stedet for energi fra fossile brensler
fører indirekte til lavere utslipp av CO 2 .
Ved å bruke alternative råmaterialer og brensler
i sementproduksjonen kan man redusere
CO 2 -utslippene vesentlig. det illustreres av
den nye Bjørvikatunnelen i Oslo, der innovativ
betongproduksjon alene sparte 9200 tonn CO 2
sammenlignet med bruk av standardprodusert
betong. Svein Eriksson, marketingsjef i Norcem,
Sverige forskes det for øyeblikket på hvor mye
CO 2 som absorberes og hvordan prosessen blir
påvirket av fuktighet og vanlige temperaturnivåer
i Norden. Foreløpige resultater viser at opptaket
i en boligblokk i betong i løpet av 80 år tilsvarer
• CO 2 /tonn sement:
23% reduksjon i 2012 sammenlignet med 1990
forklarer hvordan dette var mulig: “de seks
betongelementene i senketunnelen i Bjørvika
er laget av sement som inneholder 30 prosent
flyveaske, et avfallsprodukt fra kullfyrte kraftverk.
dette gjorde betongen tettere – noe som er en
fordel under vann – samtidig som det reduserte
klinkerinnholdet, som er hovedkilden til CO 2 -
utslipp i sementproduksjon.” “Prosjektet viser
at de mest bærekraftige løsningene blir mulig
gjennom samarbeid – i Bjørvika-prosjektet
mellom Vegvesenet, entreprenørene Skanska,
Bam Civiel og Volker Stevin og HCNE.”
rundt 15 prosent av den totale mengden CO 2
som slippes ut ved sementproduksjonen, og
enda mer hvis betongen knuses. Målet er å
kunne konstruere byggverk som tar opp mest
mulig CO 2 i løpet av levetiden.
å redusere klinkerinnhold i sement:
• 79% klinker i sement innen 2012
utnytte aVfall som ressurs
Vi søker å begrense bruken av naturressurser og bidrar til bærekraftig avfallshåndtering.
å utnytte avfall som ressurs er et viktig
element i vår strategi for å bidra til
en bærekraftig utvikling. Vi benytter
avfallsprodukter i flere ledd i vår produksjon.
Vi benytter industrielle restprodukter som
erstatning for naturprodukter, og vi benytter
avfallsbaserte brensler som erstatning for
ikke-fornybare brensler. da oppnår vi også
å gjenbruke energien i avfall i stedet for at
denne går tapt når avfallet legges på deponi.
Ved at sementvirksomheten bruker biprodukter
og avfall fra våre egne prosesser og fra andre
bransjer til råmaterialer eller alternative brensler,
bidrar vi aktivt til å bevare naturressurser. På
denne måten sørger vi også for bærekraftige
løsninger for avfallshåndtering. Vi har strenge
retningslinjer for dette arbeidet, og på den måten
utvikler vi virksomheten samtidig som vi ivaretar
helse og sikkerhet for våre ansatte og naboer.
Sementfabrikken i Brevik var tidlig ute med å
bruke avfall som ressurs for å erstatte enten
brensel eller råmaterialer.. En sementovn er svært
godt egnet for å bruke avfall som brensel. I tillegg
til destruksjonsevnen man oppnår som følge av de
høye temperaturene, får vi en miljøgevinst ved at
vi reduserer bruken av kull samtidig som vi bidrar
til å redusere avfallsmengdene som deponeres. I
en sementovn får man heller ingen askerest, fordi
asken blir en del av råmaterialene. dermed kan
vi si at avfall brukt som brensel i en sementovn
er en effektiv gjenvinning av energi. I 2009 brukte
sementfabrikken i Brevik over 130 000 tonn avfall,
noe som erstattet om lag 50% av energibehovet.
dette er vi ikke fornøyd med, volumene har vært
høyere tidligere, og vi har en målsetning om å greie
å dekke 66% av energibehovet med avfallsbasert
brensel i løpet av noen år.
nyttige restprodukter
Vi har lagt ned mye arbeid i å finne industrielle
restprodukter som kan erstatte forbruket av
naturprodukter.Med dagens produksjon, har vi
behov for omtrent 20 000 tonn jernmalm og 20
000 tonn bauxitt. I dag har vi erstattet neste hele
denne mengden med restprodukter fra stålverk,
aluminiumsindustrienog titanoksidproduksjon.
I tillegg blir naturgips nå i større grad erstattet
med syntetisk framstilt gips, eller gips fra
restavfall. I 2009 brukte sementfabrikken
i Brevik 97 000 tonn flyveaske fra kullfyrte
kraftverk for å lage sement. dette er et
industrielt restprodukt som har utviklet seg
fra å være avfall til å bli et produkt. Flyveasken
er verdiløs uten sement, men kombinert med
klinker, får vi et sementprodukt med meget
gode egenskaper. Fabrikken jobber derfor
aktivt sammen med FoU-avdelingen og
Markedsavdelingen i Norcem for å utvikle de
gjenværende kvalitetene som i dag ikke har
flyveaske. Målet er at 97% av all produsert
sement i Brevik skal ha en klinkerandel på
mindre enn 80 % ved å erstatte minst 20%
av klinkeren med flyveaske og kalksteinsmel.
For eksempel brukes restprodukter fra stål- og
aluminiumsindustri til å erstatte jern og bauxitt
som inngår i råmaterialkomposisjonen.Flyvaske,
som tidligere nevnt brukes for å erstatte klinker
i sement, benyttes også i råmel som erstatning
for aluminium-, jern og silisium.
Fabrikken i Kjøpsvik har nylig investert i et
nytt innmatingsanlegg for alternativt brensel
til hovedbrenneren i ovnen. dette vil øke
mulighetene for å benytte avfallsbaserte
brensler betraktelig. Målsetningen for 2010 er
å erstatte over 40 % av kullet med alternative
brensler (i første rekke brukte bildekk, foredlet
avfallsbrensel fra industri og husholdning
(kildesortert) og dyremel). Støv fra bypassanlegget
som inneholder mer alkalier enn i
kalkstein kan benyttes i en rekke nye produkter.
I denne forbindelse skal det settes opp siloer
som gjør fabrikken i stand til å samle opp
dette støvet for så å sende det til forbrukere
enten med skip eller bulkbiler. I dag blir dette
materialet for det meste deponert i Tysfjorden.
HeidelbergCement Northern Europe, Mål for
forretningsområdet sement 2010-2012
å øke bruken av alternative brensler og
råmaterialer.
å redusere deponering av støv fra
sementproduksjonen (CKd).
• 10% reduksjon i deponert volum per år.
Utgangspunkt 2008.
• Introduksjon av nye prosjekter for
alternativ bruk.
8 9

Vi Hjelper samfunnet å bli kVitt farlig aVfall – og det Hjelper oss
Tom Berntsen, administrerende direktør i Renor,
forklarer at Renor gjør en betydelig miljøinnsats
ved å omdanne organisk farlig avfall til brensel.
“Over 90 prosent av det avfallet vi mottar, blir
gjenvunnet som energi eller materialer. det
løser et problem for samfunnet, gir oss nyttig og
rimelig brensel og er til beste for miljøet. Renors
stabilisering aV forurensede masser
Sjøbunnen i havnebassenger og elveutløp
er ofte sterkt forurenset. I Sandvika i Bærum
er forurenset slam fra elva omformet til en
ny elvepromenade. Liv-Margrethe Bjerge,
prosjektleder i Norcem, forklarer hvordan
forurensede sedimenter kan stabiliseres ved
hjelp biprodukter fra våre prosesser.
“Området rundt utløpet til Sandvikselva er et
populært friområde med badeplasser, holmer og
lune viker,” forteller hun. “Selv om den industrien
som forurenset elva er borte, har ikke sporene
etter den forsvunnet. derfor utviklet vi en metode
for å stabilisere og fjerne forurensede masser.”
to anlegg i Brevik og Aurskog er blant de mest
moderne i Europa. I Norge har vi ikke et offentlig
drevet anlegg for håndtering av farlig avfall slik
som i en del andre land. desto viktigere er det
at vi hele tiden videreutvikler vår virksomhet,”
sier Tom Berntsen. “Bruk av farlig avfall til
brensel krever den type forbrenningsforhold
”Fire tusen kubikkmeter mudder ble gravd
opp og stabilisert med 500 tonn sement og
kalk. Etter at det var herdet, ble det bygd en
elvepromenade. Nå holder betongspunt de
forurensede massene på plass og hindrer
at de lekker ut i vannet. det er også laget en
300 m lang gjestebrygge. Avfall og forurensede
masser som tidligere var farlig for livet i elva og
fjorden, er nå del av infrastrukturen, til glede for
innbyggerne.” (Se egen artikkel)
som vi finner i sementovner. Avfallbasert brensel
i kombinasjon med effektive rensesystemer for
avgasser sparer verdifulle ressurser og reduserer
miljøbelastningen. det er komplisert, men Renor
har vist at det er mulig å lykkes med prosessen
på en profesjonell og bærekraftig måte.”
Tekst: HeidelbergCement Northern Europe / Vetle Houg
Foto: Norcem A.S
prioritere Helse og sikkerHet
Vi har en nullvisjon for ulykker, arbeidsskader og arbeidsrelaterte sykdommer.
det er i dag usikkerhet knyttet til sementstøvs
mulige effekter på helsen. Vi vet at sementstøv
ikke representerer noen stor risiko sammenlignet
med for eksempel røyking. den europeiske
sementindustrien har gått sammen om en
svært omfattende undersøkelse for å kartlegge
effekten sementstøv har på lungene. Norcem
Brevik og Norcem Kjøpsvik har sammen med
de øvrige fabrikkene til HeidelbergCement i
Nord- Europa deltatt i denne. I alt undersøkes ca
4000 arbeidere gjennom en periode på fire år.
Så langt har vi fått en rekke viktige resultater for
fabrikkene når det gjelder eksponeringsnivåer.
Vi vet at eksponeringen for ansatte for Norcems
ansatte ligger langt under de tillatte støvnormer.
Men vi ser også at støveksponeringen kan
variere svært mye, og at det først og fremst
er ved rengjøring at eksponeringen er høyest.
Vi har derfor satt i verk tiltak for å redusere
støveksponering ved slikt arbeid.
attraktiV arbeidsgiVer
og god samfunnsborger
Vi er en del av et stort internasjonalt konsern og
Norcem er nødt til å prestere internasjonalt for
at våre eire skal være interessert i å investere
her for fremtiden.
Begge Norcems sementfabrikker er I/Abedrifter
og har egen bedriftshelsetjeneste med
klar målsetning om å legge til rette arbeidet
for ansatte med midlertidig eller varig svekket
funksjonsevne. Samarbeidsklimaet mellom
ansatte og ledelse er vel etablert. det er mulighet
for fysisk aktivitet gjennom bedriftsidrettslagets
tilbud til de ansatte, samt hytter til bruk i helger
og ferier.
Våre ansatte er vår viktigste ressurs, og
rekruttering av kompetente medarbeidere er en
utfordring i våre lokalsamfunn. En sementfabrikk
er en høyteknologisk arbeidsplass med store
krav til spesielt teknisk kompetanse. derfor
gjør vi også flere målrettede tiltak mot høgskole
og universitet, slik at vi kan fremstå som en
attraktiv arbeidsgiver også for disse gruppene.
10 11

fremme biologisk mangfold
Vårt mål er å være ledende på å fremme biologisk mangfold tilknytning til våre brudd- og uttaksområder.
Uttak av mineraler til produksjon av sement og
tilslag gir synlige sår i landskapet. Men med
grundig planlegging kan nedlagte steinbrudd/
anlegg tilbakeføres og gi gode levevilkår for
sjeldne og utrydningstruede arter.
redusere øVrig miljøpåVirkning
Vårt mål er å være ledende på å fremme biologisk mangfold tilknytning til våre brudd- og uttaksområder.
Vi arbeider for at virksomheten skal medføre
minst mulig miljøbelastning. Nøkkelområdene
som vi overvåker og prøver å forbedre er luft- og
vannkvalitet, støynivåer og geologisk stabilitet.
det blir bygget nye boligområder stadig
nærmere våre anlegg, og dermed øker
sannsynligheten for at beboerne blir forstyrret
av virksomheten. Hvert år mottar vi flere klager,
hovedsakelig knyttet til støv, støy og vibrasjoner.
Vi tar alle klager alvorlig og prøver å hjelpe dem
som blir påvirket, samtidig som vi prøver å finne
langsiktige løsninger for sameksistens.
Støykartlegging gjennomføres regelmessing,
og ved utskifting av maskiner og utstyr er
støybelastningen en viktig faktor i vurderingen.
Støvutslipp fra fabrikkene er uønsket ikke bare
for naboer, men også for bedriften. derfor
arbeides det for å begrense utslipp til både luft
og til sjø. Vi kan alltid bli bedre når det gjelder
å redusere påvirkningen på det ytre miljøet, og
det er ikke alltid store kostnadskrevende tiltak
som må gjøres. Vår vurdering er at vi er på et
tilfredsstillende nivå i dag.
Norcem har som en del av HeidelbergCement
egne retningslinjer for arbeid som gjøres innen
biologiskmangfold, og vi har kompetanse i
konsernet som benyttes ved planlegging av
slikt arbeid.
rensing aV gasser
I løpet av våren 2010 vil Norcem Brevik sette
i drift et anlegg for rensing av svoveldioksid
(SO 2 ). Når anlegget er innkjørt og i normal drift,
vil vi kunne være i stand til å redusere SO 2 -
utslippet fra ca 600 til 200 tonn per år. Men
Norcem har tro på at det vil kunne være mulig
å utvikle dette renseanlegget slik at vi får et
enda lavere utslipp. Samtidig som vi renser for
SO 2 , vil anlegget bidra til å redusere utslippet av
hydrogenklorid (HCl).
Neste prosjekt blir deretter å begynne
planleggingen av en løsning for rensing
av nitrogenoksider (NOX). Vi har allerede
gjennomført en rekke forsøk i 2008/2009 som
har bekreftet mulighetene for rensing. Vi har et
mål å ha i drift et anlegg for NOX-rensing i løpet
av 2011.
støV
Reduksjon av by-pass støv til sjø er et viktig
satsningsområde for Norcem Kjøpsvik.
Bedriftens utslippstillatelse for å deponere
støvet i Tysfjorden går ut i 2014. Innen da må
bedriften finne alternative måter å håndtere
støvet på. Primært gjelder det å begrense
støvmengdene fra produksjonen, dernest å
finne nye anvendelsesområder både internt
og eksternt. de forsøk som er gjort fram til nå
er positive, og vi har gode forhåpninger om
ytterligere forbedringer.
økt skipstransport
Vegtransporter frigjør klimagasser samt
SO 2 og NOX, som kan påvirke luft, helse og
økosystemer. Kjøretøyene medfører også støy
til sjenanse for både naboer og ansatte. Vi
holder nå på å utarbeide retningslinjer for å
overvåke og begrense utslipp fra transporter.
I den forbindelse utnytter vi den fordelen det
er å være nær kysten og vannveier, og bruker
mer skipstransport og mindre vegtransport.
En lekter tar like mye last som 100 lastebiler
og krever bare en fjerdedel av det drivstoffet
lastebilene trenger for samme distanse. Ved
å transportere med skip reduserer vi både
personalkostnader og drivstoffkostnader, i
tillegg til at miljøbelastningen blir mindre.
Kilde: nyhetsgrafikk.no
fiskeoppdrett i lukkede betongtanker
Havbruksnæringen tvinges til å tenke i nye baner dersom veksten i oppdrett skal fortsette. lukkede løsninger i sjøen kan
sette et endelig punktum for lakserømminger og spredning av lakselus. slik kan et betonganlegg se ut:
Betongmerden*:
40 m
Diameter på
160 meter
Overflødig vann
renner ut.
Avfallssamler
Vannpumpe
Fisk
Menneske ske
i forhold ld
Avfallet renses gjennom
et filter, deretter med
vann via et bånd, før det
føres opp til luftrensning.
Rør
Luftkompressor
Filtre
1 2
3
Avfallet pumpes
på land fra avfallssamleren.
Avfall
Luftftrensing ren ng
Renseanlegget
4
Avfallet som er igjen er i
hovedsak nitrogen og
fosfor. Det komposteres
for så å bli hagegjødsel.
Vann Oksygen
Vann og
CO2 fordamper.
Varme
utvikles.
Fordeler med lukkede anlegg:
Anleggene kan legges mer i le for vær og vind.
Arealene som er avsatt til fiskeoppdrett kan
brukes langt mer rasjonelt.
Anleggene kan også legges slik at all transport
til anlegget blir enklere, sikrere og billigere.
Man vil hele tiden ha den ideelle temperatur i
bassenget.
Faren for rømninger forsvinner helt.
Vedlikeholdskostnadene blir kraftig redusert.
12 13

I fokus
Midler til betongprosjekter
norsk betongforening
utlyser midler til
utVikling
På sitt årsmøte i 2009 vedtok Norsk Betongeforening å opprette et utviklingsfond
hvor det er avsatt midler til direkte støtte til prosjekter som anses som spesielt
viktige for bransjen.
Fondet skal kunne tildele midler til formål eller
prosjekter som ikke initieres av NB, men er i
tråd med NBs gjeldende strategi, visjoner og
formål. Fondet skal kunne støtte prosjekter som
går over flere år. Norsk Betongforening inviterer
til søknader om midler til utvikling som øker
betongens økonomiske, tekniske, miljømessige
og estetiske kvaliteter.
det er for 2010 satt av totalt kr 500 000,- til
prosjektstøtte.
søknadsfrist 1. juli 2010.
For spørsmål kontakt Norsk Betongforening
v/Siri Fause:
siri.fause@tekna.no eller tlf: 22 94 75 10
Mer informasjon finner du på www.betong.net
En fondskomité, utnevnt av styret i NB, foretar
tildeling av midler. Komiteen skal bestå av fire
medlemmer og to varamedlemmer.
fondskomiteen for 2010 består av:
Tor Ole Olsen (formann)
Ian Markey
Stein Tosterud
Bernt Kristiansen
Jan Eldegard (vara)
Stein Bostrøm (vara)
I fokus
Stabilisering og solidifisering
Tekst : KSK / Bæringen
Foto: Trond Opstad, KSK
promenadebrygge
for alle
åpen: den nye store gjestebrygga på Kadettangen i Sandvik er konstruert for alle:
Voksne, barn som vil leke, seilere, rullestolbrukere, strandvolleyballspillere og
turgåere. Og samtidig er et forurensingsproblem løst elegant og fredelig.
langs elVa
Gjestebrygga er 340 meter lang, og strekker
seg fra Rigmorbrygga og helt ut til spissen av
Kadettangen. Totalt er bryggeområdet på 6000
kvadratmeter, hvorav 3000 er helt nytt. det er
flere strømuttak og vannposter på brygga, og
båtfolk kan koble seg til etter behov. En egen
tank for båtseptik vil være til glede for mange.
Ellers er det opparbeidet et lekeområde for barn,
og boccia- og beachvolleybane for alle. du finner
benker og liggestoler, og ytterst på brygga kan
padlere og roere gå i land. Rullestolbrukerne
er godt ivaretatt med universell utforming hele
veien fra Sandvika og til utsiden av Kalvøya.
ordføreren på plass
I mai ble brygga offisielt åpnet av ordfører Odd
Reinsfelt som sammen med bl a folkedansere,
mannskor, Bellona, redningsskøyta og politi var
hjertelig tilstede tross et heller hufsent gråvær.
støpt inn forurensingene
- det har vært en komplisert byggeprosess
på grunn av miljøhensyn og grunnforholdene,
forteller prosjektleder Christin Kyseth Pettersen
som ledet kommunenes gjennomføring av
prosjektering, anskaffelse og oppfølging av
entreprenører. Grunnarbeidene begynte i 2006,
og var samtidig et pilotprosjekt for Norcems
Stabiliserings og Solidifiseringsarbeid (STSO). –
det var store mengder forurensede sedimenter i
elva som vi brukte mye tid på å ta opp. disse er
nå støpt inn i brygga, og vi har dermed både løst
et problem og gitt Bærum kommune ”nytt” land.
Byggekostnadene beløp seg til NOK 38,4 mill.
14 15

I fokus
Portrettet
Tekst & foto : KSK
leVVa liVet nå
tor inge overrein overtok i vinter som
norcems markedsdirektør etter inge eeg.
Han har base i trondheim, og kom fra
stillingen som salgssjef hos oss.
Har du det bra nå ?
Jada, føler meg overraskende lett og ledig i
kroppen etter en hard spinningøkt. Hyggelig å
merke at den gamle skrotten fortsatt fungerer.
Hva er meningen med livet ?
Når du først har fått det: Levva livet! Ikke utsett
alt, gjør det du har lyst til og gjør det nå.
Hva er det morsomste du har gjort ?
det jeg husker best er snøscootersafari på
Svalbard med Hålogaland Grus & Betong (HGB).
Vi så til og med bjørn på ganske nært hold!
er det noe du angrer på her i livet ?
Nei! (I hvert fall ikke noe jeg har lyst til å ha på trykk)
Hvis du fikk en million kroner, hva ville du ha
brukt dem på ?
Nå er jeg så voksen at økonomien er ordnet, så
da ville jeg nok støttet ungene mine som har
det tøft i etableringsfasen. Og så har jeg lyst på
en veteranbil !
ditt beste kjøp ?
Hyttekjøpet i den svenske fjellheimen! Vi var
tidlig ute, og den er mye i bruk.
Hvilken bok leste du sist ?
”døden på Kola” av Morten Jentoft som er en
spennende historie fra den kalde krigen i nord.
Hva er ditt yndlingsord ?
”det blir en ordning”.
Hva tenner deg, engasjerer deg, provoserer deg?
Nå hisser ikke jeg meg så lett opp. Men jeg kan
ikke fordra uærlighet !
Hvordan vil du bli husket ?
Tja, som sindig og rettsskaffen – og av og til
som hyggelig !
Hvilket yrke – bortsett fra ditt eget – kunne
du ha tenkt deg å prøve ?
Forsvaret, tror jeg. det ligger til familien.
Hva er det beste du vet ?
Grillet klippfisk med tilbehør og norske jordbær
med fløte. Finnes det bedre sommermat ?
Tekst og foto: Line Hallberg
spansk politi
på skråplanet
Tre mil nord for Alicante ligger en liten pittoresk
by med 25 000 innbyggere, Villajoyosa, som
betyr den glade by på gammel katalansk. Hit
reiste kristent folk fra Nord-Spania for å more
seg i middelalderen. Også i dag strømmer
gleden umiddelbart mot deg ved ankomst; et
eldorado av fargerike hus står tett i tett langs
elven Rio Amadorio og langs den nydelige
strandpromenaden i sentrum. Legenden sier
at fiskerne malte husene i samme farge som
båtene sine, og for at de skulle være lett synlig
fra havet valgte de sterke farger. Etter mange år
med massiv turisme til Costa Blancas kyststripe,
har likevel denne fiskerbyen klart å beholde
sin spanske sjarme. de lokale myndighetene
har i større grad enn andre spanske kystbyer
satset på strengere kontroll av byutvikling og
på innovativ arkitektur. Byen utlyste i 1999
en arkitektkonkurranse om et nytt politihus.
Plasseringen var på forhånd nøye planlagt. det
skulle ligge sentralt, i tråd med spansk politis
intensjon om å være synlig. Tomten det skulle
oppføres på dannet en trekant avgrenset av
hovedfartsåren inn til sentrum, jernbanelinjen
med byens sentrale togstopp og et område
planlagt for leilighetskomplekser. FOA, Foreign
Office Architects, vant konkurransen, og i 2004
stod politihuset klart til bruk.
Politihuset er på 2000 kvadratmeter fordelt
på to etasjer. Bygningen følger trekanttomten,
bortsett fra to avskårede hjørner som gir bygget
en form som en irregulær pentagon. Bygningen
kan sees som en fortsettelse av fjellet som ruver
i bakgrunnen. Betongveggene har farge og
struktur som fjellet og det litt tørre landskapet
som danner omgivelsene og takets form har
tydelig referanse til fjelltoppene. Bygget er
organisert i tre fløyer rundt et atrium. den ene
fløyen inneholder ekspedisjonen, den andre
er forbeholdt ledelsen og administrasjonen og
den tredje huser de forskjellige politibrigadene.
Underetasjen rommer parkeringsplasser for
tjenestekjøretøy, skytebane og et arkiv.
16 17

Bygningsvolumet består av betongplater stilt på
skrå med en rekke overlysvinduer. Bygget har
få store glassflater, noe som er kostnads- og
energisparende ved at det er mindre behov for
bl.a. bruk av aircondition. de få store vinduer og
glassdører som finnes, er imidlertid godt skjermet
for direkte sollys og innsyn fra gaten. Til tross
for dette spiller sollyset en viktig rolle i interiøret.
Villajoyosa har høyest antall solskinnsdager
på hele det spanske fastlandet og dette har
arkitektene utnyttet på en fremragende måte.
Fra de rombiske overlysvinduene og likeså
fra perforeringene i betongveggene, skapes
det dynamiske lyseffekter som bokstavelig
talt kryper bortover veggene og gulvet. Lyset
lager også liv og kontraster i fasaden. de høye
palmene som omkranser bygningen kaster
sorte skygger på veggen, og taket som har form
som små fjelltopper lager sine egne skygger.
Omgivelsene, palmene, de kontraststerke
skyggene og den sandfargede betongen kan gi
assosiasjoner til en moderne westernfilm. Når
solen går ned tennes spotter under palmene,
noe som gir en dramatisk atmosfære.
Perforeringene i ytterveggene fungerer
som vindu, men hindrer insyn. de har også
nytteeffekt som gitter, samtidig som de gir
bygningene et mildere uttrykk. dette er ingen
fryktingytende middelalderborg.
Arkitektene har etablert en forbindelse til
landskapet bygget står i, både når det gjelder
farge, form og struktur. den glir fint inn i
omgivelsene og sjenerer ikke utsikten for noen
omkringliggende hus, samtidig som bygningen
er spektakulær og har en interessant estetikk.
Bruken står i nær tilknytting til byggets form.
det er mulig ut fra bygningens utseende å se
hva den rommer, nemlig en politistasjon. Og det
kan jo være befriende at ikke alt i dag trenger å
se likt ut, slik som f. eks. en flyplass i miniatyr
eller en trendy restaurant.
Politihus har med sine funksjoner behov for
særlige sikringstiltak, og de må befinne seg helt
i forkant på området. dette ble nok en gang
aktualisert i Spania forrige sommeren etter at
en bilbombe gikk av utenfor lokalene til den
halvmilitære politiorganisasjonen Guardia Civil
i Palmanova på den spanske ferieøya Mallorca
og noen dager tidligere i byen Burgos, også
ved Guarda Civils lokaler. Spansk politi må leve
med trusselen om at de er et mål i seg selv.
Politilokalet i Villajoyosa er bygget i massiv
betong og med lite glassflater. Bygningen
framstår som et ugjennomtrengelig panser hvor
rømmningsmulighetene også er minimalisert.
Skuddsikkert, men kanskje ikke bombesikkert.
FOA, Foreign Office Architects, ble grunnlagt
av ekteparet Farshid Moussavi fra Iran og
Alejandro Zaera-Polo fra Spania. Som navnet
tilsier er de internasjonale, med kontorer i
London og Tokyo, i tillegg til at de har prosjekter
bl.a. i Korea, Spania, Japan, USA, Frankrike
og Malaysia. Kontoret er i dag blant verdens
ledende arkitektkontorer. de fikk sitt store
gjennombrudd med prosjektet yokohama
International Port Terminal, et kaianlegg for
cruisebåter som fungerer som en fortsettelse av
parken på fastlandet. Anlegget sto ferdig i 2002.
Arkitektene har siden vunnet flere priser som
bl.a. RIBA European Award for en sosialbolig i
Madrid, Carabanchel. Som så mange andre
kunstnere som etablerer seg, tar de avstand
fra sine forgjengere. I bladet Icon magazine
sammenligner FOA- arkitektene Frank O. Gehry,
mannen bak bl.a. Guggenheim museet i Bilbao,
med firmaene Coca cola og Nike. de har utviklet
en gjenkjennelig signatur som blir brukt uansett
kontekst. – Men det finnes ikke en ide som
nødvendigvis vil være interessant eller legitim
i en hver sammenheng, sier FOA - arkitektene
som også mener at selv de multinasjonale
selskapene har tatt konsekvensen av dette. FOA
bestreber seg på å lage unike bygninger.
Med nyskapninger som politibygget, en
vellykket leke- og skulpturpark ”la Barbera”,
et innendørs marked og et dekonstruktivistisk
teater, fremstår Villajoyosa med et nytt ansikt.
Byen er stolt av anleggene sine og bruker dem
for å trekke turister. de har fått sin velfortjente
plass i Villajoyosas turistbrosjyrer og websider
sammen med de fargeglade husene i den
gamle bydelen. Nybyggene har fått bred omtale
i spanske og internasjonale magasiner.
det er en spennende tanke at selv et politihus
kan fremstå som en bys flaggskip.
18 19

20
NORCEM A.S
Markedsavdelingen
Postboks 143 Lilleaker
0216 OSLO B