29.07.2013 Views

NTL Skatt 0106.indd

NTL Skatt 0106.indd

NTL Skatt 0106.indd

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Hva skjer i ytre etat?<br />

Hvordan påvirker det organisasjonskulturen og hva gjør dette med<br />

de ansatte? Påstand: Etaten satser nå ensidig på formell utdanning,<br />

mens realkompetanse og etatsintern utdanning har mistet sin verdi.<br />

Av Trond Tidslevold<br />

Tidligere besto <strong>Skatt</strong>eetaten i mitt fylke av en<br />

stor gruppe ansatte med hovedsakelig økonomisk<br />

gymnas/vgs. med tillegg av etatsintern<br />

opplæring (etatsskole + diverse temakurs), en<br />

mindre gruppe revisorer (reg.rev) og noen få<br />

jurister.<br />

Etter økende automatisering av ligning er det<br />

forventet at mer av fokus skal dreies over mot<br />

mer kompliserte skatte og avgiftssaker. I denne<br />

sammenheng er det fokusert sterkt på økt kompetansebehov<br />

i etaten og dette er hovedsakelig<br />

uttrykt gjennom behov for å skaffe ny kompetanse<br />

utenfra og lite gjennom økning av kompetansehevende<br />

tiltak innenfor virksomheten (selv<br />

om det finnes noen eksempler på slike tiltak).<br />

Samtidig har man i deler av ledergruppen høylydt<br />

uttrykt bekymring for at det er for liten<br />

«turnover» og at man mangler «friskt blod».<br />

Ved lønnsfastsettelse av nytilsatte blir disse<br />

ofte plassert høyere enn ansatte som er i virksomheten<br />

fra før. Ved lokale lønnsoppgjør er<br />

det hovedsakelig gruppen av relativt nytilsatte<br />

med høy formell utdanning som blir prioritert.<br />

Disse blir ofte opplært av ansatte fra den uprioriterte<br />

gruppen av ansatte med lang fartstid<br />

og høy realkompetanse. Og de utfører ofte<br />

samme oppgaver. Dette kan etter min oppfatning<br />

forstås som det som i teorien kalles lagdeling.<br />

Lagdelingsteoretikere fokuserer på den<br />

urettferdige fordeling av høy lønn og mektige<br />

og prestisjefylte posisjoner i moderne organisasjoner.<br />

Lagdelingsteori settes ofte i sammenheng<br />

med raserelaterte forskjeller, utestenging<br />

av kvinner, etniske minoriteter og diskriminering<br />

på grunn av alder (ungdom eller eldre). I<br />

modernistisk organisasjonsteori er lagdelingsproblemet<br />

behandlet gjennom analyser av såkalte<br />

interne arbeidsmarkeder.<br />

Ledelsen benekter at lagdelingen er tilfelle<br />

og tror ikke på at denne svært utbredte<br />

grunnantakelse eksisterer blant den største<br />

gruppen ansatte.<br />

Som resultat av dette dannes subkulturer.<br />

En subkultur (interesse og gruppekultur) av de<br />

som føler seg begunstiget og en av de som føler<br />

seg som ikke begunstiget. Disse subkulturene<br />

institusjonaliseres gjennom at disse gruppene<br />

stort sett har forskjellige fagforeninger.<br />

At etaten satser ensidig på ny formell<br />

kompetanse og «parkerer» realkompetanse,<br />

hvordan kan dette hemme eller fremme<br />

lærings og endringsevne?<br />

Når jeg skal besvare dette vil jeg ta utgangspunkt<br />

i det jeg anser som lagdeling og de konsekvenser<br />

dette har i forhold til læring og endringsevne.<br />

Når organisasjonen oppfattes å gi så klare<br />

signaler om «verdiforskjeller» ved å indirekte<br />

definere hva man anser for kjernekompetanse<br />

og hva den anser for perifer kompetanse, deles<br />

organisasjonen opp i minst to sterkt markerte<br />

subkulturer som vil stå i et motsetningsforhold<br />

til hverandre. Gruppen som omfatter de med<br />

«kjernekompetanse» vil i liten grad være i konflikt<br />

med det jeg vil kalle de rådende verdier da<br />

disse av erfaring fra de siste omstillinger vet/antar<br />

at de vil komme ut som den «seirende» part.<br />

Disse vil i stor grad være lydige støttespillere til<br />

endringer i allefall så lenge som de er definert<br />

som innehavere av kjernekompetansen.<br />

Det å skaffe seg allierte i denne gruppen<br />

kan for ledelsen være gunstig på lang sikt.<br />

Dette er imidlertid avhengig av at antakelser<br />

om fremtiden slår til. Dette forutsetter at det er<br />

teknisk mulig og politisk vilje til å endre personbeskatningen<br />

slik at denne kan automatiseres.<br />

Dette er et arbeidsområde som ikke fanger<br />

interesse hos denne gruppen. Det forutsetter<br />

Debatt<br />

også at det er politisk vilje til å øke kontrollomfanget<br />

mot «tyngre» næringsdrivende.<br />

Frem til et slikt fremtidsscenario foreligger<br />

som virkelighet, vil det være en dristig satsing<br />

da en i lang tid fortsatt vil være avhengig av den<br />

store gruppen med realkompetanse og etatsutdanning<br />

både til pålagt produksjonsarbeid og<br />

til å hjelpe nyansatte med formell kompetanse<br />

til å skaffe seg skattefaglig realkompetanse i<br />

tillegg til den formelle.<br />

For styring av organisasjonen som helhet er<br />

nok denne gruppen en god støtte i endringsprosesser<br />

så lenge den har fordeler av det. Men den<br />

er sannsynligvis lite lojal og kan fort bli en del<br />

av motstand mot endringer dersom dens posisjon<br />

som «begunstiget» blir truet.<br />

Medlemmene i denne subkulturen er preget<br />

av en meget sterk profesjonslojalitet som er<br />

overlegen lojaliteten til den organisasjon de for<br />

tiden befinner seg i.<br />

For noen i gruppen med det som er «definert»<br />

som perifer kompetanse har denne lagdelingen<br />

en positiv effekt da dette motiverer<br />

dem sterkt til å på egen hånd søke formell utdanning<br />

da de har lært at dette er måten å<br />

komme inn blant gruppen som anses å ha kjernekompetansen.<br />

De øvrige i denne gruppen vil være i konflikt<br />

med de rådende verdier i organisasjonen.<br />

Deres motivasjon for å skape seg personlige<br />

visjoner vil være lav. Mulighetene til å skape<br />

felles visjoner bygget på organisasjonsmedlemmenes<br />

personlige verdibaserte målsettinger<br />

hvor begge disse subkulturene er inkludert vil<br />

være små. Det samme vil gjelde å skape felles<br />

mentale modeller. Dette fordi opplevelsen av<br />

virkeligheten i organisasjonen vil være så vesentlig<br />

forskjellig. Konflikt vil være et sterkere<br />

fokusområde enn det å sammen skape en felles<br />

visjon.<br />

Læring i lag vil kunne være vanskelig. Både<br />

organisatorisk læring og rent faglig læring vil<br />

kunne være vanskelig på grunn av spenningsnivået<br />

mellom disse subkulturene som fysisk<br />

ofte er plassert i sammen i en organisatorisk<br />

enhet. Man vil mangle både tillit til hverandre<br />

og felles verdier og målsettinger og vil som<br />

oftest ende opp i diskusjon i stedet for dialog.<br />

6<br />

<strong>NTL</strong>-<strong>Skatt</strong> 1/2006

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!