NTL Skatt 0106.indd
NTL Skatt 0106.indd
NTL Skatt 0106.indd
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hva skjer i ytre etat?<br />
Hvordan påvirker det organisasjonskulturen og hva gjør dette med<br />
de ansatte? Påstand: Etaten satser nå ensidig på formell utdanning,<br />
mens realkompetanse og etatsintern utdanning har mistet sin verdi.<br />
Av Trond Tidslevold<br />
Tidligere besto <strong>Skatt</strong>eetaten i mitt fylke av en<br />
stor gruppe ansatte med hovedsakelig økonomisk<br />
gymnas/vgs. med tillegg av etatsintern<br />
opplæring (etatsskole + diverse temakurs), en<br />
mindre gruppe revisorer (reg.rev) og noen få<br />
jurister.<br />
Etter økende automatisering av ligning er det<br />
forventet at mer av fokus skal dreies over mot<br />
mer kompliserte skatte og avgiftssaker. I denne<br />
sammenheng er det fokusert sterkt på økt kompetansebehov<br />
i etaten og dette er hovedsakelig<br />
uttrykt gjennom behov for å skaffe ny kompetanse<br />
utenfra og lite gjennom økning av kompetansehevende<br />
tiltak innenfor virksomheten (selv<br />
om det finnes noen eksempler på slike tiltak).<br />
Samtidig har man i deler av ledergruppen høylydt<br />
uttrykt bekymring for at det er for liten<br />
«turnover» og at man mangler «friskt blod».<br />
Ved lønnsfastsettelse av nytilsatte blir disse<br />
ofte plassert høyere enn ansatte som er i virksomheten<br />
fra før. Ved lokale lønnsoppgjør er<br />
det hovedsakelig gruppen av relativt nytilsatte<br />
med høy formell utdanning som blir prioritert.<br />
Disse blir ofte opplært av ansatte fra den uprioriterte<br />
gruppen av ansatte med lang fartstid<br />
og høy realkompetanse. Og de utfører ofte<br />
samme oppgaver. Dette kan etter min oppfatning<br />
forstås som det som i teorien kalles lagdeling.<br />
Lagdelingsteoretikere fokuserer på den<br />
urettferdige fordeling av høy lønn og mektige<br />
og prestisjefylte posisjoner i moderne organisasjoner.<br />
Lagdelingsteori settes ofte i sammenheng<br />
med raserelaterte forskjeller, utestenging<br />
av kvinner, etniske minoriteter og diskriminering<br />
på grunn av alder (ungdom eller eldre). I<br />
modernistisk organisasjonsteori er lagdelingsproblemet<br />
behandlet gjennom analyser av såkalte<br />
interne arbeidsmarkeder.<br />
Ledelsen benekter at lagdelingen er tilfelle<br />
og tror ikke på at denne svært utbredte<br />
grunnantakelse eksisterer blant den største<br />
gruppen ansatte.<br />
Som resultat av dette dannes subkulturer.<br />
En subkultur (interesse og gruppekultur) av de<br />
som føler seg begunstiget og en av de som føler<br />
seg som ikke begunstiget. Disse subkulturene<br />
institusjonaliseres gjennom at disse gruppene<br />
stort sett har forskjellige fagforeninger.<br />
At etaten satser ensidig på ny formell<br />
kompetanse og «parkerer» realkompetanse,<br />
hvordan kan dette hemme eller fremme<br />
lærings og endringsevne?<br />
Når jeg skal besvare dette vil jeg ta utgangspunkt<br />
i det jeg anser som lagdeling og de konsekvenser<br />
dette har i forhold til læring og endringsevne.<br />
Når organisasjonen oppfattes å gi så klare<br />
signaler om «verdiforskjeller» ved å indirekte<br />
definere hva man anser for kjernekompetanse<br />
og hva den anser for perifer kompetanse, deles<br />
organisasjonen opp i minst to sterkt markerte<br />
subkulturer som vil stå i et motsetningsforhold<br />
til hverandre. Gruppen som omfatter de med<br />
«kjernekompetanse» vil i liten grad være i konflikt<br />
med det jeg vil kalle de rådende verdier da<br />
disse av erfaring fra de siste omstillinger vet/antar<br />
at de vil komme ut som den «seirende» part.<br />
Disse vil i stor grad være lydige støttespillere til<br />
endringer i allefall så lenge som de er definert<br />
som innehavere av kjernekompetansen.<br />
Det å skaffe seg allierte i denne gruppen<br />
kan for ledelsen være gunstig på lang sikt.<br />
Dette er imidlertid avhengig av at antakelser<br />
om fremtiden slår til. Dette forutsetter at det er<br />
teknisk mulig og politisk vilje til å endre personbeskatningen<br />
slik at denne kan automatiseres.<br />
Dette er et arbeidsområde som ikke fanger<br />
interesse hos denne gruppen. Det forutsetter<br />
Debatt<br />
også at det er politisk vilje til å øke kontrollomfanget<br />
mot «tyngre» næringsdrivende.<br />
Frem til et slikt fremtidsscenario foreligger<br />
som virkelighet, vil det være en dristig satsing<br />
da en i lang tid fortsatt vil være avhengig av den<br />
store gruppen med realkompetanse og etatsutdanning<br />
både til pålagt produksjonsarbeid og<br />
til å hjelpe nyansatte med formell kompetanse<br />
til å skaffe seg skattefaglig realkompetanse i<br />
tillegg til den formelle.<br />
For styring av organisasjonen som helhet er<br />
nok denne gruppen en god støtte i endringsprosesser<br />
så lenge den har fordeler av det. Men den<br />
er sannsynligvis lite lojal og kan fort bli en del<br />
av motstand mot endringer dersom dens posisjon<br />
som «begunstiget» blir truet.<br />
Medlemmene i denne subkulturen er preget<br />
av en meget sterk profesjonslojalitet som er<br />
overlegen lojaliteten til den organisasjon de for<br />
tiden befinner seg i.<br />
For noen i gruppen med det som er «definert»<br />
som perifer kompetanse har denne lagdelingen<br />
en positiv effekt da dette motiverer<br />
dem sterkt til å på egen hånd søke formell utdanning<br />
da de har lært at dette er måten å<br />
komme inn blant gruppen som anses å ha kjernekompetansen.<br />
De øvrige i denne gruppen vil være i konflikt<br />
med de rådende verdier i organisasjonen.<br />
Deres motivasjon for å skape seg personlige<br />
visjoner vil være lav. Mulighetene til å skape<br />
felles visjoner bygget på organisasjonsmedlemmenes<br />
personlige verdibaserte målsettinger<br />
hvor begge disse subkulturene er inkludert vil<br />
være små. Det samme vil gjelde å skape felles<br />
mentale modeller. Dette fordi opplevelsen av<br />
virkeligheten i organisasjonen vil være så vesentlig<br />
forskjellig. Konflikt vil være et sterkere<br />
fokusområde enn det å sammen skape en felles<br />
visjon.<br />
Læring i lag vil kunne være vanskelig. Både<br />
organisatorisk læring og rent faglig læring vil<br />
kunne være vanskelig på grunn av spenningsnivået<br />
mellom disse subkulturene som fysisk<br />
ofte er plassert i sammen i en organisatorisk<br />
enhet. Man vil mangle både tillit til hverandre<br />
og felles verdier og målsettinger og vil som<br />
oftest ende opp i diskusjon i stedet for dialog.<br />
6<br />
<strong>NTL</strong>-<strong>Skatt</strong> 1/2006