Kirkebladet nr 6.2012.pdf - Kirkelig fellesråd i Oslo

Kirkebladet
NR 6 5 2012 2011 FOR RØA OG SØRKEDALEN
Møt Carl Petter OPsahl:
Fra oppvekst på Røa
til livet på gata nedi sentrum
Engler
- fins det?
Noen har sett engler på
Røa, på høylys dag!
Andre har opplevd engler i
Oslo sentrums bortgjemte
bakgater og portrom.
Finn ut mer om englenes
skjulte virksomhet
i dette julenummeret av
Kirkebladet!
Stor musiker i en stor verden
tilbake til Røa
.. og til Sørkedalen
Side 8-9
Møt KjEll MørK KarlsEn
røa:
www.oslo.kirken.no/roa
www.oslo.kirken.no/sorkedalen
årets
ildsjelpris til
julemessefolket
en totalt
uvitende
prisvinner befant
seg i Portugal da det
kom en telefon om at årets
ildsjelpris på røa var tildelt
julemessegjengen i røa
kirke. slikt blir det stor og
uventet juleglede av!
Siste side

Kirkebladet
Utgis av menighetsrådene.
Deles ut til alle husstander
på Røa og i Sørkedalen.
Opplag: 5500
Adresse:
Kirkebladet/Røa kirke
Nordengvn 9, 0755 Oslo
Redaktør:
Magnhild Landrø
magnhild.landro@online.no
22499033
Redaksjonelle
medarbeidere:
Hilde Lyberg Ersdal
Jorun Fougner
Magnhild Landrø
Roald-Einar Ottersen
Distribusjon:
Sjåførene Lars Salte og Einar
Ersdal, pluss ca 30 frivillige Røaombærere.
I Sørkedalen er det
Brassen som sørger for at bladet
havner i postkassene.
Annonser:
Frist til neste nummer: 10. januar
Kontakt: Eva Ekrheim 91 53 06 24
Neste nummer (1)
kommer i månedsskiftet jan/febr
Layout:
Magnhild Landrø Media
Trykk:
Prinfo Unique Trykk
Larvik
Frivillig abonnement:
Bankgiro 3000 18 09527
(Merk ”Kirkebladet”)
www.oslo.kirken.no/roa
www.oslo.kirken.no/sorkedalen
Forsidebilde: Førjulsstemning i Oslo
sentrum på Luciadagen, med gateprest
Carl Petter Opsahl i frontlinjen.
2
leder
Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom
Der samles mine tanker som i sin hovedsum...........
Feir jula i kirken!
La oss samle tankene og finne fokus når jula snart ringes inn,
og den store høytiden bringer oss det evige julebudskapet.
Finn veien til kirken! Opplev en julegudstjeneste sammen
med andre som også ønsker å samle sine tanker.
Tidspunktene for julens gudstjenester -
både i Sørkedalen og på Røa, finner du
på side 15 i dette Kirkebladet.
Ekstra flott blir det å skulle feire
høytidsgudstjenesten i Røa kirke
1. juledag. Merk tiden: kl 12.
Her får du også med deg en
bonusopplevelse, med
flott musikalsk innslag ved
trompetist Atle Tømmervik!
I høst var det noen som av egen fri vilje
og lyst, og uten oppfordring fra noen,
fant ut at kirka og kirketomta trengte
oppjustering.
Det ble luket i bed og gangveier, kuttet
greiner og ryddet. Et ikke ubetydelig arbeid.
Mange har gjort mye i kirka og for menigheten,
og det er nødvendigvis ikke arbeidsmengden
i seg selv som gjør inntrykk.
Men det gjorde et forunderlig inntrykk
da jeg plutselig oppdaget at noen - av ren
glede over kirka eller menigheten sin,
eller kanskje over Gud selv - tok på seg
en jobb, ryddet og ordnet, uten å ha tanker
om at dette skulle bli sett eller applaudert.
Kanskje handler det om å oppdage, og se
den troen, den omsorgen for fellesskapet
som kirka - som andre fellesskap - er båret
av. Å brått oppdage ”det usynlige”, gjør
sterkere inntrykk enn de sterkeste uttrykk.
Heldigvis trekkes det ofte frem mennesker
som nettopp står i et vedvarende
alminnelig arbeid for sine medmennesker.
Det er også et godt juleperspektiv.
Juletrefesten
søndag 6. januar kl 16
blir det juletrefest i Røa
kirkes menighetssal
for hele familien
Juletregang, pakker
og program for barna
Røa kirkes jentekor
Gratis entré
Engler på Røa.
Eller hva var det?
Jula handler om de små begivenheter,
de små handlinger, men begivenheter
som likevel er så avgjørende.
Det er mye flott og godt som skjer
i adventstida. Det skal vi glede oss
over så godt vi kan. Men det er viktig
at vi også prøver å ha et blikk for det
som ikke er like synlig og tydelig,
men som kanskje på forunderlig vis
er enda viktigere.
Jula er høytiden for underet i de
små og tilsynelatende ubetydelige
begivenheter. Utgangspunktet var
en ordinær fødsel, om enn under
spesielle forhold, av ganske alminnelige
foreldre. Underet var at i denne
tilsynelatende alminnelige fødselen,
oppdaget noen det store som kunne
forandre både dem og verden.
Roald-Einar
Ottersen
sokneprest

EMILIA
SOPHIA
LARS
ALEKSANDER
Dette INterVJUet / BIlDet PreseNteres MeD FOrelDreNes tIllatelse
akeksander Bruusgaard (5):
- Jeg vet ikke helt. Men det
fins engler. Og de ser ned på
jorda, om menneskene har det
bra. Jeg tror at englene er der
fordi de skal beskytte oss.
Engler anno år 0
lars Berset Due (4):
- Jeg brukte saks og farger,
og så laget jeg en engel en
gang. De ordentlige englene
er gutteengler og jenteengler.
Jenteenglene er snillest. Jeg
tror gutteengler kanskje er
slemme.
Det var noen gjetere der i nærheten
som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.
Med ett sto en Herrens engel foran dem,
og Herrens herlighet lyste om dem.
De ble overveldet av redsel.
Men engelen sa til dem: ”Frykt ikke! Se, jeg forkynner
dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født
dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som
er svøpt og ligger i en krybbe.”
Med ett var engelen omgitt av
en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen,
sa gjeterne til hverandre:
La oss gå inn til Betlehem
for å se dette som har hendt,
og som Herren har kunngjort for oss.
Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef
og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham,
fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.
Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.
Men Maria tok vare på alt som ble sagt,
og grunnet på det i sitt hjerte.
Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de
hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Engler
hva er det egentlig de gjør?
Vi har spurt fire små filosofer i Røa
menighets barnehage, om de vet
hva englene gjør, og hvorfor de fins.
Hør hva Aleksander, Lars, Sophia
og emilia tenker om dette.
sophia ellinor Grøndahl (5):
- Bestemoren min skulle male en
engel en gang, men så kom katten
hennes og skumpet borti henne,
så bildet ble ikke noe fint. Den
engelen skulle hengt over sengen
min. Jeg vet forresten et sted hvor
englene er, og det er i slottet med
vennene til Hello Kitty.
Tekst og foto: Magnhild Landrø
Engler anno 2012
emilia Jablonska (5):
Jeg tror englene er for eksempel i
Aslakveien der jeg bor. Eller kanskje
er de oppi himmelen. De passer
på mennesker, tror jeg. Og de greier
å være på mange steder samtidig.
Hver gang jeg er i Gjestene på
besøk, så ser jeg masse englebilder
som Marek har laget.
Engler er for mange av oss kjent fra juleevangeliet,
der en engel viste seg for hutrende gjetere på
Betlehemsjordene, slik at disse dyrepasserne - for
mer enn 2000 år siden - skulle få vite om denne
begivenheten som skulle gi folket frelse, og verden
en helt ny tidsregning: Før og etter Kristi fødsel.
Vi spør soknepresten, Roald-Einar Ottersen, om hva han
tenker om engler. - Hvem er de egentlig?
- en engel er et sendebud med godt budskap til oss. Det er ord
som får en skikkelse etter hva de uttrykker. Gud kommer med
kjærlighet og godhet til menneskene, så det er dette englene
skal uttrykke. skikkelsene vi gir englene, uttrykker nettopp dette,
at vi blir sett, hørt og berørt av Gud.
- Men vi forestiller oss gjerne at engler er hvite, har vinger
og kan fly?
- englene kan ha mange skikkelser. De kan også være mennesker
som noen ganger og i noen situasjoner framstår som engler.
De kan være skikkelser vi drømmer om, om dagen eller natten,
og som kommer med viktig budskap fra Gud. De får form og
farge etter de bilder vi bærer i oss.
Det virkelige og sanne med englene er budskapet de kommer
med. englenes utseende er ikke så viktig, men hva de bærer
med seg er alt. englene er Guds kjærlige og gode budskaps
klesdrakt.
Teksten til venstre er et utdrag av Juleevangeliet, slik du finner det i 2. kapitlet i Lukas-evangeliet.
Hele teksten fins på www.bibelen.no, om ikke du heller vil lese det i din egen Bibel.
3

Carl Petter Opsahl med fortid på røa:
Engler kan absolutt
dale ned i skjul!
Mange husker den mørkluggete klarinett-gutten fra et aktivt
ungdomsmiljø rundt røa kirke på syttitallet. Men hvor ble det av
ham? I dette intervjuet forteller Carl Petter Opsahl at i år skal
han og familien feire julaften i Tøyenkirken, sammen med mer
enn hundre andre som synes det er godt at Kirkens Bymisjon fins.
Tekst: Magnhild Landrø Foto: Kirkens Bymisjon
- Jeg hadde faktisk en ganske trøblete
barneskoletilværelse, forteller Carl Petter
Opsahl, den nå 48 år gamle tobarnspappaen
som ofte filosoferer over det
faktum at det fins mye sårbarhet i ethvert
menneske. Selv var han et yndet mobbeoffer
som guttunge, kanskje fordi han var
ugjennomsnittlig tenksom og spørrende.
For medelevene var han for mye filosof
og for lite tøff. Og lærerne syntes han var
i overkant obsternasig og krevende. Ikke
skjønte han vitsen med å pugge salmevers
heller.
- Jeg husker jeg ble sendt på gangen da
jeg argumenterte mot læreren, fordi jeg
syntes det var helt meningsløst å måtte
pugge eldgamle salmevers.
annerledesbarnet
I dag er han prest. Musiker og prest. Og
han syns fortsatt at det kan oppleves meningsløst
å skulle pugge salmevers, om
en ellers ikke har spesiell interesse for
denslags. Han syns også det er meningsløst
å skulle måtte tenke likt med alle
andre. Oppføre seg likt. Like de samme
tingene. Mene de samme tingene. Eller
synes at det er mest korrekt å skulle feire
jul på én bestemt måte - som alle andre.
- Apropos salmevers, sier Carl Petter. –
Det kan være fint med salmer, iallfall når
du plutselig skjønner hva som skjuler seg
bak ordene. ”Engler daler ned i skjul” for
eksempel! Da jeg for vel seks år siden
begynte å jobbe som gateprest i Kirkens
Bymisjon, forsto jeg plutselig hva en slik
setning kan bety. Jeg har etter hvert møtt
så mange mennesker som forteller meg
at de har opplevd noen engler som fant
dem – på sine ulike tilfluktssteder, under
presenninger og i kalde portrom – på
steder som er skjult for folk flest.
- Du ble prest i ganske voksen alder.
hva skjedde?
- Som liten hadde jeg ikke så veldig mange
andre å snakke med. Jeg samtalte mye
med Gud, husker jeg. Da familien min
4
flyttet til de nye Huseby-blokkene først
på syttitallet, opplevde jeg fortsatt å bli
mobbet og stengt ute fra kompis-leken.
Dostojevskij og Sartre ble min tilflukt.
Og Gud. Jeg leste masse – også i Bibelen.
Den kristne troen ble faktisk viktig for
meg allerede som barn. Jeg kunne godt
tenke meg å bli prest. Men ikke av den
tradisjonelle typen, kanskje…
hiphopforsker
Kortversjonen av Carl Petter Opsahl på
Wikipedia lyder omtrent som så: Norsk
prest, jazzmusiker og journalist. Var
med på å etablere Caledonia Jazzband i
1982. Bodde og jobbet i New Orleans i
1983. Har komponert masse jazzlåter. Og
jazzmesser. Var sentral med støttekonsert
til New Orleans-folket da byen i 2005 ble
rammet av ”Katrina”. Undervist i jazzhistorie
på universitetet. Doktorgrad om
religiøse strømninger i hiphopkulturen.
Skrevet bøker. Jobbet som redaktør. Osv..
- hva tenker du på som mest meningsfullt
ved å jobbe som gateprest i Kirkens
Bymisjon?
- Her jobber jeg blant mennesker som er
seg sjøl. De har ingen fasader å miste, og
de bærer på så mye tung livserfaring at de
ikke trenger å forstille seg. Jeg opplever
gode samtaler med mange av dem som
stadig er innom de ulike arenaer som
Bymisjonen har. Eller også ute på gata,
som er min menighet. Og jeg kjenner
meg igjen i mye av den avmakten de
forteller om – i møte med autoriteter og
forutinntatte meninger om hvem de er, og
hvordan de bør ”skjerpe seg”!
engler som daler ned i skjul
- hva vil du råde oss ”vanlige” til å
gjøre når vi møter mennesker som tigger,
ruser seg, snubler, snøvler, lukter,
drikker og framstår mest som brysomme
og ubehagelige?
- Snakk med dem. Spør hva de heter. De
har jo et navn – kanskje er det til og med
det eneste de har. Smil til dem, og la dem
få en liten opplevelse av at engler daler
ned i skjul akkurat idet du stopper opp
ved siden av dem et lite øyeblikk!
Som prest i Kirkens Bymisjon har Carl
Petter en arbeidsuke som ser temmelig
annerledes ut enn hva prester flest har. På
tirsdager tar han med seg vafler og drar
på besøk til hybelhusene Ila og Dalsbergstien.
Her havner han ofte i gode samtaler
med folk ”i skjul”. Hver onsdag er det
messe i Tøyenkirken på kvelden, og noen
ganger er det han som har ansvaret for
denne noe utradisjonelle gudstjenesten,
der folk fra absolutt alle lag i byen kommer
innom - fra kongehus og børs, fra
vest som fra øst.
- Hver gang jeg skal forberede en preken
til disse kveldsmessene i Tøyenkirken
leter jeg etter toner som kan harmonere
med ordene, og det blir gjerne en låt av
det, sier Carl Petter. - Klarinetten gir en
annen type kontakt enn hva bare prekenen
min kan greie å formidle.
enkelheten i evangeliet
Torsdag er dagen for gudstjenestesamling
på Møtestedet, Bymisjonens kafé i
Skippergata. Her samles rusmisbrukere,
utesovere, fremmede, hjemløse og gatas

folk. Stort enklere kan ikke en gudstjeneste
feires enn akkurat her: En salme,
et velkommenord, en bønn idet de tenner
sine lys i globen, og et ord for kvelden.
- Og så feirer vi nattverd. Det er i slike
øyeblikk jeg skjønner hva nåde er, sier
Carl Petter. – Jeg går ut på golvet, fra den
ene til den andre, og tilbyr Kristi legeme
og blod til alle som rekker fram sine
tomme, skjelvende hender. Stort tydeligere
kan ikke jule- og påskeevangeliet
fortelles i ett og samme øyeblikk.
En gang i måneden holdes det også gudstjeneste
i Oslo fengsel.
- Da spiser vi spiser frokost sammen først,
forteller Carl Petter. - Og så feirer vi gudstjeneste.
Her treffer jeg ofte kjente fra gata,
mennesker som drømmer om at de skal
greie seg når de kommer utenfor murene.
Det trengs mye hjelp til folk med slike
drømmer. Og jeg tror at kirkens tilstedeværelse
i disse livene kan ha stor betydning.
hele familien til tøyenkirken
Det snakkes mye om at desember er en
vanskelig måned for mange mennesker,
med forventningspress og krevende
fasadeliv.
- Og det er ikke gatas folk alene om, sier
Carl Petter. – Sårbarheten og den sjelelige
ensomheten inni oss blir ekstra kjennbar
når vi nærmer oss den store høytiden,
med alle dens forventinger om alt som
skal være så strømlinjeformet og hyggelig,
langt fra den virkeligheten som fantes
den julenatta for vel 2000 år siden.
Det er et faktum at for veldig mange mennesker
er livet slett ikke hyggelig. Skilsmisser
og tap av ulike slag gjør det vanskelig
for de gode følelsene. Aleneheten kan
oppleves stor, selv blant masse folk.
Jeg kjenner ”anstendige” mennesker som
gruer seg til jul. Kanskje ville de mye
heller vært med oss og feiret julaften i
Tøyenkirken, enn å spille rollen som lykkelig
og glad i overdådigheten?
- Men hva sier de to barna dine til å
skulle feire julaften i tøyenkirken?
- Vi bodde et år i New York, og da feiret
vi julaften i Sjømannskirken. Det ble en
kjempefin opplevelse – også for barna
våre. Og annethvert år siden, har vi valgt
å feire julaften i Tøyenkirken. Og så har
vi hele juledagen etterpå hjemme – med
god tid til gaver og det mer tradisjonelle.
Torsdag 13. desember gikk et stille
Luciatog gjennom Oslos gater. Det hele
endte opp i stallen på Jernbanetorget. Og
akkurat her begynner de innholdsvirkelige
juleforberedelsene – sammen med
levende dyr og all slags mennesker som
stikker innom for å kjenne den dampende
lukten av fjøs og jord – sånn som virkeligheten
var den gangen Frelseren kom til
denne verden.
- Julekrybben står på Jernbanetorget helt
fram til jul, sier Carl Petter. - Og før vi rigger
den ned, avslutter vi med en gategudstjeneste
lille julaften. En i høyeste grad
sanselig julemeditasjon - en god forberedelse
til det jula egentlig handler om.
Carl Petter oppfordrer folk til å ta turen
innom stallen på Jernbanetorget. Fint for
barna! Men også fint for voksne som har
lyst til å kjenne på enn annen julevirkelighet
enn den romantiske, kommersialiserte
og ”ufarlige”.
- Bruk disse førjulsdagene til å få engler
til å ”dale ned i skjul”! sier presten som
har selve gata til menighet.
5

tre mammaer til ferdig dekket bord:
En fin måte å bli kjent med
andre barnefamilier på
På familliemiddagene i Røa kirke er det lov å løpe, lov å leke, lov å synge, lov
å tegne. Og, ikke minst – treffes og ha det fint sammen – store som små.
Tekst og foto: Magnhild Landrø
- Dette er et helt perfekt tilbud til oss med
små barn og hektiske dager, sier Nina Due
som første onsdagen i november møtte til
familiemiddag i Røa kirke, med tre gutter
og en ”rett fra jobben”-mann.
– Og en annen gevinst ved en slik samling
er at vi får en fiks ferdig uformell arena
til å bli kjent med andre barnefamilier på
Røa. I dag var vi mer enn 40 mennesker
her, med smått og stort. Det er hyggelig.
6
Både Nina Due og tobarnsmamma Hilde
Bjerke bor i Nordengveien og har kort
vei til Røa kirke. Fra Bjerkebakken har
Louisa Espedal tatt med seg sine tre små.
Hun håper at disse familiemiddagene er
noe som kommer til å fortsette.
- Jeg tenker også at til et slikt arrangement
er det lett å invitere med seg andre, sier
Louisa. – Her i menighetssalen er det
Fra høyre: Mammaene Nina Due, Hilde
Bjerke (bak) og Louisa Espedahl liker at
de kan ta med seg ungene til familiemiddag,
lek, sang og moro i Røa kirke.
Bygdeboka er klar!
Historielaget i Sørkedalen har gjennom flere år tenkt og jobbet for at
bygda snart skal få sin egen bygdebok. Og nå er den endelig ferdig!
- Vi rakk det akkurat til jul, sier ”krumtappen” Ragnar Svartor (t.h.)
som har trukket hardest i trådene for få på plass bilder og tekst. -
Men det er mange som har vært med i denne prosessen, sier Svartor.
Journalist Beate Muri er den som har ført historien i pennen, og
Aschehoug sa ja til å utgi boka. Boka ble på 266 sider, og her er det
samlet mye interessant historie som nok vil ha interesse langt utover
det lokale. Boka er i salg fra 17. desember, både på Landhandelen, på
Bogstad Gård og i bokhandelen på Røa.
Birger Olsen (t.v.) gleder seg over at bygdeboka
for Sørkedalen endelig er på plass. - Ragnar og
historielaget har gjort en kjempejobb!
jo plass til veldig mange. Og så er det så
deilig at det tåles litt løping og action rundt
bordene. Veldig fint også med den lille
sangstunden inne i kirken etter middagen.
Personlig setter jeg pris på at vi bare kan
reise oss fra bordet, og tenke med takknemlighet
på at andre tar oppvasken og
ryddingen etterpå! Og så er det til og med
noen som koker en kaffekopp til oss. Kan
ikke være bedre for 40 kroner!
De tre småbarnsmammaene Nina, Hilde
og Louisa har alle barn i menighetens
barnehage, så de er vant til å finne veien
til kirken. Det var også her de fikk høre
om tilbudet som altså er åpent for alle
småbarnsfamilier på Røa – uansett tilknytning
til kirken, eller barnehagen.
- Kirken her er egentlig et sentralt og naturlig
samlingspunkt i nærmiljøet vårt, sier
Nina. – Uavhengig av hvorvidt vi regner
oss som kirkegjengere. Jeg setter iallfall
pris på både familiekonserter, juletrefester
og fireårs-gudstjenester – fine tilbud som
det passer å ta med barna våre til.
Helene Breivik Hellerdal, som har ansvaret
for barne- og familietilbudene i Røa,
forteller at neste familieonsdag blir 6.
februar (fra kl 16.30). Hun anbefaler
alle som har tenkt seg dit, å melde seg på
innen mandagen før (pga matinnkjøpet).
Send en mail innen mandagen før til
helene.breivik.hellerdal@oslo.kirken.no
om antall voksne/barn som kommer.
Flere familieonsdager: 6. mars og 3. april

Moro, mat, media og mange kreative hender
1. søndag i advent regnes som Kirkens nyttårsdag.
Flere tusen 10-12-åringer i Norge la seg
til å sove i sovepose på kirkegolvet ”nyttårsnatta”.
Men først skjedde det mye artig - også
i Røa kirke, der 20 LysVåken-barn var samlet
for å feire og for å forberede nyttårsdagen.
LysVåken-gjengen i Røa kirke delte seg i mange ulike
aktivitetsgrupper, og en egen medie-gruppe sørget for at
det ble laget en Adventsnatt-avis. Her får du et lite sammendrag
av avisredaksjonens dekning av kvelden/natta:
Først gikk vi inn i menighetssalen hvor pepperkakegjengen
var i gang med å lage Røa kirke, i form av
pepperkaker. Etter noen smaksprøver gikk vi videre ned
til barnehagerommet hvor dansegruppa var i full sving.
Broadway next!
Oppe i juleverkstedet henger det honninglys og engler.
Fotograf Solveig insisterer på å få rullet seg et adventslilla
honninglys som kan matche hårfargen!!
Den siste gruppa som fikk besøk av redaksjonen i
LysVåken-avisa, var trommelaget. Her møtte vi Daniel
som antydet at når han ble ”for gammel” til å være med
på LysVåken, da ville han ialllfall bli leder!
Det hører også med til nyttårsnatthistorien at det ble
sovet bare sånn akkurat passe nok til at gjengen kunne stå
opp søndag morgen og være ”godt nok” uthvilt til å delta
på LysVåken-gudstjenesten, etter frokosten.
Helene Breivik Hellerdal, som trakk i trådene både før
og underveis på dette arrangementet, forteller at det var
en meget fornøyd gjeng som gikk hjem utpå søndagen.
Kanskje ikke så veldig uthvilt - men med all grunn til å
være fornøyd med sin innsats på gudstjenesten. Da fikk
alt folket se og høre og smake på det som de ulike gruppene
hadde øvd og forberedt seg på.
- Det er spesielt moro at vi hadde så mange flotte ledere
med oss denne helga - både noen godt voksne, og noen
helt unge. Og når flere enn Daniel melder seg til å bli
leder, lover det godt for neste års LysVåken-natt på Røa!
Bildet over til venstre:
Lesestund hørte med til
kveldssyslene før alle krøp
ned i soveposene sine og
skulle sove (!!) i kirken.
Det store bildet over:
Fantasien var upåklagelig
når det skulle mimes og
forestilles.
Bildet over:
Mediegruppa besto av lederne Kristin
Janset, Solveig Willoch og Sandra
Korkunc. De hadde en morsom jobb
som reportere, for å dokumentere alt
som skjedde på årets LysVåken-natt i
Røa kirke.
7

Gamle dager i gata vår
radio lux
Den radioen vi hadde, var stor og brun
med et ”kattøye” som ble langsomt
grønnere og grønnere til radioen var
varm nok til at lyden kom frem. Nesten
alle jeg kjente hadde omtrent samme sort
radio, og alle radioer sto i stuene til folk.
Vi ungene hadde alltid hørt på Barnetimen
og snakket sammen om de
spennende hørespillene. Noe annet enn
Barnetimen med tante Sonni og onkel
Lauritz var det ikke å høre på, før vi var
blitt så store at vi syntes det var spennende
med Ønskekonserten søndag kveld.
For de voksne var det nyheter og musikk.
Noen ganger var det program midt
på dagen, og noen av mødrene i gata
vår hadde ledning fra radioen i stuen og
ut til en høyttaler som sto på kjøkkenet.
En dag før jul da jeg gikk i 5.klasse kom
far hjem med en stor, firkantet pakke,
som var til hele familien og som kunne
pakkes opp med en gang. Jeg kjente at
det kriblet i magen. Kunne det være det
som jeg bare hadde hørt om? Det var
det! En flunkende ny, ekte Kurèr reiseradio.
En mørkerød transistorradio som
man kunne ta med seg hvor som helst
i huset og plugge inn i en hvilken som
helst stikkontakt. Eller til og med høre
på, uten strøm, fordi det var batterier
inni radioen. Var det derfor det het transistor,
tro? Det var et under. Vi kunne
høre stemmer og musikk som ikke kom
gjennom ledninger og det var ikke mulig
å begripe hvordan det gikk til.
Mødrene kunne ha radioen på kjøkkenet
og høre Husmortimen mens de for
eksempel vasket opp, eller i spisestuen
mens de for eksempel strøk tøy. Men
det beste var at jeg fikk ta den med
meg på rommet mitt når jeg la meg. Så
kunne jeg skru på knotten til noe som
het mellombølge og passe på at pilen
sto på Luxemburg. Og så var det bare
å lytte helt til man sovnet, for på Radio
Lux var det musikk hele tiden. Det vil
si – når det var mørkt ute. Akkurat det
hadde visst noe å gjøre med de bølgene
som var kortere enn langbølgene som
var Oslo. Og lengre enn kortbølgene
som jeg ikke ante hvor var.
Men et under over alle undere, det var
Kurèren. Det var helt sikkert.
JF
8
Gutten fra slalåmbakken ved lysakerelven:
Mer berømt ute i den store verden
enn hjemme på Røa
Kjell Mørk Karlsen er musikk! slik beskriver en av hans
kolleger denne komponisten og kirkemusikeren. han er
ridder av St. Olavs orden, og en stor musikkpedagog. Født,
oppvokst og bosatt midt på Røa, i Finnhaugveien. Kjell Mørk
Karlsen står bak flere av leddene i den nye gudstjenesteliturgien
som røa menighet nå bruker.
Tekst: Jorun Fougner Foto: Magnhild Landrø
- Hvorfor er det viktig å ha en liturgi i
gudstjenesten?
- Vi må ha struktur og orden for å få frem
det budskapet som er viktig. Liturgien er
limet som holder gudstjenesten sammen,
og har vært det helt fra urkirken. I tider
som har vært vanskelige for kirken, f eks
i Sovjet-tiden, var det gudstjenesteliturgien
som bar menighetene gjennom krisen.
hvem kan segla förutan vind
- Hvordan lager man en god liturgi?
- Man må finne gode melodier som sitter
fort. Det er lett å lage god kirkemusikk
som er vanskelig. Det er mye vanskeligere
å lage enkel kirkemusikk som er god.
Man skal kunne synge det enkelte leddet
når man har hørt det et par ganger. Ta en
melodi som Vem kan segla förutan vind.
Den går rett inn i hjertet. Den er så enkel
at alle synger med når de har hørt den én
gang. Samtidig har den slitestyrke.
- Dette siste året har gudstjenesteliturgien
endret seg. Er forandring viktig?
- Ikke for forandringens skyld. Men skal
kirken være levende i sin samtid, bør det
tidvis legges noen nye stener til kirkens
uendelige byggverk. Selv vokste jeg opp
i et kirkemusikk-hjem med nær kontakt
med Musica Sacra som fra 1950-tallet og
fremover spilte en viktig rolle for å fornye
kirkemusikken. Poenget for denne gruppen
var å sette kirkemusikken inn i et mer
gudstjenestelig perspektiv. Gregorianikken
kom tilbake til gudstjenestebruk, og salmene
fikk tilbake sin opprinnelige rytme
og friskhet, som pietismen hadde forflatet.
I salmeboken fra 1985 er nesten alle melodier
presentert i sin originale form.
På ungdommens premisser?
- Burde ikke en ny liturgi hatt et litt mer
ungdommelig preg?
- Liturgien skal binde generasjonene
sammen i gudstjenesten, og da kan det
ikke være noe mål at alt skal være på
ungdommens premisser. Dessuten skifter
ungdommens musikk så fort at den
uavlatelig må endres for å være såkalt
”aktuell”. I katolske eller ortodokse
kirker er det utenkelig å lage liturgier for
enkeltgrupper. Her er messen noe som er
felles for alle.
- Du har drevet barnekor, blant annet i
Sør-Fron, med barn i 9-14-årsalder som
har sunget flere korverk både på latin og
tysk. Er dette virkelig noe for barn?
- Jeg har aldri opplevd at barn har noe
imot å synge kirkemusikk fordi den er
vanskelig musikalsk eller tekstlig. Poenget
er at noen må gi slike musiske skatter
til dem. Det handler om å ta barna på
alvor, og den gode musikken på alvor.
Begynnelsen var gregoriansk
- I mange av dine kirkemusikalske
verker klinger gregoriansk musikk eller
folketoner med?
- I bunnen av kirkemusikken ligger gregorianikken.
Den har en uslitelig styrke,
og en fin balanse mellom spenning og
avspenning som all musikk bør ha. Før i
tiden gikk alle i kirken, og de gregorianske
melodiene var det folk stort sett hørte
av musikk. De hørte det presten sang
eller messet, og så gikk de hjem og sang
videre på de samme tonene. Mye av folkemusikken
oppsto på denne måten. Det
er et nært forhold mellom de to musikkformene,
og jeg har et svært nært forhold
til begge. Men å skape kvalitet handler
om å ha kunnskap om musikkens uttrykk
gjennom alle tider, og å bringe det beste
videre.
Musikken finner sine veier
- Hva er dine største musikalske
opplevelser?
- Jeg var 11 år. Jeg var med far, som
senere ble domorganist i Oslo, og hørte
Matteuspasjonen av Johan Sebastian
Bach. Den grep meg så voldsomt at jeg
bestemte der og da at jeg skulle slutte
i Speider’n og bare drive med musikk.

Men det ble ikke kirkemusikk i første
omgang.
En annen sterk opplevelse var å komme
inn i NRKs juniororkester. Jeg spilte obo.
Det å plutselig sitte midt i et symfoniorkester
og være en stemme - det var stort.
En tredje stor opplevelse hadde jeg for
fire år siden. Jeg var sammen med Bergen
domkantori som hadde en opptreden i
Wittenberg, Martin Luthers gamle kirke,
hvor vi jo finner utgangspunktet for vår
lutherske kirke. Luthers ånd fløt rundt i
denne kirken, akkompagnert av det norske
koret. Det var sterkt.
Blant mange andre opplevelser kan jeg
kanskje nevne en kuriositet: For noen år
siden fikk jeg vite at min 3. strykekvartett
skulle brukes som ballettmusikk på Statsoperaen
i Hannover. Det er forunderlig
hvordan musikken finner sine veier!
Komponerer i sørkedalen
- Du opptrer ikke rundt i verden lenger,
men du komponerer?
- Jeg har fri tilgang til orglet i Sørkedalen
– som jeg for øvrig var med på å innvie
på 70-tallet. Det er et godt bruksinstrument,
og jeg elsker å sitte der uforstyrret
når jeg komponerer. Jeg elsker roen i
Sørkedalen. Men jeg gir ikke konserter.
Nå bruker jeg all tid på å skrive musikk,
og syns det er storartet å få disponere
dager og timer som jeg vil.
- Og siste store komposisjon er?
- Missa Grande, en stor urfremføring i
Bergen sist sommer, med kor, symfoniorkester
og fire solister. Anledningen var
Bergen Domkantoris 40-årsjubileum.
Egentlig et vanvittig prosjekt, det mest
omfattende jeg har gjort, og vel også en
av musikkhistoriens største messer. Og
veldig krevende. Det tar 2 ½ time. Men
folk var overrasket etter fremføringen,
at verket hadde vart så lenge. Da har jeg
truffet riktig.
For tiden holder jeg på med en ny
orgelsymfoni som skal være ferdig til et
orgeljubileum i Levanger kirke.
slalåmen ved lysakerelven
- Og det helt uungåelige siste spørsmålet:
Hvordan var det å vokse opp på
Røa?
- Røa var et fantastisk sted i etterkrigstiden
- fredelig, nesten bilfritt og med massevis
av utfoldelsesmuligheter hele året.
Kjell Mørk Karlsen
synes det er fint å få bruke
Sørkedaelen kirke når han
skal lage ny musikk
Kjell Mørk Karlsen
Født i Oslo 1947. Oppvokst på Røa.
Komponist. Organist/domorganist.
Lærer ved Musikkonservatoriet, Norges Musikkhøgskole,
Rogaland Musikkonservatorium.
Stifter/leder av tidligmusikkensemblet
Pro Musica Antiqua.
Oboist i Den Norske Operas orkester.
Orkestermusiker (piano/celesta) i
Oslo Filharmoniske Orkester.
Organist for Sølvguttene.
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden ”for sin
innsats som kirkemusiker og komponist”.
Noen av hans viktigstee verker:
Magnificat noni toni, Jeremias’ klagesanger,
Konsert for orgel og symfonisk janitsjar, Symfoni
for stort orkester, Laudate Dominum – 100
kor-motetter til kirkeårets søndager, Lilja – symfonisk
oratorium, Johannespasjonen, Sinfonia
da Requiem, Missa nova, St Hallvards litani,
Lukaspasjonen, Missa Grande, m.m
Om vinteren sto vi på ski i Slalåmbakken.
Alltid. Vi startet øverst ved Kristian Auberts
vei, suste ned over kanten som var
skillet mellom Store og Lille Slalåmen,
og så var kunsten å svinge fort nederst,
så vi ikke braste rett i elven, som ofte var
åpen en del av vinteren. Bakken hadde til
og med flombelysning om kvelden.
Jeg syns det er fint å bo på Røa som
pensjonist også, og tilhøre Røa menighet
– ikke minst på grunn av det gode
kirkemusikalske arbeidet som drives her.
9

Kort vei til våre gode annonsører
10
På Statoil på Bogstad
gir vi deg den servicen
du leter etter!
•
•
7-23 (8-23)
Ankerveien 117
23 25 30 30
Dekk-reparasjoner
Skifte av lyspærer og
vindusviskere
Utleie av tilhenger
Ny vaskemaskin
med polering!
Trenger du ny fastlege?
Jeg har noe
ledig kapasitet.
Hjemmekontor
i sørkedalen,
hver dag
(unntatt fredager)
fra kl 9.30 til 14.
Markadoktor’n
Sakariasveien 17
22494884 / 95230223
Klær til hele familien
utstyr og garn
Nærbutikken med
størst utvalg i Oslo vest
midt i sentrum av Røa
22134350
www.nordeng.net
Åpningstider:
10-20 (9-18)
Vinmonopol og post:
10-18 (9-15)
Apotek:
10-20 (9-16)
Informasjonen:
22 73 63 50
Lilleakervn 16
www.ccvest.no
BrIllEr
KOntaKtlInsEr
Røa Optikk
Vækerøvn 197, 0751 oslo
Tlf 22500515 Fax 22734512
post@roaoptikk.no
www.coptikk.no
Røa Optikk AS Vækerøveien 197, 0751 Oslo
Telefon: 22 50 05 15, telefaks: 22 73 45 12
Epost: post@roaoptikk.no
www.coptikk.no
Solskjerming
SKREDDERSYDD SOLSKJERMING
Besøk oss på Røa,
vis-avis Røa kirke.
Gratis befaring og måltaking.
Ring 22 50 65 00
Vækerøvn 213, 0751 Oslo
www.norsol.no
BØKER
PAPIR
LEKER
BBB-REOLEN
RØA BOK OG PAPIR
MIDT I RØA SENTRUM
htpp://www.roabok.no
tlF 22505490 FaX 22523072

Det beste til badet ditt
finner du på Røa!
Tlf 22 13 19 90
www.ecdal.no
Mandag-torsdag: 9-18
Fredag: 9-17
Lørdag: 10-15
ec dal
interiør as
Vækerøveien 234
Røa Autoco
ditt loKale verKsted
som fiKser det meste!
• EU-kontroll
• Service
• Reparasjoner
• Dekkhotell
• Skade/karosseri
• Diagnosetest
og elektronisk feilsøking
på alle
kurante bilmerker
mandag-fredag 7-17
Sørkedalsveien 175
Ring 22 06 47 70 www.roa.no
AVD NORDSTRAND: TLF 23 16 83 30
AVD MAJORSTUEN: TLF 23 19 61 50
WWW.WANGBEGRAVELSE.NO
Litt sprek til beins?
Kirkebladet kommer gratis til din postkasse
seks ganger i året, takket være ca
30 ombærere. Pga sykdom mangler vi
nå bladbud for to ruter:
Sørkedalvn. 194-248, 195-Voksen gård
Golfstubben / Nordengstubben.
Ring 23 62 94 30 for mer info, om du
kan tenke deg å ta en av disse rutene.
post.roa@oslo.kirken.no
JULEGAVETIPS TIL DEN SOM HAR ALT:
Gi bort en tangent!
Sist Kirkebladet skrev om flygelaksjonen,
var det samlet inn kr 135 000
til nytt flygel i Røa kirke. Nå er tallet
passert 200 000, og dermed mangler
”bare” halvparten!
Ring 23 62 94 30 om du vil kjøpe en
tangent (aksje) - enten til deg selv, eller
som en original julegave - kanskje til
noen av dine mer musikalske venner!
Venner som skjønner verdien av å ”eie”
en tangent i Røa kirkes nye flygel.
Herren velsigne
din utgang
og din inngang
fra nå
og til evig tid
døpte
døde
vigde
VI Ber FOr MeNIGheteNs
nye MedLeMMeR,
FOr DeM VI Bærer tIl
JesUs KrIstUs
VeD DøPeFONteN
Røa kirke:
Tobias Axelsen Torbal
Leo Barstad Mathiesen
ella Haugerud kjørstad
syver Haukåen stødle
eldar elias Hasle
Casper elias Hammer kvarsnes
Magnus Lunde Røger
Sørkedalen kirke:
Molly Kristin Flåtan
Julie puntervold kolderup
Kasper Thorvaldsen Becsan
Andre steder:
Sverre Ruus Lorentzen
Ingeborg Fossum Gulbransen
Emilian Busk Witzøe
Herman David-Andersen
Ødegaard
August Friberg
VI MINNes
OG VI taKKer FOr
MeDVaNDrere
I røa OG sørKeDaleN
sOM NylIG har Gått BOrt
Røa kirke:
Brit Henschien, f. 1942
Thora Spørck, f. 1923
Anne Folkestad Musæus, f. 1947
Gunnlaug Berge Leiro, f. 1947
VI Ber FOr DeM sOM
har lOVet å elsKe OG ære
hVeraNDre tIl DøDeN sKIller
deM AT, Og SOM dRøMMeR OM
et GODt saMlIV
Sørkedalen kirke:
Kjersti Tvedt Morstøl og
Øivin saanum
Karen Marie Straume og
Frode Trengereid
Oversikt pr 28.11.2012
11

avd. røa
grinivn 10
0756 oslo
www.eie.no
tlf 22 51 11 11
roa@eie.no
Skal du selge
eller kjøpe bolig?
Ring OBOS eiendomsmeglere på Røa
12
eiendomsmegling
taKst
senteret
taKstmenn
i KontorfellessKaP
Helge Jensen
TØMRERMESTER - AUTORISERT
900 33 423 / 67124112
Fagertunvn 1, Bekkestua
www.takstsenteret.no
hj@takstsenteret.no
Medlem av Norges Takseringsforbund
22 86 83 60
Vækerøvn 205
0751 Oslo
Fax 22 52 14 70
eKraveien 68
tlf 22 50 52 81
hverdager: 9-19
lørdager: 9-18
- Alle typer elektroinstallasjoner hos private og næringsdrivende
- elsjekk og internkontroll
- Feilsøk og utbedring av elektrisk varme i golv
- Montasje og feilsøk av TV og dataoppkoplinger
Tlf 22 50 75 00
www.roaelektriske.no / post@roaelektriske.no. Aslakveien 14 b
Din
lokalkjente
takstmann
ved salg,
arv,
skifte,
etc
Ny adresse!
G RØA
FORRETNING
ULLSMED
lise og Kjell fornebo
Vækerøvn 193 a
Tlf 22505651
Fax 23294747
Eget
verksted
Gravering
Reparasjoner
Omarbeidelser
Modellarbeide
Rørlegger & VVS-forretning
til distriktets tjeneste
EKSPERT PÅ NØKKELFERDIG BAD
HARALD MELGÅRD AS
Luftsfartsveien 18, 0770 Oslo
Tlf 23222999 Mob 92883660 Fax 22493107
Velkommen til
Åpent alle dager
fra 10 til 19
butikk@slok.no
Tlf 22499031
www.jolstad.no
Hjemmelaget
eplekake
Gulrotkake
fra Kikutstua
Sjokoladekake
Nystekte brød hver dag
... og så
de gode eggene
som alle snakker om ...
DAGLIGVARER EN GROS
www.ekrheim.no

Kort vei til alle
våre annonsører
Du trenger ingen henvisning for
å komme til oss, og du slipper
lang ventetid. Vi tilbyr behandling
både på dag- og kveldstid, samt i
helgene. Ta kontakt idag!
Røa Glass og Ramme AS
Man-onsd: 8-16
Tors: 8-18
Fre: 8-16
Lør: 10-14
• Kort ventetid
• Gratis trening på
treningssenter i forbindelse
med behandling
• Student- og
pensjonistrabatt
• Gruppetrening
Velkommen til oss!
Tlf: 22 06 37 00
www.basicfysioterapi.no
Sørkedalsveien 230
0754 Oslo
22 52 05 10
post@roa-glass.no
Norges største spesialist på digitalisering
finner du på Røa!
Har du gamle smalfilmer,
videokassetter, lydopptak,
dias eller papirbilder?
Vi digitaliserer til DVD, Blu-ray, harddisk eller minnepenn
Besøk oss på Røa Senter (2. etg), Vækerøvn 207
Tlf 48 222 444 www.videoverkstedet.no
RØA
SYKKELSERVICE
Sørkedalsveien 257
0754 Oslo
22 73 13 73
Mandag-torsdag: 9-18
fredag: 9-16
Lørdag: 10-14
Enda flere lokale aktører har begynt
å annonsere i Kirkebladet. Vi har
plass til din bedrift også! Så om DU
vil annonsere, ringer du bare til vår
frivillige annonseselger Eva Ekrheim:
91 53 06 24
Vi har vinterlagring m/ service!
nyhet
på
avd. Røa
Ungdomstrening
fra 16 - 18 år
uten bindingstid til kun
299,-/mnd. første 9 mnd.
deretter 199,-/mnd.
Se viktige betingelser for
vårt Ungdomsproduktet
på www.fxp.no/ungdom
13

ørensnytt
fra
organistene
røa musikkfestuker 2012
Røa musikkfestuker ble arrangert for åttende
år på rad, i år med tittelen ”pianoforte”.
Tittelen henviser til den nå pågående
flygelaksjonen. Publikumstilstrømningen
var stor. Over 1400 personer var med på
konserter og gudstjenester i løpet av de 15
dagene Røa musikkfestuker pågikk. Det
virker som profilen vi legger opp til - at
Røa musikkfestuker skal være lokal, nasjonal
og internasjonal - gjør at mange finner
én eller flere konserter som passer for dem.
Det er vanskelig å trekke frem høydepunkter,
men jeg tror nok at alle som var på
”Operakvelden” forsto at de fikk servert
noe av det ypperste av musikkglede, og
med flotte solister.
En stor takk til både aktører og publikummere!
Om ikke folket på Røa stiller på
konsertene, blir det ingen musikkfestuker!
Neste års musikkfestuker er allerede under
planlegging. Notér deg gjerne dagene
20. oktober - 3. november.
Vi synger julen inn
Søndag 16. desember synger vi jula inn på
Røa. Det skjer kl 11, idet vi feirer sanggudstjenesten
”De ni lesninger”. Her deltar
både Røa kirkes kammerkor og Røa kirkes
jentekor. Av kjente advents- og julesanger
synger vi bl a ”Folkefrelsar til oss kom”,
”Å kom nå med lovsang” og ”Deilig er
jorden”. Kom og la deg bli inspirert til å gå
løs på siste uke før jul!
Flygelaksjonen
Flygelaksjonen pågår fremdeles. Vi har
passert 200 000 kroner og er nå halvveis.
En stor takk til alle som har bidratt, både
med små og store gaver! Har du lyst til å
støtte aksjonen, så er vårt kontonummer
3000 18 09527. Merk innbetalingen med
”Nytt flygel”, eller kjøp en tangent eller to.
Kammerkor og jentekor
Røa menighet kan være stolt av å huse et
av de største kormiljøene på Oslo vest med
55 faste sangere fordelt på to kor. Det er
fortsatt plass til flere nye sangere i både
jentekoret og kammerkoret. Ta kontakt med
organist Olav Morten Wang: 992 52 267.
Begge korene blir å høre på den helt spesielle
gudstjenesten 16. desember, der 25 håpefulle
og 30 trofaste sangere levendegjør
julens sterke budskap med ”ni lesninger”
og elleve julesanger. Møt opp og la deg
varme av vakker sang. Det å synge i kor er
dessuten gøy, sunt, sosialt og inspirerende!
14
Hilsen
Gunnar og
Olav Morten
FOR BARN, UNGE, BABYER, FORELDRE
FOR VOKSNE I ALLE ALDRE
ses
www.oslo.kirken.no/roa
Ikke sitt hjemme alene når du
like gjerne kan være sammen
med noen andre! her er en oversikt
over ulike møte-arenaer:
Babysang på tirsdager
fra kl 11 til 13 i Røa kirke, hver tirsdag. Dørene åpner 10.45. Sang/musikkstunden
(0-1 år) avsluttes med en koselig lunsj; en god anledning til å bli
kjent med andre småbarnsmødre/fedre. Oppstart etter jul blir 8. januar.
Kontakt: Helene Breivik Hellerdal (23629435).
Barn & familietilbud
Akkurat nå er det ingen søndagsskole i Røa kirke (mangler fortsatt ledere),
men det blir både familiegudstjenester og familiemiddager. Se side 6 og 15.
Kontaktperson: helene.breivik.hellerdal@oslo.kirken.no
Røa kirkes jentekor
Jentekoret har nå rundt 25 medlemmer fra sju til 19 år. Koret øver i kirken
på onsdager (17.30-19.30), i to aldersinndelte grupper. Vil du bli med i jentekoret,
så ta kontakt med kantor Olav Morten Wang (99252267) for prøvesang.
Første øvelse etter jul blir 9. januar.
KRIK Røa
Idrettsglede. Trosglede. Livsglede - det er KRIK! KRIK Røa har to aldersinndelte
grupper som møtes fredager i gymsalen på Bogstad skole, og i menighetssalen
i Røa kirke. Begge grupper starter etter jul i gymsalen på Bogstad:
11. januar for KRIK Ungdom, og 18. januar for 11-13-gruppa. Kontakt:
Anne Line Bretteville-Jensen (98826225).
KFUM/KFUK-speiderne
Lyst til å bli med i Speideren? Her finner du kontakt-informasjon:
Gutter fra 5. trinn: Røa kirke tirsd. kl 18-19.30. Erling Hasle Flattun: 95973722
Jenter fra 5. trinn: Røa kirke tirsd. kl 18-19.30. Hege Marie Gjefsen: 47315635
Gutter/jenter 3. og 4. trinn: Voksen kirke, annenhver tirsdag kl 18-19.30.
Mikael Ekedahl: 48022128. Eller ta kontakt på roaspeider@gmail.com
Røa kirkes kammerkor
Koret øver i Røa kirke på onsdager kl 19.30-21.30. For tiden trenger koret noen
flere sopraner og mannsstemmer - særlig også yngre stemmer! Kontakt Olav
Morten Wang (99252267) for prøvesang. Første øvelse etter jul blir 9. januar.
Husfellesskap
Det fins flere etablerte grupper som enten kaller seg husfellesskap eller bibelgrupper,
og det dannes av og til nye grupper/husfellesskap på Røa. Ta kontakt
med kirkekontoret (23629430) og få mer info - om tid/sted/nye grupper.
Julemessemisjonen
samles i Kirkestuen (Røa) én mandag i måneden, fra 19 til 21, for å forberede
menighetens julemesse i november. Nye folk trengs, så bli med! Datoene etter
jul: 28/1, 25/2, 18/3 og 28/4. Kontaktperson Eva Ekrheim 22505084.
Kafétreff på Miso
Tirsdager mellom kl 13 og 14 kan du på Miso Kafé (v/T-banen) sette
deg ned ved bordet der det står en rød rose. Der sitter også en/noen
som gjerne vil ha selskap med deg - klar for en prat, kanskje også om
viktige ting. Siste før jul: 18/12. Første etter jul: 8/1.
Lunsjtreff
Kl 12 den andre torsdagen i måneden er det gratis lunsj i menighetssalen, på
følgende datoer: 10/1, 14/2, 14/3, 11/4 og 13/6 En hyggelig samling med litt program,
inkl utlodning - for godt voksne mennesker som liker å treffes midt i uka.
Vaffeltreff
Hver torsdag (når det ikke er lunsjtreff) er det vaffeltreff i Kirkestua (Røa kirke),
mellom kl 12 og 14. En uformell treff-arena for folk som er hjemmeværende på
formiddagene - unge som godt voksne. Siste før jul: 20/12. Første etter jul: 3/1.

VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I KIRKEN
tekstene
Noen liker å forberede seg
før de går til gudstjeneste.
I denne spalten finner du
de bibeltekstene som ”hører
til” den enkelte søndag. Du
kan finne Bibelen på nett:
Bibelen.no
23.12: 4. søndag i advent
Sef 3,14-17
2 Kor 1,18-22
Matt 1,18-25
24.12: Julaften
Jes 9,1a.2.6-7
1 Joh 1,1-4
Luk 2,1-20
25.12: Juledag
Ordsp 8,1-2.22-31
Hebr 1,1-6
Joh 1,1-14
26.12: Stefanusdag/2.juledag
Klag 3,52-57
Fil 1,27-30
Joh 16,1-4a
30.12: Romjulssøndag
Jes 66,10-13
Rom 11,33-36
Luk 2,25-35
1.1: Nyttårsdag/Jesu navnedag
Salme 72,17-19
Rom 10,8b-13
Matt 18,19-20
6.1: Kristi åpenbaringsdag
Jes 51,4-8
2 Kor 4,1-6
Joh 12,42-47
13.1: 2. søndag i åpenb.tiden
Jes 53,6-9
Kol 1,15-20
Joh 1,29-34
20.1: 3. søndag i åpenb.tiden
2 Mos 3,13-15
1 Kor 8,5-6
Joh 1,15-18
27.1: Såmannssøndag
5 Mos 6,1-9
2 Tim 1,1-5;3,14-17
Matt 13,24-30
3.2: Kristi forklarelsesdag
2 Mos 34,27-35
2 Kor 3,12-18
Luk 9,28-36
10.2: Fastelavnssøndag
Jes 52,13-15
1 Tim 2,1-6a
Luk 18,31-34
17.2: 1. søndag i fastetiden
2 Sam 12,1-10
Hebr 5,7-9
Matt 26,36-45
24.2: 2. søndag i fastetiden
Jes 55,1-7
2 Kor 6,1-10
Luk 13,22-30
røa sørkedalen
Søndag 16. desember kl 11
Gudstjeneste. Vi synger julen inn med
”Lessons and Carols” v/ Maria Paulsen
Skjerdingstad/organistene. Røa kirkes
jentekor og røa kirkes kammerkor.
Søndag 23. desember kl 11
Høymesse
v/ Roald-Einar Ottersen. Nattverd.
Mandag 24. desember
Julaftensgudstjenester kl 14, 15 og 16
v/ Maria Paulsen Skjerdingstad.
Tirsdag 25. desember NB! kl 12
Høytidsgudstjeneste
v/ Roald-Einar Ottersen. Nattverd.
Onsdag 26. desember kl 11
Felles gudstjeneste med Voksen
menighet, NB! i Voksen kirke.
Søndag 30. desember kl 11
Høymesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad.
nattverd.
Tirsdag 1. januar NB! kl 12
Felles prostigudstjeneste
NB! i Vestre Aker kirke.
Søndag 6. januar kl 11
Høymesse v/ Roald-Einar Ottersen.
Dåp. nattverd.
Søndag 6. januar kl 16
Juletrefest i menighetssalen
Søndag 13. januar kl 11
Familiegudstjeneste
v/ Maria Paulsen Skjerdingstad. Dåp.
Søndag 13. januar kl 18
Kveldsmesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad.
nattverd. kveldsmat etter
gudstjenesten
Søndag 20. januar kl 11
Høymesse v/ Roald-Einar Ottersen.
Dåp. nattverd.
Søndag 27. januar kl 11
Høymesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad.
Dåp. nattverd.
Søndag 3. februar kl 11
Høymesse v/ Roald-Einar Ottersen.
Dåp. nattverd.
Søndag 10. februar kl 11
Familiegudstjeneste v/ Maria Paulsen
skjerdingstad. Dåp.
Søndag 10. februar kl 18
Kveldsmesse v/ Maria Paulsen Skjerdingstad.
nattverd. kveldsmat etterpå
Søndag 17. februar kl 11
Høymesse v/ Roald-Einar Ottersen.
Dåp. nattverd.
Søndag 24. februar kl 11
Høymesse v/ Roald-Einar Ottersen.
Dåp. nattverd.
Kirkekaffe
MeD FORbeHOLD OM MuLiGe eNDRiNGeR - FOR båDe RøA OG SøRKeDALeN
Lørdag 15. desember kl 16
Julekonsert med skolekorpset, brassen,
barnekoret, organist og prest.
Mandag 24. desember
Julaftensgudstjenester kl 14, 15 og 16
v/ Roald-Einar Ottersen.
Sørkedalen Barnekor deltar kl 14
Søndag 6. januar kl 10
Gudstjeneste v/ Roald-Einar Ottersen.
nattverd.
Søndag 20. januar kl 10
Gudstjeneste v/ Roald-Einar Ottersen.
Dåp.
Søndag 3. februar kl 10
Gudtjeneste v/ Roald-Einar Ottersen.
Dåp.
Søndag 17. februar kl 10
Gudstjeneste v/ Roald-Einar Ottersen.
nattverd.
start Marka-turen din med
en tidlig søndagsgudstjeneste
i sørkedalen kirke!
Pusterom
Hver torsdag kl 21 er du
velkommen til en meditativ
kveldssamling i Røa kirke.
Når gudstjenesten på Røa er over, er
det mange som synes det er hyggelig å
sette seg ned - sammen med noen - og
med en kopp kaffe eller te. Velkommen
til kirkekaffe - og en liten prat!
Skyss til kirken?
Vil du til gudstjeneste på Røa, og
trenger transport, da kan du ringe
- senest én time før gudstjenesten -
90368128
Dette tilbudet gjelder også for de
månedlige lunsjtreffene i menighetssalen.
Ring på forhånd!
15

Menighetsforvalter:
Knut Erik Skarpaas
23629432
knut.erik.skarpaas@oslo.kirken.no
Prestene:
Sokneprest Roald-Einar Ottersen
23629433 / 97718043
roald-einar.ottersen@oslo.kirken.no
Kapellan Maria Paulsen Skjerdingstad
23629434 / 41548433
maria.paulsen.skjerdingstad@oslo.
kirken.no
Vikarprest (40%):
Torbjørn Fink
90047616
torbjorn.fink@oslo.kirken.no
Organistene :
Gunnar Petersen-Øverleir (60%)
23629437 / 90156282
gunnar.petersen-overleir@oslo.
kirken.no
Olav Morten Wang (40%)
99252267
olav.morten.wang@oslo.kirken.no
Diakonimedarbeider (20%):
Aud Marit Veum
23629438 / 91522553
aud.marit.veum@oslo.
kirken.no
Trosopplæringsleder:
Helene Breivik Hellerdal
23629435
helene.breivik.hellerdal@oslo.
kirken.no
Ungdomsarbeider (20%):
Anders Fjeld Meyer
23629438 / 99464657
anders.fjeld.meyer@oslo.kirken.no
Kirketjener (60%):
Faulus Korkunc
23629436 / 22503453 p
faulus.korkunc@oslo.kirken.no
Barnehagestyrer:
Ligia Maria Skaldebø
22505409
roamenighetsbarnehage@gmail.com
Menighetsrådet Røa:
Ann-Synnøve Willoch, leder
92695843
ann@willoch.no
Menighetsrådet Sørkedalen:
Tore Berger, leder
90755491
tobe@online.no
Røa og Sørkedalen menigheter
Felles stab/kontor:
Tlf 23629430. Fax 23629431. post.roa@oslo.kirken.no
Nordengvn 9, 0755 Oslo
Mandag-torsdag kl 10-14. Fredag 10-12.
Felles sentralbord for kirkene i Oslo: 23629000
Spørsmål om dåp/bryllup: 23629009 (8-15.30)
Givertjenesten: kto 3000 18 09527 (Merk ”Gave til Røa menighet”)
www.oslo.kirken.no/roa
www.oslo.kirken.no/sorkedalen
til stor glede og overraskelse:
Ildsjelpris til julemessegjengen
røas lokale ildsjelpris deles ut til mennesker som setter
gode spor i nærmiljøet. I år gikk prisen til røa kirkes julemesse,
ved tre av de ledende: eva ekrheim, Marie Moesman
og Borghild haaskjold.
- Jeg var i Portugal da de ringte og
fortalte det, sier primus motor Eva
Jærv Ekrheim. - Men de to andre
i styret for julemessa, Marie og
Borghild, var til stede under overrekkelsen
av prisen på Røa Torg den
lørdagen da julegrana ble tent. Et
glasshjerte er det symbolske beviset
på at julemessa fikk denne prisen,
som forretningsstanden m fl på Røa
står bak. Vi er selvsagt stolte og glade
for denne hyggelige og tydelige oppmerksomheten
rundt julemessa.
- Men kanskje ikke så overrasket?
- Litt overrasket ble vi nok, ja. Men når
vi tenker på hvor mange tusen mennesker
fra vårt nærmiljø som gjennom 30
julemesseår har vært innom, så er det
kanskje ikke så overraskende likevel.
Vi som jobber med julemessa, vet at
dette også er et viktig og samlende
førjulsmøtepunkt for folket her på Røa.
Og når vi i år satte ny rekord igjen, er
alt bare topp! 113 000 kroner kan vi
sende til våre to misjonsprosjekter i
henholdsvis Mexico og Tanzania. Stor
takk til alle som bidro også i år, ikke
minst forretningsstanden på Røa!
Marie Moesman, Eva Jærv
Ekrheim og Borghild Haaskjold
mottok prisen på vegne av hele
julemessemisjonen.