Munnpleien nr. 1-2011 - Norsk Tannvern
Munnpleien nr. 1-2011 - Norsk Tannvern
Munnpleien nr. 1-2011 - Norsk Tannvern
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
MUNNpleien<br />
<strong>nr</strong> 1/<strong>2011</strong> Årgang 94<br />
ISSN 0047-8377 (trykt utg.)<br />
ISSN 1891-0246 (online)<br />
Utgiver:<br />
NORSK TANNvERN<br />
tannvern@tannvern.no<br />
www.tannvern.no<br />
Besøksadresse:<br />
Christian Krohgs gate. 34, Oslo<br />
Postadresse:<br />
Postboks 9341 Grønland<br />
0135 Oslo<br />
Telefon 22 11 34 40<br />
Redaktør: Bente Stuveseth<br />
Redaksjonsutvalg:<br />
Kaja Marie Kigen, klinisk<br />
ernæringsfysiolog<br />
Line Schrøder Karlsen,<br />
tannpleier<br />
Reidun Stenvik, tannlege<br />
Bladet utkommer med to nummer i<br />
året. Opplag 11 000<br />
Medlemskap i <strong>Norsk</strong> <strong>Tannvern</strong><br />
inkl. <strong>Munnpleien</strong>:<br />
Enkeltperson 295 kr/år<br />
Institusjoner 590 kr/år<br />
Medlemskapet løper til skriftlig<br />
oppsigelse er mottatt.<br />
Det som står i signerte artikler,<br />
står kun for forfatternes egen<br />
regning og må ikke oppfattes som<br />
uttrykk for <strong>Norsk</strong> <strong>Tannvern</strong>s syn.<br />
Ettertrykk er tillatt når kilde og<br />
forfatter oppgis.<br />
Grafisk produksjon og design:<br />
Trine Suphammer as<br />
www.suphammer.no<br />
Trykk: Merkur Trykk A/S<br />
Forsidebildet er hentet fra<br />
Sabang i Indonesia der<br />
tannpleierstudentene ved<br />
Høgskolen i Hedmark har et<br />
skoleprosjekt. Bildet viser elever<br />
som instrueres i riktig tannpuss.<br />
FOTO: HILDEGUNN HOLDEN<br />
Vil du være med, så heng på…<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Tannvern</strong> har som mål å markere<br />
seg som en sprek og tidsaktuell 100-åring<br />
i jubileumsåret. Jubileumsseminaret<br />
Fremtiden er nå – vil du være med så<br />
heng på var absolutt tidsaktuelt og samlet<br />
nesten 200 deltakere.<br />
Jeg har i en tidligere leder kommentert<br />
gjennomsnittsbegrepet. I gjennomsnitt<br />
har for eksempel norske femåringer<br />
aldri hatt så god<br />
tannhelse. Men det<br />
er store variasjoner.<br />
SMÅTANN-prosjektet<br />
har vist at kombinasjon<br />
av foreldres «holdning<br />
til kost» og deres<br />
«ettergivenhet» betydde<br />
mye for kariesutviklingen<br />
hos barn 3–5 år. For å<br />
kunne påvirke mødrenes<br />
holdninger på et tidlig<br />
stadium i barnas liv, er<br />
tannhelsetjenesten helt<br />
avhengig av samarbeid<br />
med helsestasjonene.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Tannvern</strong>s Veiviser til god<br />
tannhelse har et enkelt budskap, basert<br />
på billedspråk, og er nå også tekstet på<br />
15 språk. Prosjektleder for SMÅTANN,<br />
Marit Slåttelid Skeie, mener veiviseren<br />
kan være en fin innfallsport for å formidle<br />
informasjon. Men hun sier at kanskje<br />
teksten bør tilpasses bedre de enkelte<br />
kulturer, dvs. enda mer målrettet.<br />
12-åringers tannhelse blir også bedre<br />
selv om bedringen nå går langsommere<br />
enn før. Men det er tankevekkende at<br />
tilveksten i karies fra 12 til 18 år har<br />
vært konstant de siste ti år. I hele denne<br />
perioden har de i gjennomsnitt fått lagt<br />
tre fyllinger. Det fortalte fylkestannlege<br />
Bjørn Ellingsæter på seminaret.<br />
Hvordan vi skal bruke den<br />
kunnskapen vi har for å nå frem til denne<br />
aldersgruppen, er en utfordring. Vi<br />
forsto på seminaret at vi kunne glemme<br />
brosjyrer og holdningskampanjer. Vi<br />
må møte ungdommen på deres egen<br />
arena. Ifølge Ole Petter Nyhaug, som<br />
på seminaret snakket om «Den rotløse,<br />
trådløse og hypersosiale generasjon», kan<br />
de konsentrere seg om problemstillinger<br />
de er interessert i. En av utfordringene<br />
blir da å vite hva de er interessert i, å<br />
prøve å leve litt i ungdommens egen<br />
verden. Klarer vi det, kan vi kanskje<br />
klare å redusere, ikke bare tenåringenes<br />
kariestilvekst, men også deres<br />
tobakksvaner.<br />
Noen av siste årskull tenåringer<br />
er rekrutter. Om<br />
dem vet Forsvarets<br />
tannhelsetjeneste mye etter<br />
gjentatte undersøkelser<br />
i 40 år. Som forventet<br />
er karieserfaringen<br />
redusert. Blant andre<br />
utviklingstendenser står<br />
bruk av tobakk sentralt.<br />
Som forventet er det<br />
langt færre som røyker,<br />
26 prosent i dag, mot 45 i<br />
1990. Oppløftende resultat<br />
av røykelov, kampanjer,<br />
minimal intervensjon og<br />
FRI-prosjektet.<br />
Ikke fullt så oppløftende er det at<br />
snusbruken blant rekrutter har vist en<br />
sterkt stigende tendens. Mens 6 prosent<br />
brukte snus daglig i 1990, var andelen i<br />
2008 hele 33 prosent.<br />
Det er en sentral oppgave innen<br />
folkehelsearbeidet å jobbe for å unngå<br />
at elevene i ungdomsskolen begynner<br />
å røyke eller bruke snus. Vi vet at hvis<br />
ungdom er røykfri når de går ut av<br />
ungdomsskolen, er sannsynligheten for<br />
å starte som røyker i videregående skole<br />
langt lavere. Gjelder det for snus også?<br />
Hvordan kan vi påvirke ungdoms<br />
holdninger? Det var meget lærerikt å høre<br />
foredragsholderne om hva som fungerer<br />
hvis vi skal nå de unge. Ifølge Magne<br />
Nylenna, er og blir kunnskap en av<br />
helsetjenestenes viktigste ressurser. Vi må<br />
bare vite hvordan vi skal kommunisere<br />
den! Det betyr at vil vi være med, så må vi<br />
henge på!<br />
<strong>Munnpleien</strong> <strong>nr</strong> 1/<strong>2011</strong> 5