Rapport - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - Universitetet ...

MATNAT21. 

Innstilling fra Analysegruppe teknisk infrastruktur 

Konklusjon 

Analysegruppe teknisk infrastruktur har gjennom sitt arbeid sett behovet for en rekke 

konkrete tiltak på kort og lang sikt. Disse fremkommer under punkt 6- Forslag til tiltak og vil, 

etter analysegruppens oppfatning, høyne og effektivisere kvaliteten på tjenestetilbudene ved 

Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. Samtidig vil de foreslåtte tiltak gjøre det mulig å 

oppnå gevinst i forhold til økonomi, arealutnyttelse og driftssikkerhet. 

Innhold side 

Introduksjon 2 

1. SWOT-analyse 2 

2. Oversikt over verksteder, større instrumentenheter og tekniske installasjoner 3 

2.1 Mekaniske verksteder 3 

2.1.1 Mekanisk verksted Kjemi 3 

2.1.2 Mekanisk verksted Fysikk 3 

2.1.3 Sentralverksted Bio/IMBV 3 

2.1.4 Mekanisk verksted Matematikk 3 

2.2 Glassblåserverksteder 3 

2.3 Elektronikkverksteder 4 

2.3.1 Elektronikkverkstedet på Kjemi 4 

2.3.2 Elektronikklaboratoriet på Fysisk institutt 4 

2.3.3 Elektronikkverksted ved Bio/IMBV 4 

2.4 IT-avdelinger 4 

2.5 Større instrumentenheter ved MN-fak 5 

2.6 Tekniske installasjoner 6 

2.6.1 Forsøksdyravdelingen og akvarieavdelingen 6 

2.6.2 Fytotronen 6 

2.6.3 Hydrodynamisk laboratorium 7 

2.6.4 Syklotronen 7 

3. Oversikt over bemanning, kompetansekrav, driftsbehov og finansiering 7 

3.1 Bemanning 7 

3.2 Kompetansekrav 8 

3.3 Personalpolitikk 8 

3.4 Driftsbehov og finansiering 9 

3.5 Arealer 9 

3.6 Prising av tjenester eksternt og ved internfakturering 9 

4. Potensielle gevinstområder 10 

5. Kriterier for iverksettelse av koordineringsprosesser 10 

6. Forslag til tiltak 10 

1

Introduksjon 

Gruppen har bestått av følgende personer: 

• Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt (leder) 

• Prof. Leon Reubsaet, Farmasøytisk institutt 

• Førsteamanuensis Torfinn Lindem, Fysisk institutt 

• Overingeniør Bjørn Helland-Hansen, Kjemisk institutt 

• Senioringeniør Eivind A. Olsen, Fysisk institutt 

• Prof. Torgeir B. Andersen, Institutt for geofag 

• Prof. Norbert Roos, IMBV 

• Seniorkonsulent Kristian Thoring Fellkjær, MN-administrasjonen 

• Senioringeniør Torill Marie Rolfsen, fellesrepresentant tjenestemannsorganisasjonene 

• Seniorkonsulent Unni Bingen, MN-administrasjonen (sekretær) 

Foruten det felles oppstartmøtet har analysegruppen hatt 11 møter og gjennomført en befaring 

ved fem av fakultetets institutter der sentrale enheter som syklotron, fytotron, dyrestaller, 

elektronikk-verkstedene, mekaniske verksteder og ulike instrumentenheter ble besøkt. 

Hvert enkelt medlem har hatt ansvar for innhenting av faktaopplysninger fra sitt 

institutt/enhet samt beskrivelse av verksteder, større tekniske installasjoner og store 

instrumentenheter ved MN-fakultetet. 

1. SWOT-analyse 

Tabellen over gjelder for MN-fakultetet generelt. Analysegruppen understreker at det er 

betydelig variasjon mellom ulike tekniske installasjoner/verksteder. Dette gjelder både mht. 

instrumentenes/instrumentparkens status (nye/gamle, drift dyr/billig, kompleks/enkel), 

hvordan de utnyttes og hvordan det tekniske personalet til enhver tid er i stand til å utføre 

oppdrag grunnet variasjoner i kompetanse, arbeidskapasitet og helsetilstand. Noen 

laboratorier fungere svært godt, andre ikke. 

2

2. Oversikt over verksteder, større instrumentenheter og tekniske installasjoner 

2.1 Mekaniske verksteder 

Areal (m 2 ) Bemanning Budsjett (kr.)* 

Kjemi 535 3,5 årsverk, finmekanikere 150.000 

Fysikk 566 7 årsverk, finmekanikere + en lærling 180.000 

Bio/IMBV 519 3,5 årsverk, finmekanikere 210.000 

Matematikk 121 1 årsverk, finmekaniker 200.000 

*Alle verdier er omtrentlige beløp ekskludert lønnskostnader, internhusleie osv. 

Verkstedene er organisert på ulike måter - alt fra sentralverksteder med flere funksjoner til 

verksteder knyttet direkte opp til egne laboratorier/forskningsfelt. Rene mekaniske verksteder 

finnes på Fysisk og Kjemisk institutt. Biologi/IMBV har et sentralverksted som huser 

elektronikk, finmekanikk, glassblåserarbeid og snekkerverksted. På Institutt for matematikk er 

det et verksted knyttet direkte opp til hydrodynamisk laboratorium/fluidmekanikk. Alle 

verkstedene er godt utrustet med nødvendig utstyr som dreiebenker, fresemaskiner, 

slipemaskiner, loddeutstyr, metallsakser, sager og lignende. Det er kun sentralverkstedet på 

Bio/IMBV som ikke har datastyrt dreibenk eller fresemaskin. Alle verkstedene har også rom 

til sprøyte– og lakkarbeid. Verkstedene på Kjemi og Fysikk deler smie/sveiserom, 

sentralverkstedet på Bio/IMBV og verkstedet på Matematikk har egne sveiserom. 

2.1.1 Mekanisk verksted Kjemi. Utfører hovedsakelig konstruksjon av diverse vitenskapelig 

utstyr til forskere og forskergrupper, men det utføres også en del vedlikehold av utstyr og ikke 

minst pumper. Ikke knyttet opp til forskningsgrupper i vesentlig grad. Utrustningen holder 

god standard. Nedbemannet over tid pga. pensjoneringer og vakante stillinger. Ett årsverk er 

øremerket arbeid for instituttene Farmasi og Geofag. Investeringsbehov knyttet til lagerhold 

er anslått til 50 000 kr. 

2.1.2 Mekanisk verksted Fysikk. Utvikling av teknisk utstyr til forskningsgrupper og 

undervisning i nært samarbeid med instituttets forskningsgrupper. Har deltatt aktivt ved 

produksjon av utstyr og installasjoner ved bl.a. CERN og i samarbeidsprosjekter med FFI og 

Andøya rakettskytefelt samt andre europeiske universiteter. Har fakultetets største og mest 

moderne maskinpark. Det er et investeringsbehov ca 1.500.000 kr. de neste fem år (utskifting 

av 10 stk PC, div. spesialverktøy, CNC-styrt dreibenk). Link til verkstedet finners her: 

http://www.fys.uio.no/elg/ELAB/ELAB%20fysisk.pdf 

2.1.3 Sentralverksted Bio/IMBV. Faglig styrke på materialkunnskap. Har mange eksterne 

oppdragsgivere som betaler markedspris for arbeidet. Økende forespørsel fra instituttene om 

vedlikehold/reparasjoner av eldre vitenskaplig utstyr. Tar også enklere snekkeroppdrag. Eldre 

maskinpark. Nært samarbeid med verkstedene på Fysikk og Preklinisk (Med.fak). Ukjent 

investeringsbehov. 

2.1.4 Mekanisk verksted Matematikk. Knyttet direkte opp til hydrodynamisk 

laboratorium/fluidmekanikk, oppdrag for andre enheter med Matematisk institutt utføres ikke. 

Noe samarbeid med verkstedene på Fysikk og Preklinisk medisin. Ukjent investeringsbehov. 

2.2 Glassblåserverksteder 


Kjemi 122 1 årsverk, fagbrev 120.000 

Bio/IMBV 49 0,5 årsverk, fagbrev 15.000 

3

Det finnes to glassblåserverksteder, et på Kjemisk institutt og et på Bio/IMBV. Virksomheten 

består i produksjon av glassutstyr til forskningsapparatur. Glassblåserverkstedet på Kjemi er 

lokalisert rett ved det mekanisk verkstedet, mens glassblåserverkstedet på Bio/IMBV er en 

integrert del av sentralverkstedet. Bemanningssituasjonen fremstår som kritisk med tanke på 

rekruttering, og det er nødvendig med strakstiltak hvis denne tjenesten skal bestå ved 

fakultetet. 

2.3 Elektronikkverksteder 


Kjemi 112 3 årsverk, ingeniører + en lærling 40.000 

Fysikk 144 5 årsverk + 2 årsverk ved 

forskningsgrupper, ingeniører 

70.000 

Bio/IMBV 10 1 årsverk, ingeniør 75.000 

Rene elektronikkverksteder finnes ved Kjemisk institutt og ved Fysisk institutt, ved 

Bio/IMBV som en integrert del av sentralverkstedet. 

2.3.1 Elektronikkverkstedet på Kjemi. Arbeid innenfor tre hovedområder: a) Tillaging av 

nytt utstyr og komponenter til bl.a. instrumentparken. b) Drift og vedlikeholde av instituttets 

instrumenter, hvorav feilsøking inngår som et vesentlig element. c) Utvikling av Labview for 

sanntidstesting og simulering av forsøk. Ønsker i dag en større tilknytning mot forskningen. 

2.3.2 Elektronikklaboratoriet på Fysisk institutt. Knyttet tett opp til de ulike 

forskningsgruppene på instituttet. De ansatte har tilegnet seg spesialkompetanse innen 

utvikling av instrumenter og måleteknisk utstyr. Tett samarbeid med andre 

forskningsinstitutter og industribedrifter nasjonalt og internasjonalt. Ansatte brukes i 

undervisning og i utvikling av elektronikkurs. Er en integrert del av forskningsgruppen for 

Elektronikk. Utplassering av egne ansatte ved ulike forskningsgrupper så som ved Plasma- og 

Romfysikk og Eksperimentell partikkelfysikk. Drift, reparasjoner og brukerstøtte av 

instituttets instrumenter. 

2.3.3. Elektronikkverksted ved Bio/IMBV (integrert i sentralverkstedet). Ett årsverk som 

hovedsakelig har ansvar for drift og vedlikehold av instituttenes feltutstyr, samt noe utvikling 

av forskningsutstyr/feltutstyr. 

2.4 IT-avdelinger 

Bemanning Budsjett (kr.)* 

Kjemi 2,4 årsverk 261.000 

Fysikk 4 årsverk 250.000 

Bio/IMBV 4 årsverk 250.000 

Matematikk 2 årsverk 1 000 000 

Geofag 4,5 årsverk 822.000 

Farmasi 2 årsverk 100.000 

Astrofysikk 2 årsverk 5 736 000 ** 

IFI 10 årsverk + 4 årsverk knyttet til forskningsgrupper 3 700 000 

MN 1 årsverk 175.000 

** 66 % av budsjett er ekstern finansiert 

4

Samtlige institutter har egne avdelinger/seksjoner for lokal IT-støtte. Primære oppgaver er 

drift, innkjøp og assiastans av ansatte. Instituttene har ofte installert datautstyr med 

spesialprogrammer som kommuniserer direkte eller indirekte over nett med eksperimentelt 

utstyr. I slike miljøer oppstår lett problemer når USIT insisterer på å installere generelle 

konfigureringer / oppdateringer felles for alle maskiner ved UiO. Dagens desentraliserte ITtjeneste 

med distribuerte servere sikrer oss lokal kontroll og rask service. Vi anbefaler at 

eksisterende praksis med lokale IT-løsninger opprettholdes. 

USIT er flinke til å arrangerer kurs, og det er vår oppfattning at de lokale IT ansvarlige 

deltar på disse kursene ved behov. IT-tjenestene samarbeider og er løsningsorienterte; 

bemanningen kan variere, men gjenspeiler instituttenes prioriteringer og behov. 

De regelmessige fellesinnkjøpene av datautstyr fungerer godt. Undervisningslaboratorier 

og administrative enheter får gjennom disse avtalene gode tilbud. Forskningsgruppene 

derimot benytter ofte datautstyr med spesielle egenskaper, og innkjøp kan skje hos 

firmaer som ikke har innkjøpsavtale med UiO uten at dette behøver å bli en kostbar løsning. 

Lav bemanning kan imidlertid være en trussel mot IT-driften ved enkelte institutter. 

Man bør undersøke om det kan formaliseres et samarbeide mellom fakultetets forskjellige ITansvarlige 

slik at alvorlig driftstans kan unngåes. Hvis det ikke alt er gjort, bør det ved alle 

lokale driftsenheter ligge en god dokumentasjon (felles mal) av det lokale nettverk til bruk når 

lokal IT avdeling ikke er operativ pga sykdom e.l. Den bør beskrive i detalj bl.a.: 

– programvare som kjøres 

– hvor servere er plassert 

– hvilke oppstartsrutiner som skal brukes 

– hvilke tiltak som skal settes i verk 

IT-avdelingene disponerer relativt små arealer (ikke spesifisert her); foruten kontorer 

er det bare mindre rom for lagring av enklere utstyr. 

2.5 Større instrumentenheter ved MN-fak 

MN besitter ca 40 avanserte vitenskapelige instrumenter og installasjoner. Etter vår vurdering 

er deres betydning som følger: 

Funksjonalitet er unik Antall 

lokalt 11 

regionalt 14 

nasjonalt 15 

En detaljert oversikt, institutt for institutt, er gitt i 

Vedlegg 01 Oversikt over instrumenter og installasjoner. 

Vurderingen av ”unikhet” blir nødvendigvis noe skjønnsmessig, og det er viktig å merke seg 

at en del instrumentering får sin betydning ikke bare gjennom deres faktiske eksistens ved 

UiO, men også gjennom den kompetansen vi innehar som gjør det mulig å utnytte 

instrumentene på en helt spesiell måte. 

Som bakgrunnsinformasjon vedlegges ytterligere tre dokumenter: 

Vedlegg 02 Laboratorier ved Geofag 

Vedlegg 03 Elektronmikroskop Bio-IMBV 

Vedlegg 04 Enheter Kjemi-Farmasi 

5

2.6 Tekniske installasjoner 


Forsøksdyr/akvarier 445 + 482 4 årsverk 1 senioringeniør (daglig leder), 

1 overingeniør og 2 avdelingsingeniører 

150.000 

Fytotron 450 + 450 4 årsverk, to gartnerfaglige og to 190.000 

(veksthus) driftstekniske 

Hydrodynamisk 239 1 årsverk, senioringeniør 200.000 + 

laboratorium 

1 000 000 

eksternt 

Syklotronen 300 5 årsverk, en senioringeniør og fire 

overingeniører 

400.000 

Følgende enheter faller inn under store tekniske installasjoner ved MN-fakultetet: 

Forsøksdyravdelingen (inkludert akvarier) og fytotronen ved Bio/IMBV, hydrodynamisk 

laboratorium ved Matematisk institutt og syklotronen ved Fysikk/Kjemi. 

2.6.1 Forsøksdyravdelingen og akvarieavdelingen 

Forsøksdyravdelingen er totalrenovert, mens akvarieavdelingen er delrenovert til en samlet 

kostnad på 18 millioner kroner (ferdigstilt sommeren 2008). 

Forsøksdyravdelingen er delt i ren og uren sone. Ren sone tilfredsstiller krav for hold av 

transgene forsøksdyr og er utstyrt med skiftgarderobe, luftdusj, mobil skiftestasjon (klasse 2benk), 

burtømmestasjon, burvaskemaskin og lignende samt fullt utstyrt operasjons- og 

obduksjonssal. På grunn av kapasiteten i det eksisterende ventilasjonsanlegget i Kristine 

Bonnevies hus måtte forsøksdyravdeling utstyres med en egen klimastyringsenhet samt 

burskap tilknyttet denne. For tiden er avdelingen utstyrt med to klimastyringsenheter 

(ScanClime) og seks burskap (Scantainere). Maksimal utnyttelsesgrad er 84 bur i et burskap. I 

uren sone er gulv, tak og vegger oppusset og det er laget separat burvaskerom samt en ny 

obduksjonssal (felles). Avdelingen er av lokal betydning som forsøksdyravdeling (ren 

avdeling) og av regional betydning som avdeling for urene dyr. 

Akvarieavdelingen har 20 rom hvorav 11 er renovert. Ferskvanns- og sjøvannsbassenger av 

varierende størrelse med bl.a. karpefisk, lakse- og ørretfisk, torskefisk, og stingsild. 

Avdelingen har fra i sommer fått et nytt oppdrettsanlegg for medaka fisk med revers 

osmosesystem som en del av vannbehandlingen. Akvarieavdelingen er av de største i 

østlandsområdet når det gjelder store basseng/dammer og er av den grunn av regional 

betydning. 

2.6.2 Fytotronen 

Fytotronen er spredt over 2 etasjer i Kristine Bonnevies hus- syd/østre del; under- og kjeller 

etasje. Anlegget ble ferdigstilt i 1972 og var den gang et av verden mest avanserte anlegg for 

plantedyrking med mulighet for kontroll av klima og dyrkingsbetingelser. Anlegget er fortsatt 

unikt i nasjonal sammenheng, men bærer i dag preg av lang tids bruk og har et særlig behov 

for nye veksthus. Veksthusene er originale fra 1972, og rammeverket består av en 

aluminiumslegering som gir en sprø profil. På grunn av setninger i fundamentet har det stadig 

oppstått sprekker i aluminiumskonstruksjonen. Dette har medført at taklukene vanskelig lar 

seg åpne/stenge. Nødvendige strakstiltak er iverksatt for å sikre at sprekker som oppstår blir 

utbedret fortløpende. Renovasjon av hele anlegget ble kostnadsberegnet av Dyrø og Moen AS 

til kr 30 355 00 i 2003, noe som i 2008-kroner vil beløpe seg til rundt 42 mill kr. (SSB-tall). 

6

Større utbedringer må komme som følge av strategisk planlegging som involverer Biologi, 

IMBV og drivhusene på Tøyen. Imidlertid eksister fortsatt ikke en slik strategisk plan. 

I underetasjen er den klimakontrollerte aktiviteten fordelt på fire dagslysrom à 30 m 2 

og 18 kunstlysrom, 16 à 10 m 2 og 2 à 30 m 2 . Avdeling disponerer i tillegg to kurssaler og to 

laboratorierom samt diverse lager- og vaskerom. Seminarrom og kontorer finnes også i denne 

etasjen. Arealet i kjeller utgjør for det meste tekniske rom. Anlegget består også av tre 

veksthus på til sammen 450 m² samt et forberedelsesrom i tilknytning til disse. En beskrivelse 

av aktiviteten er gitt i 

Vedlegg 05 Fytotronen årsrapport 2007 

2.6.3 Hydrodynamisk laboratorium 

Laboratoriet ble ombygd i 1996 med en 25 m lang bølgetank og to rørsløyfer på 30 m til 

avanserte strømningsforsøk. Tematisk fokus på indre bølger, kinematikk i overflatebølger, 

tsunamiemodeller, virvelinduserte vibrasjoner og karakteristikker ved turbulens. 

Samarbeid med bl.a. norske oljeselskaper, Det norske Veritas, Institutt for energiteknikk, 

SINTEF-Oslo og NTNU. Installasjonen er av regional betydning. 

2.6.4 Syklotronen 

Syklotronen, den eneste av sitt slag i Norge, er lokalisert under parkeringsplassen foran 

Fysikkbygningen, ut mot "verkstedgården" ved kjemibygget, bl.a. fordi dette er 

hensiktsmessig mht. å skjerme omgivelsene mot eventuell radioaktiv stråling. Instrumentet 

består bl.a. av to 50 KW "mellombølgesendere" og en kraftig elektromagnet som kan påvirke 

annen følsom forskningsapparatur, så som elektronmikroskoper o.l. Infrastrukturen til dette 

laboratoriet, bygget etter at hovedinstrumentet på 65 tonn var på plass i 1979, består blant 

annet av to kjølemaskiner hvor den ene inngår i et varmegjenvinningssystem som forsyner 

kjemibygget med varme. Eksperimentoppstillingene er bygget opp gradvis og er fleksibel og 

funksjonell i forhold til energi, partikkeltype eller type eksperimenter. Pga. anleggets størrelse 

vil en eventuell flytting av syklotronen bli svært kostbar. En beskrivelse av syklotronen og 

virksomhet knyttet til denne er gitt på www.fys.uio.no/ocl/25ar/bakgrunn.html 

3. Oversikt over bemanning, kompetansekrav, driftsbehov og finansiering 

3.1 Bemanning 

MN har 197 teknisk ansatte fordelt på de ni instituttene og MN-administrasjonen: 

Institutt Antall Institutt Antall 

Biologisk institutt 32 Institutt for informatikk 14 

MN-administrasjonen 5 Institutt for molekylær biovitenskap 29 

Farmasøytisk institutt 19 Institutt for teoretisk astrofysikk 5 

Fysisk institutt 31 Kjemisk inst. (inkl. InGAP, SMN) 39 

Institutt for geofag (inkl. PGP) 19 Matematisk institutt (inkl CMA) 4 

En detaljert oversikt, inkludert fordeling på stillingskategorier, er gitt i 

Vedlegg 06 Oversikt over teknisk personell med lønnskostnader 

Alderfordelingen i Figur 1 viser en overvekt av teknisk ansatte i aldersgruppen 45-54 år. 

7

35 

30 

25 

20 

15 

10 

5 

0 

Aldersfordeling teknisk ansatte 

20‐24 25‐29 30‐34 35‐39 40‐44 45‐49 50‐54 55‐59 60‐64 65‐69 

Figur 1. 

For øvrig viser vi til følgende nettsider om lover, avtaleverk og seniorpolitikk 

www.lovdata.no/all/hl-19830304-003.html 

www.uio.no/admhb/reglhb/personal/medbestemmelse/hovedavtalen.xml 

www.uio.no/for_ansatte/ansatt/tilrettelegging/senior/index.html 

Antall 

3.2 Kompetansekrav 

Flere av de ansatte ved elektronikkverkstedene er gjerne utdannet som sivilingeniører, mens 

verkstedansatte har fagbrev. IT-ansatte er ingeniører eller tidligere studenter med særlig 

interesse for IT. Drift av laboratorier og vitenskapelig apparatur er i stor grad knyttet til 

realkompetanse, men de fleste operatørene har høyskole- eller universitetsutdannelse. 

3.3 Personalpolitikk 

Arbeidsgruppen har i sin gjennomgang av teknisk infrastruktur sett behovet for større bruk av 

personalpolitiske virkemidler ved fakultetet. Verktøykassen finnes, men åpnes først i enkelte 

tilfeller når problemene er blitt av en slik størrelsesorden at sykmelding/attføring er eneste 

utvei. Arbeidsgruppen vil påpeke det ansvaret som ligger på ledelsesnivå for å fange opp slike 

tilfeller; avdekket av de ansatte selv gjennom medarbeidersamtaler eller bekymringsmeldinger 

fra kollegaer og/eller overordnede (IA-avtalen). 

Ansettelsespolitikken ved UiO gjenspeiler samfunnet forøvrig ved krav om relevant 

utdanning i stillingsutlysningene. Vi har likevel et sprik innen gruppen teknisk ansatte hvor 

utdanningsprofilen varierer fra ren realkompetanse til universitetsutdanning. En utfordring er 

og vil være å få ansatte med realkompetanse til å søke videre- og etterutdanning innen sitt 

arbeidsfelt. Det er også nødvendig at de ansatte med formalkompetanse gis et tilbud om 

videre kompetanseoppbygging innen sine arbeidsfelt. Endringskompetanse er helt nødvendig 

for denne gruppen arbeidstakere med tanke på teknologiske utvikling og beredskap ved 

drifting av instrumentering/tekniske installasjoner. MN-fakultetet har startet opp med å tilby 

kurs i teknisk engelsk, pedagogikk spesielt rettet mot verksted- og laboratorieansatte samt 

lokale kurs i instrumentering og metode. For å få en bedre utnyttelse av det tekniske 

personalet over tid, er det viktig at instituttene legger opp til fleksible ordninger med fordeling 

av de tekniske ansattes kapasitet, slik at alle vitenskapelige får dekket nødvendig behov for 

assistanse av teknisk kompetanse. 

8

3.4 Driftsbehov og finansiering 

MN bruker betydelige midler på drift av vitenskapelig utstyr. Noe er finansiert eksternt, men 

det meste tas av instituttenes driftsbudsjetter, som i mange tilfeller er hardt presset pga. svak 

økonomi. En mest mulig komplett oversikt er gitt i 

Vedlegg 07 Oversikt finansiering og driftsbudsjett 

3.5 Arealer 

I følge tilgjengelig materiale bruker MN (inkludert SMN) ca 40.300 m 2 på instrumentrom, 

verksteder og forskningslaboratorier. Fordelingen på instituttene er: 

Institutt Totalt (m 2 ) Institutt Totalt (m 2 ) 

Biologisk institutt 6528 Institutt for molekylær biovitenskap 7086 

Farmasøytisk institutt 4677 Kjemisk institutt 13084 

Fysisk institutt 5941 Matematisk institutt 594 

Institutt for geofag 1502 SMN 582 

Institutt for informatikk 280 

Er detaljert oversikt med spesifisering av romkategorier er gitt i 

Vedlegg 08 Oversikt over areal med internhusleie 2008 

Fakultetet og instituttene står overfor en stor utfordring innen arealdisponering. De 

bygningene som fakultetet disponerer varierer i alder fra 37 til 80 år og mange har et stort 

behov for renovering rehabilitering. De fleste er ”våte” bygg og alle vil kunne falle inn under 

Riksantikvarens vurderinger av verneverdig status (gul liste). De av våre bygninger som ble 

oppsatt i tidsrommet 1957-1970 (seks bygg) er det benyttet store mengder asbest, noe som 

fordyrer renovering betraktelig pga sikkerhetsrisiko. De fleste instituttene har behov for mer 

bruksareal generelt og spesielt også med tanke på etableringer av Sentre for fremragende 

forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). 

Fra 1.januar 2009 vil internhusleie ved UiO endres ved at kostnadene knyttet til 

arealdisponering skal avspeile reelt forbruk – enhetene må betale det areal de faktisk 

disponerer. Dette gir budsjettkonsekvenser på sikt som vi ikke ennå ikke vet effekten av. 

3.6 Prising av tjenester eksternt og ved internfakturering 

Geofag har et system med instituttinterne priser fra 60 – 200 kr. per time. Ved Fysikk får de 

eksperimentelle gruppene hvert år får tildelt en fri ”kvote” på et visst antall dagsverk, mens 

elektronikkverkstedet benytter en timepris på kr. 20,- for å synliggjøre bruken gruppene 

imellom. Verkstedet er ofte en integrert del av den eksperimentelle aktiviteten til gruppene og 

resurser tilføres fra forskningsprosjekter etter behov. Ved kjemi er det foreløpig ingen prising 

eller regulering av tjenester internt på instituttet. Elektronmikroskopi er tilsvarende fri for 

interne brukere ved Bio/IMBV 

Mht. oppdrag utenfor eget institutt finnes diverse prislister, som også gjerne har ett 

prisnivå for interne brukere ved UiO (utenfor eget institutt) og ett prisnivå for eksterne 

brukere. Disse ligger fra ca 300-1600 kr. - per time inkludert operatør. Ved Fysisk institutt tar 

verkstedet kr.400,- pr time for oppdrag fra andre institutter, men har liten tid til slikt pga. stort 

arbeidspress internt. Ved elektronikkverkstedet er det ingen fast timepris for eksterne brukere; 

eksterne arbeidsoppgaver blir vurdert etter arbeidets karakter, og pris fastsettes i hvert enkelt 

tilfelle etter samråd med administrasjonen. 

Vedlegg 09 Priser Kjemi 

Vedlegg 10 Priser Geofag 

Vedlegg 11 Priser EM-Lab IMBV 

9

4. Potensielle gevinstområder 

Fremkommer av punkt 6. Forslag til tiltak. 

5. Kriterier for iverksettelse av koordineringsprosesser 

Analysegruppen har merket seg at gode tekniske miljøer har en del felles kjennetegn: 

- Høy kompetanse 

- Teknisk personell er aktivt involvert i forskningsprosjekter samt undervisning av studenter 

- Velfungerende avansert utstyr 

Tilsvarende har vi satt opp kriterier for miljøer som er kandidater for ulike tiltak og 

koordineringsprosesser: 

- Suboptimal utnyttelse av vitenskapelig apparatur, også på tvers av institutter 

- Begrenset tilgjengelighet på instrumenter og service for vitenskapelig ansatte 

- Potensial for bedre arealutnyttelse 

- Tekniske miljøer som av ulike grunner ikke fungerer godt nok 

- Sprikende prisfastsettelse på tjenester 

- Misnøye i blant brukerne (vitenskapelig ansatte, stipendiater m.m.) pga. for lang leveringstid 

eller for lav kvalitet 

6. Forslag til tiltak 

På bakgrunn av data som er innhentet, diskusjoner innen fagmiljøene og inntrykk fra egen 

befaring er vi kommet frem til følgende forslag til tiltak i ikke prioritert rekkefølge: 

- 1. Sammenslåing av mekaniske verksteder. Ved å flytte verkstedet på Bio/IMBV til 

verkstedet i Kjemisk institutt, som har godt med ledige plasser, frigjøres betydelige arealer i 

biologibygget samtidig som man får et samlet verkstedsmiljø i nær kontakt med tilsvarende 

verksted i fysikkbygget. 

- 2. Integrering/tettere samarbeid mellom elektronikkverksteder på Kjemisk og Fysisk 

institutt. Grunnet overlapp i funksjoner, og at det er en større faglig bredde i 

arbeidsoppgavene ved elektronikkverkstedet ved Fysisk institutt (grunnet direkte deltagelse i 

forskning og undervisning), kan det være en mulighet å integrere disse to elektronikkverkstedene. 

Dette vil kunne totalt sett utvide fagkompetansen og forbedre service til 

brukerne. Flyttingen forutsetter at det gjøres ekstra plass hos fysikerne til dette. 

- 3. Mer enhetlig prisfastsettelse på tekniske tjenester. Det bør gjøres så enkelt som mulig å 

kjøpe tjenester på tvers av instituttene (økonomi og byråkrati) samtidig som man søker å 

forhindre uheldige konkurransesituasjoner om oppdrag. 

- 4. Beredskapsplan for drift av nøkkelinstallasjoner. Det er ønskelig at teknisk ansatte får 

bedre opplæring i bruk av annen apparatur enn den de bruker til daglig. På denne måten kan 

teknisk personell lettere tre inn for hverandre ved sykdom eller lignende, noe som vil gjøre 

driften av sårbare enheter mindre kritisk avhengige av en enkelt person. 

- 5. Nettside over tilgjengelig instrumentenheter. For å sikre vitenskapelig ansatte og 

stipendiater adgang til et videst mulig spekter av apparatur og instrumenter bør det lages en 

nettside der tilgjengelige instrumentenheter er listet opp med kort spesifisering av mulige 

eksperimenter, kontaktperson og prising av tjenester. 

- 6. Kompetanseutveksling mellom instituttene. Teknisk ansatte ved ulike institutter kan ha 

nytte av å utveksle kompetanse gjennom møter og kurs. Aktuelle eksempler er 

elektronmikroskopi og massespektrometri, som foregår ved flere institutter, samt ITvirksomhet. 

- 7. Felles materiallager/sentrallager ved MN for Fysikk, Bio/IMBV, Farmasi, Geofag og 

Kjemi. Analysegruppen anbefaler at det foretas en vurdering av innkjøpsordning og 

lagerkapasitet rundt denne tjenesten. 

- 8. Personalpolitiske tiltak. Fakultetet og instituttene utarbeider en felles strategi for å fange 

opp intensjonen i IA-avtalen gjennom koordinasjon med NAV og de berørte parter. 

10

- 9. Arealeffektivisering. Kan oppnås ved samlokaliseringer av: tjenester (verksteder), 

lagerhold og instrumentenheter. Omdisponering av kontorlokaler; mindre cellekontorer og 

mer bruk av flerkontorer, samt bedre utnyttelse av lagerrom ved en felles årlig ”rydd og kast” 

aksjon. 

- 10. Beredskapsplan IT. Felles dokumentasjon ved enhetene og utvidet kommunikasjon 

mellom IT-personell ved enhetene for å muliggjøre assistanse i nødssituasjoner. 

- 11. Synliggjøring av UiOs rabattordninger. Det kan ligge økonomiske gevinster i å utnytte 

hverandres rabatter ved innkjøp av mindre enheter og reservedeler. Det bør være tilgjenglig 

informasjon hvilke leverandører som har UiO som rabattkunde. 

Vi vil avslutningsvis kommentere at virksomheten i kjernekjemi/kjernefysikk (syklotron + Blab) 

vil måtte bli ved Kjemisk/Fysisk institutt i overskuelig fremtid p.g.a. de uforholdsmessig 

store kostnadene forbundet med å flytte slike aktiviteter. Siden det dermed ikke vil oppstå et 

tomt bygg (som ville vært attraktivt for brukere utenfor MN) etter en flytting av kjemi og 

farmasi til nytt bygg i Gaustadbekkdalen, bør det på dette tidspunkt vurderes om det 

nåværende kjemibygget skal ominnredes til et laboratoriebygg for MN. De fleste institutter og 

sentere sliter allerede med plassmangel, og i et 10-års perspektiv er det grunn til å anta a 

plassituasjonen vil bli prekær ved fakultetet dersom aktiviteten skal holdes innen dagens 

arealrammer. Flytting av en del sentrale instrumenter til kjemibygget vil i vesentlig grad 

kunne bidra til å løse denne konflikten. 

Carl Henrik Gørbitz Leon Reubsaet Torfinn Lindem 

Bjørn Helland-Hansen Eivind A. Olsen Torgeir B. Andersen 

Norbert Roos Kristian Thoring Fellkjær Torill Marie Rolfsen 

Vedlegg: 

V01 Oversikt over instrumenter og installasjoner 

V02 Laboratorier ved Geofag 

V03 Elektronmikroskop Bio-IMBV 

V04 Enheter Kjemi-Farmasi 

V05 Fytotronen årsrapport 2007 

V06 Oversikt over teknisk personell med lønnskostnader 

V07 Oversikt finansiering og driftsbudsjett 

V08 Oversikt over areal med internhusleie 2008 

V09 Priser Kjemi 

V10 Priser Geofag 

V11 Priser EM-Lab IMBV 

Unni Bingen 

sekretær 

11

Enhet Installasjon Lokalt 

Betydning: 

Regionalt Nasjonalt 

Biologisk institutt Fytotronen X 

Biologisk institutt ABI‐lab for sekvenserings‐ og fragmenteringsanalyser X 

Biologisk institutt GS‐FLX‐lab: UTSP ‐ for sekvensering X 

Farmasøytisk institutt Massespektrometri (MS), Orbitrap MS X 

Farmasøytisk institutt Nanovitenskap og teknologi; Lifetime Spectrofluorimeter X 

Fysisk og Kjemisk institutt Syklotronen X 

Fysisk institutt Elektronmikroskopi (EM), Transmisjonselektron‐mikroskop (TEM) X 

Fysisk institutt EPR‐laboratorium X 

Fysisk institutt Lavtemperatur‐lab'en X 

Institutt for geofag Geolab + SEM X 

Institutt for geofag Mikrosonde labratoriet X 

Institutt for geofag Massespektometer +ICP‐MS X 

Institutt for geofag Organisk Geokjemi X 

Institutt for geofag Oseanografilab X 

Institutt for geofag Gis. Lab ‐Fjernanalyse X 

Kjemisk instiutt NMR organisk X 

Kjemisk instiutt NMR fysikalsk X 

Kjemisk instiutt Røntgendiffraksjon, pulver og enkrystall X 

Kjemisk instiutt Polarimeter X 

Kjemisk instiutt AA X 

Kjemisk instiutt Massespektrometri (MS) PROSPEC + FT‐ICR X 

Kjemisk instiutt Massespektrometri (MS) X 

Kjemisk instiutt ICP‐MS X 

Kjemisk instiutt TOC+IC+HG‐anal. X 

Kjemisk instiutt Gammaspektroskopi X 

Kjemisk instiutt PET‐lab X 

Kjemisk instiutt Squid/magnet X 

Kjemisk instiutt Tynnfilm(ALD‐teknikk) X 

Kjemisk instiutt SEM X 

Kjemisk instiutt Pulsed Laser Deposition(fra 2009) X 

Kjemisk instiutt XPS X 

Kjemisk instiutt Raman X 

Kjemisk instiutt Lysspredning(avansert) X 

Kjemisk instiutt Elektrondiffraksjon X 

Kjemisk instiutt Mikrobølge X 

IMBV Dyrestall IMBV X 

IMBV ESI Massespektrometri X 

IMBV EM‐lab X 

Matematisk institutt Hydrodynamisk laboratorium, bølgetank X 

Senter for material og nanoteknologi Nanovitenskap og teknologi (NANO‐VT), MINA‐lab X 

SUM 11 14 15

Institutt for Geofag 

Verksteder: 

Preparantverksted for produksjon av tynnslip, polering og andre bergartspreparater 

Utstyr 

Petrothin tynnslipssag Logitech LP50 slipemaskin, Buehler phoenix 4000 polermaskin. 

Et tilsvarende verksted med tilnærmet samme utstyr for saging, slip produksjon og polering 

finnes ved museet på Tøyen. 

Kommentar 

Verkstedet har vist seg over lang tid å ha store problemer med produksjonen pga 

langtidssykdommer. 

Laboratorier: 

Faststoff-massespektrometri (TIMS) 

Massespektrometeret ved instituttet er dedikert til analyser av U og Pb isotoper. Hvor 

formålet er datering av uranholdige mineraler som zirkon, titanitt og monasitt. Metoden 

som brukes er isotopfortynning ved bruk av en mikset 205Pb-235U løsning. Et blindnivå 

på 2-0,5 pg Pb og 0,1 pg U og bruk av sekundær elektronmultipler muliggjør brukbare 

resultater for prøver med så lite bly som 10 pg. Til laboratoriet tilhører det fasiliteter for 

knusing av prøver, mineralseparasjon, plukking av mineraler, luft-aberrasjon og et 

renlaboratorie for kjemi med HEP A filtrerte arbeids bokser. 

Instrument: Finnigan MAT 262 faststoff-massespektrometer med åtte Faradaykollektorer 

og en sekundær elektronmultipler-ioneteller. 

Kommentar: 

Meget velfungerende lab, høy produksjon, stor internasjonal kontaktflate og bruk av UiO 

forskere (stud. og stip) samt nasjonale/internasjonale sammarbeidspartnere. Instrumentet er 

gammelt og kan ikke forventes å ha svært lang levetid. 

Multiple-Collector ICPMS 

Isotope-geochemistry laboratory to determine the isotopic composition of a wide range of 

geological materials using a No Instruments high resolution multiple collector inductively 

coupled plasma mass spectrometer. The plasma instrument has 12 Faraday Cups and 3 

electron multipliers allowing the simultaneous measurement of numerous isotopes. 

Samples can be introduced either as solutions using the Nu instruments desolving 

nebuliser, following chemical purification in the laboratory, or as particles sampled using 

the New Wave Research 213 Nd:YAG deep UV laser system. 

Kommentar: 

Meget velfungerende moderne lab med god produksjon og stor kontaktflate. Mye brukt i 

sammarbeid med petroleumsindustri og tilhørende prosjekter. 

Organisk geokjemisk laboratorium 

Hovedaktivitet er petroleums-geokjemi på intra-/inter-reservoar til regional skala. 

Laboratoriet er også godt egnet for miljø-geokjemiske analyser, med bl.a. utstyr for fast 

fase-ekstraksjon (SPME, samt for mikroskopering av væskeinneslutninger, spesielt 

petroleumsinneslutninger). 

Instrumentering: 

Latroscan MK-5 TLC-FID (tynnsjiktskromatograf- flammeionisasjonsdetektor) 

Varian 3700 GC-FID (gasskromatograf m/flammeionisasjonsdetektor) m/pyrolyse-enhet 

(flash- og MSSV-) 

Varian 3500 GC-FID

Varian 3380 GC-FID m/autosampler (m/SPME-mulighet) 

Varian 3800 GC-FID m/autosampler 

Fisons MD800 GC-MS (gasskromatograf-massespektrometer) 

Nikon Microphot-SA mikroskop utstyrt for mikrotermometri og epi-fluorescens 

Kommentar: 

Meget velfungerende og godt utstyrt lab med stor prosjektportefølje, i første rekke knyttet 

til petroleumsindustrien. 

Elektronmikrosonde 

Mikrosonden kombinerer egenskapene til en SEM med muligheter for kvantitativ analyse 

av svært små volum (< 2 - 3 µm³). Alle elementer fra Be til U kan analyseres, fra 

hovedelement til sporelement. Instrumentet brukes i stor grad av ansatte og studenter ved 

instituttet, men også av kjemikere og fysikere ved UiO. Det er også mulig å fjernstyre 

instrumentet fra Universitetet i Tromsø. 

Instrumentering 

Cameca SX100 med: Integrert EDS (PGT) 5 krystall spektrometer (WDS) SE, BSE og 

CL detektorer samt GEOL-pådamper. 

Kommentar: 

Velfungerende moderne mikrosonde med utstrakt bruk av UiO forskere (stud, stip) samt 

remote-analyse set-up fra UiTø. 

Geofysisk laboratorium 

Geofysisk laboratorium er i hovedsak instituttets tolkningsstasjoner med tilhørende 

programmer og analyseverktøy. Videre har laboratoriet noe egen instrumentering, bl.a. et 

seismometeret (SS1-Ranger). I et utstyrskonsortium med andre institusjoner disponeres en 

et bredt spekter av instrumenter. 


LaCoste & Romberg og Worden gravimeter 

Geometrics G-816 proton magnetometer 

NGU mini magnetometer 

ABEM EM-gun type 35/88 

Modell-seismisk laboratorium utstyr 

LDGO digital varmestrømsmåler (sameie med UiB) 

TI two-channel seismisk streamer 

Read Matre Instruments Gun Tuning and Control System (sameie med NPI) 

Radiocode Clocks GPS 800 Satellite Synchronized Time & Frequency Standard 

MALÅ GeoSience AB RAMAC/GPR 250 Mhz georadar med Panasonic CF-28 laptop 

Geometrics GEODE 24-channel in-field seismograph 

Geometrics OhmMapper 

Røntgenlaboratoriet 

Røntgenlaboratoriet består av XRF (X-ray fluorescence spectrometer) og XRD (X-ray 

diffractometer) 

Instrumenter: 

Philips PW2400, X-ray fluorescence spectrometer 

Philips X’Pert MPD, Røntgendiffraktometer

Kjemilaboratoriet 

Analyse av vandige og faste prøver samt analyser av hoved- og sporelementer. Det er også 

prep-lab for prøver til XRF og XRD 


LECO CR412 Karbonanalysator for analyse av organisk og uorganisk karbon (TOC og 

TC) 

Dionex Qic – Ionekromatograf for anioner 

Varian SpectrAA 300P – Atomabsopsjonsspektrometer for hoved- og sporelementer i 

vandig løsning 

Philips Perl-X3 – for preparering av smeltede prøver til XRF analyse 

Sedimentlaboratoriet 

Preparering og analyser av sedimenter og sedimetære bergarter. Vanlige 

kornfordelingsanalyser utføres både manuellt. Det utføres porøsitets- og permeabilitets og 

pF analyser til hydrogeologiske studier 

Prep for analyser ved XRD. Det er undervisningsmodeller for å vise vannstrømning i 

sedimenter og sedimentasjonstanker. Videre er det en del hydrogeologisk feltutrusting. 


Sedigraf micromeritics 5000D 

Permeameter (Geonor) 

Retsch mekanisk siktesystem 

Frysetørrer 

Generator 

BAT prøvesamlingsutstyr 

Danfors environmental pump 

ISCO vannprøvetaker for organiske stoffer 

Pneumatic drill

Elektronmikroskopisk Laboratorium for de Biologiske Fag 

EM-Lab for de biologiske fag ble etablert i 1966 og disponerer areal i U-etasje 

(Pennalet) i Kristine Bonnevies Hus. Det er to fast vitenskapelige stillinger (SKO 

1013-professor) hvor av den ene er ansatt leder av avdelingen og har totalansvaret 

og det faglige ansvaret for avdelingen. Siste periode har han også vært nestleder 

ved IMBV og innehatt personalansvaret for de teknisk ansatte i alle 

fellesavdelingene ved IMBV. Begge professorene er også tilknyttet 

forskningsprogram for cellebiologi på IMBV. Der er to tekniske stillinger knyttet til 

EM-Lab, en senioringeniør (SKO 1181) som har det tekniske og daglige ansvaret og 

er avdelingens kontaktperson mot brukerne, og en avdelingsingeniør (SKO 1085) 

som utfører oppdrag og bistår i avdelingens funksjoner. Laboratoriet huser utstyr av 

en verdi til 25 -30 millioner kr. og er med sine metodologiske ressurser Norges 

største biologiske, molekylærbiologiske og biomedisinske EM-laboratorium. 

For tiden har laboratoriet 5 elektronmikroskoper, 3 er transmisjonselektronmikroskop 

(TEM) og 2 er scanningelektronmikroskop (SEM). To av mikroskopene er 

rutineinstrumenter, mens de tre andre har forskjellig ekstrautstyr til mer avanserte og 

spesielle teknikker innen elementanalyse, kryoteknikker og høyoppløsning. All 

bildetaking foregår i dag digitalt, kun unntaksvis benyttes fotografisk film. 

I tillegg er laboratoriet utstyr med et stort og variert sortiment av prepareringsutstyr 

som dekker de fleste teknikker som for tiden anvendes innen området 

elektronmikroskopi. 

Laboratoriets instrumentelle og personelle ressurser er tilgjengelig for forskere fra 

alle fakultetets institutter, men molekylærbiologer og biologer prioriteres. 

Stipendiater, gjesteforskere og hovedfagstudenter har anledning til å utføre 

elektronmikroskopiske undersøkelser etter nærmere avtale mellom deres veileder og 

laboratoriets leder. Eksterne brukere er velkomne i den grad kapasiteten tillater det. I 

tillegg til å yte service, er EM-Lab pålagt å drive forskning innen 

elektronmikroskopisk metodeutvikling og har utviklet og etablert seg som et nordisk 

kompetansesenter innen kryoteknikker som er laboratoriets forskningsprofil. 

Primært benyttes laboratoriet til biologiske prøver, men kan også benyttes til 

problemstillinger innen andre fagfelt. 

EM-Lab er ansvarlig for et kurs i elektronmikroskopi (MBV4110) som holdes årlig og 

er en del av masterprogrammet i "molekylærbiologi, biokjemi og fysiologi". Mer 

avanserte kurs i høyoppløsningselektronmikroskopi og kryoteknikker blir arrangert 

etter behov og forespørsel. 

Tjenester som utføres ved EM-Lab blir fakturert etter et system inndelt i fire 

priskategorier. 

Kategori I: Brukere fra IMBV og Biologisk Inst.(BI), 

kun forbruksvarer, fri mikroskopbruk 

Kategori II: Brukere fra institutter fra MN utenom IMBV OG BI 

Kategori III: Brukere fra UiO utenom MN 

Kategori IV: Eksterne brukere, andre forskningsinstitusjoner og bedrifter.

Universitetet i Oslo 

KJEMI – FARMASI - LIFE SCIENCE 

TVERRFAGLIG FORSKNINGS- OG UNDERVISNINGSANLEGG 

ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 

10. mars 2008

3.0 CORE FACILITIES 

Generelt 

Med core facility menes her arealer for felles servicefunksjoner med dedikert, 

kvalifisert personell. 

Følgende fasilitetet er foreslått: 

1. Røntgendiffraksjon 

2. Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR) 

3. Massespektrometri (MS) – Analytisk proteomikk 

4. Elektronmikroskopi (EM) 

5. Annen mikroskopi 

6. Nanovitenskap og teknologi (Nano-VT) 

7. Isolatlaboratorier (P2, P3) 

8. Radioaktivitetslaboratorier 

9. In-vivo-laboratorier 

10. HTS-fasiliteter 

11. Flow- og cellesorteringslab. 

Følgende er en grov oversikt over hvilke krav fasilitetetene stiller til 

lokalisering, arealer, utforming mv. 

I prosjekteringen må en ha en tett dialog med de ulike brukerne og 

fagmiljøene for å fange opp detaljer og den siste tekniske utviklingen. 

Generelt skal kontorer og laboratorier for drift (teknisk personell) og 

vitenskapelig kompetanse lokaliseres i tilknytning til de ulike 

kjernefasilitetene – dette må gjennomgås i den videre prosjekteringen. 

UIO – KJEMI – FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG 

Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 

2

Kjernekjemi: 

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har vurdert flytting av 

Kjernekjemi – herunder SAFE, til nybygg for Kjemi – Life Sciences i 

Gaustadbekkdalen, brev datert 20.02.2008. 

Under visse forutsetninger lar det seg gjøre å bygge ny, men mindre 

syklotron i tilknytning til nybygget for i størrelsesorden 60 – 80 mill. Problemet 

vil være at en slik syklotron ikke vil dekkke det bruksområde som den 

nåværende, som benyttes ved Fysisk og Kjemisk institutt i dag. Eksisterende 

syklotron vil fortsatt kunne brukes de neste 10 – 20 år uten alt for store 

investeringer. Ved en evt. flytting av kjernekjemi og SAFE til 

Gaustadbekkdalen må det også bygges opp en ny B-lab med det dette 

medfører. 

Fagmiljøet ønsker ikke å flytte fra nåværende lokalieteter i vestre frambygg i 

Kjemibygget som etter en større renovering framstår som funksjonelt og 

driftssikkert. I framtiden vil det være mer naturlig at fagmiljøet knytter seg 

nærmere den aktiviteten som drives ved Institutt for energiteknikk, IFE, på 

Kjeller. 



3

3.1 Røntgendiffraksjon 

Nettoareal ca 400 m2. 

Røntgendiffraksjon skal dekke karakteriseringsbehov ved uorganisk 

materialkjemi på Kjemisk institutt pluss fagfeltene organisk kjemi, biokjemi og 

molekylærbiologi ved MNF (inkluderer farmasi og Life Science). 

Fasiliteten planlegges for følgende instrumenter: 

- 4 instrumenter for pulverrøntgen 

- 3 instrumenter for en-krystaller 

- 2 tynnfilminstrumenter 

- SQUID / PPMS instrument med magnetfelt. 

Krav til lokalisering 

Generelle forskningslaboratorier med synteseaktiviteter lokaliseres nær 

røntgendiffraksjonsfasilitetene. 

Alle instrumentene er strålingsskjermet (røntgenstråler) men SQUID / PPMS 

instrumentet med magnetfelt kan forårsake forstyrrelser på utstyr i tilstøtende 

rom. Disse har behov for flytende nitrogen og helium. 

Arealer 

Arealet skal underdeles i følgende rom: 

- instrumentrom; 140 + 50 + 30 m2 : 220 m2 

- kontrollrom : 2 x 10 m2 20 m2 

- prepareringsrom : 2 x 15 m2 : 30 m2 

- rom for syntese og krystallvekst : 15 + 10 m2 : 25 m2 

- rom for sentrifuger, autoklaver mv. : 30 m2 

- teknisk rom, lagerrom og sterilrom : 50 m2 

- printere mv. : 25 m2 

Sum : 400 m2 



4

Krav til utforming 

Det er viktig at røntgenlab / instrumentrom er romslige, det skal være atkomst 

til instrumentene fra alle sider samt plass til datautstyr. 

Utstyret er temperatursensibelt, det er derfor viktig med temperatur- og 

klimakontroll, dette gjelder spesielt røntgenlab / instrumentrom, rom for 

syntese og krystallvekst (+/- 0,5 grader), sentrifugerom og printerrom. 

Røntgenlabben skal ha sluk, vindu mot kontrollrom. 

Behov for: 

- stabil strømtilførsel 

- gasstilførsel for in-situ-eksperimenter 

- flytende nitrogen for kjøling under visse eksperimenter 

- tilførsel av temperert kjølevann. 



5

3.2 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR) 


NMR brukes innen bade kjemiske og biologisk relaterte fagområder I kjemi / 

Life Science, bla. For bestemmelse av protein- og peptidstrukturer og 

strukturbestemmelse av små og makro-molekyler. 

UiO regner med å ha 8 NMR-instrumenter i nybygget og et evt. nytt stort 

instrument (900 MHz). I tillegg skal det avsettes plass 2 smådyrsMR og 2 

instrumenter fra SINTEF. 

Etablering av NMR-fasiliteter vil være bestemmende for utformingen og 

lokalisering av funksjoner i nybygget da NMR-instrumentene stiller strenge 

krav til omgivelsene. 

Hvert instrument består av elektromagnet i gassfylt tank (flytende nitrogen og 

helium) montert på bein. Selv om instrumentene er skjermet utvikles det 

magnetfelt rundt. I sirkel med Ø=ca 5 m (varierer, avhengig av instrument) 

avgrenser magnetfelt med 5 gaus. Innenfor dette skal det ikke plasseres 

utstyr eller instrumenter. 


NMR-instrumentene må ha avstand til større, bevegelige metallgjenstander 

som heis, transformatorer, større elektromotorer og annet som kan gi 

forstyrrelser i magnetfeltene. Det er krav om 150 m avstand fra trikk og Tbane. 

Som det framgår av kartskissen gjør dette at NMR-fasilitetene må 

lokaliseres nord på området. Instrumentene skal ha 12 m avstand til heis og 

parkering. Det genereres sterke magnetfelt rundt instrumentene, også over 

og under. 

Arealer 


NMR-fasiliteten består av : 

- instrumentrom, ca 450 m2 



6

- terminalrom (operatørrom), ca 220 m2 

- gasslager, ca 30 m2 


NMR-instrumentene stiller strenge krav til utforming av instrumentrommet: 

- takhøyde 6 m 

- inntransportmulighet; transportåpning i yttervegg med kjørbar atkomst på 

utsiden 

- trykkavlastningsluker i vinduer / dører i yttervegg 

- det skal ikke benyttes stål men aluminium i bærende konstruksjoner 

rundt instrumentrom 

- rommet må støyskjermes mot tilliggende rom 

- instrumentene er ømfintlige for vibrasjoner 

- instrumentene må heises på plass, dette betyr at det må kunne 

monteres krok over hvert instrument – vekt ca 8000 kg. 

- instrumentene er ømfintlige for støv 

- behov for overvåkning av oksygennivået i luften 

- instrumentene utvikler mye varme, det er stort kjølebehov. Videre er 

instrumentene tempertursensible, krav om temperaturstabilitet. 

- stort strømbehov (230V og 400V), ønsker UPS 

- resirkuleringsutstyr for helium bør vurderes 

I direkte tilknytning til instrumentrommet skal det legges et terminalrom for 

operatørene med vindu (lydisolert) mot instrumentrommet. Det må beregnes 

3 arbeidsplasser med pc pr instrument. 

Lagring og transport av gass i stålflasker må skje med god avstand til NMRinstrumentene. 

Ca 10 kontor og generell lab for 12 – 15 personer skal lokaliseres i tilknytning 

til fasiliteten. 



7

3.3 Massespektrometri (MS) og analytisk proteomikk 


MS benyttes bla. til utvikling av nye analysemetoder og teknikker innen 

bioanalyse / proteomikk / metabolomikk / miljøanalyser og anvendelser av 

disse for store grupper innen kjemi, farmasi og life science, samt også til 

studier av ioniske reaksjoner. 

Nybygget skal planlegges for 12 ulike MS-instrumenter med ulike 

bruksområder. 


Stor avstand til bevegelige metallgjenstander (biler, trikk mv.) og stor avstand 

til utstyr som genererer magnetfelt. Ett av instrumentene har behov for 

flytende helium og nitrogen. 

Arealer 

Arealet inndeles i følgende rom: 

- 4 Instrumentrom for 3 instrumenter hver med lab / avtrekksskap, 

150+130+130+130 m2 = 540 m2 

- Peptidsynteselab (60 m2) 

- Støyskjermede rom for vakumpumper/kompressorer og 

nitrogengenerator (40 m2) 

- Veierom, prepareringsrom og lagerrom (70 m2) 

- Operatørrom og datarom for bearbeiding av resultater (70 m2) 

- Cellelab og kjølerom (40 m2) 

- Preparering sep.systemer (40 m2) 



8


Instrumentrommene skal utformes slik at de er lette å holde rene, utstyret er 

ømfintlig for støv. Rommene må være utstyrt med kjøling for å holde konstant 

romtemperatur. 

Hvert instrument er tilknyttet egen vakumpumpe som støyer. Avstand pumpe 

– instrument må ikke være for stor. Det foreslås å etablere støyskjermete 

rom i direkte tilknytning til instrumentrommene, evt. som ”øyer” i 

instrumentrommene for vakumpumper og nitrogengeneratorer. 

Videre er det viktig med 

- stabil strøm 

- punktavsug over flere instrumenter 

- vibrasjonsfritt gulv i rom for instrument med magnet 

- ikke støv 

- minimum takhøyde 3,1 m netto i ett rom 

- gode inntransportmuligheter. 



9

3.4 Elektronmikroskopi (EM) 


Laboratoriet er i dag lokalisert i Forskningsparken, og utgjør en sentral enhet 

for materialforskning i Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN). 

I tillegg benyttes også elektronmikroskopi innen cellebiologiske og 

molekylærbiologiske fag innen farmasi og Life Science. 

Det planlegges for følgende instrumenter: 

- 3 scanning elektronmikroskop (SEM) 

- 3 transmisjons elektronmikroskop (TEM) 

- 2 XPS / Auger mikroskop 


Instrumentene lokaliseres samlet. Instrumentene kan forstyrres av 

magnetfelt, lokaliseres derfor med avtand til utstyr som skaper magnetfelt, 

bla. NMR. 

Arealer 


- Instrumentrom, 3x100 m2= 300 m2 

- Datarom, 30 m2 

- Forberedelsesrom, 40 m2 

- Birom (bla. for støyende pumper), 30 m2 


Enkelte av instrumentene er høye, behov for stor takhøyde. 

Behov for kjøling. 

For mikroskop med høy oppløsning (TEM) er det viktig med vibrasjonsfritt 

gulv. 

Pumperom lydisoleres. 



10

3.5 Annen mikroskopi 


Fasiliteten omfatter samling av avanserte mikroskop bla.: 

- Konfokalmikroskop 

- Atomic force mikroskop (AFM) 

- Ion Imaging mikroskop. 

Disse instrumentene benyttes innen både kjemi, farmasi og Life Science. 

Det er ikke spesielle krav til lokalisering av fasiliteten, men den må ha god 

atkomst til forskningslaboratoriene. 

Konfokalmikroskopi 

Konfokalmikroskopi er en teknikk for generering av digitale, optiske bilder av 

fluorescerende prøvematerialer ved høy oppløsning. 

Arealer 

Mikroskopet inngår i en imagingfacilitet og må lokaliseres i mørkerom. 

Det skal planlegges for 5 mikroskop, samlet arealbehov ca 50 m2. 


Instrumentet genererer varme ved bruk og er noe sensitivt for temperatur- 

svingninger. Temperaturkontroll anbefales. 

Mikroskopet leveres med bord for vibrasjonsisolering. 

Strøm: Laserenheten krever tre-fase strøm. 

Atomic force mikroskopi (AFM) 

’Atomic force’ mikroskopi er en type ’scanning probe’ mikroskopi for digital 

analyse av overflatestrukturer ved svært høy oppløsning. Teknikken er basert 

på mekanisk scanning av prøveoverflater med en probe eller spiss som 

beveges i kontakt med overflaten i et rastermønster. 



11

Arealer 

Mikroskopet inngår i en imagingfacilitet, men det er ikke krav til mørkerom. 

Arealbehov inkl. prøveprepareringsrom: 20m2. 


Noe høyere krav til renhet enn andre mikroskopiteknikker pga. ekstremt høy 

sensitivitet. Prøvepreparering for teknikken bør foregå i et rent miljø for å 

unngå kontaminering av prøveoverflater. 

Instrumentet genererer noe varme ved bruk og er noe sensitivt for temperatur 

-svingninger. Temperaturkontroll anbefales. 

Mikroskopet leveres med bord for vibrasjonsisolering, men teknikken er 

meget sensitiv for vibrasjoner. 

Instrumentet er noe sensitivt for akustisk støy, lydisolerende hette rundt 

apparaturen anbefales. 

Instrumentet er også sensitivt for luftstrømmer. 

Ion Imaging 

Ione-avbildning oppsett (avbildning av ioner) med bruk av spesifikke 

markører. 

Arealer 

Arealbehov inkl. rom for Voltklemmeoppsett ca 30 m2. 


Vibrasjoner: forutsetter normale forhold uten trafikkvibrasjoner utenfra. 



12

3.6 Nanovitenskap og teknologi (nano-VT) 


Nano-VT vil I fremtiden være et forskningsområde med stort potensiale og 

vid bruk bade ift. kjemiske, og ikke minst biologisk- og farmasøytisk relaterte 

problemstillinger, og er derfor en virksomhet som vil omfatte både kjemi, 

farmasi og Life Science forskningsområder. 

Eksisterende nanovirksomhet ved UiO, per i dag, drives gjennom Senter for 

Materialvitenskap og nanoteknologi (SMN). Senteret er lokalisert i 

Forskningsparken (bla. elektronmikroskopi) og i SINTEFs laboratoriebygg i 

Gaustadalleen (rentromsvirksomheten). 

Virksomheten per i dag, som er en del av Kjemisk institutt, skal lokaliseres i 

nybygget i Gaustadbekkdalen, men den eksisterende rentromsvirksomheten 

(MiNa-labben) beholdes i SINTEF-bygget. 


Enkelte instrumenter er ømfintlige for magnetfelt, virksomheten bør derfor 

lokaliseres med avstand til utstyr som skaper dette (NMR, MS og SQUID). 

Arealer 

Arealene skal underdeles i: 

- Rentrom: 

framstilling av tynne filmer og nanopartikler (200 m2) 

- Mindre renhetskrav: 

- Focused ion beam instrument (FIB) (40 m2) 

- E-beam litograf (40 m2) 

- In-situ TEM (30 m2) 

- Ellipsometer m.m. (40 m2) 

- Lagerrom, veierom, kontrollrom (50 m2) 


Rentrom: 



13

- Krav til renhet må avklares i den videre prosessen (renhetskrav i MiNa- 

labben: maks 10.000 partikler pr kubikkfot) 

- overtrykk 

- sluse for skifte av klær / overtrekksdrakt 

- sluse for rengjøring og forberedelse av utstyr mv. som skal inn i 

rentrommet 

- oppforet datagulv 

- enkelte instrumenter og turbopumper er ømfintlige for vibrasjoner – 

vibrasjonsfritt gulv i ca halve arealet. 



14

3.7 Isolatlaboratorier (P2, P3) 

Nettoareal ca 150 m2 

Isolatlaboratoriene skal dekke to ulike funksjoner; - mikrobiologisk arbeid 

med organismer i høyere fareklasse enn det som kan jobbes med i generell 

lab, og arbeid med cellekulturer og blodprodukter. Dette må utføres i 

separate laboratorier. Det er i romprogrammet medtatt følgende 

isolatlaboratorier: 

- 2 stk P2-lab, til sammen 50 m2 

- 2 stk P3-lab, til sammen 100 m2 (et med plass til flowcytometer). 

”Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer på arbeidsplassen” 

har til hensikt å beskytte arbeidstakerne. Forskriftene definerer hvilke verne- 

og sikkerhetstiltak som skal iverksettes for arbeid med ulike biologiske 

faktorer (smitterisikogruppe 1 - 4). 

Oversikt over de viktigste bygningsmessige tiltakene for hhv. P2 og P3-lab: 

P2: P3: 

Forrom : Nei Ja, evt. luftsluse 

Observasjonsvindu inn til lab : Anbefalt Ja 

Kommunikasjonsmulighet til lab : Anbefalt Ja, calling el.l. 

Undertrykk i lab : Nei Anbefalt 

Filtrering av luft : Nei Ja, uteluften 

Sikkerhetskabinett (LAF-benk) : Nei * Ja 

Komplett utstyr i laboratoriet : Nei Ja 

Autoklav i lab : Nei Ja 

Vanntette overflater/lette å rengjøre : Ja, arbeidsbenk Ja, arb.benk og gulv 

Overflater skal tåle syrer mv. : Ja, arbeidsbenk Ja, arb.benk og gulv 

Desinfisering av avløpsvann : Nei Anbefalt 

Begrenset adgang : Anbefalt Ja 

Isolatlaboratoriene lokaliseres samlet, i tilknytning til øvrige 

forskningsarealer. 

*) Aktiviteten vil her kreve LAF-benk. 



15

3.8 Radioaktivitetslaboratorier 

Nettoareal 200 m2. 

Laboratoriene benyttes til arbeid med radioaktive kilder i løsning som brukes 

til merking av DNA og proteiner i molekylærbiologiske teknikker i bruk 

hovedsakelig innen farmasi og Life Science. 

I nybygget er det planlagt radioaktivitetslaboratorier i klasse B (strengere) og 

klasse C, lokalisert to steder i bygget. Behovet begrunnes med at det ved 

samling av dagens aktivitet, gitt dagens forbruk av nuklider, er behov for 

isotoplabber i B- og C-klasse. 

En samlokalisering hvor antall personer i en lab nødvendigvis må øke utover 

dagens forhold tilsier at man på begge steder for samlokalisering må ha både 

B og C-lab. Ett av stedene må i tillegg ta høyde for arbeid med radioaktivt 

merket Jod som er en γ-emitter. 


Nærhet til ordinær lab, pga. avstandene er det derfor forutsatt at 

radioaktivitetslabbene lokaliseres to steder i nybygget. Brukeren arbeider ofte 

med korte prosesser på få minutter hver gang, mens arbeidet går tilsammen 

over flere timer. 

Arealer 

Radioaktivitetslaboratoriene skal lokaliseres to steder og underdeles i 

følgende rom: 

Radioaktivitetslab som benyttes mest av Farmasi og Kjemi: 

- Hovedlab for 32P (med plass til 2 avtrekk) (B-klasse) : 30 m2 

- Hovedlab for 35S, 14C, 3H (med plass til LAF-benk) (C-kl.) : 30 m2 

- Hovedlab for 135I (FI) (B-klasse) : 10 m2 

- Radiofarmasi 18F, 34 Cu (PET) (C-klasse) : 40 m2 

- Forrom til hver hovedlab, felles : 10 m2 

sum : 120 m2 



16

Radioaktivitetslab som benyttes mest av Life Science-delen: 

- Hovedlab for 32P (med plass til 2 avtrekk) (B-klasse) : 30 m2 

- Hovedlab for 35S, 14C, 3H (med plass til LAF-benk) (C-kl.) : 30 m2 

- Apparatrom til Scintillasjonsteller og Cellehøster : 10 m2 

- Forrom til hver hovedlab, felles : 10 m2 

sum : 80 m2 


Ikke spesielle krav til renhet, men brukeren er pålagt stenge 

kontamineringskontroller. 

Krav til skjerming: Plexiglass for (β-emitter) og bly for (γ-emitter/ FI). Blybeskyttelsen 

bør da være innebygget i eller rundt avtrekket. 

Avtrekk: Overflaten i avtrekkskapene og ventilasjonskanalene skal være 

jevne og ikke absorberende og bestå av materiale som kan motstå 

kjemikalier som vanligvis brukes. Avtrekkene bør helst plasseres mot 

områder hvor det sjelden ferdes andre. 

Benker: Det skal ikke være sprekker / gliper mellom fastmonterte benker og 

tilstøtende vegg. Det skal ikke være gliper mellom benker og ikke mellom 

vask og tilstøtende benk. 

Gulv: helt dekke uten skjøter. 

Kraner: Albustyrt kraner (evt. foto-øye). 

Instrumenter/utstyr skal ha benkeplass. Glassutstyr skal kunne vaskes innen 

området. Avfallet skal ha skjerming. 

I en B lab kreves det luftsluse, undertrykk i lab og separat vetilasjon. 



17

3.9 In vivo-lab 


Det i nybygget er forutsatt in vivo-lab for, nematoder, bananfluer og mus, 

som er essensielle modellorganismer innen biologisk forskning. 

Laboratoriene skal tilfredsstille gjeldende regelverk og krav til akkreditering, 

utfroming mv. 

In vivo-lab for nematoder 

Arbeidet vil omfatte arbeid med nematoden Caenorhabditis elegans 

(C.elegans) (rundorm). Dyrking og arbeid med levende nematoder må gjøres 

under temperaturkontrollerte forhold det jobbes med mutanter som har 

redusert overlevelse ved temperaturer over 22°C. 


Direkte nærhet til egen lab er essensiell da brukerne er avhengige av å 

benytte sentrifuger og annet lab utstyr under nematodearbeidet. Nærhet til 

inkubatorer er også essensiell da et temperaturkontrollert område ikke kan 

ha plass til inkubatorer på 15°C og 25°C grader. 

Arealer 


- Hovedrom 

- Mørkerom 

Til sammen ca 40 m2. 


Arbeidet omfatter også ulike mikroskopisk metoder deriblant 

fluorescencemikroskopi. Derfor må endel av labben være avstengt med 

mulighet for å arbeide i mørke. 



18

Det vil være behov for 4 arbeidsplasser. Propagering og dyrking av 

nematoder krever stor benkeplass og et arbeidsområde tilknyttet 

steromikroskop (ca. dobbelt av vanlig plass). En dobbeltbenk med plass til 

utsåing og dyrking av nematoder ved 20°C samt arbeidsplass tilhørende 

fluorescence stereomikroskop og invertert mikroskop samt bombardment 

kommer i tillegg. 

Avtrekk for plassering av vakuumpumpe (mineralolje) 

Klimakrav: 20 ºC, vanlig luft, men minimum av luftstrømmer. Det vil si at det 

ikke kan være viftebasert temperaturkontroll. 

In vivo-lab for bananfluer 

Arbeid med Drosophilia som modelorganisme for å studere funksjonelle 

karakteriska, samt karaktrisering av phenotype. 

Arealer 

Arealet skal underdeles i to rom á ca 25 m2 inkl. sluser. 


Rommet krever meget god ventilasjon (hyppig luftutskiftning) pga. utstrakt 

bruk av CO2. 

Nett foran alle innganger og alle ventilasjonsarmaturer (inn – og ut-luft). 

Temperatur og fuktighet må kunne reguleres. 

In vivo-lab for mus 

In vivo-lab for korte eksperimenter, maksimalt en uke. 

Etter forsøket tillates det ikke å ta dyrene tilbake til dyreavdelingen. Det er 

ikke forutsatt avl eller forsøk med infiserte eller giftige stoffer. Arbeidet vil 

hovedsakelig bestå i preparering av vev. 

Det er begrenset tilgang til labben; 3 personer kan arbeide i rommet samtidig, 

9 tillates i samme periode. 



19

Arealer 

To rom, hvert med plass til 25 – 50 bur, burtømmemaskin, rom for 

perfusjonsfiksering, lager for bur / for – til sammen ca 110 m2 inkl. sluser. 


Dyrerommene og slusene må være fluktsikre. 

Vaskbare overflater, uten sprekker og skjøter, med mulighet for desinfisering. 

Lysarmaturer må kunne desinfiseres. 

Undertrykk i rommene. 

Separat ventilasjon (pga. lukt) og Hepa – filter på ventilasjonen til rommet. 

Konstant temperatur 25± 2ºC. Fuktighetskontroll. 

Rommet skal lys/mørke-syklus. 



20

3.10 HTS- / robotikk fasiliteter 


HTS står for High Throughput Screening; med dette menes screening av et 

stort antall kjemiske forbindelser (et bibliotek av forbindelser) for å 

identifisere primære hits for videre optimalisering vha medisinsk kjemi. 

En komplett kjemisk biologi plattform vil bestå av 1-2 platelesere, platevasker 

og en pippeteringsrobot til å håndtere bibliotekene og assayene. Plass for 

koloniplukker. Ellers endel generelt plasskrevende labutstyr som sentrifuger. 

Generelt labareal til kjemisk syntese (syntesemaskiner) og 

computermodellering. Generelt utstyr til cellelab pluss mulighet for å 

installere et automatisk mikroskop som kan benyttes til high content screen 

for morfologiske forandringer er også strategisk viktig utifra at dette feltet 

beveer seg i retning av stadig mer cellebaserte analyser. 

En slik fasilitet vil også kunne romme robotikk-utstyr for andre analyser innen 

kjemi / farmasi / Life Science, som for eksempel.ulike ”-omics” analyser som 

spenner over hele genomet / transcriptomet / proteomet / metabolomet / 

lipidomet osv og som muliggjør studier av genetisk variasjon, variasjon i 

enuttrykk, protiensammensetning, lipidsammensetning metabolsk aktivitet i 

ulike celler og vev fra forskjellig organismer. Innen dette området er det i dag 

rivende teknologisk utvikling i retning av automatisering, miniatyrisering og 

standardisering som gjør at teknologien vil egne seg for high throughput.. 

Arealer 

Arealet underdeles i følgende rom: 

- cellelab : 30 m2 

- 4 labber á 40 m2 : 160 m2 

- lager / fryseboksrom : 10 m2 


Ett av rommene har ikke dagslysbehov / må kunne mørklegges. To av 

rommenen utstyres for organisk syntese. 



21

3.11 Flowcytometri 


Flowcytometri (væskestrømscytometri på "norsk") er en teknikk som benyttes 

til telling, undersøkelser og sortering av celler og andre mikroskopiske 

partikler i en tynn væskestrøm som muliggjør analyse på enkeltpartikkelnivå. 

Denne analysen baserer seg på at partiklene bestråles med laserlys som 

eksiterer fluorescerende fargestoffer (fluorokromer) som er tilsatt partiklene i 

forkant. I tillegg vil partiklene analyseres mhp morfologi (størrelse og 

granularitet) på bakgrunn av hvordan de bryter laserlyset. 

Fasiliteten planlegges for 5 instrumenter 


Cellelabber må ligge i funksjonell nærhet. 

Arealer 

Arealbehov for fem flowcytometere, inkl. PC-rom (2 – 3 datamaskiner), rom 

for dataanalyse og lager er totalt ca 100 m2. 


Instrumentene utvikler mye varme (laser osv.) og krever god ventilasjon 

(aircondition) 



22

4.0 SPESIALROM 

Generelt 

Spesialrommene benyttes til undervisning og bør ligge i tilknytning til 

undervisningslaboratorier og øvrige undervisningsrom. 

Farmasi skal ha følgende spesialrom for undervisning: 

- mølle- / kvernerom for droger 

- produksjon av tabletter 

- maskinlager 

- GMP-produksjonsrom API 

- øvelsesreseptur 

Det viktigste kravet til mølle- / kvernerom er god ventilasjon da posessen 

genererer støv. Prosessen er også svært støyende slik at god støydemping 

og –isolasjon er nødvendig. 

Produskjonsrom deles inn i mindre avlukker på 5-10 m 2 . Det er viktig med 

brede dører for transport av prosessutstyr mellom produksjonsrom og lager. 

Vaskeerom for rengjøring av prosessutstyr innarbeides i lokalene. Rom / 

avlukker utformes med glatte flater og sluk for enkel rengjøring. Det er behov 

for trykkluft og 25A 3-fase i produksjonsrom. Punktavsug samt håndtering av 

utluft med løsningsmidler og ideelt sett overtrykk i lokalene. Prosessutstyret 

et forholdsvis tungt slik at det er en fordel å være uavhengig av heis. Av 

samme grunn må prosessutstyret lagres på gulv. 

For GMP-produksjon av mindre mengder av virkestoffer (APIs) - Et produkt 

produseres av gangen. Batch-størrelse: ca. 100-200 gram.( For framstilling 

av APIs for preklinisk dokumentasjon og klinisk utprøvning) – er det behov for 

dedikert område bestående av: 

- Produksjonslokale (vanlig lab): Areal 30 m2 (2 vanlige avtrekk, ett walkin 

avtrekk, vanlige lab-benker. 

- Lagre for råvarer, ferdigvarer og utstyr 

- Analyselaboratorium med avtrekk 



23

Øvelsesreseptur vil bare være et vanlig grupperom med spesiell innredning. 

Kjemi skal ha følgende spesialrom for undervisning: 

- optisk lab 

- reaktorer – katalyse 

- magnetlab 

- keram – elektrolab 

- ovnsrom / autoklavrom. 



24



25

Årsrapport for 2007 

Fytotronen; en fellesavdeling ved 

Biologisk institutt, UiO 

Fytotronen er et avansert anlegg for 

plantedyrkning og klimasimulering. Det 

klimakontrollerte eller regulerte arealet 

er på ca. 900 m 2 

I første rekke utføres det prosjekter for 

de to biologiske instituttene ved UiO; 

Biologisk institutt og Institutt for 

molekylær biovitenskap, men også 

Farmasøytisk institutt, Naturhistoriske 

museer og Parkanlegget ved UiO har 

prosjekter i Fytotronen. 

I tillegg utfører Fytotronen samarbeids- 

prosjekter og oppdrag for andre institutt, 

universiteter, bedrifter og forvaltning. 

Personalet 

Aud Berglen Eriksen, avd.leder, 

førsteamanuensis 

Ingrid Johansen, avd. ingeniør (har 40 % 

ulønnet omsorgspermisjon) 

Marit Langrekken, avd. ingeniør 

Øyvind Rise, avd. ingeniør 

Per Rudidalen, avd. ingeniør 

Økonomi 

Driften av Fytotronen blir finansiert ved 

basismidler fra Biologisk institutt og 

brukerbetaling (leie) for dyrkning og 

arealdisponering 

Betalingssatsene er gradert. De interne 

brukerne, (De biologiske instituttene og 

Botanisk Hage & Museum, UiO) betaler 

laveste sats, mens eksterne brukere, de 

andre institutter ved UiO, andre 

universitet, forskningsinstitutter og bedrifter 

avregnes etter høyere satser. 

I leien inngår stell av plantene og vanlig 

forbruk av dyrknings- og driftsmateriell. 

Inntekter Utgifter 

kr. kr. 

Basismidler 190 000 

Eksterne brukere 59 750 

Intern handel 32 953 

Interne brukere 120 248 

Fakturaer 212 877 

402 951 212 877 

I fakturaposten ligger det utgifter (120 000 kr) 

til reparasjon av vår autoklav og oppgradering 

av klimarom i kjøleavdelingen i Fytotronen. 

Undervisning - utdanning 

Fytotronen har to kurssaler vegg i vegg med 

de klimakontrollerte dyrkningsrommene og 

andre arbeids- og spesialrom. Kurssalen er den 

største ved Biologisk institutt; 50 studenter 

kan ha kursundervisning samtidig. 

170 bachelor/master studenter har fulgt 

undervisningen ved MBV 1020, BIO 2110, 

BIO 4070 kursene i Fytotronen høsten 2007. 

Bilde 1. Undervisningen på MBV 1020 kurset høsten 2007 

1

Bilde 2. Studenter ved BIO 2110 i arbeid med 

forskningsoppgaven ”Varmestress. Virkning av 

temperatur, vanning og forbehandling hos ni utvalgte 

plantearter” 

I tillegg til undervisningen i Fytotronen 

dyrkes det opp plantemateriale til andre 

kurs, det holdes en ”plantebank” til 

undervisningsformål og samlinger av 

sjelden arter som brukes i 

forskningsprosjekter. 

Praktikanter 

Fytotronen har hatt to praktikanter fra 

Natur Videregående skole, gartner og 

hagebrukslinjen. Praktikantene har fulgt 

undervisning og deltatt i det løpende 

arbeidet med plantedyrking, prosjekter 

og den tekniske siden av driften. 

Master- Ph.D kandidater 

Antall uteksaminerte Master- og PhD- 

studenter som har benyttet Fytotronen til 

sine forskningsprosjekter var i 2007: 

Dr. grad: 3 

Mastergrad: 2 

Drift 

Som årene før, har det i 2007 vært full 

utnyttelse av Fytotronens spesielle 

dyrkningsfasiliteter og muligheter til 

klimasimulering. 

Hovedtyngden av brukerne har vært fra 

Biologisk institutt, Institutt for 

molekylær biovitenskap og De 

naturhistoriske museer, Tøyen (Botanisk Hage 

og seksjon for botanikk). Hovedtyngden av 

brukerne er knyttet til store 

forskningsprosjekter med tung finansiering 

over mange år. Dette gir en god oversikt over 

også den framtidige bruken av Fytotronen. 75 

% av det klimakontrollerte dyrkningsarealet 

vil i de neste 5 årene være belagt med 

prosjekter fra de langsiktige programmene. 

Forskningsprosjekter 

Institutt for molekylær biovitenskap, I 

Fytotronen er det en lukket seksjon med 

laboratorier og 80 m 2 klimakontrollerte 

dyrkningsrom (S3 – forhold) for forsøk med 

Arabidopsis thaliana som brukes som modellplante 

i langsiktige forskningsprosjekter.: 

1. Genetic dissection of maternal effects in early 

embryo and endosperm development. 

Floral abscission 

2. Seeds for growth - Identification of 

transcriptional programs controlling seed growth 

and development from Arabidopsis to rice 

3. The Epigenetic Seed: Dissection of Epigenetic 

Mechanisms and Transcriptional Networks in 

Seed Development 

4. Epigenetic gene regulation: The 'conspiracy' 

between chromatin modification and transcription 

factors 

5. A novel signal transduction pathway regulating 

cell separation processes in plants - the IDA/IDL 

network and their predicted partners 

6. Signal transduction in cell separation processes 

A novel, important signaling module in plants 

possibly involving receptor like kinases (RLKs), 

RopGEFs and RAC/ROPs. 

7. Elucidation of the process of abscission using 

the model plant Arabidopsis and the ornamental 

plant poinsettia. 

8. “The Norwegian Arabidopsis Research Center” 

for the Arabidopsis model organism 2003-2008, 

node i FUGE-plattform 

9. Functional genomics of cell-separation 

processes 

10. Functional epigenomics: proteomics and 

bioinformatics approaches to elucidate epigenetic 

mechanisms in the model plant Arabidopsis 

thaliana 

2

Bilde 3. Arabidopsis planter dyrket i klimakontrollerte 

rom under S3 forhold i Fytotronen. 

Naturhistorisk museum, Botanisk Hage 

og Seksjon for botanikk, UiO har 

gjennom en årrekke samarbeidet med 

Biologisk institutt om 

forskningsprosjekter hvor 

plantedyrkingen og en del av det 

eksperimentelle arbeid har vært lagt til 

Fytotronen. Dette samarbeidet er 

videreført i The National Centre for Biosystematics. 

I 2007 var en del av disse 

forsøkene knyttet til prosjektene: 

1. NFR, FRIBIOØKO project (med postdoc 

og PhD): ‘SURV-ICE – Did vascular plants 

and bryophytes survive the last ice age in 

Scandinavia?’ 

2. NFR, Strategic University Program, 

’National Centre for Biosystematics’. 

3. NFR, NORKLIMA program; incl. PhD 

og 2 postdocs): ’Effects of climate change 

on ecosystems in Svalbard: past and future 

immigration of thermophilous key species’. 

Biologisk institutt 

Hoveddelen av prosjektene er knyttet til 

planter fra arktiske og tropiske områder: 

1. Untangling complex genome mergings in 

allopolyploid Cerastium 

2. Polyploid evolution in plants: the effect of 

genome duplication on self-incompatibility 

systems 

3. Molekylær diversitet av soppsymbionter 

hos en lavlands-populasjon 

av harerug (Bistorta vivipara) 

4. The Panarctic Flora project 

5. Molecular phylogeny, systematics and 

biogeography 

6. Polyploidy and hybridization 

7. Biodiversity of Eastern Africa (lilies, orchids, 

sedges). 

Bilde 4. Feltområde for prosjektet: Effects of climate change 

on ecosystems in Svalbard: past and future immigration of 

thermophilous key species. 

Bilde 5. Feltarbeid i Afrika på prosjektet: Biodiversity of 

Eastern Africa (lilies, orchids, sedges). 

Disse prosjektene kombinerer feltstudier med 

eksperimentelle forsøk i Fytotronen og 

laboratoriearbeid. 

Den samme tilnærmingen har de to neste 

prosjektene. 

8. Allopolyploid evolution in plants: patterns and 

processes within the genus Viola 

Fioler samlet mange steder i verden blir dyrket 

under kontrollert betingelser i Fytotronen og 

brukt til videre molekylærbiologiske studier. 

3

9. Effects of nitrogen and climate change on 

exposed beach systems. 

Feltarbeid langs Oslofjorden kombineres 

med forsøk i Fytotronen hvor klima- 

forandringer og luftforurensing (nitrogen 

deposisjon) simuleres og virkningen på 

plantene studeres under kontrollerte 

betingelser. 

Bilde 6. Masterstudent Louise Arve registrer strandkål 

i Oslofjordens strandsone. 

10. From food to waste to food.. 

Prosjektet skal utvikle og undersøke 

vekstmedier til dyrkning av forskjellig 

matsopper laget av forskjellig 

husholdningsavfall. Dyrkingen av 

soppen foregår i Fytotronen i ulike 

klimaforhold tilpasset de forskjellige 

soppartene. 

Bilde 7. Brasil championon dyrket på avfall i 

Fytotronen 

11. Effect of global change and extreme 

temperatures on different varieties of Vitis 

vinifera 

Prosjektet er et samarbeid mellom Vivai 

Cooperativi Raushedo i Italia, Norsk Wax 

A/S og Fytotronen og har fokusert på 

virkninger av global oppvarming på poding, 

vokstyper brukt, roting og vekst hos vindrue. 

Bilde 8. Dyrking av vindruer i varierende klima; fra 

Middelhavsforhold til ekstreme temperaturer ( 40 o C.). 

12. In vivo dynamics of plant response to 

tropospheric ozone. 

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom 

biofysikkere ved Inst. for matematiske realfag 

og teknologi ved UMB og A,B.Eriksen ved 

Fytotronen, UiO. Virkning av bakkenært ozon 

og forskjellige klima-senarier på hele plante 

(røtter og overjordisk del) undersøkes med 

forskjellige nye utviklete, ikke destruktive 

metoder. Foreløpig har 2 Masterstudenter 

avsluttet sine oppgaver, en PhDstudent skal 

disputere om kort tid og en er i arbeid. 

4

Forskningsproduksjon 

En oppsummering av forsknings- 

produksjonen til de forskjellige brukerne 

av Fytotronen i 2007 viser følgende: 

Internasj. tidsskriftsartikler: 27 

Poster og foredrag: 49 

Mediebidrag: 7 

Oppgradering av uteareal 

I 2007 ble taktekkingen skiftet på 

Kristine Bonnevies hus (Biologisk 

institutt). Fytotronens tak og terrasse var 

en del av dette arbeidet og mange års 

vannlekkasjer ble dermed stoppet. 

Et trepleiefirma tok seg av lunden av 

varmekjær løvskog utenfor Fytotronen. 

Det ble ryddet opp i viltvoksende 

bunnvegetasjon og grener og trær som 

stod i fare for å velte over veksthusene 

og ut i veien ble fjernet. 

Bilde 9. Trepleie i lunden med varmekjære løvtrær. 

5

OVERSIKT TEKNISK PERSONELL PR ENHET 

Enhet Stilling betegnelse Antall ansatte 

Biologisk institutt 1084 Avdelingsingeniør 4 

1085 Avdelingsingeniør 14 

1087 Overingeniør 9 

1181 Senioringeniør 1 

1511 Forskningstekniker 1 


1514 Ledende forskn.tekn 2 

Biologisk institutt Total 32 

Centre for Physics of Geological Processes 1085 Avdelingsingeniør 1 


Centre for Physics of Geological Processes Total 2 

Centre of Mathematics for Applications 1085 Avdelingsingeniør 1 

Centre of Mathematics for Applications Total 1 

Fakultetsadministrasjonen 1085 Avdelingsingeniør 3 


Fakultetsadministrasjonen Total 5 

Farmasøytisk institutt 1085 Avdelingsingeniør 12 



Farmasøytisk institutt Total 19 

Fysisk institutt 1085 Avdelingsingeniør 8 




Fysisk institutt Total 31 

Innovative Natural Gas Processes and Products 1085 Avdelingsingeniør 1 

Innovative Natural Gas Processes and Products Total 1 

Institutt for geofag 1084 Avdelingsingeniør 1 


1087 Overingeniør 7

1091 Tekniker 1 



Institutt for geofag Total 17 

Institutt for informatikk 1085 Avdelingsingeniør 1 



Institutt for informatikk Total 14 

Institutt for molekylær biovitenskap 1084 Avdelingsingeniør 1 





Institutt for molekylær biovitenskap Total 29 

Institutt for teoretisk astrofysikk 1087 Overingeniør 4 


Institutt for teoretisk astrofysikk Total 5 

Kjemisk institutt 1028 Led forskn.tekniker 1 




1275 Ingeniør 1 


1513 Senior forskn.tekn 3 


Kjemisk institutt Total 37 

Matematisk institutt. 1087 Overingeniør 3 

Matematisk institutt. Total 3 

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi 1087 Overingeniør 1 

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi Total 1 

Sum antall ansatte 197

Til Kontorsjefer, økonomikonsulenter og andre aktuelle. 

Hei dere, 

Jeg har tidligere sendt ut en mail med en bestilling til Matnat21. 

Grunnen er jeg sitter i analysegruppen for teknisk infrastruktur. 

Mandatet omfatter: 

"Gi en oversikt over bemanning, driftsbehov og finansiering (både 

anskaffelse og drift) for fakultetes verksteder, større 

instrumentenheter og store tekniske installasjoner." 

For de instrumenttypene som er aktuelle har jeg laget skjema, se 

vedlegg. Vet at det jeg spør om er ganske ambisiøst, men så fremt dere 

har en oversikt så hadde det vært veldig fint om dere kunne fylt ut i 

skjemaet. 

Til dere som har sendt meg informasjon, tusen takk for det. Håper 

likevel at dere tar en liten titt på skjemaet som ligger ved og fyller 

ut hvis dere har muligheten til det. Se bort fra tidligere spørsmål om 

kontostreng, da jeg innser at det blir for spesifikt. 

Mvh 

Kristian 

‐‐‐‐‐‐‐‐ Original g Message g ‐‐‐‐‐‐‐‐ 

Subject: Bestilling til Matnat21 

Date: Mon, 06 Oct 2008 15:18:33 +0200 

From: Kristian Thoring Fellkjær 

Organization: UiO 

To: mn 

CC: mn21‐infrastruktur@matnat.uio.no 

Til økonomikonsulenter, 

Siden jeg sitter i analysegruppen for teknisk infrastruktur for Matnat21 

har jeg en bestilling til dere økonomikonsulenter. 

I mandatet vårt står det at vi skal gi en oversikt over finansieringen 

for fakultetets verksteder samt større tekniske installasjoner 

tilknyttet fakultetet. 

Under forutsetning at dere har dette utstyret, og det finnes en 

oversikt, håper jeg dere kan sende meg en oversikt over: 

‐ finansiering og driftsbudsjett for verksteder (fordelt på eks 

elektroniske og mekaniske verksteder) 

‐ finansiering og driftsbudsjett for større tekniske installasjoner 

(eksempel Syklotronen, fytotronen osv.) 

‐ finansiering, driftsbudsjett og antall for f.eks følgende 

instrumenttyper: kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR), 

røntgendiffraksjon, Massespektrometri (MS), Elektronmikroskopi (EM), 

Nanovitenskap og teknologi (Nano‐VT) 

‐ finansiering og driftsbudsjett IT (eks IT‐lab) 

‐ antall teknisk ansatte per installasjon 

‐ hvilken kontostreng installasjonen har i regnskapet. 

Det hadde vært fint om dere fikk sendt meg en oversikt i løpet av denne 

uken.

Enhet: Institutt for teoretisk astrofysikk 

Under forutsetning at dere har følgende utstyr, og det finnes en oversikt håper jeg dere kan sende meg følgende: 

(Hvis dere har andre installasjoner som dere mener er relevante hadde det vært fint om dere føyde det til, eksempel oppdeling av laboratorier. Undervisningslab. er ikke aktuelle. ) 

‐ Elektroniske verksteder 

‐ Mekaniske verksteder 

‐ Større tekniske installasjoner (eksempel Syklotronen, Fytotronen osv) 

‐ IT‐LAB 

‐ Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR) 

‐ Røntgen diffraksjon 

‐ Massespektrometri (MS) 

‐ Elektronmikroskopi (EM) 

‐ Nanovitenskap og teknologi (NANO‐VT) 

Navn Finansiering (fordelt 

mellom post 50 og 

eksterne) 

Data‐Lab astro 

? 

Driftsbudsjett 

uten 

lønnskostnader 

(fordelt 

mellom post 

50 og 

eksterne) 

Post 50: 46% (3199 Post 50: 34% (1927 

kNOK), eksterne: 54% 

kNOK), eksterne: 

66% 

(3809 kNOK) (3809 kNOK) 

Anskaffelseskos 

tnader (fordelt 

mellom post 50 

og eksterne) 

Post 50: 41% 

(1399 kNOK), 

eksterne: 59% 

(2020 kNOK) 

Lønnskostnader ‐ 

teknisk ansatte 

Antall årsverk ‐ 


Post 50: 100% 

(1272 kNOK) 2 personer

Enhet: Biologisk instutt 


(Hvis dere har andre installasjoner som dere mener er relevante hadde det vært fint om dere føyde det til, eksempel oppdeling av laboratorier. Undervisningslab. er ikke aktuelle. 

Navn Finansiering 

(fordelt 

mellom 

post 50 og 

eksterne) 

Driftsbudsjett uten 


(fordelt mellom post 

50 og eksterne) 

Anskaffelseskostnader 

(fordelt mellom post 50 

og eksterne) 



Antall årsverk ‐ teknisk 

ansatte 


Sentralverkstedet, 

Generell drift 2008 = 

Estimert 

nyanskaffelseskostnad 

= fastlønn = 

‐ Mekaniske verksteder (kombinert mekanisk, elektro Biologisk institutt post 50 

300000 

Generell drift 2008 = 

35 mill. 

2400607 5 årsverk 

‐ Større tekniske installasjoner (eksempel 

Fytotronen, 

Biologisk 

190000, Overtid = 

fastlønn = 

Syklotronen, y , Fytotronen y osv) ) 

‐ IT‐LAB 






institutt 

ABI‐lab(two 

ABI 3730 

high‐throughput 

capillary 

post p 50 

250000 foreligger gg fra før ø 1572143 4 årsverk 

electrophoresis 

Finansieres 

delvis 

machines) 

for gjennom 

NFR (80 %) 

sekvenserings‐ 

og og delvis gjennom Basert på at de klarer 

1 årsverk(3 personer 

fragmenteringsanalyse 

UiO ved egenandel seg selv(alle innkjøp 

33% ) i henholdsvis ltr: 

‐ ABI‐lab(Samarbeid mellom Biol.Inst og IMBV)(15210r 

(20%) 

viderefaktureres) 8,5 mill.kr kr 336 127 51, 53 og 45 

‐ GS‐FLX‐lab(152100‐000000‐900061) 

GS‐FLX‐lab: 

UTSP ‐ 

Ultra‐high 

throughput 

sequencing 

platform (a Finansieres 

delvis 

Roche/454 

GS FLX gjennom 

NFR (80 %) 

sequencing 

og delvis gjennom 

instrument) 

for UiO ved egenandel 

sekvensering 

(20%) 

Basert på at de klarer 

seg selv(alle innkjøp 

viderefaktureres) 

10 mill.kr kr 380 900 

1 årsverk(1 personer 

100% ltr 52)

Enhet: Farmasøytisk institutt 






Syklotronen, Fytotronen osv) 

‐ IT‐LAB 





(fordelt 

mellom 

post 50 og 

eksterne) 

Orbitrap 

MS 

forventes 

operativ vår 

2009, p.dags dato 

ingen 

Finansieres 

delvis 

rutiner/ressurser 

for gjennom 

NFR (80 %) og 

oppdragsanalyse 

delvis 

gjennom UiO ved 

egenandel 

(20%) 

Fakultetets 

midler til 

‐ Elektronmikroskopi (EM) AFM= Atomic Force Mi Tungt 

utstyr (2.3 mill 


Lifetime 

Spectrofluorimeter 

(PTI, Canada) 

Finansiert 

av 

basisbevilgningen 


uten 


(fordelt mellom 

post 


MatNat: 50 000 kr/år 

strøm, kanskje service 

hvert annet el tredje år 

‐> reise og opphold og 

timepris for tekniker 

fra Berlin (en dag 

Anskaffelseskostna 

Lønnskostnader Antall årsverk ‐ 

der 

(fordelt ‐ teknisk teknisk ansatte 

mellom 

post 50 og ansatte 

eksterne) 

Omtrent 

5,25 

MNOK 

total. (4,2 

MNOK 

NFR/1.05 

MNOK 

UiO) 

kjøpt 

i overgang 

2004/2005 

og kom 

i hus i mars‐april 

2005 

I 2008: ca 2500 kr til en Kjøpt 

for over 10 

lampe 

år 

siden 

Ingen teknisk 

ansatt til dette. 

Behov: halv 

stilling 

Ingen teknisk 

ansatt til dette. 

Behov: 0,5 

årsverk 

en halv teknisk 

stilling 

3 ukesverk av 

professor, 7 

mnd av 

stipendiat

Enhet: Fysisk institutt 




(fordelt 


eksterne) 

Driftsbudsjett uten Anskaffelseskostnad Lønnskostnader ‐ teknisk Antall årsverk ‐ 

lønnskostnader er (fordelt mellom ansatte 


(fordelt mellom post post 50 og eksterne) 


‐ Elektroniske verksteder E‐lab 4 

‐ Mekaniske verksteder Instrumentverksted 6,8 

‐ Større tekniske installasjoner (eksempel Syklotronen, Fytotronen osv) Syklotron 2 

‐ IT‐LAB 




IT‐gruppen 4 


‐ Nanovitenskap p og g teknologi g ( (NANO‐VT) ) 

Transmisjonselektron‐mikroskop (TEM) 

EPR‐laboratorium‐ består av flere 

komponenter‐ se 

http://www.fys.uio.no/biofysikk/eee/esr.htm 

1 

EPR‐laboratorium 

for fullstendig oversikt 2 

Lavtemperatur‐lab'en Lavtemperatur‐lab'en

Enhet: Institutt for geofag 



Inntekter: Inntekter fra labratorier går i år direkte inn på basis og ikke inn på de respektive inntektsstedene. Det er budsjettert med totalt kr 813 600 i samlet inntekt på lab. 



eksterne) 

Driftsbudsjett uten Anskaffelseskostnader 

lønnskostnader (fordelt 


post 50 og 

mellom post 50 og eksterne) eksterne) 

Lønnskostnader ‐ teknisk 

ansatte 


ansatte 



‐ Større tekniske installasjoner (eksempel Syklotronen, 

Fytotronen osv) 

Driftsbudsjett 2008 på ca kr Anskaffelseskostnader 

på ca 

822 000, 100% 

kr 302 000 , 100% 

‐ IT‐LAB 






‐ LABRATORIER GEOFAG 

IT 100% egenandel egenfinansiert 

egenfinasiert 

kr 2 984 758 Inkl sos kostn 4,5 faste, 1 midlertidig 

Geolab Geolab 100% basis Kr 400 000, 100% basis 0 1890099 inkl sos kostn 3,8 

Mikrosonde labratoriet Mikrosonde labratoriet 100% basis kr 245 000, 100% basis 0Kr 526 216 inkl sos kostn 1 

Massespektometer Massespektometer 100% basis kr 166 255, 100% basis Kr 5245, 100% basis Kr 442 525 inkl sos kostn 1 

Organisk Geokjemi Organisk Geokjemi 100% basis kr 90 000, 100% basis 0Kr 507 746 inkl sos kostn 1 

ICP‐MS ICP‐MS 100% basis Kr 369 755, 100% basis Kr 5245, 100% basis Kr 507 746 inkl sos kostn 1 

Oseanografilab Oseabografilab 100% basis Kr 120 000, 100% basis 0 0 0 

Gis. Lab ‐Fjernanalyse Gis. Lab ‐Fjernanalyse 100% basis Kr 218 438, 100% basis Kr 40 000, 100% basis 0 0 

Daf.lab Daf.lab 100% basis Kr 40 000, 100% basis 0 0 0

Institutt for informatikk 

NOK i tusen 

Innkjøp av utstyr/rekvisita/lisenser 

Datautstyr 1 747 

IT‐nettverk 170 

Lisensavtaler 150 

Datarekvisita 880 

Laboratorier ‐ innkjøp/produksjon 

VLSI‐lab 150 

Kretslab. 400 

INF‐130 lab 60 

DMMS‐lab 20 

Robinlab 130 

Wireless network lab 10 

Lønn 

Fastlønn teknisk ansatte 2008 10 348 

Delsum 14 065 

Bilagslønn 

Student‐IT (MNF‐termstuer) 1 530 

Student‐IT (IFI‐termstuer) 713 

Totale utgifter 16 308

Enhet: Kjemisk institutt 



‐ Elektroniske verksteder Elektronikklab 

‐ Mekaniske verksteder Instrumentverksted 

Navn Finansiering (fordelt mellom 

post 50 og eksterne) 

Fiansieres gjennom eksterne 

salg 70% og interne salg 30% 

Fiansieres gjennom eksterne 

salg 70% og interne salg 30% 


lønnskostnader (fordelt mellom 


Anskaffelseskost 

nader (fordelt 

mellom post 50 

og eksterne) 




ansatte 

salg eksternt: 14 000 kr 

salg internt: 6 000 kr 1560099 3 

salg eksternt: 98 000 kr 

salg internt: 42 000 kr 1873752 3,5 

Fiansieres gjennom eksterne salg eksternt: 80 850 kr 



Glassblåseri 

salg 77% og interne salg 23% salg internt: 24 150 kr 455787 1 

Fytotronen osv) Syklotron 

‐ IT‐LAB IT UIO 100% UiO: 161 000 kr UiO: 100 000 kr 1084825 2,4 

Finansieres ca 50% gjennom UiO 240 000 kr 


NMR 

UiO egenandel og 50 % eksterne Eksterne: 237 400 kr 

inntekter 

543500 1 

‐ Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR) NMR fysikalsk 

Røntgen A UiO 100% UiO 60 000 kr 

UiO 88% 

Eksternt: 15 000 kr 

Røntgen B 

Eksternt 12% 

UiO: 110 000 kr 

vannrens UIO 100% UiO: 22 000 kr 

AA UIO 100% UiO 0‐4 000 kr 

MS 

Eksternt: 36 000kr 

Eksternt 18% 

UiO: 160 000 kr 


UiO 82% 

929121 2 

IR‐UV UIO 100% UiO: 30 000 kr 

GC‐HPLC UIO 100% UiO 32 000 kr 

ICP + mikrobølgeovn UIO 100% UiO: 170 000 kr 

Kromatografi UIO 100% UiO: 180 000 kr 

IR UIO 100% UiO: 20 000 kr 

TOC+IC+HG‐anal. UIO 100% UiO: 32 000 kr 

Gammaspektroskopi UIO 100% UiO: 36 000 kr 

PET‐lab UIO 100% UiO 30 000 kr 

Squid/magnet UIO 100% UiO: 90 000 kr 

Termisk analyse Eksternt 100% Eksternt 10 000 kr 

Tynnfilm UiO 100% UiO 5 000 kr 

UiO ca 50% 

UiO: 32 000 kr 

SEM 

Eksterne ca 50% 

Eksterne: 34 000 kr 

UiO ca 50% 

UiO: 30 000 kr 

XPS 

Eksterne ca 50% 

Eksterne: 25 000 kr 

UiO ved IMBV 80% 

IMBV: 50 000 kr 

UiO: 6% 

UiO: 4 000 kr 

Raman 

Eksternt: 14% 

Eksternt 9 000 kr 

Eksternt 54% 


NMR fysikalsk 

UiO: 46% 

UiO: 27 000 kr 

Eksternt: 57% 


Lysspredning 

UiO: 43% 

UiO 20 000 kr 

Katalyse UiO: 100 % UiO 55 000 kr 

Mikrobølge UiO: 100 % UiO 10 000 kr

Enhet: IMBV 




(fordelt mellom post Driftsbudsjett uten lønnskostnader Anskaffelseskostnader 

(fordelt Lønnskostnader ‐ teknisk ansatte Antall årsverk ‐ teknisk ansatte 



50 og 

eksterne) 

mellom post 





Fytotronen osv) 

Dyrestall IMBV Internt gjennom post 50 Drift 50.000 kr for 2008 Ny investering i 2007, 3.000.000 kr 1943662 4 

‐ IT‐LAB 



IT‐avdeling Internt gjennom post 50 250.000 kr for 2008 2065283 4 

ESI Massespektrometri 

CMBN: 600.000 

Finansieres 

delvis gjennom NFR UiO: 529.000 (10 %) 

(80%) 

og delvis gjennom UiO ved Matnat: 529.000 (10 %) 

ingen tekninske ansatte, men en 


egenandel 

(20 %) 

Driftes 

internt av instituttet 

NFR: 4.232.000 (80%) 

forsker 



Elektronmikroskopisk lab gjennom 

post 50 Drift 70.000 kr for 2008 Ny investering i 2007, 5.500.000 kr 1048330 2

Enhet: Matematisk institutt 







eksterne) 


uten 


(fordelt 


eksterne) 

Anskaffelseskostna 

der (fordelt mellom 

post 50 og 

eksterne) 

Lønnskost 

nader ‐ 

teknisk 

ansatte 

Antall 

årsverk ‐ 

teknisk 

ansatte 

Verksted tilknyttet 

Hydrodynamisk 

laboratorium UiO 100% UiO, NOK 200.000 1 

‐ Større tekniske k k installasjoner ll (eksempe (k l Hydrodyna d d mis klb k laboratorium, 

UIO, NOK 200.000, 


bølgetank 

UiO 20%, Eksterne 80% Eskterne NOK 1.000.000 

‐ IT‐LAB 






IT ‐ Lab ca 1,0 mill 2

Enhet: Senter for material og nanoteknologi 







‐ IT‐LAB 






Personalkostnader (3 årsverk): 1.6 MNOK 

Teknisk drift og vedlikehold: 2.7 

(nåvarande utstyrspark) 

Leie til SINTEF: 2.8 

(Areal, Elforbruk, varme, vakthold, etc) 

Sum: 7.1 MNOK 



post 50 og 

eksterne) 

renromsaktivite 

ne i MiNa lab. 

UiO leier lab av 

Sintef 

Driften av lab er 

helt eksternt 

finansiert. Husleie 

betales av TA 





Anskaffelseskostnad 

Lønnskostna 

Antall 

er (fordelt mellom 

der ‐ teknisk årsverk ‐ 


ansatte 

teknisk 

ansatte 

Se under SMN fikk 3,5 mill 

til Leieavtalen 

2 årsverk 

infrastruktur og 

med Sintef 

insatllasjon i MiNa. 

I krever 

at 

tillegg har vi UiO tilsetter 

anskaffet en MOCVD 

2 tenikere. 

til 5 mill NOK KI og FI har 

finansiert av NFR 

tilsatt en 

hver. 

UiO sentralt betaler leien til SINTEF. UiO (KI og FI) betaler to tekniske stillinger og det resterende årsverket tas fra forskere i forskjellige prosjekter. 

Drift og vedlikehold finansieres helt via eksterne prosjekter, hvilket betyr att vi sliter med prosjektøkonomien 

då få prosjekter er bevilget med tilstrekkelige driftsmidler for dette behov.

Data Akvarierom 

Enhet Romtype Sum of Netto Sum of Brutto Sum of Totalareal Sum of Husleie 2008 Arbeidsrom 

Biologisk institutt Glassblåser 49 59,06 80 157 128 Arkiv 

Instrumentrom 38 43,19 58 114 533 Arkiv,-nærlager 

Klimarom 483 567,64 760 1 498 156 Auditorium 

Laboratorium 2613 2 939,07 3 906 7 727 995 AV-rom 

Lakk-rom 13 14,98 20 39 854 Bad,dusj 

Mekanikerverksted 83 94,83 128 252 293 Badstue 

Plastverksted 46 51,43 67 133 493 Bibliotek 

Plateverksted 130 146,30 191 379 740 Bokmagasin 

Slipe-rom 12 16,08 22 42 780 Datamaskinrom 

Smia-verksted 28 30,65 42 81 544 Ekspedisjon 

Snekkerverksted 97 110,39 150 293 690 Elektroverksted 

Veksthus 627 665,10 879 1 738 412 Filmrom 

Verksted 143 167,65 224 442 584 Forrom 

Biologisk institutt Total 4360 4 906,37 6 528 12 902 202 Fotoatliér,-studio 

Farmasøytisk institutt Instrumentrom 17 20,78 33 43 898 Fotorom 

Klimarom 35 43,62 68 125 305 Fryselager 

Laboratorium 2644 3 008,95 4 576 8 588 606 Fryserom 

Farmasøytisk institutt Total 2697 3 073,35 4 677 8 757 808 Garasje 

Fysisk institutt Elektroverksted 162 172,57 279 515 882 Garderobe 

Instrumentrom 29 32,08 54 92 093 Glassblåser 

Laboratorium 2426 2 773,08 4 357 7 945 274 Grupperom 

Verksted 696 787,93 1 251 2 285 905 Hall-,vestibyle 

Fysisk institutt Total 3312 3 765,66 5 941 10 839 154 Infosenter 

Institutt for geofag Laboratorium 908 1 036,17 1 475 2 835 812 Instrumentrom 

Verksted 15 18,97 27 51 660 Intern-post 

Institutt for geofag Total 922 1 055,14 1 502 2 887 472 Kjøkken 

Institutt for informatikk Laboratorium 152 162,90 263 479 133 Kjølerom 

Verksted 10 10,83 18 32 022 Klimarom 

Institutt for informatikk Total 162 173,73 280 511 155 Kollokvierom 

Institutt for molekylær biovitenskap Akvarierom 682 792,25 1 034 2 052 301 Kontor 

Instrumentrom 259 293,65 395 777 594 Kontor IT 

Klimarom 353 400,81 538 1 059 515 Kopi/Print 

Laboratorium 3379 3 848,26 5 119 10 106 785 Kopirom 

Institutt for molekylær biovitenskap Total 4674 5 334,97 7 086 13 996 195 Korridor 

Kjemisk institutt Instrumentrom 1580 1 709,59 2 863 4 924 826 Kurslab. 

Laboratorium 4574 4 940,57 8 299 14 273 939 Kurssal 

Magnetrom 75 79,80 136 232 893 Laboratorium 

Verksted 1030 1 081,78 1 787 3 080 836 Lager 

Kjemisk institutt Total 7259 7 811,74 13 084 22 512 494 Lakk-rom 

Matematisk institutt. Laboratorium 239 262,24 404 732 018 Landskap 

Verksted 109 123,20 190 343 901 Lesesal 

Matematisk institutt. Total 348 385,44 594 1 075 918 Magasin 

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi Instrumentrom 5 5,18 9 15 552 Magnetrom 

Laboratorium 324 348,25 573 1 045 568 Maskinrom 

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi Total 329 353,43 582 1 061 120 Mekanikerverksted 

Grand Total 

24063 26 859 , 83 

40 274 

74 543 518 

Museumsmagasin 

Mørkerom 

Møte 

Møterom 

Oppholdsrom 

Pauserom 

PC-stue 

Plastverksted 

Plateverksted 

Seminarrom 

Skolelab. 

Slipe-rom 

Sluse 

Smia-verksted 

Snekkerverksted 

Soverom 

Spiserom 

Studentkjeller 

Studentkontor 

Studiesamling 

Teknisk 

Trapp 

Trapperom 

TV-studio 

Utpakningsrom 

Utstilling 

Vareinntak 

Vaskerom 

Veierom 

Veksthus 

Venterom 

Verksted 

Vestibyle 

Vindfang 

WC 

Grand Total 

Romtyper = teknisk in

Område Bygning Etasje Arbeidsplass Stedkode Enhet Romtype Netto Brutto Totalareal Husleie 2008 Pris per rom Installasjon Hovedoppgave 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U201 152100 Biologisk institutt Glassblåser 48,97 59,06 79,98 157 128 130 296 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 3 3426 152100 Biologisk institutt Instrumentrom 9,08 10,21 13,56 26 790 22 525 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U310 152100 Biologisk institutt Instrumentrom 7,84 9,43 12,77 25 088 20 804 



Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 3 3310 152100 Biologisk institutt Klimarom 13,95 15,36 20,41 40 303 33 887 

















Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus K1 K112 152100 Biologisk institutt Klimarom 8,75 10,51 13,75 27 280 23 187 










Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U325 152100 Biologisk institutt Klimarom 9,70 11,11 15,05 29 558 24 510 
















Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U351 152100 Biologisk institutt Klimarom 10,35 12,40 16,79 32 990 27 356

Andre AN04 - Biologisk feltstasjon Finse 1 1 24 152100 Biologisk institutt Laboratorium 63,65 66,95 98,60 190 775 147 703 











Andre AN01 - Biologisk forskningsstasjon i Drøbak 1 101 152100 Biologisk institutt Laboratorium 16,74 19,60 21,48 46 146 43 241 



Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 1 1250 152100 Biologisk institutt Laboratorium 155,24 161,80 202,14 406 774 356 957 



































Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 4 4223 152100 Biologisk institutt Laboratorium 14,03 17,66 23,85 46 886 38 961
























Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus K1 K318 152100 Biologisk institutt Laboratorium 4,19 5,09 6,66 13 212 11 229 




Andre AN01 - Biologisk forskningsstasjon i Drøbak UE u01 152100 Biologisk institutt Laboratorium 29,06 40,08 50,78 104 120 88 423 




Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U320 152100 Biologisk institutt Laboratorium 31,48 38,96 52,76 103 652 85 952 




Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U218 152100 Biologisk institutt Lakk-rom 12,54 14,98 20,29 39 854 33 048 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U207 152100 Biologisk institutt Mekanikerverksted 83,10 94,83 128,43 252 293 209 210 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus K1 K202 152100 Biologisk institutt Plastverksted 45,64 51,43 67,31 133 493 113 463 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus K1 K201 152100 Biologisk institutt Plateverksted 130,34 146,30 191,47 379 740 322 761 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U219 152100 Biologisk institutt Slipe-rom 12,40 16,08 21,78 42 780 35 475 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U211 152100 Biologisk institutt Smia-verksted 27,69 30,65 41,51 81 544 67 619 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U217 152100 Biologisk institutt Snekkerverksted 96,67 110,39 149,50 293 690 243 538 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus K1 K360 152100 Biologisk institutt Veksthus 50,56 55,65 72,83 144 447 122 773 







Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus K1 K367 152100 Biologisk institutt Veksthus 49,77 51,84 67,84 134 557 114 367

Blindern 

BL18 - Kristine Bonnevies hus 

K1 K368 152100 Biologisk 

institutt 

Veksthus 

49,77 52,24 68,37 135 596 115 250 

Blindern 


UE U361 152100 Biologisk 

institutt 

Veksthus 

29,53 31,26 42,33 83 166 68 965 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U362 152100 Biologisk institutt Veksthus 29,50 30,87 41,81 82 129 68 104 

Blindern 



institutt 

Veksthus 

29,50 30,86 41,79 82 102 68 082 

Blindern 



institutt 

Veksthus 

29,50 30,86 41,79 82 102 68 082 

Blindern 



institutt 

Veksthus 

29,50 30,86 41,79 82 102 68 082 

Blindern 



institutt 

Veksthus 

29,53 31,26 42,33 83 166 68 965 

Andre AN04 - Biologisk feltstasjon Finse 1 1 32 152100 Biologisk institutt Verksted 10,89 11,94 17,58 34 023 26 342 

Blindern 


K1 K202A 152100 Biologisk 

institutt 

Verksted 

3,24 4,34 5,68 11 265 9 575 

Blindern 



institutt 

Verksted 

20,52 25,60 33,50 66 448 56 478 

Blindern 



institutt 

Verksted 

50,44 57,99 75,89 150 520 127 935 

Blindern 



institutt 

Verksted 

5,70 7,63 10,33 20 299 16 833 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U209 152100 Biologisk institutt Verksted 10,83 11,99 16,24 31 899 26 452 

Blindern 



institutt 

Verksted 

26,92 32,45 43,95 86 332 71 590 

Blindern 



institutt 

Verksted 

14,43 15,71 21,28 41 796 34 659

Område Bygning Etasje Arbeidsplass Stedkode Enhet Romtype Netto Brutto Totalareal Husleie 2008 Pris per rom Installasjon HovedoppgaveNavn på teknisk ansatte 

Blindern BL21 - ZEB-bygningen U2 2U63 152330 Farmasøytisk institutt Instrumentrom 10,86 12,33 19,61 26 047 17 550 

Blindern BL21 - ZEB-bygningen U2 2U63B 152330 Farmasøytisk institutt Instrumentrom 6,63 8,45 13,44 17 851 12 027 

Blindern BL21 - ZEB-bygningen 1 152 152330 Farmasøytisk institutt Klimarom 14,12 18,06 28,62 52 147 39 843 

Blindern BL21 - ZEB-bygningen U1 1U52 152330 Farmasøytisk institutt Klimarom 6,97 9,94 15,55 28 416 21 929 

Blindern BL25 - Farmasibygningen 3 314 152320 Farmasøytisk institutt Klimarom 14,26 15,62 23,65 44 742 34 460 

Blindern BL21 - ZEB-bygningen 1 151 152330 Farmasøytisk institutt Laboratorium 19,94 26,77 42,43 77 296 59 059 












Blindern BL21 - ZEB-bygningen U1 1U53 152330 Farmasøytisk institutt Laboratorium 7,26 8,04 12,58 22 985 17 738 






Blindern BL23 - Kjemibygningen 1 Ø182B 152300 Farmasøytisk institutt Laboratorium 28,55 31,37 53,28 91 425 69 207 

Blindern BL23 - Kjemibygningen 1 Ø184 152300 Farmasøytisk institutt Laboratorium 43,12 46,83 79,53 136 481 103 315 

Blindern BL24 - Fysikkbygningen 1 Ø182 152300 Farmasøytisk institutt Laboratorium 37,31 45,20 67,55 127 204 99 719 






Blindern BL24 - Fysikkbygningen 1 Ø199A 152300 Farmasøytisk institutt Laboratorium 18,27 21,24 31,74 59 775 46 859 





Blindern BL24 - Fysikkbygningen 2 Ø285B 152300 Farmasøytisk institutt Laboratorium 18,68 24,26 35,03 66 528 53 521 

Blindern BL24 - Fysikkbygningen K1 ØK19A 152300 Farmasøytisk institutt Laboratorium 28,92 34,83 54,15 101 013 76 841 

Blindern BL25 - Farmasibygningen 1 167 152310 Farmasøytisk institutt Laboratorium 38,39 44,08 65,27 124 189 97 248 







Blindern BL25 - Farmasibygningen 1 179C 152310 Farmasøytisk institutt Laboratorium 18,82 22,04 32,64 62 095 48 624 

Blindern BL25 - Farmasibygningen 1 186B 152310 Farmasøytisk institutt Laboratorium 7,51 9,02 13,36 25 413 19 900 


Blindern BL25 - Farmasibygningen 2 203 152320 Farmasøytisk institutt Laboratorium 59,99 67,24 98,35 187 711 148 342






























Blindern BL25 - Farmasibygningen KJ 5 152310 Farmasøytisk institutt Laboratorium 5,50 6,49 10,62 19 721 14 318 










Blindern BL25 - Farmasibygningen KJ 010B 152310 Farmasøytisk institutt Laboratorium 22,50 25,27 41,35 76 787 55 750


Blindern BL24 - Fysikkbygningen K2 VUK50 150400 Fysisk institutt Elektroverksted 22,14 24,24 39,21 72 463 53 477 





Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK08 150400 Fysisk institutt Instrumentrom 15,81 17,57 29,30 50 439 38 762 

Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK10B 150400 Fysisk institutt Instrumentrom 12,78 14,51 24,20 41 654 32 011 

Blindern BL23 - Kjemibygningen 2 V206 150470 Fysisk institutt Laboratorium 27,88 30,91 52,61 90 248 68 192 








Blindern BL23 - Kjemibygningen 3 V348A 150450 Fysisk institutt Laboratorium 20,95 23,00 39,13 67 124 50 742 

Blindern BL23 - Kjemibygningen 3 V348B 150450 Fysisk institutt Laboratorium 19,16 20,85 35,47 60 850 45 998 



Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK10 150400 Fysisk institutt Laboratorium 40,21 44,50 74,21 127 747 98 174 

Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK11 150400 Fysisk institutt Laboratorium 77 7,72 871 8,71 14 14, 52 25 004 19 216 

Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK13 150400 Fysisk institutt Laboratorium 107,72 118,73 197,99 340 842 261 938 

Blindern BL23 - Kjemibygningen UE MU51 150400 Fysisk institutt Laboratorium 36,66 38,21 62,78 108 359 84 297 








Blindern BL24 - Fysikkbygningen 1 V117 150400 Fysisk institutt Laboratorium 13,71 15,85 23,69 44 606 34 968 
















Blindern BL24 - Fysikkbygningen 2 V222 150400 Fysisk institutt Laboratorium 36,30 44,72 64,57 122 636 98 660


Blindern BL24 - Fysikkbygningen 3 Ø385 150400 Fysisk institutt Laboratorium 28,30 30,86 46,78 87 790 68 082 


Blindern BL24 - Fysikkbygningen K1 VK17 150400 Fysisk institutt Laboratorium 37,13 46,11 71,69 133 727 101 726 








Blindern BL24 - Fysikkbygningen K1 VK30B 150400 Fysisk institutt Laboratorium 45,98 56,62 88,03 164 208 124 913 

Blindern BL24 - Fysikkbygningen K1 VK30C 150400 Fysisk institutt Laboratorium 11,01 11,68 18,16 33 874 25 768 






Blindern BL24 - Fysikkbygningen K2 VUK02 150400 Fysisk institutt Laboratorium 26,96 31,48 50,92 94 107 69 450 

Blindern BL24 - Fysikkbygningen K2 VUK02B 150400 Fysisk institutt Laboratorium 7,87 10,26 16,60 30 671 22 635 


Blindern BL24 - Fysikkbygningen K2 VUK05A 150400 Fysisk institutt Laboratorium 12 12, 91 15 15, 67 25 25, 35 46 844 34 571 



















Blindern BL23 - Kjemibygningen 3 V301 150470 Fysisk institutt Verksted 40,76 43,81 74,53 127 857 96 652 

Blindern BL23 - Kjemibygningen 3 V352 150450 Fysisk institutt Verksted 38,89 41,68 70,90 121 641 91 953 

Blindern BL23 - Kjemibygningen UE MU42 150400 Fysisk institutt Verksted 48,82 51,73 85,00 146 700 114 125 



Blindern BL24 - Fysikkbygningen 1 V110 150400 Fysisk institutt Verksted 38,11 43,38 64,83 122 082 95 703 

Blindern BL24 - Fysikkbygningen 1 V113 150400 Fysisk institutt Verksted 18,76 21,71 32,44 61 097 47 896 

Blindern BL24 - Fysikkbygningen 1 V177 150400 Fysisk institutt Verksted 18,80 21,92 32,76 61 688 48 359

Blindern BL24 - Fysikkbygningen K1 VK04 150400 Fysisk institutt Verksted 40,80 47,61 74,02 138 077 105 035 











Blindern BL24 - Fysikkbygningen K2 VUK11 150400 Fysisk institutt Verksted 55,82 65,37 105,73 195 417 144 217 



Blindern BL24 - Fysikkbygningen K2 VUK52 150400 Fysisk institutt Verksted 18,01 18,90 30,57 56 500 41 696


Blindern BL19 - Geologibygningen 1 136 152210 Institutt for geofag Laboratorium 6,71 7,86 11,23 21 568 17 340 


Blindern BL19 - Geologibygningen 1 138A 152210 Institutt for geofag Laboratorium 8,14 10,88 15,54 29 855 24 003 













Blindern BL19 - Geologibygningen 3 316B 152210 Institutt for geofag Laboratorium 23,98 27,20 39,34 75 317 60 008 



Blindern BL19 - Geologibygningen K1 K04 152210 Institutt for geofag Laboratorium 23,72 27,20 38,28 73 805 60 008 










Blindern BL19 - Geologibygningen UE U01 152200 Institutt for geofag Laboratorium 12,88 14,78 21,16 40 622 32 607 

Blindern BL19 - Geologibygningen UE U01B 152200 Institutt for geofag Laboratorium 31,22 37,24 53,32 102 353 82 157 

Blindern BL19 - Geologibygningen UE U01C 152200 Institutt for geofag Laboratorium 2,13 3,00 4,30 8 245 6 618 










Blindern BL19 - Geologibygningen UE U47A 152210 Institutt for geofag Laboratorium 62,52 69,77 99,90 191 761 153 924 

Blindern BL19 - Geologibygningen 2 201 152200 Institutt for geofag Verksted 14,69 18,97 26,83 51 660 41 851

Område Bygning Etasje Arbeidsplass Stedkode Enhet Romtype Netto Brutto Totalareal Husleie 2008 Pris per rom Installasjon Hovedoppgave 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus K1 K407 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Akvarierom 11,98 13,92 18,22 36 131 30 710 




















Blinder Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus KK1 

K453 152000 Institutt for molekylær molekylæ biovitenskap 

Akv Akvarierom arierom 18,14 20,52 26,85 53 262 45 270 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus K2 UK117 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Akvarierom 4,90 7,16 9,32 18 510 15 796 



Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2113 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Instrumentrom 20,81 24,77 33,06 65 203 54 647 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2117A 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Instrumentrom 9,42 10,39 13,87 27 350 22 922 






Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U102 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Instrumentrom 10,74 12,66 17,15 33 682 27 930 








Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2105A 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Klimarom 8,52 9,37 12,50 24 665 20 672 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2117C 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Klimarom 9,47 10,17 13,57 26 771 22 437 


Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2207B 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Klimarom 10,64 11,59 15,47 30 509 25 569 


Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2218 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Klimarom 10,80 11,58 15,45 30 482 25 547 


Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2228B 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Klimarom 8,67 9,62 12,84 25 323 21 223 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2312 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Klimarom 25,65 28,29 37,75 74 469 62 412











Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U106 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Klimarom 5,85 7,18 9,72 19 102 15 840 











Blinder Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UUE 

U146 152000 Institutt for molekylær molekylæ biovitenskap 

Klim Klimarom arom 27,55 30,12 40,79 80 134 66 450 





Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 1 1252 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 155,50 162,10 202,52 407 528 357 619 





















Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2220A 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 64,36 70,27 93,78 184 974 155 027 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2220B 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 17,27 18,18 24,26 47 856 40 108


Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2224A 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 43,50 47,73 63,70 125 641 105 300 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2224B 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 62,32 68,38 91,25 179 999 150 857 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2224C 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 43,71 47,95 63,99 126 220 105 785 


















Blinder Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 2 2530 152000 Institutt for molekylær molekylæ biovitenskap 

Labo Laboratorium ratorium 113,15 122,93 164,05 323 592 271 203 




















Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 3 3222B 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 9,44 10,39 13,80 27 262 22 922 







Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus 3 3604 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 3,03 3,66 4,86 9 604 8 075


Blindern 

BL18 - Kristine Bonnevies 

hus 

3 3607 152000 Institutt for molekylær 

biovitenskap 

Laboratorium 

28,56 35,34 46,95 92 729 77 966 

Blindern 


hus 


biovitenskap 

Laboratorium 

64,84 71,70 95,26 188 135 158 182 


Blindern 


hus 


biovitenskap 

Laboratorium 

63,95 74,50 98,98 195 482 164 359 

Blindern 


hus 


biovitenskap 

Laboratorium 

20,85 24,85 33,02 65 204 54 823 


Blindern 


hus 


biovitenskap 

Laboratorium 

20,83 24,85 33,02 65 204 54 823 

Blindern 


hus 

K1 

K408 152000 Institutt for molekylær 

biovitenskap 

Laboratorium 

19,48 21,89 28,65 56 818 48 293 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U119 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 31,52 34,08 46,15 90 669 75 186 

Blindern 


hus 

UE 

U126 152000 Institutt for molekylær 

biovitenskap 

Laboratorium 

51,09 54,44 73,73 144 836 120 103 

Blindern 


hus 

UE 


biovitenskap 

Laboratorium 

10,65 14,04 19,01 37 353 30 975 


Blindern 


hus 

UE 


biovitenskap 

Laboratorium 

36,93 39,54 53,55 105 195 87 232 

Blindern 


hus 

UE 


biovitenskap 

Laboratorium 

21,80 23,62 31,99 62 840 52 110 


Blindern 


hus 

UE 


biovitenskap 

Laboratorium 

7,80 8,69 11,77 23 120 19 172 

Blindern 


hus 

UE 


biovitenskap 

Laboratorium 

28,12 30,83 41,75 82 022 68 016 

Blindern BL18 - Kristine Bonnevies hus UE U465 152000 Institutt for molekylær biovitenskap Laboratorium 17,44 19,36 26,22 51 507 42 711


Gaustad GA04 - Informatikkbygningen 3 3217 150500 Institutt for informatikk Laboratorium 19,22 20,74 33,74 61 323 45 756 





Gaustad GA11 - Forskningsparken 4 44479 150500 Institutt for informatikk Laboratorium 48,03 51,93 82,02 151 021 114 566 

Gaustad GA04 - Informatikkbygningen 3 3421 150500 Institutt for informatikk Verksted 9,57 10,83 17,62 32 022 23 893


Blindern BL23 - Kjemibygningen 1 Ø104 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 43,09 46,80 79,48 136 394 103 248 







Blindern BL23 - Kjemibygningen 2 V213 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 58,73 62,84 106,96 183 475 138 635 










Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK17B 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 5,02 5,72 9,54 16 421 12 619 

Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK33 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 68,45 75,99 126,72 218 147 167 646 



Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 ØK21 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 53,83 62,21 103,74 178 588 137 245 







Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 ØK60A 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 35,12 38,42 64,07 110 293 84 761 



Blindern BL23 - Kjemibygningen K2 VUK35 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 28,98 34,49 59,13 101 309 76 091 

Blindern BL23 - Kjemibygningen UE VU28 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 12,19 13,32 21,89 37 774 29 386 











Blindern BL23 - Kjemibygningen UE ØU18 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 106,29 112,26 184,46 318 355 247 664 





Blindern BL23 - Kjemibygningen UE ØU66 151200 Kjemisk institutt Instrumentrom 17,17 19,60 32,21 55 583 43 241


Blindern BL23 - Kjemibygningen 1 V102 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 19,34 22,83 38,77 66 536 50 367 

















Blindern BL23 - Kjemibygningen 1 Ø101 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 66,98 70,23 119,27 204 678 154 939 































Blindern BL23 - Kjemibygningen 2 Ø212 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 34,48 36,73 62,52 107 241 81 032

























Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 MK30 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 111,39 125,32 208,98 359 760 276 476 

Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK25 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 47,21 56,22 93,75 161 392 124 030 












Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK71B 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 2,88 3,50 5,84 10 048 7 722 


Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 ØK17 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 15,87 17,95 29,93 51 530 39 601 










Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 ØK42 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 17,27 19,04 31,75 54 659 42 005








Blindern BL23 - Kjemibygningen UE VU27 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 53,34 56,31 92,52 159 688 124 229 











Blindern BL23 - Kjemibygningen UE ØU12 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 42,57 45,59 74,91 129 287 100 579 


Blindern BL23 - Kjemibygningen UE ØU15B 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 22,55 23,90 39,27 67 777 52 727 
















Blindern BL24 - Fysikkbygningen 1 Ø188 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 10,63 13,69 20,46 38 527 30 202 

Blindern BL24 - Fysikkbygningen 1 Ø189 151200 Kjemisk institutt Laboratorium 11,32 14,40 21,52 40 525 31 769 

Blindern BL23 - Kjemibygningen 3 Ø340 151200 Kjemisk institutt Magnetrom 74,85 79,80 135,75 232 893 176 052 

Blindern BL23 - Kjemibygningen 1 V103 151200 Kjemisk institutt Verksted 61,21 65,44 111,14 190 718 144 371 

Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 VK76 151200 Kjemisk institutt Verksted 1,44 1,76 2,93 5 052 3 883 

Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 ØK53 151200 Kjemisk institutt Verksted 2,30 2,70 4,50 7 751 5 957 

Blindern BL23 - Kjemibygningen K1 ØK94 151200 Kjemisk institutt Verksted 80,99 86,88 144,88 249 409 191 671 

Blindern BL23 - Kjemibygningen K2 VUK03 151200 Kjemisk institutt Verksted 33,91 38,77 66,47 113 881 85 533 



Blindern BL23 - Kjemibygningen UE MU12 151200 Kjemisk institutt Verksted 88,99 92,25 151,58 261 609 203 518 



Blindern BL23 - Kjemibygningen UE MU22 151200 Kjemisk institutt Verksted 118,09 121,82 200,16 345 466 268 755




Blindern BL23 - Kjemibygningen UE MU28B 151200 Kjemisk institutt Verksted 12,75 13,51 22,20 38 313 29 805 










Blindern BL23 - Kjemibygningen UE VU11 151200 Kjemisk institutt Verksted 52,80 55,49 91,18 157 363 122 420 

Blindern BL23 - Kjemibygningen UE VU51C 151200 Kjemisk institutt Verksted 5,42 5,92 9,73 16 788 13 060 

Blindern BL23 - Kjemibygningen UE ØU69 151200 Kjemisk institutt Verksted 271,40 279,62 459,45 792 967 616 887


Blindern BL14 - Niels Henrik Abels hus UE UE03 151300 Matematisk institutt. Laboratorium 239,32 262,24 403,95 732 018 578 544 

Blindern BL14 - Niels Henrik Abels hus UE UE06 151300 Matematisk institutt. Verksted 108,82 123,20 189,78 343 901 271 799

Område Bygning Etasje Arbeidsplass Stedkode Enhet Romtype Netto Brutto Totalareal Husleie 2008 Pris per rom 

Gaustad GA11 - Forskningsparken 2 22055 151700 Senter for materialvitenskap og nanoteknInstrumentrom 4,72 5,18 8,52 15 552 11 428 

Gaustad GA11 - Forskningsparken 2 22053 151700 Senter for materialvitenskap og nanoteknLaboratorium 26,61 27,68 45,55 83 105 61 067 















Gaustad GA11 - Forskningsparken 2 22164 151700 Senter for materialvitenskap og nanoteknLaboratorium 42,18 43,09 70,91 129 371 95 064

Område Bygning Etasje Arbeidsplass Stedkode Enhet Romtype Netto Brutto Totalareal Husleie 2008 Pris per rom 

Andre AN01 - Biologi 1 101 152100 Biologisk instituLaboratorium 16,74 19,60 21,48 46 146 43 241 




Andre AN01 - Biologi UE u01 152100 Biologisk instituLaboratorium 29,06 40,08 50,78 104 120 88 423 










Andre AN04 - Biologi g 1 30 152100 Biologisk g instituLaboratorium 4,53 5,21 7,67 14 846 11 494 


Andre AN04 - Biologi 1 32 152100 Biologisk instituVerksted 10,89 11,94 17,58 34 023 26 342 




Blindern BL14 - Niels H UE UE03 151300 Matematisk instLaboratorium 239,32 262,24 403,95 732 018 578 544 

Blindern BL14 - Niels H UE UE06 151300 Matematisk instVerksted 108,82 123,20 189,78 343 901 271 799 

Blindern BL18 - Kristine 1 1250 152100 Biologisk instituLaboratorium 155,24 161,80 202,14 406 774 356 957 

Blindern BL18 - Kristine 1 1252 152000 Institutt for molLaboratorium 155,50 162,10 202,52 407 528 357 619 





Blindern BL18 - Kristine 2 2105A 152000 Institutt for molKlimarom 8,52 9,37 12,50 24 665 20 672 





Blindern BL18 - Kristine 2 2113 152000 Institutt for molInstrumentrom 20,81 24,77 33,06 65 203 54 647 

Blindern BL18 - Kristine 2 2114 152000 Institutt for molLaboratorium 14,04 16,17 21,58 42 565 35 674


Blindern BL18 - Kristine 2 2117A 152000 Institutt for molInstrumentrom 9,42 10,39 13,87 27 350 22 922 

Blindern BL18 - Kristine 2 2117C 152000 Institutt for molKlimarom 9,47 10,17 13,57 26 771 22 437 








Blindern BL18 - Kristine 2 2207B 152000 Institutt for molKlimarom 10,64 11,59 15,47 30 509 25 569 







Blindern BL18 - Kristine 2 2218 152000 Institutt for molKlimarom 10,80 11,58 15,45 30 482 25 547 


Blindern BL18 - Kristine 2 2220A 152000 Institutt for molLaboratorium 64,36 70,27 93,78 184 974 155 027 

Blindern BL18 - Kristine 2 2220B 152000 Institutt for molLaboratorium 17,27 18,18 24,26 47 856 40 108 



Blindern BL18 - Kristine 2 2224A 152000 Institutt for molLaboratorium 43,50 47,73 63,70 125 641 105 300 


Blindern BL18 - Kristine 2 2224C 152000 Institutt for molLaboratorium 43,71 47,95 63,99 126 220 105 785 


Blindern BL18 - Kristine 2 2228B 152000 Institutt for molKlimarom 8,67 9,62 12,84 25 323 21 223 








Blindern BL18 - Kristine 2 2318 152000 Institutt for molKlimarom 8,80 9,71 12,96 25 560 21 422




































Blindern BL18 - Kristine 3 3117 152000 Institutt for molLaboratorium 6,96 10,35 13,75 27 158 22 834
















Blindern BL18 - Kristine 3 3224 152100 Biologisk g instituLaboratorium 20,96 23,40 31,09 61 400 51 624 



Blindern BL18 - Kristine 3 3310 152100 Biologisk instituKlimarom 13,95 15,36 20,41 40 303 33 887 











Blindern BL18 - Kristine 3 3426 152100 Biologisk instituInstrumentrom 9,08 10,21 13,56 26 790 22 525 






Blindern BL18 - Kristine 3 3533 152100 Biologisk instituKlimarom 2,51 2,93 3,89 7 688 6 464




































Blindern BL18 - Kristine 4 4323 152100 Biologisk instituLaboratorium 28,56 35,34 47,72 93 825 77 966


























Blindern BL18 - Kristine K1 K112 152100 Biologisk instituKlimarom 8,75 10,51 13,75 27 280 23 187 


Blindern BL18 - Kristine K1 K201 152100 Biologisk instituPlateverksted 130,34 146,30 191,47 379 740 322 761 

Blindern BL18 - Kristine K1 K202 152100 Biologisk instituPlastverksted 45,64 51,43 67,31 133 493 113 463 

Blindern BL18 - Kristine K1 K202A 152100 Biologisk instituVerksted 3,24 4,34 5,68 11 265 9 575 

Blindern BL18 - Kristine K1 K301 152100 Biologisk instituVerksted 20,52 25,60 33,50 66 448 56 478 

Blindern BL18 - Kristine K1 K302 152100 Biologisk instituVerksted 50,44 57,99 75,89 150 520 127 935 




Blindern BL18 - Kristine K1 K313 152100 Biologisk instituKlimarom 8,08 10,48 13,72 27 202 23 121



Blindern BL18 - Kristine K1 K318 152100 Biologisk instituLaboratorium 4,19 5,09 6,66 13 212 11 229 




Blindern BL18 - Kristine K1 K360 152100 Biologisk instituVeksthus 50,56 55,65 72,83 144 447 122 773 









Blindern BL18 - Kristine K1 K381 152100 Biologisk g instituLaboratorium 9,55 11,41 14,93 29 616 25 172 


Blindern BL18 - Kristine K1 K407 152000 Institutt for molAkvarierom 11,98 13,92 18,22 36 131 30 710 

Blindern BL18 - Kristine K1 K408 152000 Institutt for molLaboratorium 19,48 21,89 28,65 56 818 48 293 

















Blindern BL18 - Kristine K1 K447 152000 Institutt for molAkvarierom 17,74 20,75 27,16 53 859 45 778




Blindern BL18 - Kristine K2 UK117 152000 Institutt for molAkvarierom 4,90 7,16 9,32 18 510 15 796 



Blindern BL18 - Kristine UE U102 152000 Institutt for molInstrumentrom 10,74 12,66 17,15 33 682 27 930 

Blindern BL18 - Kristine UE U106 152000 Institutt for molKlimarom 5,85 7,18 9,72 19 102 15 840 








Blindern BL18 - Kristine UE U119 152000 Institutt for molLaboratorium 31,52 34,08 46,15 90 669 75 186 



















Blindern BL18 - Kristine UE U201 152100 Biologisk instituGlassblåser 48,97 59,06 79,98 157 128 130 296 

Blindern BL18 - Kristine UE U207 152100 Biologisk instituMekanikerverks 83,10 94,83 128,43 252 293 209 210

Blindern BL18 - Kristine UE U208 152100 Biologisk instituVerksted 5,70 7,63 10,33 20 299 16 833 


Blindern BL18 - Kristine UE U211 152100 Biologisk instituSmia-verksted 27,69 30,65 41,51 81 544 67 619 


Blindern BL18 - Kristine UE U217 152100 Biologisk instituSnekkerverkste 96,67 110,39 149,50 293 690 243 538 

Blindern BL18 - Kristine UE U218 152100 Biologisk instituLakk-rom 12,54 14,98 20,29 39 854 33 048 

Blindern BL18 - Kristine UE U219 152100 Biologisk instituSlipe-rom 12,40 16,08 21,78 42 780 35 475 



Blindern BL18 - Kristine UE U310 152100 Biologisk instituInstrumentrom 7,84 9,43 12,77 25 088 20 804 


Blindern BL18 - Kristine UE U320 152100 Biologisk instituLaboratorium 31,48 38,96 52,76 103 652 85 952 


Blindern BL18 - Kristine UE U325 152100 Biologisk instituKlimarom 9,70 11,11 15,05 29 558 24 510 


Blindern BL18 - Kristine UE U329 152100 Biologisk g instituLaboratorium 4,07 4,89 6,62 13 010 10 788 


















Blindern BL18 - Kristine UE U361 152100 Biologisk instituVeksthus 29,53 31,26 42,33 83 166 68 965 


Blindern BL18 - Kristine UE U363 152100 Biologisk instituVeksthus 29,50 30,86 41,79 82 102 68 082









Blindern BL19 - Geologi 1 136 152210 Institutt for geo Laboratorium 6,71 7,86 11,23 21 568 17 340 


Blindern BL19 - Geologi 1 138A 152210 Institutt for geo Laboratorium 8,14 10,88 15,54 29 855 24 003 



Blindern BL19 - Geologi 2 201 152200 Institutt for geo Verksted 14,69 18,97 26,83 51 660 41 851 


Blindern BL19 - Geologi g 2 237 152210 Institutt for ggeo 

Laboratorium 21,99 26,43 37,38 71 976 58 309 









Blindern BL19 - Geologi 3 316B 152210 Institutt for geo Laboratorium 23,98 27,20 39,34 75 317 60 008 



Blindern BL19 - Geologi K1 K04 152210 Institutt for geo Laboratorium 23,72 27,20 38,28 73 805 60 008 








Blindern BL19 - Geologi K1 K18 152200 Institutt for geo Laboratorium 16,23 18,75 26,39 50 877 41 366


Blindern BL19 - Geologi UE U01 152200 Institutt for geo Laboratorium 12,88 14,78 21,16 40 622 32 607 

Blindern BL19 - Geologi UE U01B 152200 Institutt for geo Laboratorium 31,22 37,24 53,32 102 353 82 157 

Blindern BL19 - Geologi UE U01C 152200 Institutt for geo Laboratorium 2,13 3,00 4,30 8 245 6 618 










Blindern BL19 - Geologi UE U47A 152210 Institutt for geo Laboratorium 62,52 69,77 99,90 191 761 153 924 

Blindern BL21 - ZEB-by 1 151 152330 Farmasøytisk inLaboratorium 19,94 26,77 42,43 77 296 59 059 

Blindern BL21 - ZEB-byy 1 152 152330 Farmasøytisk y inKlimarom 14,12 18,06 28,62 52 147 39 843 












Blindern BL21 - ZEB-by U1 1U52 152330 Farmasøytisk inKlimarom 6,97 9,94 15,55 28 416 21 929 

Blindern BL21 - ZEB-by U1 1U53 152330 Farmasøytisk inLaboratorium 7,26 8,04 12,58 22 985 17 738 





Blindern BL21 - ZEB-by U2 2U63 152330 Farmasøytisk inInstrumentrom 10,86 12,33 19,61 26 047 17 550 

Blindern BL21 - ZEB-by U2 2U63B 152330 Farmasøytisk inInstrumentrom 6,63 8,45 13,44 17 851 12 027 

Blindern BL21 - ZEB-by U2 2U68 152330 Farmasøytisk inLaboratorium 9,78 10,87 17,29 31 472 23 981

Blindern BL23 - Kjemiby 1 V102 151200 Kjemisk institutLaboratorium 19,34 22,83 38,77 66 536 50 367 

Blindern BL23 - Kjemiby 1 V103 151200 Kjemisk institutVerksted 61,21 65,44 111,14 190 718 144 371 














Blindern BL23 - Kjemiby j y 1 V160 151200 Kjemisk j institutLaboratorium 58,68 62,57 106,26 182 354 138 040 



Blindern BL23 - Kjemiby 1 Ø101 151200 Kjemisk institutLaboratorium 66,98 70,23 119,27 204 678 154 939 


Blindern BL23 - Kjemiby 1 Ø104 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 43,09 46,80 79,48 136 394 103 248 















Blindern BL23 - Kjemiby 1 Ø150 151200 Kjemisk institutLaboratorium 88,94 95,25 161,76 277 597 210 137











Blindern BL23 - Kjemiby 1 Ø182B 152300 Farmasøytisk inLaboratorium 28,55 31,37 53,28 91 425 69 207 

Blindern BL23 - Kjemiby 1 Ø184 152300 Farmasøytisk inLaboratorium 43,12 46,83 79,53 136 481 103 315 


Blindern BL23 - Kjemiby 2 V206 150470 Fysisk institutt Laboratorium 27,88 30,91 52,61 90 248 68 192 


Blindern BL23 - Kjemiby j y 2 V209 151200 Kjemisk j institutLaboratorium 7,72 8,71 14,82 25 431 19 216 


Blindern BL23 - Kjemiby 2 V213 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 58,73 62,84 106,96 183 475 138 635 


















Blindern BL23 - Kjemiby 2 Ø232 151200 Kjemisk institutLaboratorium 38,91 41,70 70,97 121 752 91 997







Blindern BL23 - Kjemiby 3 V301 150470 Fysisk institutt Verksted 40,76 43,81 74,53 127 857 96 652 






Blindern BL23 - Kjemiby 3 V348A 150450 Fysisk institutt Laboratorium 20,95 23,00 39,13 67 124 50 742 

Blindern BL23 - Kjemiby 3 V348B 150450 Fysisk institutt Laboratorium 19,16 20,85 35,47 60 850 45 998 


Blindern BL23 - Kjemiby j y 3 V352 150450 Fysisk y institutt Verksted 38,89 41,68 70,90 121 641 91 953 




















Blindern BL23 - Kjemiby 3 Ø340 151200 Kjemisk institutMagnetrom 74,85 79,80 135,75 232 893 176 052

Blindern BL23 - Kjemiby K1 MK30 151200 Kjemisk institutLaboratorium 111,39 125,32 208,98 359 760 276 476 

Blindern BL23 - Kjemiby K1 VK08 150400 Fysisk institutt Instrumentrom 15,81 17,57 29,30 50 439 38 762 

Blindern BL23 - Kjemiby K1 VK10 150400 Fysisk institutt Laboratorium 40,21 44,50 74,21 127 747 98 174 

Blindern BL23 - Kjemiby K1 VK10B 150400 Fysisk institutt Instrumentrom 12,78 14,51 24,20 41 654 32 011 



Blindern BL23 - Kjemiby K1 VK17B 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 5,02 5,72 9,54 16 421 12 619 

Blindern BL23 - Kjemiby K1 VK25 151200 Kjemisk institutLaboratorium 47,21 56,22 93,75 161 392 124 030 




Blindern BL23 - Kjemiby K1 VK33 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 68,45 75,99 126,72 218 147 167 646 




Blindern BL23 - Kjemiby j y K1 VK53 151200 Kjemisk j institutLaboratorium 34,57 38,11 63,55 109 403 84 077 







Blindern BL23 - Kjemiby K1 VK71B 151200 Kjemisk institutLaboratorium 2,88 3,50 5,84 10 048 7 722 


Blindern BL23 - Kjemiby K1 VK76 151200 Kjemisk institutVerksted 1,44 1,76 2,93 5 052 3 883 

Blindern BL23 - Kjemiby K1 ØK17 151200 Kjemisk institutLaboratorium 15,87 17,95 29,93 51 530 39 601 


Blindern BL23 - Kjemiby K1 ØK21 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 53,83 62,21 103,74 178 588 137 245 








Blindern BL23 - Kjemiby K1 ØK30 151200 Kjemisk institutLaboratorium 10,44 11,28 18,81 32 382 24 886











Blindern BL23 - Kjemiby K1 ØK53 151200 Kjemisk institutVerksted 2,30 2,70 4,50 7 751 5 957 




Blindern BL23 - Kjemiby K1 ØK60A 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 35,12 38,42 64,07 110 293 84 761 

Blindern BL23 - Kjemiby j y K1 ØK61 151200 Kjemisk j institutLaboratorium 11,55 12,25 20,43 35 166 27 025 



Blindern BL23 - Kjemiby K1 ØK94 151200 Kjemisk institutVerksted 80,99 86,88 144,88 249 409 191 671 

Blindern BL23 - Kjemiby K2 VUK03 151200 Kjemisk institutVerksted 33,91 38,77 66,47 113 881 85 533 



Blindern BL23 - Kjemiby K2 VUK35 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 28,98 34,49 59,13 101 309 76 091 

Blindern BL23 - Kjemiby UE MU12 151200 Kjemisk institutVerksted 88,99 92,25 151,58 261 609 203 518 







Blindern BL23 - Kjemiby UE MU28B 151200 Kjemisk institutVerksted 12,75 13,51 22,20 38 313 29 805 





Blindern BL23 - Kjemiby UE MU42 150400 Fysisk institutt Verksted 48,82 51,73 85,00 146 700 114 125

Blindern BL23 - Kjemiby UE MU44 150400 Fysisk institutt Verksted 33,92 36,06 59,25 102 262 79 554 

Blindern BL23 - Kjemiby UE MU51 150400 Fysisk institutt Laboratorium 36,66 38,21 62,78 108 359 84 297 








Blindern BL23 - Kjemiby UE MU60 150400 Fysisk institutt Verksted 16,06 18,43 30,28 52 265 40 660 






Blindern BL23 - Kjemiby j y UE VU11 151200 Kjemisk j institutVerksted 52,80 55,49 91,18 157 363 122 420 

Blindern BL23 - Kjemiby UE VU27 151200 Kjemisk institutLaboratorium 53,34 56,31 92,52 159 688 124 229 

Blindern BL23 - Kjemiby UE VU28 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 12,19 13,32 21,89 37 774 29 386 











Blindern BL23 - Kjemiby UE VU51C 151200 Kjemisk institutVerksted 5,42 5,92 9,73 16 788 13 060 







Blindern BL23 - Kjemiby UE VU79 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 5,45 5,96 9,79 16 902 13 149




Blindern BL23 - Kjemiby UE ØU12 151200 Kjemisk institutLaboratorium 42,57 45,59 74,91 129 287 100 579 


Blindern BL23 - Kjemiby UE ØU15B 151200 Kjemisk institutLaboratorium 22,55 23,90 39,27 67 777 52 727 

Blindern BL23 - Kjemiby UE ØU18 151200 Kjemisk institutInstrumentrom 106,29 112,26 184,46 318 355 247 664 









Blindern BL23 - Kjemiby j y UE ØU44 151200 Kjemisk j institutLaboratorium 53,34 57,16 93,92 162 099 126 104 








Blindern BL23 - Kjemiby UE ØU69 151200 Kjemisk institutVerksted 271,40 279,62 459,45 792 967 616 887 






Blindern BL24 - Fysikkb 1 V110 150400 Fysisk institutt Verksted 38,11 43,38 64,83 122 082 95 703 


Blindern BL24 - Fysikkb 1 V117 150400 Fysisk institutt Laboratorium 13,71 15,85 23,69 44 606 34 968 




Blindern BL24 - Fysikkb 1 V124 150400 Fysisk institutt Laboratorium 17,82 20,74 30,99 58 368 45 756





Blindern BL24 - Fysikkb 1 Ø182 152300 Farmasøytisk inLaboratorium 37,31 45,20 67,55 127 204 99 719 

Blindern BL24 - Fysikkb 1 Ø188 151200 Kjemisk institutLaboratorium 10,63 13,69 20,46 38 527 30 202 

Blindern BL24 - Fysikkb 1 Ø189 151200 Kjemisk institutLaboratorium 11,32 14,40 21,52 40 525 31 769 






Blindern BL24 - Fysikkb 1 Ø199A 152300 Farmasøytisk inLaboratorium 18,27 21,24 31,74 59 775 46 859 



Blindern BL24 - Fysikkb y 2 V212 150400 Fysisk y institutt Laboratorium 29,05 33,01 47,66 90 523 72 825 












Blindern BL24 - Fysikkb 2 Ø285B 152300 Farmasøytisk inLaboratorium 18,68 24,26 35,03 66 528 53 521 

Blindern BL24 - Fysikkb 3 Ø385 150400 Fysisk institutt Laboratorium 28,30 30,86 46,78 87 790 68 082 


Blindern BL24 - Fysikkb K1 VK04 150400 Fysisk institutt Verksted 40,80 47,61 74,02 138 077 105 035 





Blindern BL24 - Fysikkb K1 VK17 150400 Fysisk institutt Laboratorium 37,13 46,11 71,69 133 727 101 726

Blindern BL24 - Fysikkb K1 VK18 150400 Fysisk institutt Laboratorium 17,52 20,86 32,43 60 498 46 021 







Blindern BL24 - Fysikkb K1 VK30B 150400 Fysisk institutt Laboratorium 45,98 56,62 88,03 164 208 124 913 

Blindern BL24 - Fysikkb K1 VK30C 150400 Fysisk institutt Laboratorium 11,01 11,68 18,16 33 874 25 768 







Blindern BL24 - Fysikkb y K1 VK43 150400 Fysisk y institutt Verksted 39,22 41,62 64,71 120 705 91 820 





Blindern BL24 - Fysikkb K1 ØK19A 152300 Farmasøytisk inLaboratorium 28,92 34,83 54,15 101 013 76 841 

Blindern BL24 - Fysikkb K2 VUK02 150400 Fysisk institutt Laboratorium 26,96 31,48 50,92 94 107 69 450 

Blindern BL24 - Fysikkb K2 VUK02B 150400 Fysisk institutt Laboratorium 7,87 10,26 16,60 30 671 22 635 


Blindern BL24 - Fysikkb K2 VUK05A 150400 Fysisk institutt Laboratorium 12,91 15,67 25,35 46 844 34 571 




Blindern BL24 - Fysikkb K2 VUK11 150400 Fysisk institutt Verksted 55,82 65,37 105,73 195 417 144 217 







Blindern BL24 - Fysikkb K2 VUK18 150400 Fysisk institutt Laboratorium 29,42 34,96 56,55 104 510 77 127











Blindern BL24 - Fysikkb K2 VUK50 150400 Fysisk institutt Elektroverksted 22,14 24,24 39,21 72 463 53 477 





Blindern BL24 - Fysikkb y K2 VUK56 150400 Fysisk y institutt Elektroverksted 15,11 16,67 26,96 49 833 36 777 

Blindern BL25 - Farmasi 1 167 152310 Farmasøytisk inLaboratorium 38,39 44,08 65,27 124 189 97 248 




Blindern BL25 - Farmasi 1 179C 152310 Farmasøytisk inLaboratorium 18,82 22,04 32,64 62 095 48 624 



Blindern BL25 - Farmasi 1 186B 152310 Farmasøytisk inLaboratorium 7,51 9,02 13,36 25 413 19 900 












Blindern BL25 - Farmasi 3 314 152320 Farmasøytisk inKlimarom 14,26 15,62 23,65 44 742 34 460
















Blindern BL25 - Farmasi 4 476B 152330 Farmasøytisk y inLaboratorium 13,67 16,02 25,47 47 625 35 343 






Blindern BL25 - Farmasi KJ 5 152310 Farmasøytisk inLaboratorium 5,50 6,49 10,62 19 721 14 318 




Blindern BL25 - Farmasi KJ 010B 152310 Farmasøytisk inLaboratorium 22,50 25,27 41,35 76 787 55 750 







Gaustad GA04 - Informa 3 3217 150500 Institutt for infoLaboratorium 19,22 20,74 33,74 61 323 45 756 



Gaustad GA04 - Informa 3 3419 150500 Institutt for infoLaboratorium 15,81 17,21 28,00 50 886 37 968


Gaustad GA04 - Informa 3 3421 150500 Institutt for infoVerksted 9,57 10,83 17,62 32 022 23 893 

Gaustad GA11 - Forskni 2 22053 151700 Senter for materLaboratorium 26,61 27,68 45,55 83 105 61 067 

Gaustad GA11 - Forskni 2 22055 151700 Senter for materInstrumentrom 4,72 5,18 8,52 15 552 11 428 
















Gaustad GA11 - Forskni 4 44479 150500 Institutt for infoLaboratorium 48,03 51,93 82,02 151 021 114 566

Rapport - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - Universitetet ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?