Rapport - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - Universitetet ...

More documents

Recommendations

Info

Det finnes to glassblåserverksteder, et på Kjemisk institutt og et på Bio/IMBV. Virksomheten består i produksjon av glassutstyr til forskningsapparatur. Glassblåserverkstedet på Kjemi er lokalisert rett ved det mekanisk verkstedet, mens glassblåserverkstedet på Bio/IMBV er en integrert del av sentralverkstedet. Bemanningssituasjonen fremstår som kritisk med tanke på rekruttering, og det er nødvendig med strakstiltak hvis denne tjenesten skal bestå ved fakultetet. 2.3 Elektronikkverksteder Areal (m 2 ) Bemanning Budsjett (kr.)* Kjemi 112 3 årsverk, ingeniører + en lærling 40.000 Fysikk 144 5 årsverk + 2 årsverk ved forskningsgrupper, ingeniører 70.000 Bio/IMBV 10 1 årsverk, ingeniør 75.000 Rene elektronikkverksteder finnes ved Kjemisk institutt og ved Fysisk institutt, ved Bio/IMBV som en integrert del av sentralverkstedet. 2.3.1 Elektronikkverkstedet på Kjemi. Arbeid innenfor tre hovedområder: a) Tillaging av nytt utstyr og komponenter til bl.a. instrumentparken. b) Drift og vedlikeholde av instituttets instrumenter, hvorav feilsøking inngår som et vesentlig element. c) Utvikling av Labview for sanntidstesting og simulering av forsøk. Ønsker i dag en større tilknytning mot forskningen. 2.3.2 Elektronikklaboratoriet på Fysisk institutt. Knyttet tett opp til de ulike forskningsgruppene på instituttet. De ansatte har tilegnet seg spesialkompetanse innen utvikling av instrumenter og måleteknisk utstyr. Tett samarbeid med andre forskningsinstitutter og industribedrifter nasjonalt og internasjonalt. Ansatte brukes i undervisning og i utvikling av elektronikkurs. Er en integrert del av forskningsgruppen for Elektronikk. Utplassering av egne ansatte ved ulike forskningsgrupper så som ved Plasma- og Romfysikk og Eksperimentell partikkelfysikk. Drift, reparasjoner og brukerstøtte av instituttets instrumenter. 2.3.3. Elektronikkverksted ved Bio/IMBV (integrert i sentralverkstedet). Ett årsverk som hovedsakelig har ansvar for drift og vedlikehold av instituttenes feltutstyr, samt noe utvikling av forskningsutstyr/feltutstyr. 2.4 IT-avdelinger Bemanning Budsjett (kr.)* Kjemi 2,4 årsverk 261.000 Fysikk 4 årsverk 250.000 Bio/IMBV 4 årsverk 250.000 Matematikk 2 årsverk 1 000 000 Geofag 4,5 årsverk 822.000 Farmasi 2 årsverk 100.000 Astrofysikk 2 årsverk 5 736 000 ** IFI 10 årsverk + 4 årsverk knyttet til forskningsgrupper 3 700 000 MN 1 årsverk 175.000 ** 66 % av budsjett er ekstern finansiert 4
Samtlige institutter har egne avdelinger/seksjoner for lokal IT-støtte. Primære oppgaver er drift, innkjøp og assiastans av ansatte. Instituttene har ofte installert datautstyr med spesialprogrammer som kommuniserer direkte eller indirekte over nett med eksperimentelt utstyr. I slike miljøer oppstår lett problemer når USIT insisterer på å installere generelle konfigureringer / oppdateringer felles for alle maskiner ved UiO. Dagens desentraliserte ITtjeneste med distribuerte servere sikrer oss lokal kontroll og rask service. Vi anbefaler at eksisterende praksis med lokale IT-løsninger opprettholdes. USIT er flinke til å arrangerer kurs, og det er vår oppfattning at de lokale IT ansvarlige deltar på disse kursene ved behov. IT-tjenestene samarbeider og er løsningsorienterte; bemanningen kan variere, men gjenspeiler instituttenes prioriteringer og behov. De regelmessige fellesinnkjøpene av datautstyr fungerer godt. Undervisningslaboratorier og administrative enheter får gjennom disse avtalene gode tilbud. Forskningsgruppene derimot benytter ofte datautstyr med spesielle egenskaper, og innkjøp kan skje hos firmaer som ikke har innkjøpsavtale med UiO uten at dette behøver å bli en kostbar løsning. Lav bemanning kan imidlertid være en trussel mot IT-driften ved enkelte institutter. Man bør undersøke om det kan formaliseres et samarbeide mellom fakultetets forskjellige ITansvarlige slik at alvorlig driftstans kan unngåes. Hvis det ikke alt er gjort, bør det ved alle lokale driftsenheter ligge en god dokumentasjon (felles mal) av det lokale nettverk til bruk når lokal IT avdeling ikke er operativ pga sykdom e.l. Den bør beskrive i detalj bl.a.: – programvare som kjøres – hvor servere er plassert – hvilke oppstartsrutiner som skal brukes – hvilke tiltak som skal settes i verk IT-avdelingene disponerer relativt små arealer (ikke spesifisert her); foruten kontorer er det bare mindre rom for lagring av enklere utstyr. 2.5 Større instrumentenheter ved MN-fak MN besitter ca 40 avanserte vitenskapelige instrumenter og installasjoner. Etter vår vurdering er deres betydning som følger: Funksjonalitet er unik Antall lokalt 11 regionalt 14 nasjonalt 15 En detaljert oversikt, institutt for institutt, er gitt i Vedlegg 01 Oversikt over instrumenter og installasjoner. Vurderingen av ”unikhet” blir nødvendigvis noe skjønnsmessig, og det er viktig å merke seg at en del instrumentering får sin betydning ikke bare gjennom deres faktiske eksistens ved UiO, men også gjennom den kompetansen vi innehar som gjør det mulig å utnytte instrumentene på en helt spesiell måte. Som bakgrunnsinformasjon vedlegges ytterligere tre dokumenter: Vedlegg 02 Laboratorier ved Geofag Vedlegg 03 Elektronmikroskop Bio-IMBV Vedlegg 04 Enheter Kjemi-Farmasi 5
Page 1 and 2: MATNAT21. Innstilling fra Analysegr
Page 3: 2. Oversikt over verksteder, størr
Page 7 and 8: Større utbedringer må komme som f
Page 9 and 10: 3.4 Driftsbehov og finansiering MN
Page 11 and 12: - 9. Arealeffektivisering. Kan oppn
Page 13 and 14: Institutt for Geofag Verksteder: Pr
Page 15 and 16: Kjemilaboratoriet Analyse av vandig
Page 17 and 18: Universitetet i Oslo KJEMI - FARMAS
Page 19 and 20: Kjernekjemi: Det matematisk-naturvi
Page 21 and 22: Krav til utforming Det er viktig at
Page 23 and 24: - terminalrom (operatørrom), ca 22
Page 25 and 26: Krav til utforming Instrumentrommen
Page 27 and 28: 3.5 Annen mikroskopi Nettoareal ca
Page 29 and 30: 3.6 Nanovitenskap og teknologi (nan
Page 31 and 32: 3.7 Isolatlaboratorier (P2, P3) Net
Page 33 and 34: Radioaktivitetslab som benyttes mes
Page 35 and 36: Det vil være behov for 4 arbeidspl
Page 37 and 38: 3.10 HTS- / robotikk fasiliteter Ne
Page 39 and 40: 4.0 SPESIALROM Generelt Spesialromm
Page 41 and 42: UIO - KJEMI - FARMASI - LIFE SCIENC
Page 43 and 44: Bilde 2. Studenter ved BIO 2110 i a
Page 45 and 46: 9. Effects of nitrogen and climate
Page 47 and 48: OVERSIKT TEKNISK PERSONELL PR ENHET
Page 49 and 50: Til Kontorsjefer, økonomikonsulent
Page 51 and 52: Enhet: Biologisk instutt Under foru
Page 53 and 54: Enhet: Fysisk institutt Under forut
Page 55 and 56:
Institutt for informatikk NOK i tus
Page 57 and 58:
Enhet: IMBV Under forutsetning at d
Page 59 and 60:
Enhet: Senter for material og nanot
Page 61 and 62:
Område Bygning Etasje Arbeidsplass
Page 63 and 64:
Blindern BL18 - Kristine Bonnevies
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Blindern BL24 - Fysikkbygningen K1
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Blindern BL18 - Kristine Bonnevies
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Blindern BL23 - Kjemibygningen UE
Page 80 and 81:
Blindern BL23 - Kjemibygningen K1
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Blindern BL18 - Kristine 2 2320 152
Page 88 and 89:
Blindern BL18 - Kristine 3 3601 152
Page 90 and 91:
Blindern BL18 - Kristine K1 K315 15
Page 92 and 93:
Blindern BL18 - Kristine UE U208 15
Page 94 and 95:
Blindern BL19 - Geologi K1 K19 1522
Page 96 and 97:
Blindern BL23 - Kjemiby 1 Ø151 151
Page 98 and 99:
Blindern BL23 - Kjemiby K1 MK30 151
Page 100 and 101:
Blindern BL23 - Kjemiby UE MU44 150
Page 102 and 103:
Blindern BL24 - Fysikkb 1 V126 1504
Page 104 and 105:
Blindern BL24 - Fysikkb K2 VUK21 15
Page 106:
Gaustad GA04 - Informa 3 3420 15050
show all

Rapport - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - Universitetet ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?