Rapport - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - Universitetet ...

More documents

Recommendations

Info

4. Potensielle gevinstområder Fremkommer av punkt 6. Forslag til tiltak. 5. Kriterier for iverksettelse av koordineringsprosesser Analysegruppen har merket seg at gode tekniske miljøer har en del felles kjennetegn: - Høy kompetanse - Teknisk personell er aktivt involvert i forskningsprosjekter samt undervisning av studenter - Velfungerende avansert utstyr Tilsvarende har vi satt opp kriterier for miljøer som er kandidater for ulike tiltak og koordineringsprosesser: - Suboptimal utnyttelse av vitenskapelig apparatur, også på tvers av institutter - Begrenset tilgjengelighet på instrumenter og service for vitenskapelig ansatte - Potensial for bedre arealutnyttelse - Tekniske miljøer som av ulike grunner ikke fungerer godt nok - Sprikende prisfastsettelse på tjenester - Misnøye i blant brukerne (vitenskapelig ansatte, stipendiater m.m.) pga. for lang leveringstid eller for lav kvalitet 6. Forslag til tiltak På bakgrunn av data som er innhentet, diskusjoner innen fagmiljøene og inntrykk fra egen befaring er vi kommet frem til følgende forslag til tiltak i ikke prioritert rekkefølge: - 1. Sammenslåing av mekaniske verksteder. Ved å flytte verkstedet på Bio/IMBV til verkstedet i Kjemisk institutt, som har godt med ledige plasser, frigjøres betydelige arealer i biologibygget samtidig som man får et samlet verkstedsmiljø i nær kontakt med tilsvarende verksted i fysikkbygget. - 2. Integrering/tettere samarbeid mellom elektronikkverksteder på Kjemisk og Fysisk institutt. Grunnet overlapp i funksjoner, og at det er en større faglig bredde i arbeidsoppgavene ved elektronikkverkstedet ved Fysisk institutt (grunnet direkte deltagelse i forskning og undervisning), kan det være en mulighet å integrere disse to elektronikkverkstedene. Dette vil kunne totalt sett utvide fagkompetansen og forbedre service til brukerne. Flyttingen forutsetter at det gjøres ekstra plass hos fysikerne til dette. - 3. Mer enhetlig prisfastsettelse på tekniske tjenester. Det bør gjøres så enkelt som mulig å kjøpe tjenester på tvers av instituttene (økonomi og byråkrati) samtidig som man søker å forhindre uheldige konkurransesituasjoner om oppdrag. - 4. Beredskapsplan for drift av nøkkelinstallasjoner. Det er ønskelig at teknisk ansatte får bedre opplæring i bruk av annen apparatur enn den de bruker til daglig. På denne måten kan teknisk personell lettere tre inn for hverandre ved sykdom eller lignende, noe som vil gjøre driften av sårbare enheter mindre kritisk avhengige av en enkelt person. - 5. Nettside over tilgjengelig instrumentenheter. For å sikre vitenskapelig ansatte og stipendiater adgang til et videst mulig spekter av apparatur og instrumenter bør det lages en nettside der tilgjengelige instrumentenheter er listet opp med kort spesifisering av mulige eksperimenter, kontaktperson og prising av tjenester. - 6. Kompetanseutveksling mellom instituttene. Teknisk ansatte ved ulike institutter kan ha nytte av å utveksle kompetanse gjennom møter og kurs. Aktuelle eksempler er elektronmikroskopi og massespektrometri, som foregår ved flere institutter, samt ITvirksomhet. - 7. Felles materiallager/sentrallager ved MN for Fysikk, Bio/IMBV, Farmasi, Geofag og Kjemi. Analysegruppen anbefaler at det foretas en vurdering av innkjøpsordning og lagerkapasitet rundt denne tjenesten. - 8. Personalpolitiske tiltak. Fakultetet og instituttene utarbeider en felles strategi for å fange opp intensjonen i IA-avtalen gjennom koordinasjon med NAV og de berørte parter. 10
- 9. Arealeffektivisering. Kan oppnås ved samlokaliseringer av: tjenester (verksteder), lagerhold og instrumentenheter. Omdisponering av kontorlokaler; mindre cellekontorer og mer bruk av flerkontorer, samt bedre utnyttelse av lagerrom ved en felles årlig ”rydd og kast” aksjon. - 10. Beredskapsplan IT. Felles dokumentasjon ved enhetene og utvidet kommunikasjon mellom IT-personell ved enhetene for å muliggjøre assistanse i nødssituasjoner. - 11. Synliggjøring av UiOs rabattordninger. Det kan ligge økonomiske gevinster i å utnytte hverandres rabatter ved innkjøp av mindre enheter og reservedeler. Det bør være tilgjenglig informasjon hvilke leverandører som har UiO som rabattkunde. Vi vil avslutningsvis kommentere at virksomheten i kjernekjemi/kjernefysikk (syklotron + Blab) vil måtte bli ved Kjemisk/Fysisk institutt i overskuelig fremtid p.g.a. de uforholdsmessig store kostnadene forbundet med å flytte slike aktiviteter. Siden det dermed ikke vil oppstå et tomt bygg (som ville vært attraktivt for brukere utenfor MN) etter en flytting av kjemi og farmasi til nytt bygg i Gaustadbekkdalen, bør det på dette tidspunkt vurderes om det nåværende kjemibygget skal ominnredes til et laboratoriebygg for MN. De fleste institutter og sentere sliter allerede med plassmangel, og i et 10-års perspektiv er det grunn til å anta a plassituasjonen vil bli prekær ved fakultetet dersom aktiviteten skal holdes innen dagens arealrammer. Flytting av en del sentrale instrumenter til kjemibygget vil i vesentlig grad kunne bidra til å løse denne konflikten. Carl Henrik Gørbitz Leon Reubsaet Torfinn Lindem Bjørn Helland-Hansen Eivind A. Olsen Torgeir B. Andersen Norbert Roos Kristian Thoring Fellkjær Torill Marie Rolfsen Vedlegg: V01 Oversikt over instrumenter og installasjoner V02 Laboratorier ved Geofag V03 Elektronmikroskop Bio-IMBV V04 Enheter Kjemi-Farmasi V05 Fytotronen årsrapport 2007 V06 Oversikt over teknisk personell med lønnskostnader V07 Oversikt finansiering og driftsbudsjett V08 Oversikt over areal med internhusleie 2008 V09 Priser Kjemi V10 Priser Geofag V11 Priser EM-Lab IMBV Unni Bingen sekretær 11
Page 1 and 2: MATNAT21. Innstilling fra Analysegr
Page 3 and 4: 2. Oversikt over verksteder, størr
Page 5 and 6: Samtlige institutter har egne avdel
Page 7 and 8: Større utbedringer må komme som f
Page 9: 3.4 Driftsbehov og finansiering MN
Page 13 and 14: Institutt for Geofag Verksteder: Pr
Page 15 and 16: Kjemilaboratoriet Analyse av vandig
Page 17 and 18: Universitetet i Oslo KJEMI - FARMAS
Page 19 and 20: Kjernekjemi: Det matematisk-naturvi
Page 21 and 22: Krav til utforming Det er viktig at
Page 23 and 24: - terminalrom (operatørrom), ca 22
Page 25 and 26: Krav til utforming Instrumentrommen
Page 27 and 28: 3.5 Annen mikroskopi Nettoareal ca
Page 29 and 30: 3.6 Nanovitenskap og teknologi (nan
Page 31 and 32: 3.7 Isolatlaboratorier (P2, P3) Net
Page 33 and 34: Radioaktivitetslab som benyttes mes
Page 35 and 36: Det vil være behov for 4 arbeidspl
Page 37 and 38: 3.10 HTS- / robotikk fasiliteter Ne
Page 39 and 40: 4.0 SPESIALROM Generelt Spesialromm
Page 41 and 42: UIO - KJEMI - FARMASI - LIFE SCIENC
Page 43 and 44: Bilde 2. Studenter ved BIO 2110 i a
Page 45 and 46: 9. Effects of nitrogen and climate
Page 47 and 48: OVERSIKT TEKNISK PERSONELL PR ENHET
Page 49 and 50: Til Kontorsjefer, økonomikonsulent
Page 51 and 52: Enhet: Biologisk instutt Under foru
Page 53 and 54: Enhet: Fysisk institutt Under forut
Page 55 and 56: Institutt for informatikk NOK i tus
Page 57 and 58: Enhet: IMBV Under forutsetning at d
Page 59 and 60: Enhet: Senter for material og nanot
Page 61 and 62:
Område Bygning Etasje Arbeidsplass
Page 63 and 64:
Blindern BL18 - Kristine Bonnevies
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Blindern BL24 - Fysikkbygningen K1
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Blindern BL18 - Kristine Bonnevies
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Blindern BL23 - Kjemibygningen UE
Page 80 and 81:
Blindern BL23 - Kjemibygningen K1
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Blindern BL18 - Kristine 2 2320 152
Page 88 and 89:
Blindern BL18 - Kristine 3 3601 152
Page 90 and 91:
Blindern BL18 - Kristine K1 K315 15
Page 92 and 93:
Blindern BL18 - Kristine UE U208 15
Page 94 and 95:
Blindern BL19 - Geologi K1 K19 1522
Page 96 and 97:
Blindern BL23 - Kjemiby 1 Ø151 151
Page 98 and 99:
Blindern BL23 - Kjemiby K1 MK30 151
Page 100 and 101:
Blindern BL23 - Kjemiby UE MU44 150
Page 102 and 103:
Blindern BL24 - Fysikkb 1 V126 1504
Page 104 and 105:
Blindern BL24 - Fysikkb K2 VUK21 15
Page 106:
Gaustad GA04 - Informa 3 3420 15050
show all

Rapport - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - Universitetet ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?