Helsingforskomiteen åpner kontor i Sentral-Asia - Den norske ...

More documents

Recommendations

Info

22 Enda mer opplæring i menneskerettigheter på Vest-Balkan Helsingforskomiteens største prosjekt "Menneskerettighetsskoler på Vest-Balkan" fortsetter i samme gode spor og utvides hvert år. Det som startet i 1998 med én ni-dagers menneskerettighetsskole for ungdommer i Montenegro er i dag blitt til et program som årlig organiserer et tredvetalls slike skoler over hele Vest- Balkan og som også har ført til etablering av ni ungdomsgrupper som gjennomfører egne prosjekter i lokalmiljøene. Det siste året er 20 prosjekter realisert og de varierer fra demonstrasjoner og kampanjer til undervisning, besøk til skoler og en rekke andre aktiviteter. I sommer vil også programmets nye nettside lanseres. Der kan ungdommene få informasjon om aktiviteter og ikke minst kommunisere med hverandre. Ikke noe å si verken på veksten eller innsatsen! Ny rapport Retrospective Evaluation Report: "Graduates of Human Rights School in the Western Balkans" Rapporten undersøker hva ungdom som har deltatt på menneskerettighetsskole gjør i ettertid, hvilke aktiviteter de er engasjert i, hvordan de vurderer opplevelsen og i hvilken grad de bruker og har nytte av menneskerettighetsskoleerfaringen. Det ble etablert kontakt med et utvalg på 234 ungdommer (av de totalt 1000 som på det tidspunktet undersøkelsen startet hadde gjennomgått s koler). Tids perioden bakover i tid fra de unge hadde fullført skolen, varierte fra 6 måneder til 5 år. Konklusjon "Analysen av evalueringsskjemaene indikerer at menneskerettighetsskolen oppnådde sitt mål, både de kortsiktige og langsiktige: tilegnelse av kunnskap, ut vikling av nye ferdigheter, metoder og øvelser og etablering og spredning av et synlig sosialt nettverk. 1 Skolen representerte også et nytt initiativ for å engasjere seg i menneskerettighetsarbeid og det sivile samfunn. Disse funnene ble bekreftet av at en stor prosentandel av de innkomne svarene bekreftet at de unge hadde varierende engasjement i NGOarbeid (frivillig, full-tid, sporadisk). 1) Hele 95,7% svarte ja på spørsmålet om de fremdeles hadde kontakt med andre fra menneskerettighetsskolen. Red.anm. Aktiviteter fra juni 2005 til juni 2006 25 nasjonale menneskerettighetsskoler 3 regionale menneskerettighetsskoler 20 ungdomsprosjekter Distribuering av filmen "Må vi arve hatet" (en dokumentar om ungdommer på menneskerettighetsskole i Serbia) i 1000 eksemplarer på Vest-Balkan og internasjonalt 500 eksemplarer av lydboken "Menneskerettigheter en innføring" (på bosniskserbisk-kroatisk) 2 tre-dagers seminarer for lærere Etablering av internettsiden www.humanrightschools.org Oversettelse og tilpasning av Den norske Helsingforskomiteens og Aktive Fredsreisers "Menneskerettighetskurs" på internett Evalueringsrapportene: “Graduates of Human Rights School in the Western Balkans" og “Human Rights Schools for Youth in the West Balkans, Report" Organisering Prosjektleder i Norge: Enver Djuliman Regional skolekoordinator: Nebosja Tasic (Den serbiske Helsingforskomité) Regional ungdomsgruppeleder: Mirza Djelmo Webredaktør: Ivan Kuzmanovic Menneskerettighetskolen er et nidagers kurs i flerkulturell forståelse, menneskerettigheter og konflikthåndtering. Skolen foregår på et eget kurssted der rundt 20 ungdommer mellom 16 og 20 år både bor og lærer sammen. Ungdommene har ulik etnisk og religiøs bakgrunn. Siden 1998 er det organisert rundt 100 slike skoler på Vest- Balkan.
- I thought I would not change (and I was wrong) Serbisk jente etter deltakelse på menneskerettighetsskole Av Nebojsa Tasic Nebojsa Tasic er regional skolekoordinator for Men neske rettighetsskolene på Balkan og har evaluert skolene i Serbia i sin hovedoppgave på det filo sofiske fakultetet i Sarajevo (2005). Han har undersøkt holdningsendring hos 197 deltakere og brukt både kvalitativt og kvantitativt materiale. Nedenfor presen teres et utdrag av hans konklusjoner. Oversatt fra engelsk av Lillian Hjorth. – Gjennom menneskerettighetsskolene har vi fått mye kunnskap om hvordan de unge tenker i Serbia i dag. Vi har innsett at situasjonen er alarmerende. De unge har gjennom skole, familie- og hverdagsliv, blitt påvirket og fått unyansert kunnskap full av stereotypier om den nære fortiden. De bruker eksempelvis myter som argumentasjon for standpunkter. Deres kritiske sans synes ikke å være særlig utviklet, de har svake moralske prin sipper og synes å mangle vilje til å skaffe seg kunnskap og lære mer. De har fordommer overfor "de andre" og det som er "anner ledes". – Forklaringen ligger i oppveksten. De er født mens staten var i oppløsning, under krig og nasjonalistisk paranoia. Lidelse, ødeleggelse, verditap og armod har påvirket familier, foreldre og lærere. De vokste opp i et tiår der det å håndtere eksistensielle problemer ble viktigere enn kunnskap og det å lære barn og unge om moralske verdier. (…) Med begrensede muligheter til å reise og til å bli kjent med andre mennesker, kulturer og nasjonale og religiøse identiteter, har de fått et snevert bilde av verden. Bildet reflekterer en ignoranse preget av stereotypier og frykt, fornektelse og opposisjon til mangfold, og en nesten underdanig hengivelse til myter. – Alle ungdommene, uten unntak, var enige om at menneskerettighetsskolen var nyttig. De knyttet nære kontakter med lærerne, og det at de fikk uttrykke sine standpunkter så klart og tydelig, var en positiv overraskelse for dem. Noen ganger kritiserte de lærerne for å "tvinge på dem oppfatninger". De aksepterte imidlertid det faktum at standpunktene de selv velger, bare kan være et resultat en avveining i forhold til andres standpunkter. Ungdommene uttrykte stor tilfredshet med foredragene. De mest spennende viste seg å være de med ny informasjon og klart uttrykte stereotypier – foredrag som resulterte i høylytte diskusjoner. Temaene for disse lovpriste forelesninger var krigsforbrytelser, oppløsningen av Jugoslavia, væpnede konflikter, Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og historiske emner. Majoriteten av de unge innrømmet å ha skiftet standpunkter og redusert sine stereotypier, etter til slutt å erkjent å ha hatt slike. De ønsket også å videreformidle kunnskapen til andre, gjerne så raskt som mulig. Bare ved at et stort antall unge fikk delta i lignende type opplæring, kunne samfunnet endres, mente de. – Ungdommene ble bevisstgjort på dybden av problemene. De ble klar over hvor viktig det er å ta et oppgjør med fortiden for å skape et bedre fremtidig samfunn, også for dem selv. De forsto at de selv også burde delta i disse prosessene og bidra til nødvendige endringer. (…) Til slutt understreket de den uvurderlige erfaringen det hadde vært å tilbringe tid med mennesker fra forskjellige miljøer, kulturer, nasjonaliteter og tro. – Vi kan trekke en generell konklusjon at menneskerettighetskolene har bidratt til endring både når det gjelder kunnskap og holdninger. På bakgrunn av skolens særlig alvorlige temaer, kan det konkluderes at resultatene er ekstraordinære. I lys av den nåværende sosiale atmosfære og situasjon, samt omfanget av og styrken i de eksisterende stereotypier som vi "angriper", er bare ideen i seg selv om å sette i gang slik skoler meget ambisiøs. (…) Bare ved å fordrive inngrodde fordommer, kan vi oppnå det magiske, å nå de unges innerste tanker og – forandre dem. 23
Page 1 and 2: mr MENNESKERETTIGHETSMAGASINET 2006
Page 3 and 4: Betinget optimisme for FNs nye menn
Page 5 and 6: Når det gjelder kineserne er det i
Page 7 and 8: Unike bevis fra russisk torturkamme
Page 9 and 10: I Sovjetunionens mange GULAG-leire,
Page 11 and 12: Andrej Sakharov - en kjent fysiker
Page 13 and 14: Folket viste sin støtte til opposi
Page 15 and 16: Andrej Sakharovs frihetspris til Al
Page 17 and 18: té åpner kontor i Kirgisistan Hel
Page 19 and 20: flyktningleir noen uker senere. Vi
Page 21: demokratisering forhindres. Man kan
Page 25 and 26: søkte fengsler, psykiatriske sykeh
Page 27 and 28: "Bare de som kan se det usynlige, k

Helsingforskomiteen åpner kontor i Sentral-Asia - Den norske ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?