Norsk Sokkel nr.2-2010 - Oljedirektoratet

22
Det er gode grunner til at Oljedirektoratet
legger ut så mye informasjon som det gjør.
Oljenorges
databank
Astri Sivertsen og Emile Ashley (foto)
“Vår politikk er å være så åpne
som mulig,” sier Jan Bygdevoll,
Oljedirektoratets direktør for prognoser,
analyser og data.
Informasjonen om aktivitetene
på sokkelen er nasjonens eiendom,
forklarer han. Når den blir spredt
og utnyttet effektivt, medfører det
at selskapene utnytter ressursene
bedre. Det er ikke nødvendig å gjøre
ting om igjen, når selskapene kan
basere seg på data fra andre.
De leter bedre og utvinner bedre
når de har tilgang til informasjon fra
andre.
Operatørselskapene er lovpålagt
å rapportere til Oljedirektoratet om
sine boreaktiviteter og seismiske
undersøkelser og må sende inn data
og prognoser over felt, funn og
transportsystemer. De må innrapportere
ressursene i de enkelte felt
og funn, og dessuten overlevere
prognoser for produksjon, kostnader
og utslipp til miljøet.
Ønskebrønner
Oljedirektoratet forvalter derfor en
enorm samling av informasjon. Ikke
bare digitale data, men også fysiske,
for eksempel kjerneprøver fra de
fleste letebrønnene som har blitt
boret i løpet av de 40 årene det har
foregått olje- og gassvirksomhet på
norsk sokkel. Kjernelageret er 2870
kvadratmeter stort og rommer kjerner
fra 1457 brønner.
Bygdevoll kan fortelle at kjerneprøvene
er i bruk nesten daglig.
Geologer bruker dem til hjelp for å
danne seg et bilde av et område før
de eventuelt utforsker det videre.
Direktoratets folk jobber ikke
bare med å ta i mot og bearbeide
all denne informasjonen. De legger
også ned et betydelig arbeid i å
kontrollere kvaliteten på dataene de
tar imot, før de blir gjort tilgjengelig
på Oljedirektoratets nettsider (www.
npd.no) eller publisert på andre
måter.
Tillit
Sjefingeniør Alf Stensøy og kollega
Magnar Haugvaldstad fremmer
kvalitet og tilgjengelighet som en
forutsetning for at selskapene som
avleverer og bruker informasjonen
skal ha tillit til Oljedirektoratet.
Mange av selskapene laster ned
Oljedirektoratets data til egne systemer,
for selv å produsere prognoser,
grafer og kart.
”Det er viktig at informasjonen
får en status, en verdi, slik at
de vil bruke den selv internt,” sier
Haugvaldstad.
Stensøy legger til at det slett ikke
bare er oljeselskaper som bruker
faktasidene. Mange serviceselskaper
er blant de ivrigste til å hente informasjon:
”De legger opp driften etter
våre oversikter. De vil finne ut hvor
og hvor mye det bores, slik at de kan
planlegge hvor mye stål de må kjøpe
inn, for eksempel.”
Stensøy og kollegene får mye
spørsmål fra brukerne. De snakker
med folk hver dag, og henviser
videre til andre fagfolk hvis de ikke
Paleontolog Robert Williams (t.v.) og
ansvarlig for kjernelageret, Odd Kristiansen,
får daglig besøk fra fagfolk som studerer
kjerneprøver fra de nær 1500 letebrønnene
som har blitt boret gjennom 40 års virksomhet
på norsk sokkel.