1/2006 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge

Den norske sjømann
Norunn Klettum
Norunn Klettum er kjent for mange som aktivt DISmedlem
gjennom mange år, kursholder og et evig oppkomme
av kunnskap som er relevant for slektsforskere.
Ikke minst har hun utarbeidet Startheftet som sendes
alle nye medlemmer, og hun har laget oversikten
”Herred, prestegjeld og sogn i Norge”, som selges med
medlemsrabatt til DIS-Norges medlemmer. Norunn er
tidligere leder for Slektsforskersenteret til Mormonerkirken.
Her deler hun med oss andre av sin kunnskap om
hvordan man leter etter personopplysninger om norske
sjømenn.
Hvordan finner du opplysninger om de som har vært sjøfolk
i slekta? Du må lete i de forskjellige fortegnelser over
sjøfolk og det er flere av dem. I riktig ’gamle dager’ hørte
alle sjøfolk til under militæret og finnes i militærruller for
sjøfolk. Så vidt jeg husker er disse fortegnelsene ført helt
fra 1604. Jeg har ikke selv brukt disse eldste rullene og
kjenner ikke så mye til dem.
Men i årene 1803-1859 var Norge delt opp i 7 Innrulleringsdistrikter
og tolldistrikter. Fra 1859 var det 6 innrulleringsdistrikter.
For eksempel Christiania Innrulleringsdistrikt
omfattet områdene Christiania, Drøbak, Son,
Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Fredrikshald. Se tabellen
til venstre for hele Norge. Det fantes flere ruller:
Hovedrullenes kolonner:
DISputten 1 - 2006
Annotasjonsruller
Disse rullene (protokollene) er en fortegnelse over førstereisfolk.
Den blir også kalt ”Ungdomsrullene”. Her finner
du navn, når født og hvor, når konfirmert og hvor, om de
er vernepliktige, når de er reist ut og båten(es) navn og
tidsrom de var om bord.
Skipper og styrmannsruller; fortegnelse over de som ble
skippere eller styrmenn. Disse ble ført kretsvis til 1868.
Da ble de overført til Hovedrullene.
Patentrullen
Fortegnelse over alle sjøfolk etter sitt nummer (patentnummer).
Disse er ført etter patentnummeret og er nok
den mest omfattende kilden til opplysning om en persons
tid som sjømann.
Under patentnummeret vil hele historien om vedkommendes
sjøfartstid være oppgitt: Påmønstringer, avmønstringer,
båtenes navn, tiden de var om bord og sammenlagt
fartstid. Videre vil det være opplyst om når vedkommende
var født og hvor, foreldrenes navn, hjemmeadresse
og når konfirmert.
Hovedrullene
Disse protokollene er kanskje den viktigste av fortegnelsene.
Den hadde 20 kolonner som ga opplysninger. Se
på listen til slutt i artikkelen hva som ble fylt ut i kolonnene.
Fra 1883 ble hovedrullene delt inn i en A-serie for matroser
og en B-serie for maskinister og fyrbøtere. Skipper og
styrmannsrullene er også her etter 1868.
1. kolonne Patentnummeret. Dette beholdt en sjømann hele fartstiden.
2. kolonne Oppholdsted
3. kolonne Om Halbefaren/helbefaren. Halbefaren ble de kalt som hadde vært ute
under et år.
4. kolonne Navn
5. kolonne Født når og hvor
6. kolonne Om innført i Utskrivningsrulle-Rodenummer
7. kolonne. Patentets dato – Når fått patentnummer
8. kolonne Overgang fra Annotasjonsrullen og ev. fritakelse for verneplikt
9. kolonne Meldingsliste eller Journalnummer
10. kolonne Dato for skibets avgang
11. kolonne Skipperens navn
12. kolonne Skipets navn
13. kolonne ’Com-Læster’ (Tonnasje)
14. kolonne Fra (Skipets avgangsted)
15. kolonne Til (Skipets bestemmelsested)
Avgått:
16. kolonne
Dato (Skipets avgang)
17. kolonne Hvor (1. havn)
I mønstret fart: Måneder:
18 kolonne Utenriksfart
19. kolonne Innenriksfart
20. kolonne Anmerkninger
15