Download PDF file - Telektronikk
Download PDF file - Telektronikk
Download PDF file - Telektronikk
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1 Arkitektur og variable data<br />
2 Geometrisk modell<br />
3 Kabellengde<br />
4 Komponentkostnader (database)<br />
4.1 Fase I : Distribusjon<br />
4.2 Fase II : Generell forgrening<br />
4.3 Fase III : Spesiell forgrening<br />
5 Diskonterte systemkostnader<br />
6 Drifts- og vedlikeholdskostnader<br />
7 Livssyklus-kostnader<br />
8 Systembudsjett<br />
8.1 Tjenestenes forutsatte<br />
gjennomslagskraft<br />
8.2 Takst-struktur<br />
8.3 Inntekter<br />
8.4 Diskonterte inntekter<br />
8.5 Budsjettert resultat<br />
Kassabeholdning<br />
Kumulerte inntekter<br />
Kumulerte livssyklus-kostnader<br />
Introduksjonsscenarier<br />
Figur 7.1 Flytdiagram av de elementer som inngår i TITAN-prosjektet<br />
Deretter antar vi forskjellige vekstrater<br />
for N-ISDN (f eks en eksponentiell vekst<br />
fra 1 % i dag til 20 % om 10 år). Aksessnettet<br />
må i tillegg kunne tilby variable<br />
bredbåndstjenester fra 2 Mbit/s til ATM<br />
som er 155 Mbit/s etter behov. For<br />
moderate bitrater mindre enn 5 Mbit/s<br />
antar vi at ny modulasjons- og kodeteknologi<br />
gjør det mulig å benytte kopperpar<br />
for dette behov i store deler av nettet.<br />
Denne båndbredden vil gi en videokvalitet<br />
som tilsvarer det dagens videospillere<br />
yter.<br />
8 Implementering av den<br />
utvidede prognosemodellen<br />
i TITAN<br />
For å kunne utnytte den utviklede prognosemodellen<br />
i regneprogrammet har<br />
man delt programmet i tre deler.<br />
En del av programmet, kalt “TITAN”,<br />
inneholder alle beregningsfunksjoner slik<br />
som prisutviklingsfunksjonen i likning<br />
(6.11). En annen del av programmet, kalt<br />
“Main”, inneholder en geometrisk modell,<br />
en liste over alle elementer som inngår,<br />
alle penetreringskurver både for tjenestetilknytninger<br />
og komponentmaterialbehov,<br />
og dessuten hele det økonomiske<br />
regnskap.<br />
Det spesifikke ved området:<br />
Type land<br />
Demografi<br />
Antall abonnenter<br />
ved tidspunkt t<br />
Den siste delen er en database som inneholder<br />
alle nettverkskomponenter. I tillegg<br />
inneholder databasen flere grupperinger,<br />
kalt klasser. Hver klasse inneholder<br />
en liste av elementer. For<br />
eksempel finnes det en lærekurveklasse<br />
(se tabell 8.1) hvor elementene er karakterisert<br />
ved sine K verdier (se likning<br />
2.2). Videre er det definert en volumklasse<br />
hvor elementene er tilordnet et par<br />
av parametrene (Nr (0), ∆T) (se tabell<br />
8.2). Dessuten har databasen en drift- og<br />
vedlikeholdsklasse og en avskrivningsklasse.<br />
Hver nettverkskomponent er tilordnet<br />
et element fra hver av klassene. For<br />
eksempel består elementene i lærekurveklassen<br />
i forskjellige K verdier slik at<br />
gammel og kjent teknologi har K verdier<br />
fra 0,9 til 1,0, mens nyere teknologi får<br />
lavere K verdier.<br />
Volumklassene er karakterisert ved parameteren<br />
nr (0) og ∆T. Her vil for eksempel<br />
komponenter som er nye, men<br />
som en tror vil bli introdusert raskt i<br />
nettet, ha lave verdier både på nr (0) og<br />
∆T, mens nye komponenter der utviklingen<br />
tar lengre tid får lav nr (0) verdi og<br />
stor ∆T. For eksempel vil linjekortet for<br />
ISDN ha nr (0) verdi på ca 0,01 og ∆T på<br />
mer enn 10 år.<br />
Forutsett marked<br />
(gjennomslagskraft)<br />
Database<br />
Lærekurver<br />
Produsert volum i verden<br />
Antall komponenter<br />
for Fase I, II, III<br />
Mill. ECU<br />
50<br />
40<br />
kumulerte inntekter<br />
30 break-even punkt<br />
20<br />
10<br />
0<br />
årlig kontantflyt<br />
10<br />
5 10<br />
20<br />
30<br />
kumulert kontantflyt<br />
Tilbakebetalingsperiode<br />
Denne måten å beregne kostnader på<br />
utnytter de kunnskaper en til enhver tid<br />
har om nettkomponentene enten de er<br />
gamle og velkjente som kopperpar eller<br />
nye på prototypnivået. Det vil si at<br />
beregningsmetoden blir mest mulig<br />
stabil.<br />
Dersom en ønsker å gjøre beregninger av<br />
kostnadene og andre økonomiske faktorer<br />
ved langsiktige prosjekter (f eks nettutbygging),<br />
er det viktig å ha en best mulig<br />
beskrivelse av hvorledes priser/kostnader<br />
vil utvikle seg i tid. Vi har beskrevet<br />
hvorledes prognostisering ved hjelp av<br />
regresjonsanalyse anvendes hvis det er et<br />
stort nok dataunderlag for de komponentene<br />
som inngår. Dersom datagrunnlaget<br />
er lite (f eks ved nye komponenter) har vi<br />
vist hvorledes kostnadsfunksjonen kan<br />
estimeres ved å bryte den ned til de enkelte<br />
elementene som virker inn på kostnadsfunksjonen.<br />
Ved så å klassifisere de<br />
komponentene som inngår i beregningene<br />
ut fra sine egenskaper, kan en håpe å<br />
beskrive kostnadsutviklingen for prosjektet<br />
relativt bra. Som et eksempel er<br />
det vist hvorledes disse metodene blir<br />
benyttet i det strategiske planleggingsverktøyet<br />
som er utviklet i RACE-prosjektet<br />
TITAN. Flere andre RACE-prosjekter<br />
og prosjekter innen EURESCOM<br />
171
Change language