Download PDF file - Telektronikk

More documents

Recommendations

Info

1 Arkitektur og variable data 2 Geometrisk modell 3 Kabellengde 4 Komponentkostnader (database) 4.1 Fase I : Distribusjon 4.2 Fase II : Generell forgrening 4.3 Fase III : Spesiell forgrening 5 Diskonterte systemkostnader 6 Drifts- og vedlikeholdskostnader 7 Livssyklus-kostnader 8 Systembudsjett 8.1 Tjenestenes forutsatte gjennomslagskraft 8.2 Takst-struktur 8.3 Inntekter 8.4 Diskonterte inntekter 8.5 Budsjettert resultat Kassabeholdning Kumulerte inntekter Kumulerte livssyklus-kostnader Introduksjonsscenarier Figur 7.1 Flytdiagram av de elementer som inngår i TITAN-prosjektet Deretter antar vi forskjellige vekstrater for N-ISDN (f eks en eksponentiell vekst fra 1 % i dag til 20 % om 10 år). Aksessnettet må i tillegg kunne tilby variable bredbåndstjenester fra 2 Mbit/s til ATM som er 155 Mbit/s etter behov. For moderate bitrater mindre enn 5 Mbit/s antar vi at ny modulasjons- og kodeteknologi gjør det mulig å benytte kopperpar for dette behov i store deler av nettet. Denne båndbredden vil gi en videokvalitet som tilsvarer det dagens videospillere yter. 8 Implementering av den utvidede prognosemodellen i TITAN For å kunne utnytte den utviklede prognosemodellen i regneprogrammet har man delt programmet i tre deler. En del av programmet, kalt “TITAN”, inneholder alle beregningsfunksjoner slik som prisutviklingsfunksjonen i likning (6.11). En annen del av programmet, kalt “Main”, inneholder en geometrisk modell, en liste over alle elementer som inngår, alle penetreringskurver både for tjenestetilknytninger og komponentmaterialbehov, og dessuten hele det økonomiske regnskap. Det spesifikke ved området: Type land Demografi Antall abonnenter ved tidspunkt t Den siste delen er en database som inneholder alle nettverkskomponenter. I tillegg inneholder databasen flere grupperinger, kalt klasser. Hver klasse inneholder en liste av elementer. For eksempel finnes det en lærekurveklasse (se tabell 8.1) hvor elementene er karakterisert ved sine K verdier (se likning 2.2). Videre er det definert en volumklasse hvor elementene er tilordnet et par av parametrene (Nr (0), ∆T) (se tabell 8.2). Dessuten har databasen en drift- og vedlikeholdsklasse og en avskrivningsklasse. Hver nettverkskomponent er tilordnet et element fra hver av klassene. For eksempel består elementene i lærekurveklassen i forskjellige K verdier slik at gammel og kjent teknologi har K verdier fra 0,9 til 1,0, mens nyere teknologi får lavere K verdier. Volumklassene er karakterisert ved parameteren nr (0) og ∆T. Her vil for eksempel komponenter som er nye, men som en tror vil bli introdusert raskt i nettet, ha lave verdier både på nr (0) og ∆T, mens nye komponenter der utviklingen tar lengre tid får lav nr (0) verdi og stor ∆T. For eksempel vil linjekortet for ISDN ha nr (0) verdi på ca 0,01 og ∆T på mer enn 10 år. Forutsett marked (gjennomslagskraft) Database Lærekurver Produsert volum i verden Antall komponenter for Fase I, II, III Mill. ECU 50 40 kumulerte inntekter 30 break-even punkt 20 10 0 årlig kontantflyt 10 5 10 20 30 kumulert kontantflyt Tilbakebetalingsperiode Denne måten å beregne kostnader på utnytter de kunnskaper en til enhver tid har om nettkomponentene enten de er gamle og velkjente som kopperpar eller nye på prototypnivået. Det vil si at beregningsmetoden blir mest mulig stabil. Dersom en ønsker å gjøre beregninger av kostnadene og andre økonomiske faktorer ved langsiktige prosjekter (f eks nettutbygging), er det viktig å ha en best mulig beskrivelse av hvorledes priser/kostnader vil utvikle seg i tid. Vi har beskrevet hvorledes prognostisering ved hjelp av regresjonsanalyse anvendes hvis det er et stort nok dataunderlag for de komponentene som inngår. Dersom datagrunnlaget er lite (f eks ved nye komponenter) har vi vist hvorledes kostnadsfunksjonen kan estimeres ved å bryte den ned til de enkelte elementene som virker inn på kostnadsfunksjonen. Ved så å klassifisere de komponentene som inngår i beregningene ut fra sine egenskaper, kan en håpe å beskrive kostnadsutviklingen for prosjektet relativt bra. Som et eksempel er det vist hvorledes disse metodene blir benyttet i det strategiske planleggingsverktøyet som er utviklet i RACE-prosjektet TITAN. Flere andre RACE-prosjekter og prosjekter innen EURESCOM 171
ønsker å benytte disse metodene for sine kostnadsberegninger. Referanser 1 Wright, T P. Factors affecting the cost of airplanes. Journal of Aeronautic Sciences, 3(4), 122–128, 1936. 2 Crawford, J R. Learning curve, ship curve, ratios, related data. Lockheed Aircraft Corporation, 1944. Tabell 8.1 Lærekurveklassen med K verdier for henholdsvis optimistiske og pessimistiske anslag Lærekurveklasse K I Optiske kabler 85/75 II Optiske passive komponenter 75/70 III Sendere og mottakere 80/73 IV Elektroniske komponenter 80/73 V Innbygde komponenter 95/90 VI Installasjoner 105/95 VII Byggtekniske komponenter 105/95 VIII Kopperkabler 103/98 Tabell 8.2 Volumklasse med parametrene n r (0) og ∆T Volumklasse n r (0) ∆T Vol.klasse1 0,5 5,00 Vol.klasse2 0,1 5,00 Vol.klasse3 0,01 5,00 Vol.klasse4 0,5 10,00 Vol.klasse5 0,1 10,00 Vol.klasse6 0,01 10,00 Vol.klasse7 0,01 50,00 Figur 8.1 Oppdelingen av programvaren i tre deler 172 Geometri Arkitektur Tjenester Gjennomslag Takster Økonomi MAIN TITAN Kostnader Volum COSTDB 3 de Jong, J R. The effects of increasing size on cycle time and its consequence on time standards. Ergonomics, V1, 51–60, 1957. 4 Yelle, L E. The learning curve: historical review and comprehensive survey. Decision Sciences, 10(2), 302–328, 1979. 5 Stordahl, K, Hjelkrem, C, Bøe, J. Regresjonsmodeller. <strong>Telektronikk</strong> 90(1), 87–102, 1994 (denne utgave). 6 CCITT. GAS 10 Handbook. Data acquisition and forecasting methods for telecommunication planning. 1987. 7 Olsen, B T et al. Tool for introduction scenarios and techno-economic studies for the access network from RACE 2087/TITAN. Proceedings of RACE Open Workshop on Broadband Access, June 93. Nijmegen, Nederland, 1993. 8 Zaganiaris, A et al. A methodology for achieving life cycle costs of optical access networks from RACE 2087/TITAN. Proceedings of the Eleventh Annual Conference on European Fibre Optic Communications and Networks (EFOC&N), June 93. Haag, Nederland, 1993. 9 Zaganiaris, A et al. Life cycle costs and economical budget of optical access networks from RACE 2087/TITAN. Proceedings of the IEEE/5th Conference on Optical/ Hybrid Access Networks, September 93. Montreal, Canada, 1993. Appendiks Betrakt den relative prognosefunksjonen for volum (A.1) nr (t )= 1 + e a+bt ( ) −1 Sett inn for t = 0 nr (0)= 1 + e a ( ) −1 Dette gir a = ln(nr (0) -1 - 1) (A.2) Sett inn definisjonen for t 2 og t 1 i likning (A.1) slik at n r (t 2 ) = 0,9 og n r (t 1 ) = 0,1. Dette gir etter litt regning: (A.3) (A.4) Ved å dele disse på hverandre får vi e (A.5) bt2−t ( 1) 1 = 9 2 Videre kan vi skrive: t2 − t 2ln9 1 = − b som gir: 2ln9 ∆T = − b eller ea e bt2 = 1 9 e a e bt 1 = 9 2ln9 b = − ∆T (A.6) (A.7) (A.8) a og b kan da innføres i (A.1) som gir: ln(nr(0) nr (t )= 1 + e −1−1)− 2ln9 ∆T t −1 ⎡ ⎧ ⎫ ⎤ ⎢ ⎨ ⎬ ⎩ ⎭ ⎥ ⎢ ⎥ ⎢ ⎥ ⎣ ⎦
Page 1 and 2: 001.18:621.39 166 Prognoser for pri
Page 3 and 4: 168 der ˆσ β* = ˆσ = ˆy t =
Page 5: n r (t) 90 % 10 170 1,00 0,80 0,60

Download PDF file - Telektronikk

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?