Losninger09-1 - Ramirent

4 Vinn-vinn på Nøtterøy 

7 Kristin Halvorsen – redningskvinnen? 

8 Bygger Europas fineste skole 

15 Tungt engasjement i Glomfjord 

Bygger europas 

fineste skole 

Kundemagasin 

Nr 1_2009

INNHOLD 

08 

07 

10 

12 

18 

08 

Bygger Europas fineste skole 

Redningskvinnen? 

Habitat-løsning 

Miljøtiltak på skinner 

Et av Midt-Norges største byggeprosjekter 

2 LØSNINGER / maRS 2009 

07 

10 

LØSNINGER 

lØsninger 

reDaksJon 

Design og 

proDuksJon 

foto 

Utgiver Bautas 

En del av Ramirent 

Utgave nr. 1 — 2009 

I redaksjonen: 

Ann-Kristin Ytreberg 

(redaktør) og Consilio 

Kommunikasjon 

Consilio 

Kommunikasjon AS 

Dag Nordsveen 

Damian Heinisch 

Bautas 

Bybanekontoret 

Bergen 

Bergen Sentrum AS 

Glomfjord 

Industripark 

Finansdepartementet 

Kjetil Hasselgård 

Bautas er Norges største utleier av utstyr og 

maskiner, med avdelinger over hele landet. 

Bautas er et selskap i Ramirent-gruppen, 

Europas nest største utleie selskap. Ramirent 

er etablert 14 land i Europa. Dette gir Bautas 

tyngde og en unik tilgang på maskiner og 

utstyr – noe som igjen gjør oss til en meget 

forutsigbar og leveringsdyktig partner.

Eivind Bøe, administrerende direktør 

LEDER 

«Vårt fokus er å jobbe smartere, og å finne de 

beste totalløsningene gjennom god 

kommunikasjon med kundene. Her finnes det 

mange muligheter til å spare, spesielt dersom 

man klarer å se helhetlig på prosjekter.» 

tØffe tiDer er også mulighetenes tiDer 

Alle som på en eller annen måte er tilknyttet 

Bygg og Anlegg, merker nå de tøffe tidene godt. 

Fremtidsutsiktene er høyst usikre, og fokus på 

kostnadskutt er presserende. Alle må vi spare, 

og de fleste presser sine leverandører til å gå 

ned i pris. 

I et slikt scenario er det samtidig viktig å ikke 

se seg blind på enkeltkostnader, men å klare 

å løfte blikket for å se helheten i kostnadsbildet. 

Vi i Bautas mener at man ikke bare må ta en 

titt på hva ting koster, men også hva man skal 

bruke penger på. Vi tror blant annet at tanken 

om out-sourcing vil bli mer og mer aktuell, og 

at bedrifter i større grad vil konsentrere seg 

om de tingene som gir valuta for kapitalen 

man bruker på det. Slik sett ser de fleste det 

fornuftige i å leie utstyr fremfor å eie det selv: 

Bautas vet hva du trenger, når du trenger det, 

og vi har en inngående kjennskap til og kompetanse 

på alt utstyr som trengs. 

Vårt fokus er å jobbe smartere, og å finne de 

beste totalløsningene gjennom god kom munika 

sjon med kundene. Her finnes det mange 

muligheter til å spare, spesielt dersom man 

klarer å se helhetlig på prosjekter. Tøffe tider 

tvinger oss til å bli bedre, og til å skjerpe oss 

for å se det som virkelig gjelder. Det tror vi er 

sunt for bransjen vår, og det ønsker Bautas å 

være en pådriver for. 

I denne utgaven av Løsninger velger vi derfor 

å se på mulighetene, og viser til en bredde av 

prosjekter Bautas har vært med på i de siste 

månedene, og noen som er i startgropen. 

For alle utfordringer på små og store prosjekter: 

VI LØSER DET! ¥ 

LØSNINGER / maRS 2009 3

Mot full barnehagedekning med Bautas: 

Vinn-Vinn 

på nØtterØy 

Nøtterøy kommune i Vestfold har en utfordring på 

linje med svært mange andre kommuner i Norge – 

full barnehagedekning. Kostnadseffektive og smarte 

løsninger fra Bautas bidrar til at øykommunen snart 

kan realisere målet om full barnehagedekning. 


Mandag 27. oktober åpnet Norges første modulbarnehage 

på Nøtterøy. Riktignok er det ikke 

den første barnehagen i Norge som må benytte 

seg av moduler for å sikre plass til barna, men 

den er den første barnehagen som tar i bruk 

moduler som er laget etter 2009-standarden. 

Denne standarden tilfredsstiller de samme 

kravene som stilles til permanente bygg i forhold 

til isolasjon og tetthet. 

pilotprosJekt Da Nøtterøy kommune i 

2008 gikk ut med en anbudskonkurranse om 

å sette opp moduler til barnehager, falt valget 

på Bautas. I samarbeid med Hedalm Anebyhus 

har Bautas utviklet en helt ny type moduler 

som tilfredsstiller de samme krav som stilles 

De nye modulbarnehagene på Nøtterøy tilfredsstiller de samme kra

til permanente bygg. Tidligere er det satt opp 

tilsvarende moduler til en barnekole i Bø i 

Telemark. Nå er det altså barna på Nøtterøy 

som kan glede seg over splitter ny barnehage 

med alle fasiliteter. 

– Der kommer 

barnehagen fra 

himmelen 

Gullkorn fra barnemunn da den nye 

barnehagen åpnet på Foynland på Nøtterøy 

v som stilles til permanente bygg i forhold til isolasjon og tetthet. 

Christian Thaulow, kommunaldirektør 

Nøtterøy kommune. 

– Jeg er overrasket over hvor bra 

dette er blitt, det er også besnærende 

i forhold til byggetid. Vi kommer veldig 

lett til målet når vi kan bruke slike 

moduler 

Christian Thaulow, kommunaldirektør for oppvekst og kultur 

– Vi er så langt svært imponerte over løsningen 

Bautas har gitt oss, forteller kommunaldirektør 

for oppvekst og kultur, Christian Thaulow. 

– Dette er et helt nytt produkt som vi nå tester ut 

her på Teiehøyden barnehage. Forhåpentligvis 

vil det gi oss gode erfaringer, det har vi i hvert 

fall gode grunner til å forvente. Vi har også kjøpt 

en tilsvarende løsning for en annen barnehage 

her på øya som settes opp noe senere. 

Et annet meget positivt moment ved denne 

løsningen er oppføringstiden. Etter at grunnarbeidene 

var unnagjort, tok det faktisk ikke 

mer enn tre uker å få opp barnehagen. Arbeidet 

ble påbegynt 6. oktober og barnehagen ble tatt 

i bruk 27. oktober, sier Thaulow. 

> 


Fornøyd ordfører 


Ordfører Roar Jonstang (t. h.) og Harald moholt fra Bautas kan glede seg over en splitter 

ny barnehage på Nøtterøy. Fredag 24. oktober var det offisiell åpning. 

Roar Jonstang (H) er ordfører på Nøtterøy, og 

også han er full av lovord om den nye modulbarnehagen. 

– Full barnehagedekning er et av mange viktige 

mål for oss. Løsningene vi nå får på plass gir 

et solid bidrag til at vår kommune i løpet av 

2009-10 vil kunne tilby full barnehagedekning. 

Dette er vi svært tilfredse med. Regjeringen har 

som kjent fastsatt rett til barnehageplass for alle 

barn fra 2011. Selv om dette er en midlertidig 

løsning, er det et meget godt alternativ til å 

bygge nytt. Økonomisk sett er dette også en god 

løsning for oss. I første omgang har vi inngått 

en leieavtale på to år, men det er selvsagt for 

tidlig å si noe om forløpet etter denne perioden. 

Akkurat nå er vi bare veldig glade for at dette 

er realisert, forteller han. ¥ 

– Jeg har veldig sans for 

dette konseptet 

Roar Jonstang, ordfører Nøtterøy kommune 

merete allum,Teiehøyden barnehage 

Spente brukere 

Teiehøyden barnehage, som åpnet i 1972, 

er den eldste barnehagen på Nøtterøy. Fra 

og med 27. oktober 2008 har barnehagen 

fått utvidet lokalet med cirka 360 kvadratmeter 

og kan huse 25 flere barn i splitter 

nye lokaler levert av Bautas. – Det er nesten 

skremmende å se hvor raskt det har gått fra 

dette ble planlagt til at bygget står ferdig, 

sier en imponert styrer Merete Allum ved 

Teiehøyden barnehage. Disse modulene 

er utstyrt med alle fasiliteter som trengs 

for å drive en moderne barnehage. Vi er 

overbevist om at barna og personalet vil 

få fine dager her. ¥

eDningsk Vinnen? 

Vi har snakket med finansiminister 

Kristin Halvorsen, som mener 

bygg- og anleggsbransjen må 

forberede seg på nedgangstider. 

Nå håper hun at hun har gjort nok 

for å dempe fallet. 

– Vi har hatt en enorm vekst de siste årene, 

og vi må 50 år tilbake i tid for å finne en 

tilsvarende økonomisk vekst i Norge. Nå 

ser vi klare tegn på at konjunkturtoppen 

er passert, og i år kommer vi til å oppleve 

en nedgang i veksten. Vi vet at bygg- og 

anleggs bransjen er blant de bransjene 

som vil merke dette aller best, sier finansminister 

Kristin Halvorsen. 

Prognoser fra NAV viser at arbeidsledigheten 

vil stige fra 1,7 prosent i oktober 

i fjor, til 2,9 prosent i løpet av 2009. 

åpner pengesekken Regjeringen har 

åpnet pengesekken i flere omganger for å 

motvirke effekten av konjunkturnedgangen 

og hindre økt arbeidsledighet. 

– Vi tenker som så at vi må bruke den 

økonomiske situasjonen i landet til å 

ut nytte ressursene best mulig. Arbeidsledighet 

er jo sløsing med ressurser. Det er 

et stort etterslep å ta igjen på vedlikehold 

av mange offentlige bygninger, og derfor 

har vi blant annet innført rentestønadsordningen 

for skoler og kirkebygg. Dette er 

positivt for byggenæringen og vil bidra til å 

opprettholde aktiviteten, sier Halvorsen. 

I høst vedtok Stortinget et økt forbruk av 

oljepenger på 14 milliarder kroner i statsbudsjettet 

for inneværende år, og bankene 

fikk sin egen krisepakke som skulle bidra til 

å bedre kredittsituasjonen. 

Gjennom statsbudsjettet la regjeringen til 

rette for byggestart på en rekke større, offentlige 

byggeprosjekter, og i slutten av januar 

la Halvorsen frem en ny pakke der det blant 

annet ble bevilget 3,65 milliarder kroner til 

opprustning av vei og jernbane. 

– Vi har satt i verk mange målrettede tiltak 

som vi tror vil ha god effekt, men mange er 

nok fremdeles usikre på om det er nok. Usikkerheten 

er stor, og for bygg- og anleggsbransjen 

er det jo blant annet stor usikkerhet 

knyttet til om utenlandske arbeidere fra EU- 

og EØS-området vil reise ut av landet eller 

fortsatt bli her, sier Halvorsen. 

rØD-grØnt skattelette Regjeringen 

måtte lenge tåle kritikk fra opposisjonen for 

ikke å ta den økonomiske situasjonen på alvor. 

Kristin Halvorsen avviste før jul de borgerlige 

partienes krav om skattelette til næringslivet, 

men i krisepakken som ble presentert i januar 

ga hun likevel 3,3 milliarder i skattelette til 

norske bedrifter. 

I tillegg har Norges bank foretatt kraftige 

kutt i styringsrenten, og i begynnelsen av 

februar la regjeringen fram nok en pakke 

for å bedre bankenes utlånsevne og styrke 

næringslivets tilgang på kapital. 

– Det er vanskelig å komme med prognoser, 

og det er umulig å si noe sikkert om 

utviklingen framover. Vi vet at vi får en 

nedgang, men vi vet ikke hvor stor nedgangen 

vil bli. Vi følger med på situasjonen 

hele tiden, og vil sette inn ytterligere tiltak 

hvis det viser seg å være behov for det, sier 

Halvorsen. ¥ 


Bygger europas 

fineste skole 

Ambisjonene er høye når Vestfold 

Fylkeskommune bygger ny skole i Larvik; 

Nye Thor Heyerdahl videregående skole 

skal bli Europas fineste. 

Høsten 2009 kan nesten 1700 elever og over 

300 ansatte ved Thor Heyerdahl videregående 

skole i Larvik flytte inn i nye lokaler. Skolen 

blir på hele 26 600 kvadratmeter, og samtidig 

åpner idrettsanlegget Arena på cirka 7 200 

kvadratmeter. Prosjektet er et av Norges største 

skoleprosjekter, og har en total kostnadsramme 

på rundt en milliard kroner. 

prestisJeprosJekt Det ble utlyst en arkitektkonkurranse 

i forbindelse med planene om 

ny storskole i Larvik, og det var det danske 

arkitekt firmaet Schmidt, Hammer & Lassen som 

trakk det lengste strået med sitt prosjektforslag 

”Synergi”. 

Bygningsarbeidene utføres av et arbeidsfellesskap 

bestående av 10 aktører, og med 

Veidekke i førersetet. 

– Det er viktig for Bautas å få være en del av 

et så stort prosjekt. Dette er et prestisjebygg, 

og selvsagt har det også en stor økonomisk 

betydning, sier avdelingsleder Harald Moholt 

ved Bautas i Tønsberg. 

Bautas er tungt inne i prosjektet, og stiller 

med byggemaskiner og utstyr, elektro, lifter, 

minikraner, vare- og personheiser. 

– Vi har også levert en toetasjes brakkerigg 

og et telt med full oppvarming og belysning 

som fungerer som midlertidige skolebygg. 

Det praktiske arbeidet ved yrkesfagene gjen- 


nomføres i det 900 kvadratmeter store teltet, 

forteller Moholt. 

Det var ingen selvfølge at Veidekke skulle velge 

Bautas som samarbeidspartner på prosjektet. 

– Vi er fristilt fra alle konsernavtaler i dette 

prosjektet. Det betyr at alle større forespørsler 

til Bautas også går ut til andre aktører, men 

det har blitt til at vi har brukt Bautas mye, 

forteller anleggsleder Nils Jørgen Danielsen 

i Veidekke. 

spennenDe samarBeiDsform Prosjektleder 

Erland Johansen i Veidekke er tilfreds med 

arbeids formen i prosjektet. 

– Prosjektet ble utlyst som en samspillavtale. 

Det innebærer at vi har de prosjekterende med 

i prosjektgruppa og at vi alle har et felles ansvar 

for økonomien, sier han. Arbeidet utføres av et 

arbeidsfellesskap mellom ti ulike leverandører 

og i et nært samspill med byggherren. 

Johansen forteller at det er første gang Veidekke 

jobber på denne måten, men erfaringene er så 

langt svært positive. 

– Det fungerer veldig bra. Denne måten å jobbe 

på innebærer at vi legger alle diskusjoner om 

pris bak oss i første fase. I neste fase kan vi derfor 

konsentrere oss fullt og helt om å bygge. Det 

gir et veldig lavt konfliktnivå, hvilket er svært 

positivt, sier han. ¥

mIDLERTIDIGE LOKaLER: GOD LØSNING FOR OSS 

Halvard Larsen, prosjektrektor ved Thor 

Heyerdahl videregående skole: Vi er godt 

fornøyd med løsningene Bautas har kommet 

med i prosjektfasen. Kontorbrakkene fungerer 

godt som en midlertidig løsning. 

Halvard Larsen, prosjektrektor ved Thor Heyerdahl 

videregående skole, ser frem til å flytte 

inn i nye lokaler til høsten. Samtidig er han 

godt fornøyd med de midlertidige lokalene 

fra Bautas. 

– Det er en løsning som fungerer bra, selv 

om vi har hatt noen utfordringer i forhold til 

modulstørrelser samt med å tilpasse lokalene 

til våre behov. Vi kunne selvsagt leid inn flere 

moduler, men vi har vært opptatt av å holde 

kostnadene nede. Jeg ser frem til å flytte inn i 

permanente lokaler, men dette har fungert bra 

som en midlertidig løsning, sier Larsen. 

Også teltet på 900 kvadratmeter har fungert 

bra som midlertidig skolebygg. 

– Vi bruker teltet som øvingshall for byggfagene, 

så vi har måttet gjøre noen tiltak i forhold til 

akustikken, men teltet er vi veldig fornøyd 

med, sier han. ¥ 

Ny storstue 

Det nye arenaanlegget 

får 4000 sitteplasser. 

Det nye arenaanlegget, som får lokalisering 

ved siden av skolen, blir Larviks nye 

storstue. Arenaanlegget vil romme to håndballbaner 

og får en tribune kapasitet på 

4 000 sitteplasser. Dette blir Larvik Håndballs 

nye hjemmebane. Bygget forbindes 

med skolebygget gjennom en gangbro 

fra annen etasje. Anlegget vil også bli 

brukt som konsertarena og til andre store 

arrangementer. 

Anlegget eies og driftes av Vestfold Fylkeskommune 

gjennom Thor Heyerdahl videregående 

skole. Den kommersielle delen av 

virksomheten i arenaen drives av et selskap 

eiet av Larvik kommune og Vestfold 

Fylkeskommune. ¥ 


HENT bygger for tiden et spesielt bygg på 

Fornebu, et såkalt Passiv-hus, i et spesielt 

miljø. Her har Bautas har levert en WPS-løsning, 

Weather Protection System. Dette er en takover-tak-løsning 

som også inkluderer tildekket 

stillas på alle sider. 

Kravene til ”Passivhus” er store, og gir utfordringer 

på flere plan. Et slikt hus er bygget 

på en måte som krever svært lite energi, det har 

meget tykke vegger og er tilnærmet lufttett. På 

normale hus er alt under 100 kW varmeutslipp 

per kvadrat regnet som bra, men på disse husene 


haBitatlØsning 

HENT bygger sikkert , varmt og raskt under 

heldekkende tak og vegger fra Bautas. 

er kravet satt helt ned til 63 kW per kvadrat. 

Kravene fra myndighetene på denne type bygg 

er blitt skjerpet fra og med 2009. 

HENT har lang erfaring med å leie fra Bautas, 

spesielt fra Trondheimsområdet, og valgte derfor 

å stole på rådet om å bygge inn byggeplassen. 

De har stor tillit til at løsningen skal fungere 

optimalt og at den skal kunne øke produktiviteten 

på byggeprosjektet. 

– Prosjektet er nå en måned forsinket, noe vi regner 

med å ta igjen ved å bruke denne løsningen , 

sier prosjektleder Knut Dreier fra HENT. – Vi 

har forventninger om cirka 15 prosent raskere 

fremdrift. 

– Fordi huset bygges med egne folk som pendler 

fra Trondheim, er det en god mulighet for å 

faktisk kunne kvantifisere fordelen med denne 

løsningen, noe som både HENT og Bautas er 

interesserte i. 

– Hvor mye man sparer i forhold til været, 

gjen står jo å se, avslutter Knut Dreier med et 

smil. 

Det hører med til historien at vi besøkte prosjektet 

på en klar solskinnsdag i januar, i det selve

huset skulle til å bli bygget. Uken etter kom 

det 40 cm snø på to dager. Varmeløsningen 

på innsiden av bygget kvalitetssikres ved hjelp 

av en termostat som holder temperaturen på 

et konstant nivå. Derfor er heller ikke snø på 

taket noe problem, fordi varmen smelter snøen 

etter hvert. 

6–8 mann fra Bautas brukte cirka 1 måned på 

å sette opp løsningen, som består at et tungt 

stillas, samt tak-over-tak – alt tildekket med 

kederduk. 

– Her blir det tørt, varmt og fine arbeidsforhold, 

sier Peder Larsen, prosjektleder i Bautas. Taket 

Taket kan åpnes i tre deler, slik at moduler kan heises inn til alle deler av bygget. 

holder et strekk på 27 x 60 meter. Taket kan 

åpnes i tre deler, slik at man kan bruke kran 

til å heise inn deler overalt på bygget. Hver 

del av taket som kan flyttes veier mellom 4 og 

4,5 tonn, dette er med andre ord en avansert 

løsning. 

Stillaset ble bygget opp på de ferdige jernarmeringene 

til det som skulle bli det ferdige bygget. 

Det tunge stillaset fjernes etter hvert, og erstattes 

av deler av bygget. Selve bygget kommer i deler 

fra leverandøren som igjen blir løftet inn av 

kraner på utsiden. ¥ 

Prosjektleder Knut Dreier fra HENT (venstre) 

og prosjektleder Peder Larsen fra Bautas er 

begge spente og optimistiske i forhold til 

den avanserte løsningen fra Bautas. 


– Vi har store trafikkproblemer i Bergen, og dette 

er den beste måten å løse disse problemene 

på. Vi har lenge hatt problemer med økende 

biltrafikk samtidig som stadig færre har benyttet 

seg av kollektivtilbudet. Derfor har det 

vært bred politisk enighet om at vi trenger en 

slik utbygging, sier informasjonsrådgiver Rune 

Jenssen ved Bybanekontoret i Bergen. 

moDerne trikk Bybanen er en moderne 

trikkelinje som i stor grad skal gå adskilt fra 

annen trafikk. Målet er at den skal fylle den 

tradisjonelle trikkens funksjon ved at den går 

der folk ferdes, samtidig som den på lik linje 

med t-banen skal være i stand til å frakte folk 

raskt over store avstander. 

– Målet på sikt er å bygge ut Bybanen videre 

både sørover og nordover, og skape et banenett 

som strekker seg ut til nabokommunene også. 


milJØtiltak på skinner 

Mindre trafikkproblemer, færre ulykker og renere miljø. Det 

er ambisjonen når Bergen kommune investerer milliarder i 

sin nye Bybane. Bautas er med hele veien. 

Mange er positive til utbyggingen, men den har 

møtt en del motstand, særlig fra bilistene som 

må ta en stor del av regninga. Nå har imidlertid 

trafikkproblemene blitt så store at bilistene ofte 

ikke kommer seg fra a til b, og de fleste forstår 

at noe må gjøres, sier Rune Jenssen. 

tror på utViDelse Første byggetrinn av den 

nye Bybanen ble igangsatt i januar 2008, og 

første delstrekning følger Bergensdalen sørover 

fra sentrum til Nesttun. Etappen får 15 stasjoner. 

Første byggetrinn har en kostnadsramme på 

rundt 2,2 milliarder, og skal etter planen stå klar 

for passasjertrafikk sommeren 2010. 

– Jeg tror det er realistisk at det blir videre 

utbygging også, sier Jenssen. 

Han tror ikke at finanskrise og nedgangstider 

vil sette noen stopper for de videre planene. 

–Dette er et prosjekt som bidrar til å holde 

hjulene i gang, og både stat og kommune er 

innstilt på å holde aktiviteten oppe og motvirke 

lavkonjunkturen. I tillegg er det et nødvendig 

prosjekt som sikrer et godt kollektiv tilbud, 

sier han. 

Etter planen skal entreprenører til andre byggetrinn 

hentes inn våren 2010 og utbyggingen 

startes påfølgende høst. 

omfattenDe prosJekt for Bautas 

Bybaneutbyggingen er et stort prosjekt, men 

jobben er delt inn i mange mindre entrepriser. 

Dette har stor betydning for det lokale næringslivet 

i Bergen. 

– NCC og Veidekke er inne som to store aktører, 

men samtidig har vi engasjert en rekke 

mindre, lokale firmaer. For dem er dette et 

viktig oppdrag i et relativt langsiktig prosjekt, 

forteller Jenssen. 

Bautas benyttes som leverandør til flere av

Tom Teige 

Salgssjef Bergen 

aktørene, og salgssjef i Bergen, Tom Teige, 

for teller at Bautas har en finger med i spillet 

langs hele Bybanen. – Vi synes det er et veldig 

flott prosjekt å være med på, dette vil jo på 

sikt får svært positive konsekvenser for mange 

mennesker, sier han. 

– Noen utfordringer underveis har vi også 

støtt på, blant annet viste det seg at traseen 

til Bybanen passerer så nær en av de største 

yrkesskolene at elevene har problemer med 

komme seg til og fra skolen. Derfor har vi bygd 

opp en gangvei, som også er tilpasset funksjonshemmede, 

forteller han. 

Bautas er inne med alt fra brakkerigger og 

kontorrigger til gravemaskiner, valser, sperremateriell, 

elektro og midlertidig belysning. Til 

NCC er det også levert noen teleskoptrucker 

som skal benyttes gjennom hele prosjektperioden. 

¥ 

Hengestillas: 

nye anVenD elsesområDer 

– Bruk av hengestillaser i byggebransjen 

har nærmest vært fraværende her til lands. 

Derimot har hengestillaser hatt større anvendelse 

i industrien. Vi ser imidlertid at 

dagens konkurranseutsatte marked gjør våre 

kunder avhengige av å finne nye og effektive 

løsninger. Vi vet også at hengestillaser 

er veldig utbredt i byggebransjen i andre 

europeiske land. Derfor følte vi at tiden nå 

var moden for også å sette fokus på dette 

produktet her til lands, forteller Lars-Morten 

Rostad, produktleder i Bautas. 

Vi lever av å levere løsninger som gjør våre 

kunder mer effektive, og har derfor besluttet 

å øke vår satsning på hengestillaser. Bautas 

har stor tro på dette produktet og denne 

satsingen, og i tillegg til å levere og montere, 

tilbyr vi også nødvendig prosjektering. 

Med denne satsningen blir vi i stand til 

å tilby våre kunder ennå mer skreddersydde 

og komplette adkomstløsninger enn 

tidligere. 

noen BruksområDer, hengestillas: 

Fasadeadkomst 

• 

Adkomst til himlinger. 

• 

Jobbing i heissjakter, rundt ujevne fasa- 

• 

der, ved balkonger etc. 

Steder der det ikke er behov for høy 

• 

nytte last 

Steder der det er behov for kjapt etablert 

• 

tilkomst. 


Bypaviljongen 

Bergens nye 

kulturarena Verdens 

I desember fikk Bergen en ny kulturarena 

midt på Torg almenningen. Bypavil jongen 

blir Bergens regionens nye mobile kultur- og 

opplevelses arena. 

Det er Bergen Sentrum AS sammen med flere 

samarbeidspartnere som står bak prosjektet, 

og som nå realiserer Bergen Bypaviljong, en 

ny og representativ arena for arrangementer, 

folkefester og alle slags positive kultur- og 

opp levelsesformål. 

Bautas har hatt en sentral rolle i arbeidet 

med å reise paviljongen. Trucker, lifter, 

elektro og bygg varme er blant ingrediensene 

når Bergens nye kulturstue skal realiseres. 

VerDens stØrste pepperkakeBy 

Paviljongen ble tatt i bruk for første gang i 

november 2008 da Pepperkakebyen ”flyttet” 

inn. En lang og god tradisjon i Bergen har 

vært Pepperkakebyen som tidligere år har 

holdt hus i Galleriet kjøpesenter. Etter hvert 

ble Pepperkakebyen så stor at den vokste 

seg ut av Galleriet. Da prosjektet ble forsøkt 

avviklet i 2007, medførte det en massiv 

protestaksjon. 

Det var naturlig nok et lite populært forslag 


største 

pepperkakeby fikk 

æren av å åpne 

Bypaviljongen i Bergen. 

Bautas var med under oppføring av den 

nye Bypavil jongen i Bergen. 

å legge ned prosjektet som har engasjert 

byens skoler og barnehager siden 1991 med å 

lage pepperkakehus. Det var byens ordfører, 

Gunnar Bakke som sto for den offisielle 

åpningen 29. november. 

Da Pepperkakebyen flyttet inn i Bypaviljongen, 

krevdes det flere ingredienser enn 

ingefær og sirup. Her bidro Bautas med 

verdifull kompetanse, blant annet på varme 

og byggtørke, og ulike typer utstyr. 

– Riktig temperatur er en av mange 

avgjørende faktorer for at Pepperkakebyen 

skal holde seg godt over tid, påpeker 

prosjektleder i Bautas, Ådne Heimark. Vi 

har hatt mange spennende utfordringer i 

forbindelse med prosjektet. I starten hadde 

vi mange planleggingsmøter der vi diskuterte 

ulike løsninger og utstyr. Eksempelvis har vi 

utarbeidet en kriseplan dersom det skulle 

oppstå fuktighet, og Pepperkakebyen skulle 

smelte ned, påpeker Heimark. 

På mange måter er det et utradisjonelt 

prosjekt, men vi har etter hvert fått god 

erfaring med utradisjonelle prosjekter. Nå 

er vi veldig stolte av å ha bidratt i et viktig 

prosjekt som vil gi god gjenklang langt utover 

Bergens grenser, av slutter Heimark. ¥

– Vi ser på denne etableringen som meget 

spennende. Samarbeidet med BIS representerer 

mange muligheter og skjer som en følge 

av alle de store utbyggingsprosjektene som 

pågår i industriparken, forteller Stein Petter 

Hillestad, markedssjef for Bautas i Nord-Norge. 

BIS blir egentlig vår forlengede arm i Glomfjord 

Industripark, og gjennom partnerskapet kan 

vi tilby langt bedre service overfor kundene 

BIS har i industriparken. 

leier anleggsutstyr – Den store utbyggingsvirksomheten 

i Glomfjord krever god tilgang 

på bygge- og anleggsutstyr. For å få til en mest 

mulig rasjonell utbygging, er det viktig at utstyr 

er tilgjengelig. Det er dette som er bakgrunnen 

for at Bautas nå etablerer seg i samarbeid med 

oss. Dette innebærer at vi kan yte bedre service 

overfor bedriftene her i industriparken, kundene 

våre og selskaper i forbindelse med prosjekter, 

forteller daglig leder Arnstein Jensen i BIS. 

Gjennom Bautas kan han dermed leie ut og 

bygge opp en om fattende produktportefølje: 

stillas, bygg varme, bygg maskiner, forskaling, 

heiser, arbeids plattformer, små anleggsmaskiner 

og mini kraner. 

fortsettelsen på et inDustrieVentyr 

Glomfjord har lange tradisjoner innenfor norsk 

industri. I perioden 1947-1960 opprettet Hydro 

Agri Glomfjord industriell infrastruktur (vei, 

vann og kloakk) innenfor området som i dag 

kalles Glomfjord Industripark. Infrastrukturen 

var tilrettelagt for datidens ammoniakk- og 

gjødselproduksjon. I 1993 ble ammoniakkfabrikken 

i Glomfjord nedlagt, og nyetablering 

ene og knoppskytingen i Glomfjord Industripark 

har kommet i ettertid av dette. 

Store industribedrifter som REC ScanWafer 

AS, REC SiTech AS, Marine Harvest Norway 

AS, PQ Norge Silicates og Meløy BedriftsService 

AS benytter fremdeles den gamle infrastruk- 

F.v. arne Stensøy, Driftsleder Bodø maskinutleie, 

Bautas, Lindor Lorentzen, Verkstedleder, BIS og 

Sture Karlsen, Leder Plansenter, BIS. 

tungt 

engasJe ment 

i glomfJorD 

Det tyske konsernet Bilfinger Berger 

Industrial Services AG kjøpte i fjor Hydros 

selskap Hydro Production Partner i 

Glomfjord. Gjennom et samarbeid med BIS, 

har Bautas nylig etablert en satelitt i den 

tradisjonsrike industriparken i Glomfjord. 

turen, og per i dag er vann- og avløpssystemet 

tilnærmet fullt utnyttet. Hydro-navnet eksisterer 

ikke lenger i Glomfjord, men nye virksomheter 

springer nå frem på den gamle og 

tradisjonsrike industriparken. 

Bilfinger Berger inDustrial serVices ag 

(Bis) BIS er et internasjonalt ledende selskap 

innenfor vedlikehold og tjenesteytende 

virksomhet for prosessindustrien. BIS er et 

datterselskap innenfor Bilfinger Berger-gruppen 

med hovedsete i München. Selskapet har om 

lag 15.000 ansatte og omsatte i 2006 for 1,3 

milliarder euro. Foruten Glomfjord, har BIS 

kjøpt virksomheter av Hydro i Grenland, Rjukan, 

Holmestrand, Karmøy, Høyanger, Årdal og 

Sunndal, samt Stenungsund i Sverige og Neuss 

i Tyskland. Salget innebærer en videreføring 

av Hydros aktiviteter med en eier hvor disse 

aktivitetene vil inngå som en del av kjernevirksomheten. 

¥ 


Bautas og SINTEF Byggforsk i samarbeid: 

fukt proBl ema tikk 

og ByggtØ rke på 

Bygge pros Jekter 

SINTEF Byggforsk i Trondheim er en samarbeidspartner 

med Bautas, primært knyttet opp 

til fuktproblematikk og byggtørk. Høsten 2008 

holdt Yngvar Dalen fra Bautas og Stig Geving 

fra SINTEF Byggforsk kurs om byggtørk og 

fuktproblematikk over hele landet. Det ble 

åtte kurs og opp mot 60 deltagere på enkelte av 

kursene. – Kursene har vært en nyttig erfaring 

for oss, fortsatt er det et stort opplæringsbehov 

i norsk byggebransje om temaet, sier Dalen. 

For oss er selvsagt samarbeidet med SINTEF 

Byggforsk verdifullt i den forstand at vi har 

tilgang på et tungt forskermiljø innenfor et 


område der vi er engasjert med prosjekter 

daglig, legger han til. 

Brenner for fukt og ByggtØrke – I 

Bautas er vi brennende engasjert i å utvikle 

kunnskapen om fukt og byggtørke. For tiden 

er vi aktive pådrivere for å få videreutviklet et 

svensk dataprogram tilpasset norske forhold 

og standarder. 

Det svenske programmet TorkaS beregner tørketider 

på betongkonstruksjoner. Beregningene 

i programmet baseres på etablerte teorier og 

et stort antall tester som er utført ved svenske 

forskningssenter tilknyttet Lunds Universitet, 

forteller Dalen. 

– Siden betong finnes i svært mange varianter, 

har ulike egenskaper, og at det faktisk er forskjeller 

på betong i Norge og Sverige, er ikke 

TorkaS et fullgodt alternativ i Norge for å beregne 

tørketid på betong. Sammen med SINTEF 

Byggforsk håper vi om ikke veldig lenge å ha et 

program klart som kan beregne tørketider for 

betong på norske byggeprosjekter. I Sverige har 

man så langt fått svært gode resultater som en 

følge av bruk av TorkaS. Det er også vår målsetting 

i Norge, avslutter Dalen. ¥

Yngvar Dalen 

Salgssjef 

Varme og tørk 

norsk B yg ning s fy sikkDag 

25. november 2008 ble Norsk bygningsfysikkdag arrangert på Hotel Vika Atrium i Oslo. 

Arrangementet samlet nesten 200 deltagere som hadde kommet for å lære mer om hvordan 

man kan unngå fuktproblemer eller bedre bygningskroppen med hensyn til energiforbruk. 

Norsk bygningsfysikkdag er et viktig koblingspunkt 

mellom forskere og prakti kere. Det er 

fjerde året dette arrangeres, og det har vært en 

sterk økning i deltagelsen siden første gang i 

2005. Målgruppen er alle med spesiell interesse 

for bygnings fysikk, og blant deltagerne i år var 

det representert entreprenører, konsulenter, 

arkitekter, materialprodusenter, takstmenn 

og byggherrer. 

fuktteknikk i praksis Blant temaene som 

sto på programmet var fuktteknikk. Yngvar 

Dalen i Bautas holdt et innlegg som omhandlet 

tørking og oppvarming i byggefasen. 

– Fuktproblematikk støter vi på daglig, og er 

følgelig noe vi er svært opptatt av. På norske 

byggeplasser syndes det mye og skader forårsaket 

av fukt er som kjent et stort problem. 

Skadeomfanget på fukt kan reduseres betraktelig, 

men det må mye voksenopplæring til 

for å få til dette, påpeker Dalen. Vi i Bautas er 

sterke pådrivere for å få på plass gode rutiner 

og verktøy for å demme opp for fuktskader. I 

dag finnes det for eksempel ingen forskrifter 

som sier noe om hvordan bygningsmaterialer 

skal behandles, kun at de skal være tørre når 

bygget tas i bruk. 

Anslagsvis 60-80 prosent av alle byggskader 

skyldes fukt eller følgevirkninger av fukt. Innekli 

ma relaterte helseproblemer knyttet for eksempel 

til muggvekst, gjør hverdagen vanskelig 

for stadig flere. Dette har ført til et sterkt fokus 

på håndtering av fukt- og muggsoppskader, 

mens forebygging av fuktskader ikke har fått 

samme oppmerksomhet. Derfor er det viktig at 

man retter større oppmerksomhet mot hvordan 

man kan unngå fuktproblemer med tiltak på 

prosjekterings- og utførelsessiden. 

– Fukt på bygninger kan komme som et resultat 

av at bygget ikke er godt nok tildekket 

under byggeperioden. Alle materialer har den 

egenskap at de trekker til seg vann, som igjen 

Fuktskader på bygg kan reduseres dersom det rettes større oppmerksomhet 

mot forebygging av dette under prosjekterings – og utførelsesfasen. 

kan føre til fuktskader senere. Et annet aspekt 

som er viktig å huske på er at betongen som 

brukes også innehar mye vann. I dag finnes 

det nemlig ikke gode nok beregningsmetoder 

som sier noe om hvor lenge man skal tørke et 

bygg. Dette gjøres i altfor stor grad basert på 

antagelser, noe som følgelig ikke er godt nok, 

sier Dalen. 

plusshus Et annet tema som ble tatt opp under 

seminaret var erfaringer med nye energikrav til 

hus. Her fikk deltagerne blant annet presentert 

mange spennende smakebiter på hva det forskes 

på. Passivhus var et av konseptene som ble tatt 

opp. Dette er hus som er bygget på en måte som 

krever svært lite energi, de har meget tykke vegger 

og er tilnærmet lufttette. Plusshus er et annet 

konsept som foreløpig er på forskningsstadiet. 

Disse husene kan produsere mer energi enn hva 

de bruker. Når vi får se slike hus på det norske 

markedet er ennå for tidlig å si. ¥ 


Slik vil det nye hovedkontoret til Sparebank1 midt-Norge 

se ut når det står ferdig 20/10 2010, kl. 20.10. 


! 

+ 

Et bygg for fremtiden 

SpareBank1 Midt-Norge har satt seg svært høye miljøambisjoner. 

Bygget skal bli det mest energieffektive næringsbygget i Midt- 

Norge. Målsettingen skal nås i et samspill mellom byggherre, 

entreprenører samt fageksperter i Enova, NTNU og Sintef. Grepene 

som er gjort på miljøsiden er blant annet: 

¥ Gjenbruk av materialer og løsøre fra rive- og byggearbeidene. 

¥ Ulempene for omgivelsene under riving og bygging 

minimaliseres. 

¥ Bruk av miljøriktige materialer og løsninger i nybygget. 

¥ Lavest mulig energibruk - målsetting på under 100 kWh per 

kvadratmeter per år. 

¥ Robust og fleksibelt bygg tilrettelagt for framtidige endringer 

uten store ombygginger.

Sparebankkvartalet i Trondheim: 

et aV miDtnorges 

stØrste 

ByggeprosJekter 

For tiden pågår ett av de største byggeprosjekter i Midt- 

Norge. SpareBank 1 Midt-Norge skal bygge nytt hovedkontor 

i Søndre gate i Trondheim, og har valgt Teknobygg og YIT 

som entreprenører. Bautas er igjen valgt av Teknobygg som 

leverandør på utleie av maskiner og utstyr. 

Teknobygg Entreprenør blir totalentreprenør 

for bygningsmessige arbeider, med unntak av 

riving. Bygget blir på ca 20 000 kvm. I tillegg 

til å være kontorsted for 400 medarbeidere i 

SpareBank1, vil bygget inneholde butikklokaler 

i første etasje. For byen betyr det nye bygget 

en revitalisering av et viktig område i sentrum. 

I arkitektkonkurransen ble det lagt vekt på at 

bygget skal ha en fremragende arkitektur. Det 

gjelder både med hensyn til funksjonalitet som 

Pål Hindenes 

Prosjektkoordinator 

kontorbygg og som et bidrag i forskjønningen 

av Midtbyen. 

20.10, 2010, kl. 20.10 – Dette prosjektet 

blir stort og utfordrende for oss, forteller Pål 

Hindenes, prosjektkoordinator i Bautas. Vi har 

store oppgaver foran oss til bygget skal stå ferdig. 

– For ordens skyld har man satt offisiell åpning 

av bygget til 20. oktober 2010, kl. 20.10. 

Foruten å levere utstyr som klatrere, vareheiser 

og stillaser, vil prosjektet bli nøye fulgt 

opp med en prosjektkoordinator fra Bautas. 

– På tilsvarende måte som ved prosjektet ved 

St.Olavs Hospital (omtalt i denne utgave av 

LØSNINGER), vil en person hos oss være ett 

hundre prosent dedikert til å ha en løpende oppfølging 

av prosjektet. – Prosjektet blir krevende 

på mange måter, vi ser nok for oss å komme 

opp med mange nye løsninger på hvordan vi 

skal håndtere oppgavene vi blir tildelt, smiler 

Hindenes. ¥ 


Rehabilitering ved St. Olavs Hospital: 

full kontr oll i 

prosJe kt fasen 

Teknobygg Entreprenør AS i Trondheim fikk oppdraget med 

å totalrenovere Kreftbygget ved St. Olavs Hospital. Bautas 

ble valgt som leverandør. En av årsakene var fordi løsningen 

kombinerte god miks av utstyr med en prosjektkoordinator 

med løpende ansvar for prosjektoppfølging. 

Teknobygg Entreprenør AS er blant de største 

entreprenørene i Trondheim. Selskapet kan 

vise til en ordrereserve for inneværende år på 

900 millioner, noe som må betraktes som svært 

godt i disse turbulente tider. 

Nå er selskapet i gang med å renovere Kreftbygget 

ved St.Olavs hospital. 

Bygget er ikke eldre enn tjue år, men det er i 

dårlig stand med setningsskader, vannlekkasjer 

og trekk. Det har også en teknisk standard som 

er uegnet for framtidas sykehusdrift. Og altfor 

mange pasienter må dele rom. 

Kreftbygget forsvinner som begrep etter at rehabiliteringen 

er fullført ved årsskiftet 2009/10. Da 

inngår bygget i Gastrosenteret og får betegnelsen 

Gastro Midtfløy. 

smiDig lØsning – Det var først og fremst på 

grunn av løsningene, gjennomføringsevnen og 

produktene at valget falt på Bautas, forteller 

Morten Forbord, anleggsleder hos Teknobygg 

Entreprenør AS. Løsningen inneholdt en 

totalpakke med bruk av blant annet stillaser, 

klatrere, heiser, minikran og søppelramper. 

Veolia er også med i prosjektet som en 

kontraktspartner via Bautas, med ansvar for 

avfallshåndtering på byggeplass. 

– Under planleggingen hadde vi lagt mye vekt på 

kundens bemanning og produksjonsmønster. 

Når vi fikk kartlagt logistikken og fremdriftsplanene, 

kom vi med et løsningsforslag som 

Teknobygg fant interessant. Vi forhåndsstipulerte 

også et budsjett for innleie av utstyr. Prosjektet 

ble satt opp med egen prosjektkoordinator fra 


oss. Dette var et krav fra kunden, og det passet 

oss godt, forteller Tommy Gumdal i Bautas. 

– På store prosjekter har vi sett nytten av å ha 

prosjektkoordinatorer tilstede, ikke minst ser 

vi at kundene har stor nytte av det. 

– I dette prosjektet har koordinatoren kontroll 

på all fremdrift og organisering av ansatte fra 

Bautas og Veolia, i tillegg deltar han i møter 

og planlegging underveis i prosjektet, forteller 

Gumdal. Prosjektkoordinatorens rolle er å være 

kundens rådgiver, blant annet på valg av kostnadseffektive 

tilleggsløsninger som ofte kan 

oppstå i rehabiliteringsprosjekter. Her har vi 

mange ganger kommet opp med andre forslag 

og løsninger enn hva kunden først hadde tenkt, 

og for kunden har det i flere tilfeller medført 

store kostnadsmessige besparelser. 

stålkontroll på Økonomi Forutsigbarhet 

og økonomisk kontroll er sentralt i et hvert 

byggeprosjekt. Bautas har gode simuleringsmodeller 

nettopp for å ivareta dette. – Er det 

slik at vi fortsatt må ha stillaser på våre fasader, 

selv om budsjettet er sprengt, ja så må vi ha det. 

Men vi blir da på et tidlig tidspunkt klar over 

overraskelsen, og har muligheten til å sette 

inn tiltak for innsparing på andre områder, 

sier Forbord. 

– Jeg er veldig godt fornøyd med hvordan Bautas 

organiserer sitt arbeid i prosjektet. Det gir oss 

god kontroll og vi slipper ubehagelige overraskelser 

underveis. Det kan vi leve med, avslutter 

Morten Forbord i Teknobygg. ¥

morten Forbord, anleggsleder hos Teknobygg 

Entreprenør aS. 

Tommy Gumdal 

Salgssjef, Trondheim 

Svein Erik Thorsen 

Prosjektkoordinator 


Samarbeider med Infratek Entreprenør: 

Bautas meD på 

fJernVarme prosJekt 

Infratek Entreprenør er et selskap i Hafslund Infratek 

ASA. Hafslund Infratek er totalleverandør 

av infrastruktur- og sikkerhetstjenester i energi 

og industri markedet. Selskapet er for tiden 

engasjert i et fjernvarmeprosjekt ved Trondheimsveien 

i Oslo. Oppdragsgiver er Hafslund 

Fjernvarme og prosjektet har som formål å 

forlenge en rørgate ned til Schous-kvartalet 

der det blant annet bygges boliger. 

utforDringer meD trafikken En av 

utfordringene knyttet til den nye rørgaten, er 

at den må legges under Trondheimsveien. Av 

hensyn til trafikkavvikling og pålegg fra Oslo 

Sporveier, fikk man ikke tillatelse til å sperre 

veien for å grave. Alternativet ble å bore to 


tuneller under veien der rørene etter hvert skal 

føres igjennom. Tunellene har en lengde på cirka 

20 meter og diameter på 508 mm. – Ved å gjøre 

det på denne måten berører ikke prosjektet 

trafikken, men vi fikk en utfordring med å sikre 

grøften fra den siden hvor boringen skulle 

gjøres, forteller Steinar Gabrielsen i Hafslund 

Infratek. – Vi valgte å kontakte Bautas, som 

hadde Ischebeck GIGANT grøftekassesystem, 

som er et solid sikringssystem. 

Grøftekassene, som er i stål, bidrar til gode, sikre 

og ikke minst forutsigbare arbeidsforhold mens 

selve boringen pågår. Bautas er i dag eneste utleieaktør 

som kan tilby denne U-løsningen i Norge. På 

dagtid, når det ikke utføres arbeid på prosjektet, 

legges det tunge stålplater over grøften. 

tar hensyn til nærmilJØet Det bor mange 

mennesker ved Trondheimsveien og området 

rundt. For ikke å skape for mye støy for de 

boende, har man tilpasset arbeidstiden. 

– Arbeidet starter først kl 18 på kvelden og varer 

frem til 23. Deretter er det et opphold frem til kl 

01. Disse to timene kaller vi for innsovningstid. 

Arbeidet startes igjen kl 01 og da holder man på 

frem til tidlig morgen, forteller Gabrielsen. 

Fjernvarmeprosjektet skal sørge for oppvarming 

av den boligmassen som nå føres opp i Schouskvartalet 

der tidligere Schous bryggeri holdt 

til. Rørgaten man kobler seg på, og som har 

utspring i Groruddalen, forsyner i dag andre 

deler av Oslo med fjernvarme. ¥ 

Krav til sikring i graveprosjekter: Kunnskapen må heves i byggebransjen 

Det finnes i dag en forskrift, Forskrift om graving 

og avstivning av grøfter, som stiller krav til 

sikring av graveprosjekter hvor det skal foretas 

graving av grøfter og sjakter. Skal det graves 

dypere enn 2 meter (paragraf 5), kreves det 

sikring . Dette kan være grøftekasser. Arild 

Haugen er produktansvarlig for blant annet 

byggmaskiner og grøftekasse-sikringssystemer 

i Bautas. – Ikke rent sjelden støter vi på prosjekter 

der byggherre eller entreprenør ikke 

er klar over hvilke lover og regler som gjelder i 

graveprosjekter. Mange vet for eksempel ikke 

at det skal benyttes sikringssystemer dersom 

det skal graves dypere enn to meter ned. Vi har 

de siste par årene hatt mye fokus på dette, fordi 

det dreier seg om HMS, innsparing av tid og 

etterarbeid, sier Haugen. Generelt opplever vi 

nok at store entreprenører er mer bevisste på 

dette enn mindre aktører. Men det er tydelig at 

det er behov for mer kunnskap og opplæring 

på området, sier Haugen. ¥ 

Arild Haugen 

Produktleder

Stillas i plast 

Velger å gå utoVer 

mynDighetskraV 

Myndighetene setter i dag ingen spesifikke 

krav for levetid på lemmer til bruk i stillas. 

Bautas har valgt å gå utover myndighetskravene 

og setter levetidsbegrensinger på trelemmer 

samtidig som vi er i ferd med å skifte over til 

plastlemmer. 

Velger plast Bjørn Dyngeland er produktleder 

for stillas i Bautas og leder et prosjekt der man 

nå er i ferd med å skifte ut alle trelemmer 

med plastlemmer. – Dette er noe vi velger 

gjøre på tross av at det ikke foreligger noe 

myndighetskrav om det. Det er selvsagt en 

tidkrevende prosess som går over flere år. 

Samtidig er det et økonomisk løft som krever 

store investeringer. Vi ser likevel på dette 

som en fornuftig investering. Pr. i dag har vi 

skiftet ut cirka en tredjedel av alle trelemmer 

HMS er et tilbakevendende tema og får stadig 

større fokus i bygg- og anleggsbransjen. På 

norske byggeplasser ser man stadige fremskritt, 

men det syndes fortsatt. 

Innenfor stillas registreres det litt for ofte at 

forskrifter ikke følges – det kan få store konsekvenser. 

– Årlig leverer vi ut svært store volumer av 

stillaser på norske byggeplasser. Å jobbe med 

stillas er forbundet med et stort ansvar, både 

for oss som utleier men ikke minst for leie- 

til plastlemmer. Målsettingen er at vi om noen 

år har skiftet ut alle, sier Dyngeland. 

– Selv om plastlemmene for oss er mer kostnadsdrivende 

på grunn av store investeringer, 

kommer dette ikke til utrykk gjennom høyere 

priser for kundene. Plastlemmene er dessuten 

lettere å jobbe med siden de har lavere vekt. De 

kan også gjenvinnes 100 prosent. Inne i selve 

lemmen ligger det et aluminiumsinnlegg for å 

sikre bæringen, forteller Dyngeland. 

leVetiDsBegrensning på tre år på 

trelemmer I 2007 innførte Bautas egne 

retningslinjer på levetidsbegrensninger på 

trelemmer. – Rigging av stillas og arbeid i høyden 

er krevende arbeidsoppgaver, og stiller krav til 

HMS. Fra myndighetenes side er det i dag ingen 

tager, påpeker Bjørn Dyngeland i Bautas. 

– Vi har strenge forskrifter som stiller krav til 

alle som skal arbeide med stillas. Vi opplever at 

leietagere på stillas som oftest er flinke og følger 

opp i forhold til våre forskrifter, men dessverre 

registrerer vi også det motsatte. 

Viktig meD ettersyn 

– Vi anbefaler alltid leietager å gjennomføre 

regelmessig ettersyn på stillaser. Dette bør 

gjøres minst hver 14. dag. Vi tilbyr selvsagt 

denne tjenesten og anbefaler også at dette 

Bjørn Dyngeland 

Produktleder 

Arild Borud 

HMS-leder 

krav til levetid, men vi velger å la trelemmer ha 

en levetidsbegrensning på tre år, deretter blir de 

skiftet ut, uansett tilstand, forteller Arild Borud, 

HMS-leder i Bautas. – Trelemmene utsettes for 

fukt som kan føre til råteskader. Et problem 

er at en visuell kontroll ikke nødvendigvis 

fører til at råteskaden oppdages. Med en 

leve tidsbegrensing på tre år unngår vi denne 

problematikken, påpeker Borud. Da har vi en 

solid sikkerhetsmargin, for en trelem holder 

normalt mye lenger. 

Vi håper selvsagt at andre aktører vil følge vårt 

eksempel. Det vil hele bransjen på sikt tjene på. 

For vår del innebærer det en betydelig investering, 

men å investere i HMS ser vi på som en 

fornuftig investering. Hvorvidt myndighetene 

vil følge opp med strengere krav, gjenstår å se, 

avslutter Borud. ¥ 

HmS På ByGGEPLaSSER: FORTSaTT ROm FOR FORBEDRINGER 

benyttes. Mange velger å gjøre det, men mange 

takker også nei. 

På flere byggeplasser ser vi dessverre at både 

rekkverk, støttestag og veggfester fjernes. 

Eventu elle konsekvenser av dette kan man jo 

selv tenke seg til, sier Dyngeland. 

– Med jevne mellomrom arrangerer vi brukerkurs 

for kunder og ansatte. Her har vi fått gode 

tilbakemeldinger, og det er tydelig at det er 

et behov for opplæring på dette, avslutter 

Dyngeland . ¥ 


Returadresse: Bautas, Postboks 427, 1327 Lysaker 

Julegaver til de som trenger det 

Bautas valgte julen 2008 å gi en 

pengegave fordelt på fire vel dedige 

organisasjoner i stedet for å 

gi julegaver direkte til kunder. 

Før jul sendte vi en e-post til 

våre kunder der vi takket for 

godt samarbeidet i 2008, og 

samtidig oppfordret dem til å 

være med og påvirke fordelingen 

av pengepotten fra oss. Mange 

firmaer ønsker ikke å motta 

gaver fra forretningsforbindelser, 

og vi valgte derfor å gi en gave 

til noen vi mener virkelig trenger 

det. Følgende fire organisa sjoner 

ble valgt ut som mottakere av 

Ny avdeling 

åpnet i 

Orkanger 

SOS Barnebyer: Barnelandsby i Kampuchea. 

pengestøtte fra oss: 

Blå Kors kr 30 000,- 

Raftostiftelsen kr 5 000,- 

SOS Barnebyer kr 60 000,- 

Grønn Hverdag kr 5 000,- 

I tillegg til muligheten til å 

påvirke fordelingen av pengegaven, 

fikk kundene muligheten 

til å gi oss tilbakemelding om 

hvilke organisa sjoner vi bør 

støtte julen 2009. 

Så langt har det kommet inn 

mange positive tilbakemeldinger 

på dette tiltaket, både internt i 

Bautas og fra kunder. ¥ 

5. januar åpnet Bautas 

ny avdeling på Orkanger. 

Selskapet har nå seks 

avdelinger i Trøndelag, de 

øvrige avdelingene er lokalisert 

i Trondheim, Steinkjer 

og Stjørdal. 

Per Helge Granlund i Bautas mottok nylig Utleieprisen 

som ble delt ut for første gang under Utleiegallaen i 

Oslo. Her omkranset av adm.dir. i Bautas, Eivind Bøe 

(t.h.) og arne K. Bugge, leder av Utleieforeningen. 

Tidenes første Utleiepris til 

Per-Helge Granlund i Bautas 

Under Utleiekonferansen 

i Oslo i februar, ble den 

nyopprettede prisen, Årets 

utleier, delt ut for første gang. 

Produktleder i Bautas, Per 

Helge Granlund, mottok prisen 

til stor jubel fra de mange 

festdeltakerne, og det var en 

overrasket og glad Granlund 

som kunne motta prisen på 

scenen. Granlund fikk prisen 

på bakgrunn av sitt langvarige 

og gode arbeid i utleiebransjen. 

I løpet av de siste 

årene har han arbeidet mye 

med byggvarme, noe en hel 

utleiebransje har hatt glede 

av. – Dette er en viktig pris, 

Avdelingen på Orkanger 

består av tre personer, 

Sverre Hjelen som er depotleder, 

og Kristian Breivik. 

I tillegg jobber Kolbjørn 

Fuglås som salgsansvarlig 

for Orkanger og omegn. ¥ 

sier Eivind Bøe, administrerende 

direktør i Bautas. – For 

det første anerkjenner den en 

lang og fantastisk innsats av 

Per-Helge, men kanskje enda 

viktigere, understreker den 

viktigheten av den faglige 

ekspertisen som Bautas kan 

bidra med. I Bautas har vi 

gjennom mange år bygd opp 

en produktledergruppe som 

består av eksperter innen for 

sine respektive fagfelt. Dette 

kommer kundene til gode 

gjennom gode og tilpassede 

løsninger, og en innovativ 

holdning til alle utfordringer, 

avslutter Bøe. ¥

Losninger09-1 - Ramirent

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?