Fra vekselspenning inn til likespenning ut - La8eka.com

Fra vekselspenning inn til likespenning ut
Guide: Anatomien til en PSU - del 1
Lurer du på hvordan en strømforsyning er bygget opp og fungerer? Denne guiden i to
deler gir deg svaret.

Strømforsyninger kommer i mange ulike former, farger, størrelser og typer. Men uansett
utsende, så er det innsiden som teller. Strømforsyningen består som de fleste vet av mange
komponenter og finurlige kretser. I denne guiden skal vi ta et dypdykk i det som på fagspråket
heter en switchmode-strømforsyning, og forklare deg hvordan den er bygget opp og hva de
ulike komponentene gjør.
For å skjønne store deler av det vi tar opp i denne guiden, bør du han en generell forståelse av
elektronikk. Vi har tidligere skrevet en tredelt guide om dette, som er et meget godt grunnlag
for de vi på de neste sidene skal fortelle om.
En strømforsyning er en ganske kompleks enhet, så vi har sett oss nødt til å gå litt frem og
tilbake på enkelte emner. Du vil ofte få mye mer ut av denne guiden om du leser den minst to
ganger.
Vi gjør oppmerksom på at i denne guiden vil vi ta opp emner som kan føre til personskader, i
verste fall med døden til følge, hvis man ikke er forsiktig og gjør ting riktig. Hardware.no tar
ikke ansvar for skader som følge av denne artikkelen eller andre artikler publisert på dette
nettstedet. Vær alltid varsom og bruk sunn fornuft. Merk også at du i de fleste tilfeller bryker
garantien om du åpner en strømforsyning.
Switching Mode VS Lineære
Når det gjelder generelle strømforsyninger, ikke bare til datamaskiner, er det to
grunnleggende design. Vi har lineære strømforsyninger, den typen som brukes i enheter slik
som telefoner, modem og routere. Om det er behov for mer strøm, slik som i datamaskinen,
benyttes et annet design kalt switch-mode, kort for "High frequency switching mode".
Lineær

Lineære strømforsyninger er meget enkle. Vi har forklart disse tidligere, men går igjennom
det kjapt her. Her i Norge får de 230 V inn fra strømnettet, og transformerer den ned til en
lavere verdi. Spenningen er fortsatt vekselspenning, før den går inn i en krets meget lik bildet
over. Det første steget er en diode-bro, som gjør vekselspenningen om til likespenning med en
massiv rippel.
Satt i parallell med diode-broen er en stor kondensator som brukes for å rette ut deler av gapet
mellom sinus-periodene. Dette hjelper derimot aldri 100 %.
I parallell med kondensatoren setter vi da en zener-diode eller en integrert krets som i korte
trekk kutter hodet av spenningstoppene for å minimere rippelen. Det vi nå sitter igjen med er
ren DC-spenning.

Lineære strømforsyninger fungerer som nevnt bra for enheter som ikke trekker mye strøm,
men om det er snakk om større belastninger, slik som i datamaskiner, vil lineære
strømforsyninger rett og slett bli alt for fysisk store og tunge. De er også kjent for å ha en
meget dårlig effektivitet ved lavere spenninger, og at de generelt sett er ustabile. Løsningen er
switching-mode.
Switching-mode
Den fysiske størrelsen på transformatorer og kondensatorer er omvendt proporsjonal med
frekvensen. Ved lavere frekvens, bli komponentene større. Ved høy frekvens, kan komponentene
lages meget små.
I switching-mode-strømforsyninger blir frekvensen til vekselspenning økt betydelig, gjerne
1000 ganger. Strømforsyningen får 50 Hz inn, og øker dette til rundt 50 000 Hz før
spenningen går inn til transformatoren, som da kan være meget liten. Ordet "switching-mode"
betyr altså ikke at noe blir slått av og på i strømforsyningen, det er frekvensen som endres
(switching).
Klikk for større versjon - bilde: repairfaq.org
Den får informasjon om hvor mye den belastes med, noe som gjør at den justerer spenningen
inn til transformatoren opp og ned avhengig av hvor mye strøm komponentene den er
tilkoblet trekker. Denne teknikken kalles PWM, Pulse Width Modulation, og sørger for at
strømforsyningen holder seg betydelig kjøligere.
Power Factor Correction

Eksempel på en Aktiv PFC-krets
Alt elektrisk utstyr med motorer og/eller transformatorer trekker to typer effekt - aktiv og
reaktiv effekt. Aktiv effekt, som måles i enheten kWh, er den effekten som produserer det
virkelig arbeidet slik som den fysiske roteringen i en motor. Reaktiv effekt, som måles i
enheten kVAr, er den effekten som brukes for å lage det magnetiske feltet som trengs for å få
akselen i motoren til å rotere, eller transformatoren som regulerer spenningen. Vektorsummen
av disse utgjør kVAh - den tilsynelatende effekten ("apparent power").
I industrien betales det for kVAh, men for vi privatbrukere betaler kun for den aktive
erffekten. Selv om vi privatbrukere ikke betaler for det, trekker vi en god del reaktiv effekt.
Den koster oss ingenting, men den tar opp plass på strømnettet, plass som kunne vært brukt til
mer aktiv effekt. Strømfaktoren er da den aktive effekten dividert med den tilsynelatende
effekten. Strømfaktoren varierer mellom 0 og 1. Desto nærmere vi er null, desto mindre
reaktiv effekt bruker kretsen.
Kretsene som retter opp strømfaktoren kalles Power Factor Correction Circuits, eller bare
PFC. Det er to typer av disse kretsene - passiv PFC og aktiv PFC. En passiv PFC-krets består
av kun passive komponenter, det vil si komponenter som selv ikke trenger strøm for å
fungere. Eksempler på dette er spoler, motstander og kondensatorer. Aktiv PFC har i tillegg til
passive komponenter, noen aktive komponenter, slik som transistorer og integrerte kretser.
Med en passiv PFC-krets kan man få strømfaktoren opp til et sted mellom 0,6 og 0,8. Med en
aktiv PFC-krets kan man oppnå en strømfaktor på så mye som 0,99.
Fra og med januar 2001 krevde EU (European Union) at alle elektriske enheter på over 70 W,
skal ha en krets som retter opp strømfaktoren. Med andre ord må alle produsenter som ønsker
å selge strømforsyninger innenfor EU, ha en slik krets i strømforsyningene.

For oss sluttbrukere blir ikke strømforsyningen verken bedre eller dårligere om man har en
slik krets, den sparer kun masse kapasitet for nettleverandøren, samt at den hjelper til for "en
grønnere hverdag". Foreløpig trenger du kun å vite hva en PFC-krets er, senere vil vi gå
igjennom denne i detalj og vise dere hvordan den fungerer.
Oppbygning
Til å begynne med skal vi dele strømforsyninger inn i to grupper - de med og de uten en aktiv
PFC-krets. Hva en aktiv PFC-krets gjør forklarte vi på forrige side, og vi vil vise til praktiske
eksempler senere.
Vi starter med to enkle blokkdiagrammer. Her ser vi kun de ulike trinnene i strømforsyningen,
hvert trinn består gjerne av mange komponenter. Det første bildet er en strømforsyning uten
en aktiv PFC-krets, det andre er en strømforsyning med en aktiv PFC-krets.
Strømforsyning uten aktiv PFC
Strømforsyning med aktiv PFC
De færreste av dere skjønner nok mye av diagrammene over, og det er dette vi nå skal gå
igjennom steg for steg på de neste sidene.
Det vi ser er at en strømforsyning med en aktiv PFC-krets ikke trenger en spenningsfordobler.
Men hva er en spenningsfordobler? Mange har nok kjennskap til den lille røde bryteren som
fantes på baksiden av alle strømforsyninger frem til år 2001. Denne skal her i Norge stå på
"230 V", men som mange har erfart, smeller det godt om man setter den til "115 V".
Hele strømforsyningen er designet for å jobbe på "230 V", fordi det er bedre å doble
spenningen fremfor å halvere den. Når bryteren er satt til "230 V" kobler man seg rett og slett
rundt trinnet som dobler spenningen. Men, når man da setter bryteren på "115 V" vil

strømforsyningen fordoble spenningen som kommer inn. Du vil da altså sende 460 V inn i
strømforsyningen, fremfor de 115 som den forventer. Dette er med andre ord ikke bra, og om
du gjør denne glippen må du i de fleste tilfeller kjøpe en ny strømforsyning.
En strømforsyning med en aktiv PFC-krets vil derimot regulere dette selv, noe som er
grunnen til at du ikke finner den røde bryteren på nyere strømforsyninger.
Det er PWM-kretsen vi snakket om tidligere som regulerer spenningen til strømforsyningen.
Spenningen som går inn i strømforsyningen blir likerettet før den går inn i steget hvor
switchingen skjer. Under "switchingen" blir sinuskurven gjort firkantet (digital), før den
sendes til transformatorene. Dette betyr at spenningen ut av transformatoren er firkantet, noe
som gjør at det er veldig lett å transformere til likestrøm. Det er her kallenavnet "DC-DC
konverterer" kommer fra.
Innsiden av en strømforsyning
Billig strømforsyning / Kvalitets-strømforsyning
De fleste har sett tatt en titt under panseret på en strømforsyning, enten på bilder eller via egne
eksperimenter. De fleste ser bare et evig kaos av elektronikk, et par kjøleribber og en eller to
vifter. Tar du en nærmere titt vil du nok også kjenne igjen flere større komponenter slik som
kondensatorer og spoler.
En strømforsyning deles inn i to, primærsiden og sekundærsiden. Skillet er ganske enkelt der
de store transformatorene står, mellom de to store kjøleribbene.

Billig strømforsyning
Kvalitets-strømforsyning
Det er mange enkle måter for deg å sjekke hva som er primær- og hva som er sekundærsiden.
Hvis du følger kablene fra strømkontakten du plugger i strømforsyningen, vil den enkelt lede
deg til primærsiden av strømforsyningen. Her vil du også finne den største kondensatoren og

om strømforsyningen har en aktiv PFC-krets finner vi også den største spolen i
strømforsyningen her.
Alle kablene som går ut fra strømforsyningen, slik som periferisk 4-pin og ATX-kontakten,
kommer ut fra sekundærsiden. Følger du den store kabelklasen inn i alle strømforsyninger,
finner du sekundærsiden. På strømforsyninger uten aktiv PFC, er det her den største spolen vil
stå.
Transient-filtrering
Over ser vi et bilde av det som er et anbefalt transient-filter. Mange produsenter velger å kutte
vekk enkeltkomponenter for å spare penger. Det er ofte at RV1, en av spolene og en av
kondensatorene ikke blir brukt. I ekstreme tilfeller blir det ikke montert et transient-filter i det
hele tatt.
Hva produsenter velger å bruke av komponenter her, sier ofte veldig mye om kvaliteten på
strømforsyningen. Dette filteret blir i noen tilfeller også omtalt som "EMI-filter".

Glass/keramikkrørsikringen er et komponent de fleste kjenner igjen. Den fungerer som en
generell beskytter når det er noe feil med strømforsyningen. Om denne en gang skulle ryke,
bør du passe på om du velger å erstatte denne selv. Sikringer ryker ikke uten grunn, de er ofte
mer feil med strømforsyningen enn at sikringen har ryket. Når du setter inn en ny, vil den
mest sannsynlig bare ryke den også. På de fleste strømforsyninger er denne montert i en
holder, så det er enkelt å bytte den selv. Hvis du selv velger å bytte denne, pass på at
spesifikasjonene er de samme.
Klikk for større versjon
Den neste komponenten i kretsen er primærkomponenten i et slikt filter, men mange
billigprodusenter velger å kutte det vekk for å spare kostnader. Denne komponenten kalles en
MOV, Metall Oksid Varistor. Jobben til denne varistoren er å kutte vekk uregelmessige
"peaks" (derav navnet transient filter) i spenningen. Hvis spenningen brått øker, motvirker
komponentet dette, og gjør spenningen "nøytral".

En slik varistor er akkurat den samme komponenten som vi finner i overspenningsvern. Hvis
strømforsyningen har denne komponenten, skal du i teorien ikke trenge et overspenningsvern
tilkoblet strømforsyningen. Så klart har et overspenningsvern ofte andre funksjoner også, så
man bør ikke stole på denne ene komponenten i strømforsyningen.
De to spolene vi ser på skjemaet, L1 og L2, er vanlige ferrittkjerne-spoler. Enkelte
produsenter velger kun en slik, andre velger opptil tre stykker.
Kondensatorene vi finner i et transient-filter, deles inn i to grupper. X-kodensatorer står i
parallell med strømlinjen(C3). Den andre gruppen, Y-kondensatorer, står alltid i par i serie
med strømlinjen og jord(C1 og C2). Hvis du ser nærmere på bildet øverst, ser du at dette også
er merket på printkortet. Y-kondensatorene er vanlige skive-kondensatorer, mens Xkondensatorene
er av metallisert polyester-typen.
På noen strømforsyninger er dette trinnet todelt. Da sitter deler av komponentene festet rett på
kontakten du setter strømkabelen i, mens resten av komponentene sitter på printkortet. Et
eksempel på dette ser vi på bildet over. Her sitter en av X-kondensatorene, to Ykondensatorer,
en sikring og en av spolene.
Et transient-filter rensker ikke bare spenningen som går inn i strømforsyningen. Den sørger
også for at støy som genereres av switchingen, ikke kommer ut og skaper støy på annet
elektrisk utstyr på samme strømlinje i huset ditt.
Spenningsfordobler
Spenningsfordobleren er et steg som logisk nok dobler spenningen. Dette er et steg vi kun
finner på strømforsyningen uten en aktiv PFC, og den benyttes kun på 115 V-strømnett. Her i
Norge vil du med andre ord aldri ha bruk for den.

Spenningsfordobleren er ganske enkelt de to store kondensatorene du finner på primærsiden
av strømforsyningen.
På nyere strømforsyninger med aktiv PFC finner vi kun en stor kondensator på samme sted.
Dens oppgave er å glatte ut den massive rippelen som oppstår etter likerettingen. Akkurat
dette steget er likt det vi finner i en lineær strømforsyning.
Likeretter
Likeretteren er det steget i strømforsyningen som gjør vekselspenningen om til likespenning.
Denne likeretteren er ofte i et enkelt komponent som vi ser på bildet under, men den kan også
bestå av fire enkelt dioder.
Dette trinnet er helt likt det vi gikk igjennom på side 2, i en lineær strømforsyning.

Likeretter-bro - enkelte komponenter er fjernet for å få et bedre bilde
Temperaturregulering
Klikk for større versjon
På primærsiden finner vi også en enkel NTC-motstand. Dette er en ulineær motstand hvor
motstanden minsker når temperaturen øker. Når strømforsyningen jobber blir den varm, noe
som gjør at den må justere seg selv litt for å kompensere for utvidningene varmen fører til i de
mikroskopiske lederne.
Akkurat dette steget må ikke forveksles med temperaturreguleringen av strømforsyningens
vifter. Dette skjer ofte via en helt egen kontrollerkrets.

Oppsummering
Til nå har vi sett på forskjellene mellom en lineær strømforsyning og en switch-modestrømforsyning.
Vi har lært om Power Factor Correction og vi har sett på den generelle
oppbygningen til en strømforsyning. En innføring i det generelle oppsettet til en
strømforsyning har vært gjennomgått, før vi til slutt så på transient-filteret og
spenningsfordobleren.
I neste del skal vi gå dypere inn på den aktive PFC-kretsen. Vi vil se nærmere på transistorene
og diodene som utfører switchingen samt PWM-kretsen og dens oppgaver, før vi til slutt tar
for oss alt som skjer på sekundærsiden av strømforsyningen.
Hva skjer hvor?
Lurer du på hvordan en strømforsyning er bygget opp og fungerer? Denne guiden i to
deler gir deg svaret.

Anatomien bak en strømforsyning er veldig kompleks, og krever en god del forklaring. I den
første delen av denne guiden tok vi deg med gjennom den generelle oppbygningen til en
strømforsyning av typen "switchmode". Vi gikk detaljert gjennom det transietelle filteret,
spenningsdobleren og til slutt likeretteren.
Det er nå tid for å ta en nærmere titt på de litt mer avanserte kretsene i en strømforsyning. Det
vi nå skal gå igjennom er den aktive PFC-kretsen, selve switchingen, filtreringen og mye mer.
En strømforsyning er som sakt en ganske kompleks enhet, så vi har sett oss nødt til å gå litt
frem og tilbake på enkelte emner. Du vil ofte få mye mer ut av denne guiden som du leser den
minst to ganger, noe vi anbefaler deg å gjøre.
Vi gjør oppmerksom på at i denne guiden vil vi ta opp emner som kan føre til personskader,
eventuelt med døden til følge, hvis man ikke er forsiktig og gjør ting rett. Hardware.no tar
ikke ansvar for skader som følge av denne artikkelen eller andre artikler publisert på dette
nettstedet. Vær alltid varsom, og bruk sunn fornuft. Merk også at du i de fleste tilfeller bryter
garantien om du åpner en strømforsyning.

Aktiv PFC
Eksempel på en aktiv PFC-krets
Hva en PFC-krets er gikk vi igjennom i den første delen av denne guiden. Kort fortalt så har
denne ikke noe å si for strømforsyningens ytelse, men den reduserer varmetapet i
ledningsnettet i huset. Den sørger for at strømforsyningen trekker mindre reaktiv effekt, en
strømtype som ikke gjør noe nyttig.
Slike kretser er påbudt for alle elektroniske kretser som trekker mer enn 70 W, som har en
motorer og/eller transformatorer. Det finnes to slike kretser, henholdsvis aktive og passive
PCF-kretser.
Strømforsyninger som har en aktiv PFC-krets har ikke en spenningsdobler, og de har derfor
ikke den røde bryteren på baksiden av strømforsyningen.
Kretsen
Den aktive PFC-kretsen begynner der transientfilteret slutter. Først går strømmen igjennom en
likeretter, hvor vekselspenningen konverteres til likespenning. Hele kretsen styres av en integrert
krets, som vi kommer tilbake til.

I de fleste tilfeller finner vi to effekt MOSFET-transistorer (T1 og T2). Det er disse som er
skrudd fast til kjøleribben vi finner på primærsiden av strømforsyningen. På denne kjøleren
finner vi også PFC-dioden.
Dioden i kretsdiagrammet (D5) er en effektdiode, og har en ganske lik innpakning som
effekttransistorene, bortsett fra at den har kun to pinner. Spolen (L1) er den fysisk største
spolen i strømforsyningen, den er ofte mer enn dobbelt så stor som andre spoler i
strømforsyningen.

Kondensatoren C1 er den kondensatoren vi snakket om i del 1 av denne guiden, under temaet
"spenningsdobler”. Oppgaven til C1 er å glatte ut den massive rippelen som oppstår etter
likerettingen i diodebroen (D1-D4).
Motstanden, RV1, er en NTC-motstand. Dette er en ulineær motstand hvor resistansen
minsker når temperaturen øker. I ledninger slik som vi finner i spoler, øker motstanden når
temperaturen øker. Dette fører til at spenningen ut fra strømforsyningen synker. NTCmotstandens
skal hjelpe halvlederne å kompensere for det temperaturavhengige
spenningstapet i metaller, slik som det vi finner i spoler, slik at utspenningen ikke påvirkes av
temperaturen i strømforsyningen.
Selve hjertet i en aktiv PFC-krets er kontrollkretsen. Denne kommer i form av en integrert
krets, og er ofte en kombinasjon av PWM-kretsen og PFC-kretsen. I slike tilfeller kalles
kretsen PFC/PWM-Combo.
Switching-transistorene
Vi beveger oss over på det viktige med en switchmode-strømforsyning, nemlig switchingen.
Her benyttes det en rekke ulike konfigurasjoner, faktisk hele fem stykker. Under har vi satt
opp disse i en tabell, sortert etter komponentene som er benyttet. Vi har også tegnet opp
kretsskjemaer for hvordan komponentene er koblet sammen.
Denne tabellen er kun en fremstilling av antall komponenter vi finner i selve switchingkretsen.
Det er også andre aspekter inne bildet når det gjelder hvilken av kretsene en
strømforsyningsprodusent velger. Vi har valgt å bruke de engelske navnene her, fordi det å
oversette de til norsk vil skape mye forvirring.

Push-pull
Antall
transistorer
2
Antall dioder
Antall
kondensatorer
Antall pinner på
transformatoren
0 0 3
Half bridge 2 0 2 2
Full bridge 4 0 0 2
Single forward 1 1 1 4
Doubble forward 2 2 0 2
De to mest brukte oppsettene er "dobbel forward" og "push-pull". Alle transistorene,
uavhengig av oppsett, er festet til kjøleribben på primærsiden av strømforsyningen. På bildet
over ser vi kjøleribben fra en strømforsyning som benytter seg av "dobbel forward". Her sitter
det to transistorer, og som vi ser er det ikke plass til flere. I tilfeller der det benyttes "full
bridge"-oppsett, med fire transistorer, benyttes baksiden av kjøleribben.

Push-pull / Half bridge
Full bridge / Single forward
Dobble forward
Dette er som sagt de fem grunnleggende designene. Det som omtales som "sekundærsiden" i
kretsskjemaene er sekundærsiden på strømforsyningen. En isolator er enten i form av en
ekstra transformator eller en optokobler. En optokobler inneholder en lysdiode og en
fotoelektrisk transistor som ikke er fysisk koblet sammen. Siden de ikke er fysisk koblet
sammen, fungerer den som en isolator på lik linje med en transformator.

Transformatorer
Mellom de to kjøleribbene finner vi to eller tre transformatorer. Den største er
primærtransformatoren, det er her hovedlinjene(+12 V, +5 V og +3,3 V) kommer fra. Den
andre transformatoren brukes for å generere +5 Vsb-linjen. Grunnen til at denne linjen har en
helt egnen transformator, er fordi den alltid skal være aktiv, selv om du har skrudd av
maskinen din (standby). På bildet over, og de to neste, har vi fjernet kjøleribbene så det skal
være lettere og se.

Klikk for større versjon
Den minste transformatoren brukes av PWM-kretsen for å isolere primærsiden fra
sekundærsiden til strømforsyningen. Om du bare finner to transformatorer i strømforsyningen
din, er denne erstattet av optokoblere. En optokobler er en liten IC-krets som vi ser på bildet
til høyre. Den inneholder en lysdiode og en fotoelektrisk transistor som ikke er fysisk koblet
sammen. Når det settes spenning på lysdioden, aktiverer den fotoelektriske transistoren, uten
at de er i fysisk kontakt.
Pulse Width Modulation
Det fine med en switchmode-strømforsyning er at den jobber kun ved den belastningen som
er nødvendig. Vi gikk igjennom dette i del 1 av guiden, men forklarer det kort her:

Strømforsyningen jobber i løkke, og får beskjed om hvor mye den belastes med, og regulerer
spenningen inn til transformatorene deretter. Dette skjer ved hjelp av en liten IC-krets som vi
omtaler med akronymet "PWM".
Denne kretsen kombineres ofte med kontroll kretsen til den aktive PFC-en, om
strømforsyningen har det. I et slikt tilfelle kaller vi den for en "PFC/PWM Combo"-krets.
Sekundærsiden
Da er vi endelig over på sekundærsiden av strømforsyningen. Det er her spenningen ut fra
transformatoren likerettes og filtreres før den sendes ut til komponentene i maskinen din, altså
de to siste blokkene i skjemaet vårt.

Likeretting
I en strømforsyning finner vi seks ulike spenningslinjer. Dette er henholdsvis +12 V, +5 V,
+3,3 V, -12 V, -5V og +5 Vsb. -12 V- og -5 V-linjen er negative linjer, og er sjeldent på mer
enn 1 A. Når linjene er så små, kan det brukes helt vanlige dioder til likerettingen.
De store linjene, +12 V, +5 V og +3,3 V, benytter en noe mer avansert likeretter. Her benyttes
det effekt-schottky-dioder, hvor to stykker er pakket inn i samme komponent. Da trenger man
kun tre terminaler, fremfor fire som det ville ha vært om man brukte to dioder hver for seg.
Disse er veldig like effekt-transistorene i utsende.
To alternativer for likeretting
Likerettingen på de store linjene kan gjøres på to måter, presentert i kretsene over. kretsen til
venstre viser det alternative vi finner i de fleste "high-end"-strømforsyninger, mens kretsen til
høyre er det alternativet "low-end"-strømforsyninger vanligvis velger.
Kretsen til høyre krever tre utgangspinner fra transformatoren, fremfor to som kretsen til
venstre benytter seg av. I motsetning må spolen i kretsen til venstre være fysisk større, noe
som presser prisen opp. Det er derfor de fleste low-end produsenter velger alternativet til
høyre.
I enkelte strømforsyninger av meget høy kvalitet, parallellkobles to og to effektdioder.
Dermed kan strømforsyningen levere dobbelt så mye strøm som den gjør ved å bruke en
diode. Dette er tilfellet i strømforsyningen som vi har brukt som "hitgh-end"- eksempel.
Under er det to bilder av kjøleribben på sekundærsiden av strømforsyningen, og som vi ser er
det to pakker med effektdioder til +12 V-likeretteren.

Den ene siden av kjøleribben på sekundærsiden
Den andre siden av kjøleribben på sekundærsiden
Alle strømforsyninger har separate likeretter-kretser for +12 V- og +5 V-linjene. +3,3 Vlinjen
derimot, er en annen sak. Her har prdusentene tre oppsett å velge mellom:

Alt #1: Montere på en spenningsregulator på +5 V-utgangen, etter likerettingen er gjort. Dette
er noe de fleste "low-end"-produsenter velger å gjøre for å spare penger, og er ikke å anbefale.
Alt #2: Lage en helt ny likeretter-krets for +3,3 V-linjen, men bruke de samme utgangene på
transformatoren. Det er denne metoden som veldig mange av strømforsyningene på dagens
marked benytter seg av.
Alt #3: Lage en helt uavhengig likeretter-krets, med egne utganger på transformatoren. Dette
er noe veldig få produsenter gjør, og de gangene det benyttes er det snakk om
strømforsyninger av veldig høy kvalitet.
Sekundærsiden forts.
Klikk for større versjon
Over ser vi et helt normalt bilde av spesifikasjonene til en strømforsyning. Som vi ser har +5
V- og +3,3 V-linjen en kombinert utgangseffekt. Grunnen til dette er det vi snakket om på den
forrige siden, nemlig alternativene for likerettingen av +3,3 V-linjen. I de fleste tilfeller
benytter linjen seg av de samme utgangene på transformatoren som +5 V-linjen, og den kan
derfor ikke belastes med så mye strøm som den er spesifisert til.

Sekundærsiden av en high-end strømforsyning
Enkelte "high-end"-strømforsyninger har montert to eller tre potensiometre på sekundærsiden
av strømforsyningen. Med disse kan du faktisk regulere spenningslinjene et par millivolt opp
eller ned. Når belastningen på en strømforsyning øker, synker spenningen. Med slike
motstander kan man da øke linjen litt igjen. Husk at du i så fall må passe på å skru de ned
igjen når belastningen på strømforsyningen synker.
Det er her vi også finner generatoren som lager "Power Good"-signalet. Det er her den grå
kabelen i ATX-kontakten kommer fra.

Filtrering
Sekundærsiden til en low-end strømforsyning
Alle kondensatorene du finner på sekundærsiden, som ikke er en del av likerettingen, har som
jobb å filtrere spenningen. Med filtrere mener vi å gjøre den glattere, altså få ned rippelen. På
bildet over har vi klippet vekk alle kablene som går ut fra sekundærsiden, så du ser
komponentene lettere. Disse kondensatorene er betydelig mindre enn den vi så i den aktive
PFC-kretsen eller spenningsdobleren.

Oppsummering
Baksiden til en "high-end" switchmode-strømforsyning
Da er vi ved veis ende, og har nå forklart deg hva som skal til fra vekselspenningen går inn i
strømforsyningen, til den går ut som likespenning for å mate komponentene i datamaskinen
din.
Det vi nå har gått igjennom er kun det grunnleggende designet til en "switchmode"strømforsyning.
Det er veldig mange andre kretser som produsentene legger inn alle mulige
steder i løypa, slik som varsellys, viftekontrollere, beskyttelseskretser og mye mer.
Vi takker for følget denne gangen, og håper alle har lært noe. Fremover vil vi bruke denne
guiden som oppslagsverk ved våre tester av strømforsyninger, og håper du vil gjøre det
samme.