2E Populasjonsvekst - lokus

2E Populasjonsvekst
2.127
a En populasjon varierer vanligvis i størrelse på tre forskjellige måter. Hvilke? Tegn
en skisse (graf) for hver måte.
b På en stor, isolert øy var det fram til 1978 en levedyktig rødrevbestand på ca. 90
dyr. I 1978 ble en av revene smittet av skabb av en løshund. I årene som fulgte,
avtok antallet rev kraftig. Etter ti år var angrepet over, og bestanden begynte så smått
å vokse igjen. I 1988 ble det registrert bare seks rever på øya. Lag en kurve som
viser hvordan rødrevbestanden mest sannsynlig vokste fra 1988 og fram til i dag.
2.128
I tabellen nedenfor ser du hvordan antallet bakterier i en vanndråpe endrer seg med
tiden. Tegn en kurve som viser hvordan populasjonen utvikler seg. Hva slags
vekstkurve er dette i starten? Kan du tenke deg noen grunner til at antallet avtar så
dramatisk etter en stund?
2.129
Figuren gjelder smågnagere i et område i Nord-Finland, nær norskegrensen.
a Hva tror du «tetthetsindeks» står for? Hvor lang periode gjelder undersøkelsen
for? Hvor mange markerte topper finner du? Hvor ofte har det i gjennomsnitt vært
smågnagerår i dette området?
b Hva mener forskerne med «sykliske bestandssvingninger»?
c Lemen kan produsere 5–6 unger per kull og 4–5 kull per sommer. Lemen blir
kjønnsmodne når de er tre uker gamle. Omtrent hvor mange avkom kan en
lemenhunn gi opphav til i en levetid på 26 måneder?
© Aschehoug undervisning – Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 1 av 4

d Rovfugler, for eksempel fjellvåk og snøugle, lever av smågnagere. Hvordan mener
du en populasjonskurve for rovfugl ville se ut i samme periode som i oppgave a?
e Bruk figuren på neste side til å regne ut hvor ofte det har vært topp i bestanden av
ryper på Østlandet.
f Diskuter på hvilken måte det kan være sammenheng mellom
bestandssvingningene hos smågnagere og ryper. Tegn et enkelt næringsnett for å
illustrere dette.
2.130 *
Vi tenker oss at det ble satt ut to harepar på en stor øy der det tidligere ikke fantes
hare. Hvert par får 6 unger hvert år, 3 hanner og 3 hunner. Haren er kjønnsmoden
når den er ett år. Harene ble satt ut på ettervinteren.
a Hvor mange harer er det på øya om høsten det første året?
b Hva har harebestanden vokst til etter 1, 3 og 5 år dersom ingen harer dør og alle
danner par og får unger?
c Harebestanden vokser ikke så fort i virkeligheten. Hvilke faktorer er det som
reduserer veksten i denne harebestanden?
d Regn ut hvor mange harer det er på øya etter 1, 3 og 5 år når 60 % av ungene dør
før de er ett år. Blant de voksne harene dør 20 % hver vinter. Rund av til «hele
harer» i hver utregning.
2.131 *
Hva kan du gjøre for å begrense veksten av bakterier i en matvare?
2.132
Befolkningen i et område var utsatt for en stor rotteplage. De diskuterte hva de skulle
gjøre for å redusere antallet rotter, og to forslag ble lagt fram. Hvilket av forslagene
tror du var det beste i lengden, og hvorfor?
A Vi setter opp mange rottefeller og legger ut rottegift.
B Vi forsøker å redusere bæreevnen for rotter i området ved å fjerne alt som rottene
kan tenkes å leve av (for eksempel søppel, matrester og liknende).
© Aschehoug undervisning – Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 4

2.133 * (d)
a Hvordan er forholdet mellom verdens befolkning i dag og jordas bæreevne?
b Skisser en graf som viser populasjonsveksten til mennesker på jorda fra år null
(under 0,5 milliarder) til i dag (ca. 6,5 milliarder). Hvilken form har kurven, og hva er
forklaringen på formen? Hva kaller vi en slik vekstkurve?
c Hvilke tiltak er satt i gang for å begrense befolkningsveksten på jorda? Gi noen
grunner til at det er vanskelig å begrense befolkningsveksten.
d Hva tror du vil skje med folketallet på jorda i årene som kommer?
2.134 *
Biologisk mangfold er et mål på hvor stor variasjonen i naturen er. Antall arter,
forskjellige egenskaper hos individene og antall naturtyper er et mål på biologisk
mangfold (biodiversitet). I dag snakker vi mye om at vi må ta vare på det biologiske
mangfoldet. Hvorfor er det viktig?
2.135 * (d)
Da man i Norge satte i gang med fiskeoppdrett (havbruk) for fullt på 1970-tallet, var
sykdommer hos fisken et stort problem. Store mengder antibiotika ble brukt for å
hindre store økonomiske tap.
a Hva tror du årsaken var til at fisken ble så lett syk?
b I dag er bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen redusert til til nesten ingenting.
Hva kan grunnen være til dette, og på hvilken måte har næringen fått dette til?
2.136 * (d)
Lodde i Barentshavet er et eksempel på noe økologene kaller en nøkkelart.
a Hva er en nøkkelart?
b Finn andre eksempler på nøkkelarter i et økosystem.
2.137 **
Hvordan kan forskerne for eksempel vite hvor stor en fiskepopulasjon er? En mye
brukt metode er merking og gjenfangst.
a Tenk deg at du har fisket med trål i et område og fått 400 torsk. Alle fiskene blir
merket og sluppet ut igjen i samme område. Etter en stund vil de merkede fiskene
fordele seg jevnt blant alle de andre torskene i populasjonen.
Da fisker du på samme måte i samme område en gang til. Tenk deg at du denne
gangen også fikk 400 torsk, og av disse var 5 torsk merket. De merkede fiskene
utgjorde altså 5/400 av bestanden. Hvor mange fisker er det da i hele bestanden?
b Hvilke feilkilder kan du tenke deg denne metoden har?
2.138
Sett kryss ved påstander du mener er riktige:
□1 Bakteriene i et økosystem kalles produsenter.
□2 Dyrene i et økosystem lever direkte eller indirekte av planter.
□3 Dyr kan være både forbrukere og nedbrytere.
□4 Sol, vind og lys er eksempler på abiotiske faktorer.
□5 Næringsnett er næringskjeder som er vevd sammen.
© Aschehoug undervisning – Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 3 av 4

□6 Mutualisme er en form for samspill der bare den ene parten har fordel av
samspillet.
□7 Et tjern som gror igjen, er et eksempel på en suksesjon.
□8 Nakent fjell som dekkes av lav og mose, er et eksempel på en sekundær
suksesjon.
□9 Konkurranse er den eneste faktoren som reduserer en populasjon.
□10 En ukontrollert vekstkurve har samme form som første del av en kontrollert
vekstkurve.
□11 Bæreevnen til et område er antallet ulike populasjoner som lever der.
□12 Økologi er det samme som et økosystem.
□13 Alle produsenter har fotosyntese.
□14 Ulvene i Canada og i Finland hører til samme populasjon.
□15 Vil du redusere veksten av et skadedyr, for eksempel rotter, kan det være mer
effektivt å redusere bæreevnen til området enn å sette opp feller.
© Aschehoug undervisning – Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 4 av 4