KYRKJEBLAD - kyrkje... Austevoll - Den norske kyrkja
KYRKJEBLAD - kyrkje... Austevoll - Den norske kyrkja
KYRKJEBLAD - kyrkje... Austevoll - Den norske kyrkja
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
16<br />
<strong>Austevoll</strong> <strong>kyrkje</strong>blad nr 5/2012 <strong>Austevoll</strong> <strong>kyrkje</strong>blad nr 5/2012<br />
Påskedrøs<br />
Påske er ei av dei tre store <strong>kyrkje</strong>høgtidene våre. I vår<br />
kristne lære er påskehelga ei minnehøgtid om innstifting<br />
av nattverd, Jesu liding , krossfesting , død og oppstode.<br />
Jødedommen har og si påskehøgtid, men dei minnest<br />
utferda si or Egypt. I begge høve var det mykje som<br />
hende, utan at det skal refererast her.<br />
I motsetning til juledag er påskedag ikkje datofesta,<br />
men plassert på første sundag etter første fullmåne<br />
etter vårjamdøger. Det medfører at påske kan koma<br />
tidleg eller seint – mellom 22. mars og 25. april -. I 2013:<br />
Vårjamdøger 20/21 mars, fullmåne 27. mars, sundag/<br />
påskedag 31. mars, - tidleg påske . Overgangen frå<br />
vinter til vår er i full gang i dette tidsrommet, og naturen<br />
endrar seg mykje. Det gjer sitt til at påske gjerne blir<br />
både ei vinterleg og vårleg helg.<br />
Sjå berre på påskeliljene med sin tendens til å stikka opp<br />
av den siste snøen; for så å kunna bløma når helga er<br />
der, tidleg eller seint. Men vakrast og mest utbreidd er<br />
dei i april. Det er eit fint syn med gule bøar av påskeliljer<br />
og ei vinterjord i forandring. Snøklokkene er og med<br />
og pyntar opp. Våren er i emning. Var det kanskje difor<br />
Bjørnson skreiv slik: ”Jeg velger mig April”?<br />
Dei store høgtidene er oppretta ut frå bibelske tekstar,<br />
som blir flittig brukt av <strong>kyrkja</strong> i forkynninga. Men mykje<br />
folk har også lagt annan bruk og aktivitet av meir<br />
jordnære slag til helgene. Er jula t.d. mest ei heimehelg,<br />
- jfr.uttrykket ” heim til jul”, - så er påskehelga meir<br />
brukt som utfartshelg. Folk dreg til fjells, særleg, men<br />
og til kyst og sjø, sumtid til utland.<br />
Fjellutfart er kanskje ein skikk av litt nyare dato på<br />
våre kantar. Men den har fått godt fotfeste og breidd<br />
seg blant folk. Gamle foreldre til dei som i dag boltrar<br />
seg i skiløypene, var sjølv lite med på slikt. Dei synest<br />
likevel det er greitt at etterslekta deira får delta. No<br />
nyter mange påskehelga i sol over kvite vidder om<br />
dagen, og tyr til hytte eller høgfjellshotell når kvelden<br />
og natta stundar til. Det hender ofte at presten kjem og<br />
held friluftsmesse for folk som rastar i solveggen eller<br />
solhallet, der det er minst like mange tilhøyrarar som i<br />
<strong>kyrkja</strong>.<br />
På våre kantar har ein noko lenger røynsle med å søkja<br />
rekreasjon ved kyst og sjø. Der bur ein, der ligg båten.<br />
<strong>Den</strong> er blitt større og meir moderne enn før. Maten<br />
kan tillagast og serverast om bord eller i land – alt etter<br />
som. Køyene er oppreidde og like gode å sova i som ei<br />
hotellseng. Dette er påske for somme.<br />
Ver og naturtilhøve er ein viktig faktor anten du er her<br />
eller der. Kvite vidder kan snart bli rok og fok, stundom<br />
med snøras i fjellsidene. Idylliske viker og blikkstill<br />
sjø viser stundom eit morskare andlet og jagar deg<br />
heim. Dette må inngå i turplanane og gjevast akt på.<br />
Dreg du til sørlege utland, er det venteleg gode sjansar<br />
for godver.<br />
Me skal ikkje spørja om eller filosofera over kvifor og<br />
kvar ein dreg av garde på påsketurar. Kvar og ein har<br />
sine grunnar. Det er berre blitt slik, og det er som med<br />
utviklinga i tida: Uhyre vanskeleg å skru tilbake. Kanskje<br />
freistar ein ikkje så hardt heller. Ein vil tru at dei fleste<br />
opplever god og nyttig avveksling frå dagleglivet, og det<br />
skal me gjerne unna kvarandre.<br />
God påske - og god tur!<br />
Olav Drivenes.<br />
SALMEBLOGGEN<br />
Påskemorgen slukker sorgen<br />
Påskemorgen slukker sorgen,<br />
slukker sorgen til evig tid;<br />
den har oss givet lyset og livet,<br />
lyset og livet i dagning blid.<br />
Påskemorgen slukker sorgen,<br />
slukker sorgen til evig tid.<br />
Redningsmannen er oppstanden,<br />
er oppstanden i morgengry!<br />
Helvede greder, himlen seg gleder,<br />
himlen seg gleder med lovsang ny.<br />
Redningsmannen er oppstanden,<br />
er oppstanden i morgengry!<br />
Påskemorgen slukker sorgen, er ei av våre aller<br />
kjæraste påskesalmar, full av jubel og glede over Jesu<br />
oppstandelse. Salma er skriven av Nikolai Fredrik<br />
Severin Grundtvig i 1843 og du finn den i Norsk<br />
Salmebok nr. 184. Ludvik M. Lindemann sette melodi<br />
til salma i 1864.<br />
Grundtvig var dansk prest og salmeforfattar og<br />
levde frå 1783 – 1872. Mellom andre kjente salmar<br />
han har skriv kan me nemna: Deilig er den himmel<br />
blå, Det kimer nå til julefest, Apostlene satt i<br />
Jerusalem, Alt står i Guds faderhand og Kirken den<br />
er et gammelt hus. Grundtvig har skrive rundt 1500<br />
salmar, noko som gjer han til ein av våre største<br />
salmediktarar. «Påskemorgen» har underleg nok<br />
ikkje høg status i Grundtvigs heimland, Danmark,<br />
men hos oss ville vel ei påskegudsteneste utan<br />
denne salma nesten vera utenkjeleg. Litt av<br />
forklaringa er nok Lindemanns melodi. <strong>Den</strong> gjeve<br />
salma eit realt løft og understrekar påskemorgonens<br />
jublande bodskap. Tenkjer eg attende på 1.<br />
påskedagsgudstenestene då eg var liten gut, er<br />
det fyrst og fremst denne salma, og den sterke<br />
overtydane songen, som sit att som eit sterkt minne.<br />
Egil Elseth har i boka «Mennesket – et guddommelig<br />
eksperiment» kommentert Grundtvigs salme. Han<br />
Sangen toner, vår forsoner,<br />
vår forsoner til evig pris;<br />
han ville bløde for oss å møte,<br />
for oss å møte i paradis.<br />
Sangen toner, vår forsoner,<br />
vår forsoner til evig pris.<br />
Bøtt er brøden, død er døden,<br />
død er døden som syndens sold!<br />
Nå ligger graven midt i gudshaven,<br />
midt i gudshaven i Jesu vold.<br />
Bøtt er brøden, død er døden,<br />
død er døden som syndens sold.<br />
Se, i skarer opp vi farer,<br />
opp vi farer fra grav i sky.<br />
Tungene gløder, Herren vi møter,<br />
Herren vi møter med lovsang ny.<br />
Se, i skarer opp vi farer,<br />
opp vi farer fra grav i sky.<br />
skriv følgjande: «Påskemorgen slukker sorgen, er et<br />
overdådig gledesutbrudd. Det er som om Grundtvig<br />
mobilserer alle sine dikteriske virkemidler og spiller<br />
på alle strenger. Det voldsomme budskapet baner<br />
seg vei i innholdstunge kortsetninger. De spikrer<br />
sannheter fast med ordspråkets fynd.» Setningar<br />
som: «Redningsmannen er oppstanden», «Helvede<br />
greder, himlen seg gleder», «Bøtt er brøden, død er<br />
døden», understrekar nettopp dette.<br />
Grundtvig var meir enn dei fleste ein prøva mann.<br />
Men han gav aldri opp og let ikkje dei tunge<br />
stundene prega livet sitt. Han elska livet og gjekk<br />
ikkje med på å resignera. Han kjempa seg heller<br />
igjennom det vonde, til han sigra. Han visste å setja<br />
pris på at dødens brodd var overvunnen og var ein<br />
talsmann for den glade og frimodige kristendomen.<br />
Verset om bortrykkinga er ikkje skrive for at me skal<br />
bli nedtrykte. Det er ein trøstefull bodskap til alle<br />
truande. «Så trøyst kvarandre og set mot i kvarandre<br />
med desse orda!» seier Bibelen. JTN.<br />
Kjelde: Leif Haugen’s salmeblogg<br />
17