KYRKJEBLAD - kyrkje... Austevoll - Den norske kyrkja

20
Austevoll kyrkjeblad nr 2/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 2/2013
Død, hvor er din brodd?
Livet er en gave fra Gud. Vi glemmer ofte hvor
mye fint og verdifullt vi får oppleve uten å ha
gjort oss fortjent til det.
Årets Fritt Ord-pris til sosialmedisiner Per Fugelli er en
nyttig påminnelse til troende kristne. Ikke minst gjelder
det dem som har lederansvar. Døden kan ikke ties i hjel.
Tvert imot må vi snakke sant og åpent om den. Uten
bevisstheten om at vi skal dø, får vi fort feil perspektiv på
dagene og årene våre.
Menneskets naturlige ønske er å leve. Livet er en gave
fra Gud. Vi glemmer ofte hvor mye fint og verdifullt vi
får oppleve uten å ha gjort oss fortjent til det. Familie,
venner, helse, mat, klær, meningsfullt arbeid og kultur- og
naturopplevelser - alt
dette gjør livet rikt liv og
gir grunn til å takke.
Samtidig erfarer vi
at livet er skjørt. I
syndefallets verden er
godene ulikt fordelt.
Selv den som har fått
mye, har fått det til låns.
Plutselig kan det og de
som betyr mest for oss,
bli revet bort. En dag vil
vi uansett måtte forlate
alt og alle.
Fugellis beskrivelse av
døden som et tabu,
er treffende. Vi lever i
en kultur som er blitt
svært kortsynt. Øyeblikkets bekreftelse og tilfredsstillelse
har førsteprioritet. Faren er at denne tankegangen også
preger kristne både som individer og fellesskap. Når vi
blir bundet til det som er her og nå, glemmer vi lett at
dette er midlertidig og forgjengelig.
For oss som lever på toppen av verden, er det også
fristende å skyve unna tanken på at vi skal dø og møte
Gud. Jesu ord om at den som har fått mye, skal det ventes
mye av, blir nærgående og nesten ubehagelige.
Bibelen er klar på at døden ikke er det siste.
Hebreerbrevets forfatter minner oss om at «alle
mennesker må dø en gang og siden komme for
dommen». Døden er alvorlig fordi den setter en grense
for når vi kan gjøre opp med Gud og mennesker. Skal vi
søke forsoning og tilgivelse, må vi gjøre det mens vi lever.
Håpet i møte med døden er ikke knyttet til hva vi har
oppnådd eller utrettet i livet, men til at vi har festet lit
til at Jesus har betalt for syndene våre gjennom sin død
på korset og stått opp igjen for at vi skal leve med ham.
Dette er det eneste som gir sant lys i møte med dødens
mørke.
Vi lever i en stadig kamp for å bli bevart i denne troen.
I det lille skriftet «Om det å forberede seg på å dø»
anbefalte Martin Luther at man gjennom livet forbereder
seg på dødsstunden. I møte med døden oppfordret han
derimot til å «betrakte døden gjennom livet, synden
gjennom nåden og
helvetet gjennom
himmelen».
Han sammenlikner
døden med en fødsel.
«Når en kvinne føder, er
hun redd. Men når det
hele er over, tenker hun
aldri mer på angsten,
siden et menneske nå
er født fra henne og inn
i verden. Slik må man
også i døden verge seg
mot angsten og vite
at der etterpå vil være
større plass og glede».
Hvilke følelser vi har
i møte med døden,
varierer mennesker
imellom. Ingen av oss vet hvordan vi vil oppleve
dødsprosessen før vi er der. Får vi være trygge, kan vi
takke Gud for det. Er vi engstelige, kan vi være hos Gud
også med det som skremmer oss. Det er uansett ikke
våre egne følelser som avgjør om vi har grunn til å dø i
fred eller ikke. Har vi troen på Jesus som frelser, har vi all
grunn til å si som Paulus i 1. Korinterbrev 15:
«Død, hvor er din brodd? Død hvor er din seier? Døden
brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud
være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!»
Leder i Dagen, 22. februar 2013
Deg være ære
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Lyset fyller haven,
se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Se, Herren lever!
Salig morgenstund!
Mørkets makter bever.
Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger:
Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger,
Kristus Herre er!
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
Frykt ikke mere!
Evig er han med.
Troens øye ser det:
Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære,
seier er hans vei,
evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Deg være ære,
Herre over dødens makt!
Evig skal døden være
Kristus underlagt.
T Edmond Louis Budry 1885
O Arne Fjelberg 1947
M Georg Friedrich Händel 1746
21