Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

sak.vfk.no

Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

Unni Anita Farstad

Fra:

Sendt:

Til:

Emne:

Vedlegg:

Vestfold fylkeskommune

Kulturarv

Yttersoe [yttersoe@restaurering.net)

22. mai 2011 20:04

VFK-FADM Firmapost

revidert rapport Storgata 8 og 10

Raadhusgata 8-10-rev-skjermversjon.pdf

Vedlagt revidert rapport om Storgata 8 og 10 Sandefjord.

MVH

Ragnar Kristensen

Yttersø gård

Elveveien 46

3262 Larvik

Web: www.restaurering.net

Jeg anbefaler også: www.fmfvestfold.net

Tlf: 33 18 60 50

Mobil: 99 53 88 51

1

V'I Sl I(ll lt I1 I I:I >Ft>\1\1l

I' (GIpCCC - cj

i,

I lel

i


SGATA 8 OG 10

M HI$T'ORISK SEIUNSOJENNOM ET SEWART

SIGI'RSRE~IUØ I SANDEFJORD

En rapport utarbeidet av Ragnar Kristensen, Yttersø gård - 8. mai 2011 - Revidert 22. mai 2011

rT .,


INNHOLDSFORTEGNELSE

Rapportens premisser ............................................................................... 3

Innledning .................................................................................................. 4

Fredningspraksis ....................................................................................... 5

Hva er kulturhistorisk verdifulle kulturminner .................................... 6

Delfaktor 1- Kunnskaps- og kildeverdi .................................................. 6

Delfaktor 2 - Opplevelsesverdi .............................................................. 7

Delfaktor 3 - Representativitet og forekomst på fredningslisten ...... 8

Konklusjon ............................................................................................... 9

Rådhusgata 10 - Riksantikvarens NB!register ....................................... 9

Fra Nygaden til Midtåsen ...................................................................... 10

To skipsredergårder fra 1850-årene,..,. ..... ................... ....... ........ .1I

Linaaegårdens have ................................................................................. 12

Skipsreder Andersens bakgård .............................................................. 14

Linaaegårdens bryggerhus - Skomakerhuset (av Bjørn Kvarenes) .... 14

Rådhusgata 10 - Skipsredergård gjennom 100 år ................................ 14

Rådhusgata 8 - En skipsredernabo ......................................................... 18

Kart ............................................................................................................. 20

Tegninger ................................................................................................... 21

Beskrivelse av sidebygningen 1907 ......................................................... 23

Skjøte fra Stub til Linaae .......................................................................... 24

Listverksprofiler ....................................................................................... 25

Gamle fotografier ...................................................................................... 27

Branntakster og panteregister ................................................................. 29

Linaaegårdens haveareal foto .................................................................. 34

Bygningsmiljøet Rådhusgata 8 og 10 ...................................................... 35

Registrering av eksteriør - Rådhusgata 10 ............................................. 36

Registrering av eksteriør - Rådhusgata 8 ............................................... 57

Linaaegårdens etterfølgere ..................................................................... 67

Fra Sandefjords historie: Gammel gård i Dronningens gate ................. 68

Svai eller kinavipp ..................................................................................... 68

Oversikt over trehusmiljøet ..................................................................... 69

Trehusmiljøet rundt Rådhusgata ............................................................. 70

Kilder ......................................................................................................... 72

2


RAPPORTENS FORMÅL OG PREMISSER

Denne undersøkelsen og rapporten er utført fordi saken om vern eller riving av Rådhusgata 10 med påfø

negative konsekvenser for Rådhusgata 8 i Sandefjord, har pågått gjennom flere år og anleggets bevarings

fremdeles mangelfullt analysert og underbygget. Saken er politisk kontroversiell og har utfordret vernemy

hetens uavhengighet og handlekraft i slike saker.

Vernemyndighetenes saksbehandling vært har inkonsistent og synes å være preget av å være en slalomløype mellom

ulike samfunnsinteresser. Den alvorligste mangelen er at NB!registerets database åpenbart ikke har vært g

gått i saksbehandlingen. Denne rapportens formål er å rette opp mangelen på kunnskap om Rådhusgata

Resultatet viser at eksteriørfredning av gårdene Rådhusgata 8 og 10 er en farbar vei ut av forvaltningsuføret

Utover gjennomgang av skriftlige kilder, hvorav de viktigste er gjengitt avfotografert her, er begge bygnin

blitt registrert utvendig. Da forfatteren er nektet adgang til Rådhusgata 10 pga. uenighet om saken, har je

kunnet dokumentere vinduene så grundig som jeg ville ønsket. Vinduene i Rådhusgata 8 derimot er dok

tert også innvendig, slik at alderen har latt seg fastslå sikrere.

Det burde vært utført en systematisk fargeundersøkelse på egnede deler av fasadene, men det har det ik

anledning til. Den skriftlige dokumentasjonen har bragt absolutt sikkerhet til byggeåret. Løsrevne enkelt

som det i noen sammenhenger har vært referert til, kan ikke rokke ved dette faktum. Både Rådhusgat

10 er branntaksert og beskrevet den 19.april 1856 i branntakstprotokollen for Sandefjord. Det står eksp

branntakstene at begge eiendommer fikk sine respektive nye matrikkelnummer denne dagen.

Når det omtales "anlegg" menes sammenstilling av flere bygninger som ikke behøver å være av samme a

stil eller opprinnelse, men som utgjør et historisk hele med innbyrdes bruksfunksjoner. Med "opprinne

menes at noe skriver seg fra en bygnings innledningsfase, dvs. en spennvidde på noen år fra byggetidspu

Hus ble sjelden ferdigstilt byggeåret, men har en utviklingshistorie, hvor dessuten også senere og ikke-o

nelige elementer kan ha stor antikvarisk verdi.

Ragnar Kristensen, 8.mai 2011

REVIDERT RAPPORT 22. MAI 2011

På bakgrunn av vesentlige nye opplysninger er rapporten nå revidert. Det vesentlig nye er at jeg har kla

at Riksantikvarens database "NB!registeret over nasjonale kulturhistoriske kulturmiljøer" inkluderer om

på begge sider av Storgata i Sandefjord fra Hvaltorget opp til Sandar kirke. Registreringen i NB!registeret

nebærer at Rådhusgata 10 omfattes av nasjonal interesse som del av dette gateløpet. Jeg har også benytt

ningen til å gjøre noen nødvendige presiseringer og modifiseringer av utsagn i min registrering av Rådhus

10. Et par fotografier av vinduer i første etasje på nordfasaden til Rådhusgata 10 var forvekslet og hadd

tekst. Ellers er tekstene i registreringen gått gjennom og modifisert der det har vært nødvendig. Det er og

inn et fotografi av takkonstruksjonen som indikerer at bygningen alltid har hatt vipp på taket. Beskrivel

takutstikket er også rettet da den inneholdt en feil beskrivelse av konstruksjonen. Jeg er glad for alle t

meldinger om feil eller uklarheter i rapporten.

Ragnar Kristensen, 22. mai 2011

3


INNLEDNING

Saken om hvorvidt Rådhusgata 10 i Sandefjord skal rives eller bevares, har pågått i en årrekke. For ma

saken blitt et symbol på motstanden mot totalsanering av Sandefjord sentrums eldste historie til fordel f

betongbygg. Saken om Rådhusgata 10 handler ikke bare om dette anlegget, men like mye om hele treh

jøet i denne delen av sentrum. Saken handler særlig om nabogården Rådhusgata 8, som har en parallell

til Rådhusgata 10 - samme byggherre og samme byggeår.

Både Rådhusgata 8 og 10 er uregulerte. Et forsøk på å regulere Rådhusgata 10 til sanering og nybygg i pe

2006-2008 førte ikke frem da innsigelse mot riving fra Vestfold fylkeskommune medførte at kommunest

trakk planforslaget fordi man forutså at departementet ville gi fylkeskommunen medhold i saken. Rådhus

8 og 10 ble også foreslått regulert i perioden 1956-62, men planforslaget ble hverken endelig vedtatt elle

festet, noe Sandefjord kommune bekrefter. Eiendommen er derfor fremdeles uregulert men omfattes a

kommuneplan som ikke er sterk nok til å hindre riving. Rådhusgata 10 er nå søkt revet av eier og politisk

i Sandefjord har godkjent rivesøknaden. Vestfold fylkeskommune har frosset prosessen ved å vedta mid

fredning inntil verneverdi og tilstand er godt nok belyst til at varig vern kan vurderes.

Bygningene og miljøet er nedtegnet i SEFRAK-registeret fra 1977-78. Området inngikk i Strategi for byutvik

1999 og miljøet er beskrevet i kommunens rådgivende Bevaringsplakat. Linaaegården ble skiltet som his

bygning etter vedtak om skilting fra ordføreren i 1997, men skiltet er fjernet av nåværende eier. Til tross fo

sterke stillingen Rådhusgata 10 har hatt i lokalmiljøet, har saneringstrusselen presset seg frem med bruta

Denne rapportens formål er å utrede verneverdiene som ligger i Rådhusgata 8 og 10 samt å dokumentere

rien og byggeskikken til disse to anleggene og sette disse momentene inn i en større sammenheng. Den

verdien til Rådhusgaten 10 er udiskutabel og velkjent, men historien med utgangspunkt i det historisk ny

redermiljøet i Sandefjord på midten av 1800-tallet er ukjent stoff og setter det opprinnelige miljøet bygnin

ble skapt i, inn i en sosialhistorisk svært interessant pioner- eller grunderramme innenfor maritim virkso

Norge. Denne opprinnelige og faktisk folkelige forsatsen til 1900-tallets elitære redervirksomhet er lite på

men i nasjonal sammenheng like interessant som "Jahreperioden' - men også dens motsats på mange m

Firmaet Jean B. Linaae, opprettet i 1859, utviklet seg til å bli et av Norges mest velrenommerte skipsmegler

maer med hovedvekt på hvalfangst etter 1900 og agentur for bl.a. Amerikalinjen og andre store rederier.

fra 1914/16 til 1958, skipsreder Harris Hanssen, representerer en typisk mindre reder på 1900-tallet. Rådh

gata 10 er det upretensiøse men elegante arnestedet for en imponerende næringshistorie i nasjonal måle

og sprenger på 1900-tallet det opprinnelige miljøets sosial- og næringshistoriske målestokk.

I bysammenheng er opprettholdelsen av hele trehusmiljøet i Rådhusgata 8-10 vesentlig, fordi disse bygningen

der sammen det som er tilbake av historisk trehusmiljø i denne delen av sentrum, og ut til Bjerggaten. Noe

eldste gjenværende sentrumsbebyggelsen som ble forskånet fra de to store bybrannene i henholdsvis 1900 o

befinner seg i dette området. Området som inkluderer Rådhusgata 10 er inkludert i Riksantikvarens NB!reg

Konklusjonen i denne rapporten er at begge gårdene Rådhusgaten 8 og 10 bør eksteriørfredes. Begge gårdene

tes til en viktig nasjonal historie og særlig nr. 10 er bevart som helhetlig bygårdsanlegg og bør bare av den grunn

høyeste vernestatus. At byggeår og byggherre er ens, styrker oppfatningen av miljøet som historisk enhetlig me

kunnskaps-, kilde- og opplevelsesverdi. Miljøet som helhet bør sikres ved bruk av Kulturminneloven.

Eier av Rådhusgata 8, Eidi Christensen, har selv i brev til Riksantikvaren tilbudt sin egen eiendom for e

riørfredning såfremt dette også omfatter nr. 10. Eier av Rådhusgata 10 motsetter seg bevaring og viser ti

planer om utvikling av tomten.

Anbefalingen er derfor å eksteriørfrede hovedbygningen og to sammenbygde uthus på eiendommen Råd

10 (gårds- og bruksnummer 173/133) samt hovedbygningen på eiendommen Rådhusgata 8 (gårds- og bruk

mer 173/132) etter Kulturminnelovens §15. Likeledes bør i det minste arealet vest for Rådhusgata 10's hov

områdefredes etter Kulturminnelovens § 19 for å sikre kontroll med utviklingen av det opprinnelige havea

4


FREDNINGSPRAKSIS

Det har vært hevdet at bruk av fredning må hjemler i nasjonale interesser. Dette er ikke riktig da Kultur

neloven ikke inneholder begrepet "nasjonale interesser': Tvert imot står det i lovens §2, fjerde "Etter ledd: denne

lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som Likeledes kan vernes'

har det vært hevdet at objekter klassifisert som regional verneinteresse ikke kan fredes. Dette er helle

riktig da regionale verneinteresser har vært utgangspunkt for fredning og det kan neppe sies annet en

kulturminner har en regional tilknytning og betydning. Svært få kulturminner har en tilknyttet nasjona

torie slik som f.eks. Eidsvollsbygningen. Hva som så gir et streif av nasjonal interesse iht. fredningspraksi

variere og være et skjønnsspørsmål basert på et sett kriterier og en konkret totalvurdering hvor den p

målsettingen om å frede etter representativt utvalg av landets kulturminner er et rammeverk.

I Kulturminnevern, Lov - Forvaltning - Håndhevelse (red. Jørn Holme, 2001), bind II, side 30 skriver Jør

Holme/Marie Finne: "En pleier tradisjonelt å avgrense kulturminnelovens vern til kulturminner og kulturmiljø

som er av nasjonal verdi': Begrepet nasjonal verdi er diskutabelt og har aldri vært entydig anvendbart. Holm

Finne medgir da også på side "Lovens 11 at særlige virkemidler er imidlertid forbeholdt kulturhistorisk eller arkitektonisk

verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer" Begrepet nasjonale interesser er innført av Riksantikvaren

og oppfattes som en hensiktsmessig inndeling av verdivurdering knyttet til ansvar etter forvaltningsnivå

Fredning baseres på faglig skjønn og kulturminnepolitikken Stortinget har vedtatt. Holme/Finne skrive

at fredningsskjønnet er et faglig skjønn. Det skal være i samsvar med myndighetenes generelle kulturminnev

politikk. Forvaltningspraksis har stor betydning..... For at et kulturminne kunne anses skal som fredningsverdig,

rnå det etter forvaltningspraksis ha en nasjonal verneverdi. Selv om kulturminnet slik verdi, ikke har kan bygningen

godt ha en særlig regional verneverdi, f eks. som et godt eksempel på en byggeskikk Det i en vises landsdel".

deretter til at verneverdien vurderes ut fra en rekke delverdier som munner ut i en konkret totalvurderin

fredning bør foretas. "Er kulturminnet truet av riving, byggetiltak eller andre former for skadelige inngrep v

dette ofte være en utslagsgivende faktor" (min utheving, Holme/Finne side 144).

Fredningspraksis eksponeres i Riksantikvarens (Lisen Bull) "Verneverdi og utvelgelseskriterier" utgitt av R

antikvaren i 1987, sitat side "Det 28: har tidligere vært forventet at fredede kulturminner skal være av nasjonal

betydning. Dette begrepet er vanskelig å definere". Hun skriver videre: "Ved å bruke fylket som sarnmenligningsgrunnlag

for utvelgelse av fredningsobjekter; vil vi kunne være trygge på at de mest verdifulle kulturminne

alle landsdeler blir rep resentert på fredningslisten. Både regionale særtrekk anlegg og betydelige innenfor nasjonale

hovedstrømninger skulle kunne da sikres. Kulturminnevernet baserer seg i større grad enn tidligere på lokalmiljøene

og hensyn til lokalbefolkningens behov. Dette skulle tilsi at også kulturminner av spesielt stor betydning

lokalt bør kunne fredes i noen sammenhenger":

I artikkelen "Fire år med Kulturminneloven" (1984) skriver Lisen "Stategisk Bull: fredning: Fredning av et enkelt

objekt brukes ikke bare for å skaffe fredningslisten et representativt utvalg av de viktigste kulturminnene. F

av en enkeltbygning har også vært brukt for å redde hele bygningsmiljøer: Riksantikvaren har reist frednin

der viktige hjørnestener i et verdifullt bygningsmiljø var truet. Enforutsetning for denne typefredning er da at b

ningen er strategisk viktig plassert i miljøet og dessuten har antikvarisk verdi i seg selv uten nødvendigvis å v

direkte fredningsverdig isolert sett. Miljøet som helhet vurderes som fredningsverdig i slike sakene tilfeller. er Disse

alltid konfliktfyllte og møtes ofte med argumentet at så mange om andre bygninger på stedet har større antikvarisk

verdi og derfor heller burde fredes (inonumentfredningstankegangen)."

(Nordhagen: Fagdidaktisk kompendium,

side 3). Sitatet illustrerer at signalene vernemyndigheten i dag gir i fredningspolitikken innebærer en sterk

snevring av tidligere fredningspraksis. Dette er stikk i strid med signalene Stortinget har gitt og imøteko

ikke Riksrevisjonens alvorlige kritikk av forvaltningssystemet.

Både praktisering og forståelse av begrepet nasjonal verneverdi er nødvendigvis knyttet opp til regiona

neverdier og det politiske ønsket om å oppnå større representativitet på den nasjonale fredningslisten

vanskelig å operere med en form for nasjonale interesser som kun er knyttet opp til helt enestående be

heter og formuttrykk. Ved siden av den faglige tilmålingen av verdi etter kriterier har det politiske ønske

å oppnå representativitet på fredningslisten vært en ramme for fredningspraksis. Det er vanskelig å ten

den politiske målsettingen gjennomført uten at regionale verneverdier tilgodesees i fredningssaker.

5


En uttrykt politisk målsetting for kulturminnevernet i nyere tider "målet at ined fredningsarbeidet er å bevare

et representativt utvalg bygninger og andre kulturminner av forskjellig type fra ulike tidsepoker oggeografiske

områder med tilknytning til alle lag av befolkningen " (min utheving). Det later til å være generell enighet

om at bygningsmassen fra tiden før 1850 er overrepresentert på fredningslisten, mens det er store mangler for

perioden etter 1850. Vernemyndighetene har en tendens til å bruke begreper som nasjonal og regional verdi

som foring for beslutninger som ikke alltid er begrunnet ut fra et mangefasettert sett vernekriterier. Man bør

unngå å redusere begreper som regional og nasjonal verneverdi til saksforenklende formularer som på en enkel

måte siler ut saker forvaltningen ikke ønsker å ta. Da mister begrepene sitt betydningsinnhold. I saken om

fredning av Linaaegården har Vestfold fylkeskommune unnlatt å begrunne sin vernevurdering og Riksantikvaren

har kun vist til fylkeskommunen. Også myndighetene må begrunne sine standpunkter.

HVA ER KULTURHISTORISK VERDIFULLE KULTURMINNER

Er det mulig å frede Rådhusgata 8 og 10? Spørsmålet er aktuelt etter at to offentlige verneinstanser har hevdet

at Rådhusgata 10 har regional verdi og derfor ikke kan fredes. Gjennomgangen av fredningspraksis viser at problemstillingen

er adskillig mer nyansert. Det er vanskelig, og kanskje heller ikke ønskelig, å lage et skarpt skille

mellom såkalte nasjonale og regionale verneverdier. Riksantikvarens Lisen Bull gikk på slutten av 1980-tallet så

langt som til å hevde at man kanskje burde vurdere å frede kulturminner av lokal verneverdi. Uansett viser fredningshistorien

at innholdet i begrepet er i endring og det bør debatteres i større grad hva som bør omfattes av den

såkalte "nasjonale" interessen. Når antikvarene nå beslutter at bare nasjonale historier og dådsverk hører hjemme

på fredningslisten, ender vernemyndighetene i et eksklusivt elfenbenstårn hvor man uvergelig vil dyrke egen

smak og egne oppfatninger. Samtidig går verdifulle kulturminner til grunne utenfor elfenbenstårnet fordi disse

kulturminnene ikke oppnår "riktig" status i antikvarenes øyne. En slik kulturminnepolitisk laissez-faire holdning

dreper det folkelige engasjementet og oppslutningen om kulturminnevernets målsettinger. Uansett er begrepene

"nasjonalt" og "regionalt" konstruksjoner som kan lede til absurde konsekvenser om ikke fornuft, følelser og den

politiske realitetssans også praktiseres. Her følger en gjennomgang av de vanlige delfaktorene for vurdering av

verneverdi, praktisert på Rådhusgata 8 og 10.

DELFAKTOR 1: KUNNSKAPS- OG KILDEVERDI

Bygningshistoriskverdi - Rådhusgata 10 har så mye av sitt opprinnelige eksteriør bevart at den kan sies å representere

en god kilde til opprinnelig bruk av forskjellige fasadedetaljer fra samme stilperiode. Bygningens senempireuttrykk

er ikke et resultat av endring og ombygging, men er et uttrykk for en byggherres/byggmesters vilje

til samtidighet rundt årene 1855/56. Rådhusgata 8 har tilsvarende mange opprinnelige detaljer bevart og representerer

en samtidig variant av Rådhusgata 10 og illusterer hvorledes materialbruk og utforming preges av den

utførende håndverker. Det helhetlig bevarte bakgårdsanlegget til nr 10, som også danner en ramme for nr 8, er i

dag sjeldent som helhetlig bygårdsanlegg og bidrar til forståelsen av utviklingen av byanlegg gjennom midten av

1800-årene. Rådhusgata 8 og 10 er bygningshistorisk interessante og daterbare variasjoner over et tema. Vesentlig

er det at autentisitetskravet er oppfyllt for begge gårdene.

Arkitekturhistorisk /stilhistorisk verdi - Rådhusgata 10 er en formfullendt senempirebygning som samtidig er influert

av nye stilretninger. Det kan diskuteres om bygningen representerer en overgang fra senempire til sveitserstil hvor

senempiren ennå står sterkest. Bygningen er svært elegant og smekkert utformet og det slake taket med avsluttende svai

uten gesimslist samt de mange vindusflatene gir et svevende og lett uttrykk Rådhusgata 10 var åpenbart mer påkostet

med mange vinduer, der nr 8 er noe mer sparsom. De utstikkende bjelkene i loftsbjelkelaget er underpanelt, tildels ikke

vinkelrett på vegglivet med tydelig gesimskasse som man forventer av et empireinfluert bygg - og uten gesimslist. Dette

gir svaien (uansett grad av svai) en vingeform som svever. Samtidig understreker detaljeringen et formål om høy kvalitet

i utførelsen. Naboen nr 8 er mer tradisjonell i uttrykket, noe tyngre og representerer den mer typiske lokale variant

av bygningstypen. Her er forekomsten av vinduer mer sparsom og bygningen fremtrer mer tilknappet. De to gårdene

sammen gir stor byggeskikk-, stil- og arkitekturhistorisk forklaringsverdi.

6


Teknikk, material- og håndverkshistorisk verdi - Mengden av bevart originalmateriale; panel, vinduer, omramminger

og form, er en kunnskapsbank til nettopp denne periodens håndverksmessige utførelse, mat

bruk og formgivning. At byggeåret samsvarer med bevarte gir detaljer en absolutt sikkerhet til datering av bruken

av de ulike fasadeelementene, utførelsen og materialbruken. Detaljeringen er meget fint og presist u

Samfunnshistorisk verdi - Både Rådhusgata 8 og 10 representerer et viktig kapittel i utviklingen av norsk re

rinæring og kystkultur. Bygningene danner til sammen et unikt materielt uttrykk for den særegne parts- o

redernæringen i tredje kvartal av 1800-årene. En sosial permeabel klasse i en næring som var uvanlig åpe

sosial mobilitet i et ellers mer rigid samfunnssystem. Det miljøet sosiale Rådhusgata 8 og 10 representerer avløses

av de store kapitalmonopoliserende rederne på 1900-tallet, hvor Anders jabres fredede Midtåsen i samme by

illustrerende motstykke i større historisk kontekst. Det bevarte helhetlige gårdsmiljøet til nr 10 forteller om

i en større bygård i provinsen på 1850-tallet i regi av en ny, fri yrkesgruppe. At fjøs/stallbygningen

står der, gir en

forståelse for husdyrholdet i norske byer langt ut på 1800-tallet og hvorledes funksjoner som i dag forbindes

med landbruket, den gang også hørte byen til. Fraværet av pakkboder og andre handelsfunksjoner forte

det tradisjonelle og overveiende kombinerte rederiyrket som rendyrkes til et rent investeringsforetak. Bygn

nes relativt beskjedne størrelse illustrerer at rederinæring fremdeles ikke var på "Anders Jahre"-nivå. Bygnin

en del av det gamle bygningemiljøet langs Storgata som omfattes av nasjonal interesse (ref. NB!registeret

DELFAKTOR 2: OPPLEVELSESVERDI

Kunstnerisk og estetisk verdi - Rådhusgata 10 har en gjennomført klassisk fasadeløsning basert på abso

metri. At fasaden er generøst utstyrt med vinduer med store glass gir en åpenhet og luftighet til bygningskropp

bygningen fremstår lett og elegant som en lystgård - et bilde som understrekes av det opprinnelige og fremd

(men asfalterte) havearealet i front. Bygningen er håndverksmessig fint utført i detaljene, harmonisk og klas

men samtidig peker arkitekturen fremover i retning av historisme/sveitserstil. Takutstikkets form/konstruksjo

takformen gir bygningen en uvanlig eleganse. Rådhusgata 8 viderefører det tradisjonelle halvvalmede bol

uten påtrengende symmetri gjennom sin vindusplassering, færre vinduer og noe tyngre volum - samtidig s

ningen viderefører former fra nr 10 - spesielt takformen. Det er unikt å oppleve to så utpregede variasjoner ov

tema samtidig og i samme gateløp. Sammen gir de gateløpet en opplevelsesmessig helhet som neppe opple

steder. Mange har fortalt at Linaaegårdens fasade er et bilde som fester seg til hukommelsen etter et Sande

søk. Når man ser på sydsiden av Rådhusgata som gateløp dannet av de to eiendommene sammen, fremtrer

umistelig. Gårdsmiljøet mellom nr 8 og 10 gir en spennende innfallsvinkel til det mer nødtørftige og nødve

hetsbetonte i tidens kultur. Empiren kjennetegnes normalt av embetsmannsstatens alvor. Rådhusgata 10 utv

letthet og åpenhet som tar med seg empirens klassiske form, men peker videre mot et åpnere og mer uformel

samtidig estetiserende uttrykk. Uttrykket kan forsøksvis sammenfattes i betegnelsen biedermeier.

Miljøskapende verdi - Et avgjørende moment er at Rådhusgata 8 og 10 til sammen danner et helhetlig gateb

og utgjør en kompakt helhet som vil fungere godt uavhengig av hva som skjer med kvartalet på andre si

gaten. Rådhusgatas søndre side gir et blikk inn i en forgangen tidsalder ved sin kompletthet fra nummer

Skomakerhuset til nr 10 med sitt åpne rom foran. Rådhusgata 8 og 10 er viktigere for opprettholdelsen av

nabogårder i tre enn vice versa. Desuten styrkes sammenhengen med Bjerggata østover. Det er ikke mulig å

seg at nummer 8 vil kunne leve videre annet enn som en utilpass raritet om nr 10 fjernes. Sammen uttrykker

gårdene en styrke og historiefortellende sammenheng som er viktig i større sammenheng enn kun for San

by. Det bevarte, sammensatte gårdsmiljøet mellom nr 8 og 10 er sjeldent og styrker miljøet ved å motvirke en

sidig estetiserende misforståelse av bygårdsanlegget. At nødvendighets- og livsoppholdsfunksjonene ved

gammelt byanlegg er bevart, forteller viktig historie og forklarer og gir opplevelse av dypere sammenhenger.

åpne, tidligere havearealet foran nr 10 er uvanlig og gir særpreg til området.

Symbolverdi - Rådhusgata 8 og 10 har stor symbolverdi som eksempel på vesentlig kulturminne for mange me

i Sandefjord, som opplever særlig nr 10 som et umistelig "smilehull" i en stadig mer enstonig betongpreget by. Fr

har i utgangspunktet folkelig oppslutning og man bør ikke undervurdere symbolverdien i forhold til vern som r

mulighet i entreprenørbyen Sandefjord. Begge gårdene bærer på en immanent symbolkraft og et uforløst pot

forhold til Sandefjords fortid som reder- og sjøfartsby. Særlig sett i relasjon til Midtåsens mer dramatiske akse

av de absolutte finansielle høyder, der Rådhusgata 8 og 10 representerer den jevnere manns karriere.

7


Pedagogisk verdi - Både Rådhusgata 8 og 10 bærer på et stort pedagogisk potensiale, både i sosialhistorisk og

i arkitektur- eller byggeskikkhistorisk sammenheng. Rikdommen av daterbare bevarte eksteriørdetaljer som

kan settes i ulike kontekster og bidra til forståelser på flere plan, gjør eiendommene til undervisningsobjekter.

Den pedagogiske verdien økes med relasjonen til Midtåsen. Dette aksentuerer motpolene. Ikke minst forteller

de bevarte bakgårdsbygningene tydelig om livet i en bygård på midten av 1800-årene og individualiteten i

snekkerhåndverket

DELFAKTOR 3: REPRESENTATIVITET OG FOREKOMST PÅ FREDNINGSLISTEN

En uttrykt politisk målsetting for kulturminnevernet i nyere tid har at vært "målet inedfredningsarbeidet er

å bevare et representativt utvalg bygninger og andre kulturminner av forskjellig type fra ulike tidsepoker og

geografiske områder med tilknytning til alle lag av befolkningen ". Det er en målsetting å komplettere fredningslistens

utvalg. Det later til å være generell enighet om at bygningsmassen fra tiden for 1850 er overrepresentert

på fredningslisten, mens det er store mangler for perioden etter 1850.

Arkitekturfbygningshistorie - Jeg har gjennomgått alle enkeltfredninger av objekter oppført mellom 1825 og

1875 på Riksantikvarens database Askeladden, som inneholder alle fredede objekter i Norge. Et søk på fredede

enkeltobjekter oppført mellom 1825 og 1875 resulterer i 179 treff på enkeltminner, herunder jernbanespor,

naust, boliger etc. Søkeordet opprinnelig bolig gir 66 treff. Reduseres søket til bygårder ender vi opp med fire

treff: De fire bygårdtreffene er Parkkvartalet i Oslo, oppført 1867 i tegl. Knudsengården eller Møllergården,

Skippergata 11 Tromsø oppført 1820/30 i to etasjer, et klassisk herskapshus med helvalmet tak. Thoresens hus

i Egersund oppført ca 1844 i halvannen etasje og uten likhetstrekk med Linaaeanlegget. Brodtkorpgården/

Christiegården i Kristiansund oppført henholdsvis 1786 og 1835, begge klassiske bygninger preget av det foregående

århundret. Ingen av disse bygningene har tydelige fellestrekk med Linaaegården i Sandefjord.

Det finnes bygninger oppført på 1700-tallet som i det ytre eller etter ombygginger kunne ligne på Linaaegården

(eller Rådhusgata 8) - i hvert fall i detaljering. Lignende vindusomramminger finnes på Føynegården og

Kossegården i Tønsberg. Kun Linaaegården har hele sitt dominerende fasadeutstyr bevart. Panel og gerikter,

opprinnelige vinduer og belistninger. Linaaegården er en unik representant for 1850-tallet i sitt bevarte og autentiske

ytre. Rådhusgata 8 og 10 står der i hovedtrekkene som da bygningene var nye i 1855/56 og viser den

klassisistiske tradisjonen i overgangen til historismen, i enkel, borgerliggjort og forfinet Sandefjordsvariant.

Rådhusgata 10 forteller en særegen historie som en av få overlevende bygninger etter at området ble rammet av

bybranner. Sammen med den nyoppførte historisme og jugendpregede bebyggelsen langs Storgata viser Rådhusgata

10 hvordan man før de store bybrannene utviklet eiendommer med byhaver i front av hovedbygningene

og uthusbebyggelse i bakkant. Slike anlegg med ubebygget haveareal i front er en sjeldenhet. Rådhusgata

10 omfattes av en nasjonal verneinteresse gjennom tilhørigheten til miljøet på begge sider av Storgata.

Sosial tilknytning - Rådhusgata 8 og 10 er bygget som skipsredergårder i en tid da yrket rendyrkes og ikke

lenger kobles direkte til egen handel med varer som fordrer pakkboder etc. på egen eiendom. De to anleggene

forteller om skipsrederi som eget yrke. Sosialt representerer anleggene en mellomklasse av oppadstigende forretningsdrivende

som har forlatt landbruk eller handel, skipsføreryrke el. for å drive ren shippingvirksomhet.

By- og skipsredergårdene Rådhusgata 8 og 10 er særegne fordi de mangler alle attributtene som fulgte med en

maritimt tilknyttet gård tidligere: pakkhus, naust etc. Handels- og opplagsfunksjoner er borte, tilbake er kun

bolig og tilknyttede funksjoner som trengs til livets opphold; bryggerhus, vedskjul, fjøs og stall. Skipsreder er

blitt et yrke for seg og er mer lik en investor enn en tradisjonell handelsmann. Denne nye sosialt mobile og åpne

klassen, har hatt godt fotfeste i Sandefjord der eiendomsforhold innen landbruk og tettstedets tradisjonelle

tilknytning til maritim virksomhet la grunnlaget for en spesielt bred deltagelse i partsrederier som foregrep

funksjonsmåten til moderne aksjeselskaper i sin organisering. Tatt i betraktning mangelen på fredede anlegg

innenfor perioden 1825 til 1875, er det rimelig å anta at denne spesielle fasen i maritim historie fra før av ikke

er representert på fredningslisten.

8


KONKLUSJON

Den spesielle, lette og usedvanlig harmoniske senempireutformingen til Rådhusgata 10 er i regional samm

av svært høy verdi. Bygningens eksteriør er blandt de fremste av sitt slag i Vestfold og kanskje i Norge. Rådh

8 har en hovedform som er representativ for 1850-tallets byborgerbolig i Vestfold. Høy regional verdi.

Rådhusgata 8 og 10 utgjør sammen et unikt miljø og gatebilde fra 1850-tallet som det neppe finnes tilsva

av andre steder i landet. Miljøet kan karakteriseres som av nasjonal verdi. Rådhusgata 10, hovedhus og b

ninger (stall, fjøs, bryggerhus) representerer type bygårdsanlegg en

som det på landsbasis finnes svært få tilbake

av. Som komplett bygårdsanlegg har Rådhusgaten 10 nasjonal verneverdi. Rådhusgata 10 omfattes ogs

nasjonal interesse etter beskrivelsen og registreringen i Riksantikvarens NB! register.

Rådhusgata 8 og 10 representerer en grånderperiode i norsk skipsfartshistorie som forløper til, og sam

motsats til perioden etter 1900, som frembragte magnater som Anders labre. Den rendyrkede yrkesskip

som nytt historisk fenomen på Østlandsområdet fra 1840/50-tallet mangler ellers materielle uttrykk på fr

ningslisten og er etter alt å dømme lite utforsket. Spennvidden mellom 1900-tallets Midtåsen og 1800-t

Rådhusgaten understreker betydningen. Rådhusgata 8 og 10 har sosialhistorisk verdi på nasjonalt plan

Rådhusgata 8 og har 10 begge stor grad av sammenhengende autentisitet i eksteriøret. og Epoken de historiske

personlighetene bygningene representerer, assosieres med bygningene selv. Dette underbygger verdiene

det hittil er konkludert med. Det mangler ikke argumenter for å frede Rådhusgata 8 og 10.

RÅDHUSGATA 10 - RIKSANTIKVARENS NB! REGISTER

Databasens hensikt er ifølge Riksantikvaren som At følger: en by eller et delområde er registrert i basen medfører

ikke formelt vern, men at nasjonale kulturtninneinteresser, foreligger, og at områdene bør forvaltes og utvikl

hensyn til dette, slik at kulturminneinteressene ikke svekkes eller forsvinner. De nasjonale interessene kan knytte

seg til byen som helhet, til enkeltmiljøer og/eller strukturer:

I NB!registeret er området langs Storgata, som omfatter Rådhusgata 10 (Linaaegården), omfattet av en bes

velse og registrert slik: Beskrivelse."Sandefjord sentrum er avgrenset til bebyggelsen på begge sider av jernban

leen og Storgata mellom Torget og Sandar kirke og Herrdeshus. Etter brannen i 1900 ansatte byen Fredrik N

fra Løten som midlertidig reguleringssjef Bare Storgata, Skippergata ogBjerggata hadde overlevd brannen

gamle trebyen måtte nå vikefor murbyen. Nye bygg i to og tre etasjer ble oppført hensyn i mur til avbrannsikker

heten. Reguleringen var offentlig, men utformingen var overlatt til det private initiativ. Det førte til at en me

utenbys arkitekter og murmestere fant arbeid i byen. Den nye bebyggelsen fikk Historismens og Jugendstile

trykk. Kun kirken og brannstasjon ble oppført av de offentlige. Nye branner fulgte i 1915 (begge sider av Sto

og i 1922 (østfor Torvet). Den første brannen førte til at Kongens gate kunne rettes ut".

Rådhusgata 10 med ubebygget hageareal i front er et viktig og særpreget element i Storgatas løp. Eiend

men er en av de få som overlevet bybrannene som ellers var utgangspunkt for oppføringen av ny bebyg

1900-årenes stil. Det foreligger helt klart en nasjonal verneinteresse for Rådhusgata 10.

9


FRA NYGADEN TIL MIDTÅSEN

Rådhusgata 8 og 10 har en dypere og mer spesiell historie enn betegnelsen "kjøpmannsgårder" skulle tilsi. Faktisk

er betegnelsen noe misvisende da dette lille miljøet på sydsiden av Nygaden, senere Rådhusgata, opprinnelig

ble til som et lokalt skipsredermiljø. Skipsreder Thor Andersen Hotvedt var først ute og bygget Rådhusgatal0 i

1855/56. Samtidig bygget han Rådhusgata 8 på en deretter utskilt nabotomt og solgte denne til skipsreder Martinius

Gogstad i 1856. Frem til over 1900 (rundt midten av 1900-tallet for nr. 10 sin del) skulle disse to karakteristiske

eiendommene opprettholde en sterk tilknytning til det maritime og representere den første moderne generasjonen

skipsredere som slo seg opp under oppgangstidene for sjøfarten fra 1845 til 1875. Første del av denne

perioden utgjør Sandefjords fødsel som by og perioden er første fase i en utvikling som tar en ny retning rundt

1900 og ender med Anders Jahre og de store internasjonale formuene rundt midten av 1900-tallet.

Både Rådhusgata 8 og 10 er oppført for skipsredere av en skipsreder. Begge gårdene opprettholdt sin maritime

tilknytning til over 1900 da den maritime virksomheten skjøt opp til nye høyder og næringen endret karakter

fra partsrederi til store kapitalansamlinger på færre hender. Denne maritime tilknytningen har vært sterkt

profilert både gjennom familiene Linaaes og Hanssens eierskap til nr 10. Familiene satt spor etter seg, ikke

bare med maritim næring som kulminerte etter 1900, men også gjennom samfunnsengasjement i politikk og

avisdrift. Gårdene ble bygget i en periode som innledet og foregrep perioden da hvalfangsten etterhvert ble helt

vesentlig i byens næringsliv.

I 1813 ble Sandefjords administrasjon offisielt skilt fra Larviks, slik at byen fikk sine egne embetsmenn. I 1837,

ved innføringen av formannskapslovene, fikk byen eget formannskap. Sandefjord ble dermed egen kommune. Ladestedet

Sandefjord ble kjøpstad i 1845. Sandefjord ble i 1845 karakterisert som en landsby hvor eiendommenes

hager, enger og hus markerte veiene som hadde grøftekanter og gresskant (hvor kyrne beitet) og tildels var åpne

på begge sider uten markering. Man beklaget seg over overfloden av enger inne i tettstedet og mangelen på byggetomter.

Det vekket forargelse blant de fremskrittsvennlige at byborgere holdt seg med landsbygda inne i byen

istedenfor å fortette sentrale, ubebygde løkker. Rådhusgata 8 og 10 representerer en periode hvor utviklingen mot

et urbant Sandefjord begynte. Etter hvert kommer tekniske fremskritt som understreker det urbane som gatebelysning

og innlagt vann fra kommunale reservoarer. Et stort løft for byen var vannverket ved Bugårdsdammen,

anlagt i 1870 årene. Av takstene fra 1884 fremgår det at Rådhusgata 8 og 10 da hadde fått innlagt vann.

Sandefjord hadde 800 innbyggere i 1845, økte til 2 500 i 1875 og 4 900 i 1900. I midten av 1800-årene beitet

kuer og hester innefor bygrensen - både på dertil egnede løkker og på gresstustene som vokste i veiene. Hjemmeøkonomien

blomstret ennå og folk holdt seg med husdyr i byen. Skipsreder Andersen holdt f.eks. to stk.

"kveg" på sin eiendom Rådhusgaten 10. Det var lite tilbake av dette rundt 1900. Sandefjord utviklet seg til et

handelssentrum for områdene rundt, og løkkene ble bygget igjen. Sandefjord ble herjet av bybranner i 1900 og

i 1915. Svært mange hus gikk tapt, men Rådhusgata 8 og 10 overlevde flammene.

For Sandefjord var sjøfart og fangst en motor i utviklingen. Velstand ble fordelt gjennom partsrederi og aksjeselskaper.

Inntekter fra handel og annet ble investert i partsrederi, og det var der de store pengene ble tjent.

Det ble skapt en ny overklasse som var åpen for rekruttering nedenfra. Småkjøpmenn, småbrukere og bønder

investerte mindre summer i skipsparter. De fleste bønder rundt Sandefjord ble selveiere ettersom Treschow

solgte skogfattig gods, og husmannsvesenet fikk derfor ikke fotfeste her. Kombinasjonen av jordbruk og skipsfart

ble vanlig i området.

Folketellingen 1845 forteller at 45% av befolkningen i Sandefjord ble forsørget gjennom jordbruk, resten av

skipsfart og annet (Hougen). Den vanlige handelsmann sto ikke sterkt økonomisk. Av 109 handelsfolk hadde

bare 17 betydelig intekt. I midten av 1800-årene ble rederivirksomheten på sett og vis demokratisert og inntektene

tilfalt flere. Liberaliseringen av handelsregimet internasjonalt, gjennom opphevelsen av Navigasjonsakten

i 1851, forløste griinderenergi, og Krimkrigen la grunnlag for formuer innen shipping.

Gjennom perioden ble skipsfart en stadig viktigere næringsvei for ulike sosiale lag, der tidligere tiders redervirksomhet

var preget av eksklusiv rekruttering. Det kan se ut som om rekrutteringen til rederstanden gjennomgikk

10


en differensiering rundt midten av 1800-årene som kan sammenlignes med dannelsen av moderne aksje

per med svært vid spredning av risiko. Denne utviklingen mot bredere økonomisk basis for å drive skip

også ha muliggjort for flere å slå seg opp som profesjonelle skipsredere med kun dette som yrke. Ski

fremstår i folketellingene på denne tiden som en yrkestittel der man tidligere i større grad baserte skipsre

kombinasjon med andre yrker, særlig handel med varer. Søk i folketellingen av 1801 bekrefter at skipsred

overveiende ble drevet i kombinasjon med andre yrker. Folketellingen av 1865 viser en utvikling mot reder

somhet som yrke for seg. På landsbasis fremstår i 1801 bare en håndfull mennesker som kun skipsredere

situasjonen endres rundt midten av 1800-årene og det er rimelig å anta at Vestfold er et pionerfylke i land

menheng innen rederivirksomhet. Rådhusgata 8 og 10 fremstår som sjeldne materielle uttrykk for denne

viklingen av en nasjonalt betydningsfull næring, og utfyller bildet fredede Midtåsen skaper av næringen. Den

dede Føynegården i Tønsberg på sin side, representerer den typiske tradisjonelle 1700-talls reder og hand

med hele sitt reportoar av bruksfunksjoner. Denne vurderingen tilfører saken om bevaring av Rådhusgata

et viktig og helt nytt moment og plasserer de to bygårdene i Sandefjord midt mellom Føynegården og Midtå

Mot slutten av århundret økte kravene til kapital slik at det ble vanskeligere å slå seg opp. Partsrederiene m

etterhvert betydningen. Sjøen var av avgjørende betydning for dannelsen av sosiale klasser i perioden f

og fremover mot 1900. Sjøfarten ble en næring av nasjonal betydning. Utviklingen etter 1900 med store k

til inngangskapital, kulminerer som sosialt fenomen med Anders Jahres Midtåsen.

Rådhusgata 8 og 10 representerer starten på denne utviklingen med en mer demokratisk fordelt og åpen

ritim kapitalisme som over 1900 beveger seg i retning av enorme kapitalansamlinger konsentrert på få hen

Fra Linaaegården til Midtåsen kunne denne sosiale og økonomiske reisen kalles. I Sandefjord har denne

riske utviklingen og de to motpolene i hver ende av historien et fattbart materielt uttrykk gjennom henhold

Rådhusgata 8/10 og Midtåsen.

TO SKIPSREDERGÅRDER FRA 1850-ÅRENE

Panteregisteret for Sandefjord indikerer at Rådhusgata 8 og 10 er bygget samtidig av samme byggherre.

takstene fra 1856 viser at de er bygget samtidig. De to bygningene er på mange måter svært like og oppfat

"makkere': Linaaegården er likevel mer monden elegant i sin utforming og det kan være at Linaaegården v

første av sitt slag i Sandefjord - og satte i gang en motebølge. I dag er kun nr 8 og 10 bevart i en stand som

tilfredsstillende om det opprinnelige uttrykket.

Flere trekk ved nummer 10 bør bemerkes som kontrast til nr 8. Linaaegården er smalere og lenger og

uttrykket blir slankere og mer høyreist som en lystgård i forhold til den vanligere bygningstypen. Nr 8

står tyngre og i større grad tilpasset praktiske krav med færre vinduer. Nr 10 er absolutt symmetrisk i fa

der nr 8 er asymmetrisk i sin vindusrytme. Nr 10 vender seg mot et offentlig rom med hage i forkant de

hegner om et lukket gårdsrom og dermed fremstår mer privat og mindre prangende. Nr 10 har utnytte

fasaden med vinduer, mens nr 8 har færre vinduer og fremtrer dermed noe mer tilknappet i uttrykket

skjellen sanses som mellom lystgården og den daglige boligen. Men begge er oppført i samme øyemed

samme sosiale klassen. Linaaegårdens egentlig beskjedne 144m2 grunnflate vitner om måtehold parallelt

et formuttrykk som gir en følelse av rikdom.

En forskjell mellom nr 8 og nr 10 er bruken av ulik raftepanel. Nr 10 har den for 1850-tallet moderne raften

stående staffprofil og rygg flat på nord, vest og øst fasadene. Sydfasaden mangler panel. Nr 8 har en tradisjonell r

- flat rygg flanket av en tidsriktig svært liten stallprofil på nord og vest fasadene, men samme type rafter som

på syd og øst fasadene. Også på vindusomrammingens profiler kan man observere interessante forskjell

har en meget fint utført empireprofilering med sikker detaljering. Forskjellene kan kanskje forklares med at

benyttet forskjellige håndverkere eller byggmestre til de to gårdene. Hovedformen er den samme. Begge sa

mer ydmykt i samme hovedform, men er i detaljene preget av at det muligens stilles andre krav eller er ben

annen snekker/byggmester. Det må bemerkes at begge eiendommers hovedbygninger er utført med grunn

fint huggen sten mot offentlig rom og grovere bruddsten mot privat areal. Fint huggen sten var fremdeles uv

denne tiden og dominerende først i 1870/80-årene.

11


På begge gårder ser man når man runder hjørnet mot bakgården, at kravene til huggen sten blir noe s

der almenheten ikke er betrakter. Takformen og utstikket er en sak for seg selv. Begge gårder har svær

takutstikk - bortimot som på et sveitserhus. Men i motsetning til sveitserhuset er ikke taksperrene syn

profilerte. Undersiden av taksperrene er dekket av panel. Ikke så uvanlig på 1700-tallet, men ikke helt i

med empirens vannrette innkassinger og profilerte overganger til vegglivet via gesimslister. Når man ve

nesen opp og betrakter takutstikket på disse to bygningene forventer man nesten å se karnissprofilerte

reender som på et sveitserhus, men det ser man altså ikke. Et særegent trekk og kanskje en overgang m

serstilens lange takutstikk og slake takvinkel, men uten de synlige profilerte sperreendene. At undersi

takutstikket er panelt og uten gesimslist gir taket et vingeaktig svevende preg. Rådhusgata 8 og 10 er på m

måter senempire i uttrykket, men bærer samtidig på innflytelser som peker fremover.

Forholdet til hage og offentlig rom er særpreget i tilfellet nr. 10. Der nr. 8 har langfasaden langs gateløpet og

seg inn mot eget gårdsrom, vender nr 10 seg mot en byhave som rekker ut til Storgaten. Allerede i 1858 ble det

ført en veranda i to etasjer ut mot haven. Det innebærer at arealet var oppfattet og planlagt som have. En gjenby

av arealet ville lukket havefasaden til nr 10 inne og det er liten plass mot Storgaten til nok et større bygg. Det

finnes en tomteoppmåling fra etterkrigstiden som viser at havearealet en periode i nyere tid skal være eiet av n

Storgata 7 (i følge nåværende eier). Pantebøkene bekrefter imidlertid at havearealet historisk har vært tilordn

10 gjennom klausuler som hensyntar siktlinjer og gjennom faktisk eierskap. Den opprinnelige eieren av nr. 10,

Andersen Hotvedt og andre eiere foresto åpenbart klausulering av disse overdragelsene der forhold måtte

fremtidige interesser. Siktlinjene til Rådhusgata 10 ble sikret gjennom klausulering. Storgata 7 ble antagelig b

noe etter 1873 og i 1874 ble havearealet skjøtet til Jean B. Linaae. Vi har ikke brakt klarhet i om eller når havea

gikk tilbake til Storgata 7, men det må i så fall ha skjedd etter 1910 da enken etter Jean B. Linaae kunne ha beho

inntekter, eller under skipsreder Harris Hanssens eierskap til gården etter 1914.

I motsetning til naboeiendommen Rådhusgata 10, ble nummer 8 tidlig delt opp i to leiligheter, men like

har interiørene blitt spart for omkalfatringene som ble nr 10 til del. Eiendommen er blitt jevnere vedlike

og tar seg godt ut i bybildet. I likhet med nr 10 har også nr 8 mye opprinnelig eksteriør bevart. Vedlikeh

situasjonen for nr 10 er likevel bedre utvendig enn man får umiddelbart inntrykk av. Særlig de opprinnel

vinduene er av utmerket materialkvalitet. Det opprinnelige panelet har enkelte ventede skader, men ikke

enn normalt for et hus som har stått lenge uten jevnt vedlikehold.

LINAAEGARDENS HAVE

Et meget særpreget trekk ved Linaaegården, Rådhusgata 10, er at hovedbygningen ligger tilbaketrukket fra

gaten Storgata og med gavlen mot nærmeste gate Nygaden (Rådhusgata). Det er uvanlig med slike villapregede

haver midt i sentrum av en by, og da nr 10 ble oppført var området i starten av en utbyggingsfase. Allerede

ble det oppført en veranda på havesiden slik at det må ha vært et reelt byggeforbud vest for bygningen

arealet opp til Storgata ikke tilhørte nr 10. Det har vært reist spørsmål om hvorvidt Linaaegårdens have fakt

hørt til denne gården i eldre tid. Pantebøkene for Sandefjord by viser at det er riktig at deler av arealet mot S

tidlig ble skjøtet til naboeiendommen, men at det til gjengjeld helt siden 1858 har hvilt en byggeforbudsklau

arealet mellom Linaaegården og Storgata. Havetomten, eller en del av den, ble ikke skjøtet tilbake til Rådhu

10 før i 1873, men før den tid var det også klausulert et reelt byggeforbud på parsellen.

Før 1856 eide dels Thor Andersen Hotvedt og dels H. Johnsen tomtene som ble inndelt i matrikkelnum

nr. 112 og nr. 114. Eksakte forhold til eiendomsgrenser er vanskelig å fastslå pga. manglende kilder, men e

bilde av situasjonen fremstår. 11856 ble nr.114 overdratt til Gogstad. 11858 ble tomten matrikkel 115, gml

49c skilt ut fra nr. 112 , nåværende Rådhusgata 10. Den nye tomten matrikkel nr. 115 omfattet eiendommen

i dag heter Storgata 7. Året etter ble nemlig en mindre del av den nye tomten matrikkel nr.115 delt slik at m

kel nr. 103, dagens Storgata 7, så dagens lys. Den delen av tomten som lå mellom hovedhuset Rådhusga

Storgata var belagt med byggeforbud og kunne ikke benyttes til annet enn have. Rådhusgata 10 og Storga

gjennom klausuler sikret fri sikt mot Storgata uavhengig av eierskap til den strategisk plasserte parsellen.

12


Under panteregisterinnføringen til Rådhusgata 10 er det gjengitt et skjøte med overføring av kjøpesum og s

H. Johnsen til Thor Andersen Hotvedt datert 1858 for 750 spd på en tomt som omfatter et areal ut mot Storg

Det klausuleres at ingen bygning må oppføres nærmere Storgaten enn "Skjøde 18 meter. fra H.Johnsen til TA.Hotvedt

for 750spd paa den til dette maten:: og til gl.40 (n.m. 114) ogg1.49 (n.m.115) hørende tomt ingen rnod bygning 1) at

maa opføres nærmere Storgaden end 10 favne; 2) ikke sælgerens hus (gl.n.m. 103) 2 favne; nærmere 3) og ikke endnær

den sammesteds værende brønd; 4) og heller ingen bygning til sælgerens have beliggende hans nordfor hus, dat. og thl.

15 decem ber 1858". Målebrevene mangler, men lokaliseringen må nødvendigvis være vest for Linaaegården. R

kefølgen Johnsen-Hotvedt er noe uklart fremstilt, men innføringen under Storgata 7 viser gangen i saken.

Under innføringen til naboeiendommen Storgaten 7 finner vi at det i 1873 skjøtes en tomt fra Henrik Joh

til Anton Stub med påhvilende klausuler. med Dvs. den derpaa hvilendeforpligtelse m.h.til bebyggelse af den

dertil hørende have for 1400 spd, dat. 31 aug. thl. 11 sept Året 1872. etter selger Anton Stub tomteparsellen med

byggeforbud til Jean B. Linaae for 175 speciedaler. Skjøtet er som følger:

"Skjøde 1874: Undertegnede H.Stub tilstaa og erkjender ved dette skjøde til agent JBLinaae at have solgt ogafliend

den til min gaard (matr.nr. 103 i Sandefjord hørende have eller tomt paa nordsiden af mit hus, hvilken have eller tomt

begrendses of Linanes have, Storgaden mit hus's og veg(?), for den mellem os omforenede kjøpesum hun175,-

et

drede og syttifem specidaler. Da denne kjøbesum er betalt, saa skal bemeldte have eller tomt herefter følge o

kjøberen JBLinaae som en sand og ugjenkallelig eiendom og faste eie jegfor overdragelsen hans hjemmel eft

1) Kjøberen maa ikke paa tomten bygge ogsættegjærder eller anbringe gjenstande, som kan hindre udsigten fra min

2) Kjøberen maapaa tomten ikke nærmere end 5 alen plante buske eller træraf den heide at dekan hindre udsigten fra

etage, og heller ikke i haven anbringe trær afsådan høyde, at de skyggefor udsigten fra 2den etage ulen efter overen

mellem eiere afsælgers og kjøbesgaarde.

3) Jeg og efterfølgende eiere min afgaardforbeholdes

ret til at istandsette udfallsrender fra melkeboden samt til at

dække den medgranbar i vintertiden.

4) Jeg og efterfølgende eiere af min gaardforbeholdes ret til den nødvendigste benyttelse of den lige uden

gaard liggende del of haven i tilfælde af min gaards reparation eller paabyggelse samt ret til anbringelse ell

andring af vinduer og tag efter ønske. Det sidste dog saaledes at alt tagdryp bortledes fra haven.

Sandefjord den 20 mars 1874. A.Stub. Foranstaaende betingelser, forsaavidt de for mig ere forpligtende ve

af mig som kjøber. Jean B. Linaae".

Det er hevdet at havearealet mellom Linaaegården og Storgata ble tilført Linaaegården gjennom en eien

handel på 1950-tallet. Det er mulig, men da må haveparsellen ha blitt solgt ut fra Rådhusgata 10 enten av e

Linaae etter 1910, eller av senere eier skipsreder Harris. Parseller har åpenbart ført en omflakkende tilv

men har alltid oppfyllt Linaaegårdens behov for fri siktlinje vestover gjennom et klausulert og reelt byggef

Det er ihvertfall hinsides enhver tvil at Linaaegårdens åpne areal vestover mot Storgata var en tenkt og ville

sjon allerede da eiendommene nr 8 og 10 ble bebygget og byggherren var en og samme person. Det åpne

i front er derfor å oppfatte som en planlagt situasjon.

Linaaegårdens have er en viktig faktor i vernesaken fordi haven som vender ut mot byens viktige hovedga

gata, representerer en måte å tenke villabebyggelse i byen på som det ellers er lite igjen av. Etter bybrann

bebyggelsen oppført i mur og med en strengere og mer "normal" urban plan. Riksantikvaren har registre

gata som en nasjonal interesse i bysammenheng og i dette bildet representerer haven til Rådhusgata 10 e

overlevning fra tiden før brannene.

13


SKIPSREDER ANDERSENS BAKGÅRD

Bakgården til Rådhusgata 10 rommer to bygninger av stor interesse. Den eldste ligger innerst med lan

mot nabogården nr 8 og utgjør en vesentlig og viktig vegg eller ramme for denne bakgården. Målene sam

med branntakstenes mål på stall-, fjøs- og bryggerhusbygningen som ble satt opp samtidig med hoved

1855/56. På gårdsfasaden mot vest og hjørnet mot nord er det eldre, om ikke opprinnelige, kledninger b

På nabosiden er panelet mest sannsynlig fra begynnelsen av 1900-tallet. Bygningen skal være delvis a

mer og delvis av bindingsverk, og er fra 1856 og senere branntaksert slik. På baksiden mot nabogården

opprinnelig empirevindu i stall og fjøsbygningen. På sydsiden er en dør av sen 1800-talls type. I brannta

fra 1856 fastslås det at uthuset er oppført 17 1/2 alen øst for hovedbygningen. Dette samstemmer med e

rende situasjon. Nåværende eier forteller at uthuset, eller deler av det, skal være fra ca. 1830 og flyttet hit

annen plassering. Dette vil i så fall øke aldersdybden og verdien av uthusbygningen som en reminisens

landbruksorienterte sentrum før 1850-årene. Det var på den tiden vanlig å gjenbruke eldre laft i nye anle

Mot Rådhusgata er en mindre bygning med gavlen mot gaten. Som på hovedbygningen har taket svaiet a

ning, men det er et saltak, ikke halvvalm. Panelet er opprinnelig og av samme type som hovedhusets panel.

duene med omramminger er nok yngre/sekundære, men er gamle. Er huset bygget nærmere 1870 kan de

opprinnelige. Bygningen er svært autentisk i den forstand at det meste av gamle materialer er på plass. By

var i mange år skomakerverksted - noe som gir anlegget økt sosialt spennvidde. Skomakervirksomheten b

tagelig etablert rundt 1920-tallet og opphørte i 1995.

Skomaker Fredås forteller at Jean B. Linaae tidligere hadde sitt skipsmeglerkontor her. ombyg- Det kan være

gingen som ble utført i 1907 dreide seg om å innrede kontorer i bakgårdsbygningen mot gaten. I så fall

bakbygningen rommet et av Norges mest velrenommerte skipsmeglerfirmaer i firmaets ekspansjonsfase

bakgårdsbygningene er bundet sammen av et mellombygg av uviss alder. Antagelig skriver nåværende for

bakbygningene og mellombygget seg fra 1907.

LINAAEGÅRDENS BRYGGERHUS, "SKOMAKERHUSET"

Av Bjørn Kvarenes, etter samtale med Oddmund Fredås, 27. april 2011.

Den siste bruker av dette var skomaker Oddmund Fredås. Han ble født i 1928, og er således 83 år, men ut

med en usedvanlig god hukommelse.

Fredås forteller at Jean B. Linaae drev skipsmeglerkontor i bygningen før skomaker Olaus Hasle etabler

der. Hasle var i familie med daværende eier Harris Hansen, og Oddmund Fredås begynte i lære hos Has

19 åring, i månedsskiftet juli/august 1947. Hasle hadde vært i Amerika, og også på hvalfangst.

Men før det hadde han tatt realskoleeksamen. Han forteller selv at han nok ikke var så veldig iherdig

skolearbeidet, men da han fikk greie på at han skulle opp til eksamen i engelsk muntlig, leste han hele p

på 2 dager, og klarte seg! Han hadde Kristian Strømøy som lærer, men Strømøy hadde en del fravær,

hadde mange vikarer. Handelsskolen tok han på kveldstid, slik at han lærte seg å føre regnskapene.

Fredås overtok skomakerverkstedet 14. april 1956, og drev dette til han i 1995 flyttet verkstedet hjem til

Helgerødveien. Han har med andre ord 39 år bak seg som skomaker i "Skomakerhuset , i tillegg til de 9

han gikk i lære.

Når det gjelder selve lokalene, så kom man inn i et lite vindfang, og derfra inn i forretningen. Her var det en e

disjonsdisk, og bak denne hyller med sko. På sørveggen var der dør inn til selve verkstedet, og til høyre fo

flere hyller. I verkstedet sto maskinene. Der arbeidet skomakeren, og der spiste han nistepakka når han ha

Livet som skomaker var så menn ikke noen dans på roser. Fredås forteller at ett år var han oppe i 4000 ar

timer, noe som skulle tilsvare ca 2'/z årsverk i dag! Han arbeidet søndag som hverdag, jevnt over 80 og 90

14


i uka for å få pengene til å strekke til, og tok seg fri i alt 26 søndager. Noen hjelp utenfra i butikken så ha

ikke råd til å ha. Men hans kone arbeidet bak disken, hun skulle jo ikke ha noen betaling, forteller Fredå

Og bygningen var så visst ikke beregnet på helårlig bruk, særlig var det gulvkaldt. En gang målte han 15 g

forskjell mellom gulv og hodehøyde!

Husleia synes Fredås var beskjeden. Den var under 100 kroner i måneden da han begynte, og den fort

være lav hele tiden. Kristoffersen (far til dagens eiere) kjøpte eiendommen etter Harris Hansen, og han

grei husvert. Han hadde stadig håndverkere på eiendommen, forteller Fredås. Begge pipene på hovedbyg

gen ble revet og nye satt opp, og i tillegg ble taket lagt om.

Konklusjon: Alt i alt må det vel kunne sies at det lille skomakerhuset rommer en ikke ubetydelig sosialhi

fra etterkrigstidens Sandefjord. Og Fredås må definitivt ha vært en av de aller siste håndverkerne innen k

turen. - Selv husker jeg ham som en hyggelig kar som alltid tok seg tid til en prat når jeg kom der som ku

RÅDHUSGATA 10 - SKIPSREDERGÅRD GJENNOM 100 ÅR

Hovedhuset og bakbygningen til Rådhusgata 10 i Sandefjord ble oppført i 1855/56. I april 1856 ble ho

bygningen taksert som uferdig men oppført, slik at tømmerkjernen mest sannsynlig ble oppført før vin

1855/56. Gaten som i dag heter Rådhusgata, het den gangen Nygaden. Tomten ble skilt ut fra matrikkel 4

fikk i 1856 betegnelsen 49a. Senere gikk man over til matrikkelbetegnelsen 112 til Nygaden.

Rådhusgata 10 ble oppført av skipsreder Thor Andersen Hotvedt. Han er den første branntakstens rekvirent. O

Andersen står det i Hougen, Sandefjords historie "Jonas at ChrAndersen, H. O.Paust, A.Melsom, E.M.Nielsen, Joh.L.Grøn,

joh.Olsen, Dior Andersen, Joseph Lynfan, J.O.Berggreen og Erich Bøckrnann eier alene eller sammen med andre h

fartøy av størrelse fra 93 helt ned til31/2 kom.l." I Sandefjords historie bind 2, side 39 står "Også det: Brynhil Haraldsens

nabo ThoreAndersen Hotvedthadde nogen skuter, ikke oni så enn mange. Han flyttetsiden (1858) til Sandefjord, hvorhan

kjøpte gård i Nygaden (nu Rådhusgaden 10). Han eide 1854 Briggen "Paladin", var 1861 medreder i "Cyprian , Bry

Haraldsen og Even Haugheim, hadde 1862 briggen "Balder , og eide 1868, samnnien nied P.Tobiassen og H.S.Iversen

gen: "Ora et labora", som strandet 1861: 'De mer velstående partsrederne dannet mindre selskaper, gjerne med slekt s

partnere. Småkårsfolk kunne danne folkerike partnerskap som kunne ligne moderne aksjeselskaper. Denne b

rederinæringen medførte en jevnere velstand enn den senere konsentrerte redernæringen.

Rådhusgata 10 var opprinnelig et moderat men herskapelig bolighus, et byborgeranlegg, oppført for skipsre

Andersen. Eiendommen forble tilknyttet skipsfart gjennom de neste eierne, far og sønn Linaae, og deretter

enke. Til sist og lengst, Harris Hanssen. Anlegget ble oppført med fjøs og stall i tillegg til de vanlige bryggerhus

sjonene. At alle bygningene i anlegget har overlevd til i dag er uvanlig og representerer et særegent innslag i et

Av kildematerialet forstår vi at anlegget opprinnelig ble oppført med et eget uthus og stall/fjøsbygning som

takster og kart å dømme er den samme som i dag finnes på eiendommens sydøstre del, grensende til n

senere, antagelig på 1860-tallet, ble det i tillegg oppført en mindre bakbygning helt ut mot Rådhusgata. Denn

senere knyttet sammen med stall/fjøsbygningen med et mellombygg. Anlegget ble oppført i utkanten av dat

Sandefjord sentrum, i et område som da var på vei til å bli svært sentralt. At byggherren var tidlig ute kan f

at det ble prioritert å anlegge en have i front av hovedhuset. Haven og hovedbygningens tilbaketrukne posi

forhold til hovedgaten Storgata utgjør i dag en usedvanlig og sjelden situasjon så sentralt i en større by. A

bygningsmessige og sosialhistoriske utvikling kan følges gjennom branntakster og folketellinger.

19. april 1856 rekvirerte skipsreder Andersen branntaksering av et nytt hus under matrikkel 49 i Sandefjor

vedhuset var av tømmer, i to etasjer med bordtak og lå på søndre side av Nygaden. Huset var 25 alen langt, 1

dybt og 9 1/2 alen høyt fra grunnmuren til gesimsen. Det var 6 rom i hver etasje, men ingen innredning. Tota

fag vinduer, men kun en tofløyet dør. Uthuset var oppført av tømmer og bindingsverk i en etasje med bordta

var 27 alen langt, 10 alen dybt og 4 1/2 alen høyt fra grunnmur til gesims. Uthuset var avdelt i 5 rom og uinnre

bortsett fra et fungerende lokum. Uthuset var oppført 17 1/2 alen øst for hovedhuset. Hovedbygningen ble

til 950,- spd. og uthuset til 200,- spd. Eiendommen fikk matrikkelnummer 49a (senere endret til 112).

15


29. april 1858 ble eiendommen taksert på nytt. Nå var 8 av hovedbygningens 11 værelser malt og tapetse

var innredet kjøkken med grue og pipe fra grunnen, 1 spiskammer og to kleskammer. Det var også sa

en pipe på bjelkelaget og installert trapp gjennom etasjene og helt opp på loftet. Totalt 29 fag vinduer sam

enkelte og 8 tofløyede dører. På hovedbygningens vestre side var det ført opp en altan med utgang fra

etasje. I første etasje omgitt av et flettverk. Taksten for alt dette ble nå satt til 2430,- spd. Uthusbygningen

tegltekt og innredet til fjøs og stall, bryggerhus, et kammer - det var satt opp en bakerovn og det var gru

pipe fra grunnen. En tofløyet dør og 8 enkelte, 2 fag vinduer og et rom, alt taksert til 400,-spd. Rundt eien

men var et 73 alen langt gjerde taksert til 30,- spd. I folketellingen fra 1865 beskrives beboerne i Rådhus

10. Eier er fremdeles skipsreder Thor Andersen (46) gift med Karen Anne, født Gulliksen (40), begge

Sandeherred. Tjenestepiken het Oline Larsdatter (32), var ugift og fra Vallø. De hadde en losjerende ved

Vilhelm Hvit (60) som var proviantforvalter fra Sandefjord. De holdt to stykk kveg på fjøset.

11875 var eieren skipsmegler, agent og reder Jean Borely Linaae (1835) fra Porsgrunn gift med Mathilde (18

fra Tønsberg. Barna deres het Jean (1860), Ole B. (1861), Stine (1869), Meta (1872) og Jørgen (1875), alle fød

Sandefjord. Jean jr. arbeidet som kontorbetjent men ble forsørget av faren. Tjenestepikene Christiane Jac

(1848) og Stina Pedersen (1853) var begge fra Sandefjord.

14. juni 1884 rekvirerte eier Jean B. Linaae takst av eiendommen og våningshuset ble beskrevet som tidligere.

relsen ble nå oppgitt i meter: 16 meter langt 9 meter dybt og 6 meter høyt fra grunmur til gesims. Uthusbygni

tømmer og bindingsverk ble oppgitt som 17,40 meter lang 7.60 dyb, 2,70 fra grundmur til gesims. Det var kom

til en enkelt dør, ellers er beskrivelsen som før. 11884 taksten nevnes en ny bygning som også refereres til s

sert i 1873. En bygning av tømmer bordkledt og tegltekt, står paa en en meter høy grunnmur, 5,20 meter lang

meter dyp og 3,15 meter høy fra grunnmur til gesims. Den inneholdt 2 malte og betrukne værelser, l bod og 1 e

hadde 3 vinduer, 4 dører og 1 loddpipe fra bjelkene. Takst for grunnmur og 1 huggen stentrapp kr 280,-. Bygn

kr 1360,-. Det var også 41 meter planke- og stakittgjerde om have og gårdsrom, takst kr. 240,- Eiendommen ha

da innlagt vann fra byens hovedledning - med 4 kraner og 2 vasker, taksert til kr 200,-.

I 1900-folketellingen ble eiendommen karakterisert som bestående av et alminnelig våningshus og side

ning med 2 værelser, bryggerhus og uthus. Nå hadde skipsmegler og skipsreder Jean B. Linaae (1860) o

eiendommen. Han var gift med Anna (1867), begge fra Sandefjord. Barna het Meta (1891), Jean B. (1895

Fredrik (1897) og Mathilde (1900), alle fra Sandefjord. Tjenestepikene het Kristiane Olsen (1871) og Elise E

landsen (1882) begge fra Sandeherred.

Skiprederfirmaet Jean B. Linaae ble dannet i 1859 av konsul O.C.Berrum som en filial av hans firma i Tøns

11. september 1860 overtok svigersønnen Jean B.Linaae firmaet i Sandefjord under sitt eget navn. Han død

år gammel i 1886 og sønnen med samme navn overtok firmaet. Både far og sønn var aktive i lokalpolitikk

sønnen var formann for Sandefjord Høyre og ble byens ordfører. Han døde 48 år gammel i 1908. Enken A

drev forretningen videre, først med N.A.RStaubo som bestyrer og etter 1914 A.Norman-Larsen frem til 19

11921 overtok sønnen Jean B.Linaae ledelsen av firmaet og fra 1925 eierskapet. Han var 26 år gammel da

overtok og var utdannet på megler og rederkontorer i Norge og i utlandet. Etterhvert fikk firmaet sin ho

virksomhet med hvalfangst og hadde agentur for de fleste større norske linjerederier på utlandet. Amer

jen, Syd-Amerikalinjen, Wilh.Wilhelmsen, Fred Olsen & Co, Søndenfjeldske etc. Firmaet fikk også agentu

på det første norske passasjerflyselskapet Fred Olsen & Bergenske A/S. Firmaet var også lokal agent for

London. Firmaet Jean B.Linaae var gjennom 1800-årene eksponent for provinsrederstanden, men utviklet

på 1900-tallet til en av de store norske aktørene i den nasjonalt viktige maritime næringen.

Av et brev fra Jean B. Linaae til bygningskommisjonen fremgår det at han i 1904 søkte om lov til å bygg

den gamle åpne verandaen til en ny innelukket veranda med "Fremspringet balkong: i luften udfra hovedbygningen

er der nu alligevel, det vil ikke blive større enn det nu er; Kuns vil Luftaabningerne mellem de nu værende

nubne Stolpeværk blive lukket med Glas og lidt niere Træ". På samme tid ble det anmeldt et lite bislag til hovedinngangen

på gårdssiden. Den innelukkede verandaen ble åpenbart oppført som beskrevet.

Av en søknad til bygningskommisjonen datert 1907 fremgår det at Jean B. Linaae ønsket å gjøre en del e

16


ger med den gamle uthusbygningen som opprinnelig inneholdt fjøs, stall og bryggerhus. Den nordre, tø

delen mot Rådhusgata inneholdt bryggerhus og rullebod. Mellombygget sydover inneholdt vedskur u

bindingsverk. Søndre del inneholdt et større tømret rom. Østre del av vedskuret ble søkt skilt fra vestre d

en skillevegg og slått sammen med rulleboden og supplert med et vindu. Ytterveggene i det gamle ved

var oppført i panelt bindingsverk og skulle nå forsterkes. En dør mellom bryggerhus og vedskur ble søk

til vedskurets vestvegg som inngangsdør. I den tamrede delen av uthuset i syd ble det søkt innredet t

privet og nedgravd en kum under søndre endevegg. Privet og gangtilbygg mot den tørrrede delens ve

ble søkt revet. Bryggerhusets pipe ble søkt endret til loddpipe. Den sto da direkte på loftsbjelkene. Av søk

fremgår det at de gamle uthusbygningene er bevart, men noe endret, særlig innvendig.

Ad Raadhusgaden 10

Hr Linaaes Andragende om ordredning af Privet rnv tilbagesendes Den ærede Bygningskommision med den udtalelse,

at de anmeldte Arbeider antagelig maa blive at indvilge, forsaavidt Nedrivning af den overdækkede Gang

angaar, Nedrivning of det gamle Privet samt opbygning af Kum ny og Privet i det tørrrede Hus ,C, Idet det

forudsættes, at Kummen ogPrivetetsAfstand fra Nabogrund mv bliver overstemmende med Bygningsloven. Heller

ikke vides noget til Hinderfor Ombytning af en gammel Skorstenspibe med Lodpibe samt Flytning of sidsnævnte

tilligemed de der tilhørende Ildsteder bort til en Væg i Forbindelse med Gjenfylding med Tømmer eller Planker of

Døraabning mellem Bryggerhus "G" og Vedskur "E" samt flytning of den Udtagne Dør til Bryggerhusets Ydervæg

mod Gaardsplads. Med hensyn til Udvidelse af Strygerværelse "F" stiller Sagen sig mere tvivlsom, men antages dog

Bygningslovens Bestemmelser gjort fyldest, naar den der of Skuret "E" Ydervæg, der senere skal gjøre tjeneste som

Ydervægfor det udvidede Strygeværelse, altsaa i 2,70 m Længde og i mindst 2,5 m Høide over Gulvet, udføres af

1 Stens Mur. Vindu mellem Strygeværelse og den resterende del of Vedskur "E" ikke antages at kunne tillades, da

nemlig den kompakte Skillevægskal være uden Aabning; derimod forkommer det mig, saafreint derfor øvrig haves

Hævd paa Vindusaabning mod Nabo, at derfra Bygningslovens Side intet væsentligt kan være at erindre mod,

at dette vindu flyttes til et vilkaarligt Sted paa Ydervæggen af det gamle (altsaa ikke udvidede) Strygeværelse "F".

Sandefjords Stadsingeniørkontor, Den Iste Oktober 1907, Ærbødigst

Etter 1908 var enken etter Jean B. Linaae, Anna Linaae, eier av eiendommen. Hun drev skipsmeglerforretnin

gen videre. Tre barn var kommet til utover de fire som er nevnt i 1900-folketellingen. De het Rachel (1902

Gudrun (1904) og Reidar (1906). Tjenestepiken het Helene Breiby (1877) og var fra Tjølling.

11910 søkte enkefru Anna Linaae om tillatelse til å oppføre et utvendig trapperom av mur. Eksisterende t

perom ble søkt endret til entre, og et værelse inndelt til pikeværelse, spiskammer og anretning. 11911 b

søkt kommunen om å støpe sementgulv i bryggerhuset. I 1914 søkte daværende Harris Hanssen om tilla

til å innrede hovedbygningens loftsetasje. Søknaden ble anbefalt av bygningskommisjonen, men ikke

Tegningene viser oppførelse av en stor gjennomgående ark i oppsluttende stil. Sannsynligvis eide Ha

Rådhusgata 10 fra 1914. Enkefru Linaae flyttet da til Oslo.

11916 ble eiendommen Rådhusgata 10 tinglyst skjøtet fra Linaaes enke til skipsreder og kemner Harris H

sen. Harris Hanssen eide en rekke skip og mistet flere under første verdenskrig. Anders Jahre ville gjerne

kompaniskap med Hanssen da Jahre var i etableringsfasen forteller familien, men Hanssens kone Kristi

en ivrig misjonskvinne og motsatte seg eventyret. Hanssen tok revisoreksamen og ble kemner i Sandefjor

samtidig revisor for Kosmos. Familien Hanssen var de som bodde lengst i Rådhusgata 10.

I 1959 kjøpte Kr. Kristoffersen gården av enkefru Kristine Harris Hanssen. Klausulene på hagen ble dere

avlyst av den nye eieren. 11969 ble det søkt om oppføring av en kiosk i hagen ut mot Rådhusgaten. Smi

gjerdet rundt hagen ble planlagt fjernet og hagen asfaltert og møblert med utemøbler. Rundt hageareale

det isteden anlegges blomsterbed. 11982 ble hovedbygningens og sidebygningens tak lagt om med ny t

"Lagerbygningen" fikk platetak.

I motsetning til naboeiendommen Rådhusgata 8, ble nummer 10 ikke tidlig delt opp i flere leiligheter, men første

interiør fikk hard medfart i annen halvdel av 1900-tallet da 2/3-deler av første etasje ble slått sammen til ett stort

hensyn til forretningsutleie. Utleien av første etasje til et reisebyrå fungerte frem til 2006. Reisebyrået hadde leid l

siden 1973. En frisør som leiet i annen etasje flyttet ut året etter, mens en sydame holdt stand noe lenger.

17


RÅDHUSGATA 8 - EN SKIPSREDERNABO

Hovedhuset til Rådhusgata 8 i Sandefjord ble oppført i 1855/56. Panteregisterinnføringen fra 1856 fortel

eiendommen med nyoppført hus da ble overdratt fra Thor Andersen til Martinius Gogstad. Andersen e

del sammenhenger oppført med gårdsnavnet Hotvedt. Branntaksten fra 1856 forteller at bygningene på t

er nyoppført og at eiendommen får matrikkelnr. 49b. Det finnes et målebrev fra 1858 som viser tomten og

gelig en branntakst fra samme år. Deretter mangler branntakster frem til 1884. Tomten ble skilt ut fra mat

49 og fikk først betegnelsen matrikkel 49b, deretter nr 114 til Nygaden. I dag heter eiendommen Rådhusgat

Første eier og byggherre til Rådhusgata 8 var Thor Andersen, men så snart huset var ferdig solgte han d

skipsreder Martinius Gogstad gift med Marit Andrea Larsen. Det sies at hun fikk huset oppført som bryllup

Det kan tenkes at Andersen oppførte huset på bestilling fra Gogstad og at huset da virkelig var en bryllups

til hustruen Marit. Om Martinius Gogstad står det i Hougens Sandefjords "nye historie: folk som nu har arbeidet

seg frem i første linje: Jonas Christian Andersen og hans sønner; Søren Lorents Christensen og siden hans enke Otilie

Christensen, Mikkel Tolvsens sønner Lars Christensen og hans senere Lovise, Fredrik enke Høst, Martinius Gogstad,

Ole Hansen Sværstad, o.s.v. - alle sammen Sandefjordsfolk."

11856 på samme dag som Rådhusgata 10, ble ogRådhusgata 8 branntakstert:

'Aar 1856 den 19 april ... til et

på tomt matenr. 49 i Sandefjord opført nyt Huus for efter requisition fra skipper Gogstad at taxere dette Hun

Vaanhuus af tømmer, 2 etager med bord... liggende paa den søndre side of Nygaden..... 25 alen lang, 15

dyb 9'h alen hei. vindredet hele, i detmen

afdelt i 12 rum, ovenpaa loft og under huset kjelder, der findes for tiden

i denne 14 fag vindue: Taxt 900spd. Denne bygning gives matrikkel nr. 49 titra b."

Folketellingen av 1865 forteller om skipsreder Martinius Gogstad (32) gift med Marit Andrea født Larsen (3

og sønnen Albert (9). Alle fra Sandeherred. Tjenestepiken Jentine Caroline Jensdatter (20) kom fra Stokke

11875 var huset delt i to leiligheter. I den ene residerte skipsrederenke Minna Gabrielsen og i den andre

nist Klavenes. Folketellingen av 1875 forteller om skipsrederenke Minna Gabrielsen (1811) med døtrene P

terea (1843 - husholderske) og Justa (1852). Tjenestepiken het Anne Christiansen (1853), alle fra Sandefjo

De delte hus med rentenist Annetonete Klavenes (1801) med datteren Charoline Frederike (1837).

11886 ble eiendommen branntaksert for Oluf Jacobsens konkursbo. Forrige takstforretning fra 1874 har

latt seg fremskaffe. 11874 ble eiendommen taksert til 3020,- spd. Våninghuset er i 1886 beskrevet som to

sjes i tømmer, bordkledt, malt og tegltekt. 15,10 meter langt, 9,40 meter dybt og 6 meter høyt fra grunnm

gesims. Gråstensmuren opp til 1 meter høy og kjeller under en del av huset. Første etasje var innredet

malte og tapetserte værelser. Det var kjøkken med grue i første etasje samt en entre med trapp til annen e

hvor det var innredet 5 værelser og ett kjøkken. Taksten nevner en komfyr som må ha tilhørt kjøkkenet i a

etasje. Fra entreen i annen etasje var det trapp til loftet. Totalt 23 dører og 21 vinduer, en pipe fra grunnen

en fra bjelkelaget. På eiendommen var det en uthusbygning av tømmer og bindingsverk, 13,20 meter la

meter dyp og 3,45 meter høy fra grunnmur til gesims. Innredet til bryggerhus med grue og bakerovn. D

også et værelse, et vedskjul og et lokum. Totalt 8 dører og 4 vinduer. Uthusbygningen var bordkledt, mal

tegltekket. Om gårdsrommet var det et gjerde med 2 porter.

På 1890-tallet var H.I. Torp eier og i 1899 ble eiendommen skjøtet fra Hans A. Iversen og Johanne Iversen

veterinær Lekve som eide frem til 1958. 11896 ble bygningen taksert igjen, men da etter forlangende fra ny

Hans J. Torp. Entreen var nå avdelt i to rom. Et panelt værelse var nå innredet på loftet og det var lagt lof

22 vinduer og 24 dører. Det var nå oppført en veranda mot gårdrommet. Verandaen var tegltekt og d

neppe altan til annen etasje. Uthusbygningen var i hovedsak som før. Det var nå oppført et eget privet

1,70 meter. Hovedhuset med veranda og innlagt vann og 4 kraner ble nå taksert til 11 000,- kr. Uthuset

innlagt vann ble taksert til 910,- kr.

I 1899 ble eiendommen skjøtet fra Hans I. Iversen og broren Johannes til veterinær Lekve. Den maritim

knytningen videreføres i 1900 av skipsfører Oscar Ellefsen, mens den andre leiligheten tilhørte dyrlege T

18


Lekve. Lekve leide ut til arkitekt Fritz Holland og husbestyrerinne Karen Jacobsen. I første etasje ble to

avdelt og brukt som kontorlokaler for veterinær Lekve. Disse to rommene er senere benyttet til advokatk

skrivemaskinagentur, plissefabrikk, grafisk design, husflidslokale og kunstatelier.

Folketellingen av 1900: Kontrolldyrlege Torkjell Lekve (1864), den ugifte datteren Thekla Ragnhild Lek

(1889), begge fra Ulvik i Hardanger. I husstanden bodde også husbestyrerinne Karen Jacobsen (1840) fr

terøy og Fritz Holland (1875) fra Kristiania. Den andre husstanden besto av skipsfører Oscar Ellefsen (1

gift med Kirsten (1879), begge fra Fredrikshald, samt tjenestepiken Agathe Olsen (1883) fra Sandefjord.

toriker og rektor Knut Hougen sammen med sin kone leide i 2 etasje. Det var her han skrev " Sandefjord

torie" i 2 bind. I følge hans barnebarn, Kari Hougen, bodde besteforeldrene i huset fra 1922-1935.

11939 ble eiendommen taksert for eierveterinær Lekve. Da var trappegangen ombygget, det var innredet to b

relser og det var gravet ut kjeller under hele bygningen. Grunnmuren var understøpt med betong. Hovedhuset

taksert til kroner 57 000,-. Lekve var svært historieinteressert. Han var museumsbestyrer på Bymuseet i Sand

og var med på å opprette Norske Museers Landsforbund. Hans ugifte datter Thekla bodde på pikeværelset p

husets vestre ende. Hun underviste på en kjøkkenskole i Drammen. Enken etter Lekve solgte huset i 1958.

I 1958 gikk eiendommen over til Haakon Christensen og Rakel Christensen. Huset har siden vært i famili

eie og nåværende eier er Eidi Christensen. Da Haakon og Rakel Christensen kjøpte huset, leide familien

I. Lønne f. 1892 og hustru Hansine Alvilde f 1898 med barn 2 etasje, fra 1940 og til omkring 1963. De dre

sykkelforetning i Storgata 7. Senere rundt 1963/ 64 "flyttet" nåværende eier Eidi Christensens bestefore

opp i annen etasje og Liv Ranberg med datteren Janne leide i 1. etasje. Liv Ranberg drev plissefabrikken

del av huset som har vært drevet som forretningslokale fra veterinær Lekves dager.

Haakon Christensen (1903 - 1985) var sjøkaptein. Han startet som "klinkegutt" i 16-års alderen og gikk de

ter gradene ved å ta styrmannsskolen og skipperskolen. Han seilte på Asia, mange år i Sørishavet til Gr

og seilte under hele krigen i konvoi over Atlanteren mellom Nord-Amerika og Europa. De siste år seilte

som kaptein på skipet "Calpion Star" (Rederi; Argentina de Pesca). Rakel Christensen (1903 - 1993)

hjemmeværende og deltidsarbeidende i skoforretning i byen. Rakel Christensen overdrog huset til sitt

barnebarn, Eidi Christensen i 1987. Siden da har huset vært utleid. Fra 1980 leide Haakon Christensens s

med mann, Jane (1904-2000) og Robert Jacobsen (1903-1982) 1. etasje frem til 2000.

Den opprinnelige privetbygningen ble revet i 1987 på grunn av råte. På samme sted ble det i 1993 satt opp e

carport. Uthuset var delvis i dårlig forfatning og ble revet i 1990 etter pålegg fra Sandefjord kommune. Nytt uth

opp i 2002. Det er oppført på samme sted som det opprinnelige, men trukket 2.0 meter fra naboen i øst (Rå

6) etter krav fra kommunen. Huset er tegnet av arkitekt Roar Tollnes med hensikt å gi et uttrykk opp mot det

uthuset. Dette er videre forsterket ved bruk av malt panel og tegltekking. Noen av de opprinnelige vinduene

gamle uthuset er satt inn i nybygget.

Taket på hovedhuset ble rehabilitert og lagt med glasert taksten i 1990. Nye vannledninger ble lagt 1990, varev

satt inn i hele huset ca 2001. Nytt kloakkanlegg ble lagt i 2002 og skraping og maling av huset har vært utfø

rekke ganger. Rehabilitering av begge piper, begge bad, begge kjøkken og det elektriske opplegg skjedde i p

2004/05.

Eidi Christensen mottok "Bevaringsprisen 2007" av Foreningen Gamle Sandefjord for pietetsfullt vedlikeh

Rådhusgata 8, og for sitt verdifulle engasjement for a redde omkringliggende trehusmiljø, deriblant Linaaeg

19


' ~ 72/ _ 8 ;

172/184

J

I

ØDHUSGATA

173/141

7

Over: Kommunalt kart som viser dagens situasjon rundt Rådhusgata

8 og 10.

Til venstre: Kart over omegnen

av Sandefjord, ikke

datert. (Museumsenteret)

Til venstre: Reisekarte 1855 nach Over: Kart 1868. Eiendommenes

Sandefjord. Nygadens vestre del erbakbygninger

er til dels ikke inn-

lite bebygget. (Museumsenteret) tegnet og bygningens proporsjoner

er ikke innbyrdes samstemmige.

Til venstre: Sandefjord

bye med dens

badeanstalt 1860.

i Ingen avmerking av

,qI enkeltbygninger.

(Museumsenteret)

(\j

20

( l

Under: Kart 1881. Begge anleggene

fremtrer som opprinnelig.

L-il


Over: Tegninger til fasadeendring av Rådhusgata 10 anno 1914. Søker er skipsreder Harris

Hanssen som ønsket å bygge ut loftet ved å sette opp en gjennomgående ark i oppsluttende stil.

Resten av fasaden er som i dag, men det ser ut som det var rekkverk av tre på altanen. I senere

år har det vært et rekkverk av jern.

Under: Snitt av bygningen inklusive den planlagte arken som aldri ble oppført.

21

4. -


Over: Planen over annen etasje er tegnet ut i 1914, og viser i det nordøstre rommet en innredning

av et tidligere større værelse som ble inndelt til Kjøkken, anretning og pikeværelse i 1910.

't'rappen må ha fått denne løsningen samtidig. Ellers er det sannsynlig at planen gjenspeiler

førsteetasjes plan.

Under: Plan over loftet slik det var innredet i 1914.

.

Vcal a

l- .£iR±' +I d S.t !g S{GU :-7Xi49i'.A,11dlC { iM,+Yt

tldFyPbt'dtM! 1lF±`l,.i c;eWN txWK . t t> f - R lr e4Ri->r7a3rC "Lk W +4}1eiYyll:ZH.

l6YAYkr:1NtlWAteiMrå. 2'rt Li f c rtrsrfla jFa ..91iEE BfF j y&tICSu

(S.aWS`AYD41 +. 131rz¢ rr ;; 33,, .x.P ]lI IS94i u7 3 ef " iiajTJ3.( 1_

!lEIR,n['64tlrIlR3. r111tt

SS s. R?I4£SydZJy'y7kFliSq a I:d,1' /

rrtaw xe .. ^ l1 1 I ncs'r'° . c% r[na i. i4hua . c

c ya . In4r}pyyrti .T-° tB:ebn ryryvl1Wit,

. lYYIIR/r;.F i1`'1'' ] TJAS't 14 '! ... - . *'j!f i'GNi1SSI

33 Ti£" 41>.SF=Rgr .sbd2 +1'Sl l)iynss >rma t+ is't5M ` RS g'1 1 %P 1

t:gg.gaiesnre "Rsiaetaarøt fe'1`p ii }`' r. lawx°"ie " sr ^r _ :

e.. ` Fll c+ Y >t':cta r 1.N{( M; ' R= .ot! '

[: eg12FI@ t l!: $C3'a' Å " ectayucd : YtW ]:V.9:1:93fT:SCtb

! O M - tl i r i i u i r i 9- k%: ! l i y , : . . . ' . 1 i i N N ; W å ' c i f il P i i;'

Ir "YPAYp l:.v.1 1. -Rr);x

'1''

-'115

r s. ..T, R "V4Al4

xr,r in

22


0

-a

v

'CI

.-7

'O

p s.

bA

ro

.9

11i

ca

23

.

. . .

I


J

Listverksprofiler:

1 Vinduets overstykke nr. 10

2 Vinduets understykke nr. 10

3 Vindusgerikt nr 10

z

4 Vindusgerikt nr. 8

5 Vinduets overstykke nr. 8

6 Vinduets understykke nr. 8

25


L

.j

Panel

7 Rafte nr. 10, alle fasader. På nr. 8 øst og sydfasadene (men noe grovere).

8 Profilering av hjørnebord nr. 10

9 Rafte på gavlvegg vest nr. 8

10 Rafte nordvegg nr. 8

Midtpostprofiler fra Rådhusgata 8. Til venstre

midtpost fra sydfasaden anno 1880-1900.

Til høyre midtpost anno 1855/56, nord og

vestfasaden.

26


li

Zr

!

e

Over: Linaaegården i 1958. Fotografi av Dag Strømøy, tilhører Tone Strømøy, publisert

av Sandefjords blad-

Over til høyre: Postkort utgitt av M. Sørum i 1909.

Rådhusgaten 10 til høyre i bildet. Levert av Torkel Fagerli.

Til høyre: Fotografi av Rådhusgaten 10 ca 1900, fra boken "Slekten Linaae" av Jean B.

Linaae III (Sandefjord 1967). Levert av Torkel Fagerli.

Snnaaioe ., , ,


!t

Storgatcii

SnndvljolA

Over: postkort fra ca. 1909. Variant av kolorert postkort. Tilhører Tone Strømøy, etterkommer

etter skipsreder Harris Hanssen. Fotografiet kan være noe eldre, men ikke eldre enn 1903.

Verandaen som sees på fotografiet er den samme som i dag og ble byggemeldt i 1903.

Under: Utsnitt av eldre flyfoto. Rådhusgata 10 midt på bildet. Tilhører Tone Strømøy.

yyy:::[

Y 4

28

1

kik


. . .. .

/,...

F .. .. / .. rl .,r. "£!?C ,

.. .

/, f w

i;

./.'.J

-r -

., /r..f...

-'. . ' w.'..

.G'

......

_i...::y

.-

.. . . / , b...

.. /1!

, , : ,, /.o,._ ./i,>' . _. ..1._'

' .1.. -,n:. rw.

/ / ( /

- :'F- -

/ ?.:.

{ ' _..... ,

, .- .

...:7...:. _

r'> i%.lff

:.... .


R ti - N'

j

'i f 1 i`' , ` i 'at\u+i

` Z \

` ; '; . i ' ` ( `

p ` \ `

I! \v

t h` .t

. A !

, y+ `

i )

,1.\ \1\f ! C. t! T ,. i\2'J .A( \, ="

11 !\\1 +

\ 1\ \ ` ` \ 4'

v, \ ,` 1 \ _ 'S ,i , ` ` .

1

,

I i`I

l:l i

' t \;' "

t\

;`'\,

i ,

i

_.

30

\

l

`

ti `W

1w,z'i

? 11 ., i


31

a c,


-N, l\.B, 4

z AI. la .t y

.J .\ i. ,{. 11

\ .

U

h t l `1.\. `

\`

32

`.

.

,\@\qh r ;


4eokqv.,..

r r«u%f .Gl" ''

, ;ar(/r... sd

v.: i . iAIW +.{, (7@i/:IC/-

y sy

j

„,,, 3.a. : a: . .4

A./. / , /N! 7Z u /s4j . 7 {ii

Pantebokregisteret

for Rådhusgata 10.


Ø\ lil l \

LINAAEGÅRDENS HAGEAREAL FOTO


s .J

Til høyre i bildet sees gården som ble oppført i 1873/74 etter at hageparsellen var tilbakeført til Rådhusgata

10. Storgata 7 er nå revet, slik at situasjonen er slik den var før 1873/74.

34

0

a

å

?\


BYGNINGSMILJØET RÅDHUSGATA 8 OG 10

1

l 1 fl'

Gateløpet fra nr . 8 til nr. 10 sett fra øst.

Gateløpet sett fra nr . 10 til nr. 8 sett fra vest

I

35


REGISTRERING AV EKSTERIØR RÅDHUSGATA 10, LINAAEGÅRDEN

. ,.1 .... .. :9r U.. i i.i ,

i ..... at-- .9.Y .... . . * ui

Over: Vestfasaden mot haven. Fasaden fikk denne utformingen av verandaen i 1904. Den innebygde vera

daen med altan erstattet en tidligere veranda oppført i 1858. Den nye verandaen ble bygget på fundamen

etter den gamle. Alt panel på Vestfasaden er opprinnelig, med unntak av enkelte bord/rafter bl.a. und

vinduer i første etasje. Antagelig er også alle omramminger opprinnelige, bortsett fra at enkelte deler s

gerikt eller vannbrett er skiftet som følge av vanlig vedlikehold. Vannbrett uten kortsideprofilering er yng

5 vinduer er opprinnelige og 4 er fra antagelig ca. 1904. Imidlertid kan flere av karmene til de yngre vindu

rammene være opprinnelige. Det forklarer da hvorfor omrammingen kan være original.

Under. Verandaen fra 1904. Opprinnelig med rekkverk i tre, senere erstattet med rekkverk i jern. Stenfund

mentet kan være en etterlevning av den eldre verandaen. Det er mulig deler av glassverandaen mot går

kan være gjenbruk herfra. De kan også være oppført samtidig. Ref. konsollene.

36


Over: 2 vinduer i annen etasje, på nordre side av vestfasaden. Begge vinduer med omrammingerer synes å være

i det vesentlige opprinnelige. Vannbrett uten sideprofilering kan være yngre, men likevel ha en viss alder.

Under: 1 dør og 1 vindu i annen etasje, på midtre del av vestfasaden. Døren er tidligst fra 1858 da det ble

satt opp veranda med altan, men mest sannsynlig fra 1904. Vinduet er av opprinnelig type, men beslagene

yngre. Ikke yngre enn ca. 1880. I det vesentlige synes eldre historie bevart.

37


f -

i l i

lp

C1 1 c t1 l I. 1

Over: 2 vinduer i annen etasje, vestveggens søndre del. Rammene antagelig ca. 1904, men karmene kan

være opprinnelige. Omrammingene er antagelig i det vesentlige opprinnelige.

Under: 2 vinduer vestveggens nordre del. Antagelig ca. 1904. Omrammingene antagelig opprinnelige i d

vesentlige. Karmene kan være opprinnelige.

38


I

l,'

Over: 2 vinduer vestveggens søndre del. Etter all sannsynlighet opprinnelige vinduer anno 1856. Omram

mingene synes å være i det vesentlige opprinnelige.

39

W~


Over: Gavlfasaden mot nord. Her synes alt panel og omrammninger i det vesentlige å være opprinnelig.

Vinduet i første etasje til venstre er flyttet hit da det i eldre tid sto en dør her. Likevel er åpenbart det mes

av omrammingen intakt. Muligens et vindu fra østfasaden, frigjort etter ombygging/tilbygging.

Under: Loftskammervinduer. Antagelig opprinnelige på alle måter.

40

I

I

I '


Over: 2 vinduer, gavlveggen mot nord, annen etasje. Begge sannsynligvis opprinnelige fra 1856.

Her som ellers kan en gerikt eller annet være skiftet pga. vedlikehold. Vinduene burde vært sjekket

også fra innsiden. Hjørnejern kan være skiftet senere og er ikke sikkert nok i seg selv som dateringsgrunnlag.

Under: vinduer, gavlveggen mot nord, første etasje. Det venstre er opprinnelige fra 1856, men er antagelig

flyttet hit fra annen plassering etter 1900. Foto viser dør her før den tid. Man må ta høyde for at

enkelte vinduer kan ha blitt flyttet i årenes løp, men det har neppe vært noen lokal syssel å flytte på alt

som er. Geriktene på høyre vindu er relativt nye og rammene er antagelig fra ca 1904 eller noe senere.

41

I


tI.

-- --il

r

Over: Østveggens søndre del. Vinduet i annen etasje antagelig fra ca. 1904 eller 1910. Tildekket etter

riving av sekundært tilbygg. Panelet er opprinnelig bortsett fra under og mellom vinduene. Nedre

vindu av yngre dato.

42


M

Y. _

Over: Trappetilbygg i mur fra 1910. Ble satt opp av enkefru Linaae for å avdele en egen leilighet i

annen etasje. Det gjenmurte partiet har rommet et trefags vindu.

43

) ) +


Over: Bislag med overbygget innelukket veranda eller gang. Antagelig oppført ca 1904, men den øvre

glassverandaen kan være yngre. Med all sannsynlighet opprinnelige (samtidige) detaljer, kledning og

vinduer. Sml. verandaen på havesiden.

44


0

Over: Østveggens nordre del. Panelet er på den nordre delen opprinnelig, fra 1856, men vinduene er av

alder. Panelet rundt vinduene på den søndre delen eller deler av dette kan være samtidig med disse vin

som antas å skrive seg fra 1910, da bygningen gjennomgikk endringer som antas å skyldes utleie av en

45


Over: Til venstre: vindu i annen etasje, søndre del av østvegg. Antagelig ca 1910. Omrammingen

rundt trefagsvinduene må naturligvis antas å skrive seg fra samme periode som vinduene, selv

om deler kan være gjenbruk. Til høyre vindu i trappetilbygg, antagelig samtidig, dvs. ca 1910.

Under: Østveggens nordre side, annen etasje. Til venstre vindu til spiskammer antagelig fra

ca.1910 da rommet innenfor ble delt av. Til høyre et opprinnelig vindu, antagelig fra 1856.

Rammene har beslag fra 1904 eller noe senere, men de kan være sekundære i forhold til rammen.

46


t

.1

. .

. . .. ` . 1.

I

I ----i °-

,a . .a

r

I Y ,

; tr

Over: Den innebygde verandaen eller gangen over bislaget på østveggen. Enten fra ca 1904, eller et tilbyg

fra 1910 eller noe etter. I siste fall kan man spekulere på om deler av det er gjenbuk fra hagesidens altanrekkverk.

Under: Østveggens første etasje. Til venstre et vindu som antagelig skriver seg fra 1904 eller 1910. Til

høyre et opprinnelig vindu fra 1856. Panelet under det yngre vinduet er antagelig samtidig med vinduet.

47

.

,.

-lp

I

I


Østveggens trappetilbygg med sekundær inngangsdør fra nyere tid.

48


Over: Sydveggens sekundære tilbygg er fjernet og veggen midlertidig sikret.

Under: Oppunder raftet på det sydvestre hjørnet. Undersiden av taksperreendene er panelt tilsynelatende

i vinkel med sperrene. Det ser ut som bordene på vestsiden er skiftet ut i forbindelse med takomlegging.

Bordene oppunder sydsidens utstikk ser ut til å være opprinnelige. Det er vanskelig å bedømme opprinnelig

utforming uten å undersøke taksperreender etc.

49


Over: Grunnmuren mot husets havefront mot vest er utstyrt med fint huggen sten. Sydveggen vender bort

fra offisielle arealer og her er grunnmuren utført mer etter hva som var vanlig på denne tiden. Det kan

skyldes at det alltid har stått et tilbygg her (noe som ikke fremgår av takstene) eller at siden ble ansett for

mindre offentlig synlig.

50


Over og under: Bakgården med hovedbygningen til høyre og uthusbygningene til venstre. Hovedhuset

og den bakre uthusbygningen skriver seg fra byggeåret 1855/56, men eier opplyser at uthusbygningen skal

være flyttet hit og ha en opprinnelig datering fra 1830-årene. Uthusbygningen helt ut mot gaten til venstre

i bildene er oppført noe senere, antagelig i 1860/70-årene. Opprinnelig ikke så dyp, men utvidet etterhvert

til den sluttet sammen med den eldste bakbygningen. Mellombygget kjenner vi ikke alderen på, men det

er sammenbygget på kart fra 1881. Likevel kan mellombygget være fornyet og adskillig yngre. Man må

komme til for å undersøke grundigere. Dør og annet kan tyde på 1950/60-tall.

51


Over og under: Bakbygningen som ble tilflyttet/oppført her i 1855/56. Panelet under gesimsskillet er

samme type som hovedhusets panel, men kan være yngre. Panelet over etasjeskillet er gjenbruk av innv

dige panelbord som kan skrive seg fra midten av 1800-tallet. Bygningen synes å ha mye gammelt bev

men opprinnelige porter er borte. Partiet uten panel var tidligere tilbygget.

Under: Tømmer stikker frem bak panelet. Denne delen av bygningen skal ifølge kildene være laftet. Par

nærmere Rådhusgata skal være i bindingsverk. Etter byggesakspapirer å dømme skal det gamle binding

verket være bevart.

4

4-

52

L


Over: Panel på sidebygningens vestre side.

Under: Panel av ulik alder på søndre bakbygnings nordside. Det er ikke mulig å datere sikkert uten gru

gere undersøkelse.

53

I


t

I

I

L

li,,; i= ; Over: Vindu i sidebygningens østfasade mot bakgården til nr.8

Over til venstre: Gammel inngangsdør på sidebygningens vestre side. I følge byggesakspapirer fra 1907 kan

denne døren opprinnelig ha vært en innvendig dør fra sidebygget mot gaten som ble flyttet i forbindelse med

ominnredningsarbeider utført av Linaae d.y. Kun grundigere undersøkelser etter tilgang til bygningen kan

avklare slike spørsmål. Under: Sidebygningens fasade mot gårdsrommet til Rådhusgata 8. Panelet er av typen

rustikkpanel og ble antagelig montert i forbindelse med arbeidene i 1907.

54


m,

Over: Den yngste bakbygningen mot Rådhusgata. Panelet er opprinnelig og må skrive seg fra 1860/70, m

vinduene er antagelig noe yngre. Det fortelles at Linaae d.y. hadde sitt skipsmeglerkontor her før bygning

ble skomakerverksted. Før den tid var det bryggerhus og rullebod. Under: Vestsiden av samme bygning.

er det gammelt panel og en del av panelet kan skrive seg fra endringsarbeider på hovedbygningen. Oppr

nelig var bygningen mot gaten kortere.

55


1_ il .

Over: Baksiden av uthusbygningen. Denne fasaden vender mot portrommet til Rådhusgata nr 8. Opprin

nelig panel fra 1860/70-årene.

Under: Vinduer fra tiden rundt 1900 eller noe senere i uthusbygningen mot Rådhusgata. Muligens 1907.

Vestfasaden mot gårdrummet.

I . . .I _{ 7711

Under: Grunnmur mot gaten på uthusbygningen. Røffere utførelse enn på hovedbygningen.

p 1

d

I 1 1 I

56


REGISTRERING AV EKSTERIØR RÅDHUSGATA 8

Over: Rådhusgata 8. Fasaden mot gaten (nord). Panel og vindusomramininger samt vinduskarmene er i

det vesentlige opprinnelige fra 1855156, mens vindusrammene, er yngre. Hovedsakelig fra 1950/60-tall.

Losholtene er fra perioden 1880-1900 og er felt inn i de opprinnelige midtpostene. Dette må ha blitt utført

samtidig som hele vinduer på sydfasaden ble skiftet ut med nye.

Under: 2 vinduer på fasaden mot nord, annen etasje. Begge karmer er opprinnelige, men losholter er fra

1880-1900 og rammene fra ca 1950/60-tall. Omrammingen er opprinnelig.

I

57


I

I

I

Over og til venstre: 2 vinduer på fasaden mot nord, midtre

del, annen etasje. Begge karmer er opprinnelige, men

losholter er fra 1880-1900 og rammene fra ca 1950/60tall.

Omrammingen er opprinnelig.

Under: I butikkvindu av nyere dato. Karmen er gammel og

det er spor etter midtpost i karmens øvre og nedre deler.

58


I-

__ , --=

I Over og under: Vinduer på fasaden mot nord, første etasje. Karmene er fra 1880-1900 og rammene fra c

1950/60-tall. Omrammingen er i det vesentlige opprinnelig.

I

I

59

I


. ,..

yr+p

t.

lik

Iit IdI

IY øi1

,nor o

j71Y

Iir

,1;; i '

løv .: 1Ir;

60

Over: Sydfasaden mot gården med i

det vesentlige opprinnelig panel og

omramminger. Vinduene er i hovedsak

fra 1880-1900.

Til venstre. Veranda oppført noe før

1896. Antagelig med tak opprinnelig.


Alle bilder på denne siden: Sydfasaden, annen etasje.

Karmer med rammer fra ca 1880-1900.

61


I

I

Alle bilder på denne siden: Sydfasaden, første etasje.

Karmer med rammer fra ca 1880-1900.

Under til venstre: Midtpost anno 1880-1900 . Vindu mot syd.

Under til høyre: To ulike midtposter fra ca. 1855/56. Legg

merke til hvordan den yngre losholten er felt inn i den

eldre midtposten.

62

0


Over: Portrommet til Rådhusgata 8. Til høyre bakbygningene til Rådhusgata 10.

Under: Bakbygningen til nr 10 sett fra gårdsrommet til nr. 8.

63

,4k- '

, -:`_.

`

':-'u`ar}:..r...., n._.

s.;: -... :-:


Over til venstre: Loftsvindu på vestgavlen. Antagelig ca. 1855/56.

Over til venstre: Gavlfasaden mot vest.

Over: Inngangsdør i gavlfasaden mot portrommet. 1880-1900

Til høyre: Gavlfasaden, vindu annen etasje. Karm fra 1855/56 og

rammer fra 1880-1910. Omrammingen er opprinnelig fra ca.1856.

64

I

1

I


. I

Over: Eksempel på opprinnelig panel fra ca. 1855/56.

Under: Undersiden av takutstikket. Panelt med skyggepanel der nr. 10 har glattkantpanel.

65


Til venstre: Gavlfasaden mot øst.

Her er veggen kledt med raftepanel

av samme type som på Rådhusgata

10. Vinduet på loftet er antagelig fra

1855/56.

Under: Rådhusgata 8, grunnmur mot gaten . Fint huggen sten som på nr. 10. Bruddsten mot syd og øst.

66


LINAAEGÅRDENS ETTERFØLGERE

1

!L VI 11 '11,

TRADISJONELL HALVVALMET

g P 1 1 ' 1 i 31 d "°i[

, _

6i

I

; ti

Over til venstre: Landstads gate 4.

Over til høyre: Landstads gate 2.

Til venstre: Takutstikk Landstads gate 4.

Under til venstre: Prinsens gate 7

Under til høyre: Takutstikk Prinsens gate 7

Under til venstre: Kongens gate 39. Et tradisjonelt mer tilknappet empirehus, men på vei.

Under til høyre: Prinsens gate 16. Et tradisjonelt og mer tilknappet empirehus.

67


2011

rltrf.lT'

:,, n„,:d

-..&-U (,V'l,rrsrrrf!

:t r. -t1= A 1

TAK KOI STRUKSJOiVEN

Ca. 1900-1909 Ca. 1870-1903

1

.......1 .wti...j 1

I

r 1

.:

_

68

FRA SANDEFJORDS HISTORIE

"Da den store byggeperiode 1854-61 tok sin begynnelse,

innså uran jo snart nødvendigheten

av å skaffe adgang til de store arealer rnellonr

Torvgaten og Kongens gate, og Dronningens

gate blev det første gjennombrudd her. Daniel

Bodirr, sonr forpaktet lokken Irer; fikk 621/2spd.

for den nødvendige grunn til en gate, smir folk

kalte "Bodingaten", siden fikk den navnet Løkkegaten

og til slutt Dronningens gate. Der reiste

seg snart h us ved den øvre og nedre ende av den

nye gaten, mens midtpartiet på vestre side var

Bodins ogAagaards lastetomter, og som 4aagaards

plass" har bevart sistnevntes nava til

vår tid". (Hougen, side 65). Gården på bildet

til venstre finnes ikke lenger. Den er åpenbart

en kloning av Rådhusgata 10. Etter generelle

opplysninger å dømme, kan den være oppført

i annen halvdel av 1850-årene. Rådhusgata 10

er oppført 1855/56 og er sammen med nr 8

siste gjenværende av en bygningstype som ellers

er revet eller sterkt ramponert både i det

ytre og i interiørene.

LINAAEGÅRDEN - SVAI ELLER KINAVIPP

Det er lang tradisjon for å konstruere tak som

er svaiet eller som avsluttes med en kinavipp.

Gamle fotografier bekrefter at Rådhusgata 10

opprinnelig har hatt et utsvaiet tak, men kanskje

ikke fullt så markert som kinavipp, slik

taket fremtrer i dag. Taket ble lagt om i 1982

og kan da (eller tidligere ) ha fått en sterkere

aksentuert avsluttende vipp enn det hadde

opprinnelig . Taket er bygget som sperretak

med åser. Sperrene møter bjelkelaget akkurat

over ytterveggen . Bjelkelaget stikker antagelig

videre ut og danner konstruktivt utgangspunkt

for svaien eller vippen. Dette er en velkjent

vippkonstruksjon.

Utformingen av vindskiene har betydning for

aksentueringen av en svai som ellers kan være

mer moderat i formen.

Til venstre: Utsnitt av fotografier som viser

takets svai og vipp. Bildet nederst til venstre

viser eksisterende situasjon etter takomleggingen

i 1982. Det er mulig vindskien opprinnelig

har vært noe mer moderat i bueformen.

Bildet nederst til høyre viser takformen

i 1958. Hovedtakformen er nok nærmest en

moderat kinavipp. Øverst: utsnitt av fotografi

fra ca 1900-09. Takstenen markerer en vipp.


'' l `'

1, op rinnelig

- ,

il- 1 a €d .

x

Oversikt over trehusmiljøet rundt Rådhusgata 8 og 10.

..P

.:-r" :

J

>,

`tC1

1

0

,e

PL )

til

.

Historiske trebygninger

fiJi.`

i

.J

..C

,it

L

I

r Le

Historiske murbygninger

Til venstre: Fotografi med inntegnet rød strek rundt

de gamle trehusene på østre side av Storgata.

69


YA,

4

J-

q _

iy

: ' '

TREHUSMILJØET RUNDT RÅDHUSGATA

Øverst: Storgata 9. Antagelig bygget på 1870-tallet av Aug.

Falleth.

Over: Storgata 5, "Dokken" Bygget i siste kvartal av 1800-årene.

Antagelig 1870-tallet. Byggeherre Gullik Abrahamsen.

Til venstre: Storgata 3A. Opprinnelig en empirebygning fra

tidlig 1800-tall som i nyere tid er blitt underbygget med en

høyere sokkeletasje.

Til venstre nederst: Storgata 7. Et lite hus fra før 1850, men

i det ytre i 1850-tallets fasadeuttrykk, Ligger ved en gammel

passaje som nå kalles Torvgangen, men skal også ha hatt

navnet Pølsesvingen.

Den gjenværende gamle bebyggelsen i området rundt Rådhusgata

10 ligger spredt slik at Rådhusgata 10 med hageareal

får en sterk sammenbindende funksjon. Ikke bare sydover og

vestover, men også østover retning i Bjerggata. Fjernes Rådhusgata

10, vil det gjenværende miljøet splintres og i neste

omgang være mer utsatt for rivetrusselen.

70


Til høyre: Rådhusgata 6 og 8. Rådhusgata 6 er

et opprinnlig uthus, noe yngre enn nr 10, men

ombygget til bolig. Det opprinnelige bolighuset

til nr. 6 sto på hjørnet helt ut mot gaten.

Til høyre: Rådhusgata 5 er oppført som bedehus

og er bevart i sin opprinnelige stil.

!8 tEE?;i,'t;BiP t

1

Til venstre: Rådhusgata 6. Opprinnelig bygget

som uthus til denne eiendommen, men ombygget

til bolig i nyere tid.

Til venstre: Hvalfangstmuseet.

Til høyre: Den opprinnelige hovedinngangen til

Hvalfangstmuseet vender mot Rådhusgata. Trebygningen

bak er Sandefjord fengsel.

p v

...;

i i:4l ,.

71

:.:.,nara

Til venstre: Et blikk opp Rådhusgata mot Bjerggata

med sitt helhetlig godt bevarte trehusmiljø.


KILDER:

Holme(red): Kulturminnevern Lov Forvaltning Håndhevelse, bind I og II

Lisen Bull: Verneverdi og utvelgelseskriterier (Informasjon fra Riksantikvaren)

Vern og virke (Riksantikvarens årsmelding)

Per Jonas Nordhagen: Den kunsthistoriske literaturen: Lisen Bulls artikkel Fire år med kulturminneloven

samt Dag Myklebusts artikkel Verditenkning - En arbeidsmåte i bygningsvern

Askeladden, Riksantikvarens database over verneverdige objekter.

Kart i privat og offentlig eie.

Riksantikvaren: NB! registeret

Statsarkivet (digitalarkivet): Folketellinger 1801, 1865, hele landet. 1865, 1875, 1900, 1910 Sandefjord.

Statsarkivet (Digitalarkivet): Pantebøker og panteregistre

Statsarkivet: Branntakster 1856, 1858, 1885, 1895, 1936.

Aftenposten 10. september 1935, side 3: Landskjent skibsmeglerfirma feirer 75-årsjubileum.

Aftenposten 21 april 1961, side 3: Sandefjords Blad 100 år.

Sandefjords Blad 1960 (januar?). Udatert kopi: Jean B.Linaae senior: Artikkel om Linaaegården.

Hougen: Sandefjordshistorie, bind 2

Olstad: Sandefjords historie, bind 1 og 2

Vestfold fylkeskommune: saksarkiv

Sandefjord kommunes byggesaksarkiv

Sandefjord kommune Bevaringsplakaten/registreringer.

Informasjoner fra gårdeiere: Reidar Kristoffersen og Eidi Christensen samt tidligere beboer og etterkommer

av Harris og Kristine Hanssen, Tone Strømøy.

Gamle Sandefjord og andre hvor spesielt Bjørn Kvarenes og Håkon Berg Jenssen bør nevnes.

Fotografi/postkort tilhørende Torkel Fagerli

Egne oppmålinger og fotoregistreringer

Takk til Vestfoldmuseene IKS / Sjøfartsmuseet Sandefjord og Museumsenteret for tilgang arkivert materiale.

Alle samtidsfotografier ©Ragnar Kristensen 2005-2011

med unntak av fotografi av takkonstruksjon side 68 ©Tore Næss 2011

72

More magazines by this user
Similar magazines