Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

en differensiering rundt midten av 1800-årene som kan sammenlignes med dannelsen av moderne aksje
per med svært vid spredning av risiko. Denne utviklingen mot bredere økonomisk basis for å drive skip
må også ha muliggjort for flere å slå seg opp som profesjonelle skipsredere med kun dette som yrke. Ski
fremstår i folketellingene på denne tiden som en yrkestittel der man tidligere i større grad baserte skipsre
kombinasjon med andre yrker, særlig handel med varer. Søk i folketellingen av 1801 bekrefter at skipsred
overveiende ble drevet i kombinasjon med andre yrker. Folketellingen av 1865 viser en utvikling mot reder
somhet som yrke for seg. På landsbasis fremstår i 1801 bare en håndfull mennesker som kun skipsredere
situasjonen endres rundt midten av 1800-årene og det er rimelig å anta at Vestfold er et pionerfylke i land
menheng innen rederivirksomhet. Rådhusgata 8 og 10 fremstår som sjeldne materielle uttrykk for denne
viklingen av en nasjonalt betydningsfull næring, og utfyller bildet fredede Midtåsen skaper av næringen. Den
dede Føynegården i Tønsberg på sin side, representerer den typiske tradisjonelle 1700-talls reder og hand
med hele sitt reportoar av bruksfunksjoner. Denne vurderingen tilfører saken om bevaring av Rådhusgata
et viktig og helt nytt moment og plasserer de to bygårdene i Sandefjord midt mellom Føynegården og Midtå
Mot slutten av århundret økte kravene til kapital slik at det ble vanskeligere å slå seg opp. Partsrederiene m
etterhvert betydningen. Sjøen var av avgjørende betydning for dannelsen av sosiale klasser i perioden f
og fremover mot 1900. Sjøfarten ble en næring av nasjonal betydning. Utviklingen etter 1900 med store k
til inngangskapital, kulminerer som sosialt fenomen med Anders Jahres Midtåsen.
Rådhusgata 8 og 10 representerer starten på denne utviklingen med en mer demokratisk fordelt og åpen
ritim kapitalisme som over 1900 beveger seg i retning av enorme kapitalansamlinger konsentrert på få hen
Fra Linaaegården til Midtåsen kunne denne sosiale og økonomiske reisen kalles. I Sandefjord har denne
riske utviklingen og de to motpolene i hver ende av historien et fattbart materielt uttrykk gjennom henhold
Rådhusgata 8/10 og Midtåsen.
TO SKIPSREDERGÅRDER FRA 1850-ÅRENE
Panteregisteret for Sandefjord indikerer at Rådhusgata 8 og 10 er bygget samtidig av samme byggherre.
takstene fra 1856 viser at de er bygget samtidig. De to bygningene er på mange måter svært like og oppfat
"makkere': Linaaegården er likevel mer monden elegant i sin utforming og det kan være at Linaaegården v
første av sitt slag i Sandefjord - og satte i gang en motebølge. I dag er kun nr 8 og 10 bevart i en stand som
tilfredsstillende om det opprinnelige uttrykket.
Flere trekk ved nummer 10 bør bemerkes som kontrast til nr 8. Linaaegården er smalere og lenger og
uttrykket blir slankere og mer høyreist som en lystgård i forhold til den vanligere bygningstypen. Nr 8
står tyngre og i større grad tilpasset praktiske krav med færre vinduer. Nr 10 er absolutt symmetrisk i fa
der nr 8 er asymmetrisk i sin vindusrytme. Nr 10 vender seg mot et offentlig rom med hage i forkant de
hegner om et lukket gårdsrom og dermed fremstår mer privat og mindre prangende. Nr 10 har utnytte
fasaden med vinduer, mens nr 8 har færre vinduer og fremtrer dermed noe mer tilknappet i uttrykket
skjellen sanses som mellom lystgården og den daglige boligen. Men begge er oppført i samme øyemed
samme sosiale klassen. Linaaegårdens egentlig beskjedne 144m2 grunnflate vitner om måtehold parallelt
et formuttrykk som gir en følelse av rikdom.
En forskjell mellom nr 8 og nr 10 er bruken av ulik raftepanel. Nr 10 har den for 1850-tallet moderne raften
stående staffprofil og rygg flat på nord, vest og øst fasadene. Sydfasaden mangler panel. Nr 8 har en tradisjonell r
- flat rygg flanket av en tidsriktig svært liten stallprofil på nord og vest fasadene, men samme type rafter som
på syd og øst fasadene. Også på vindusomrammingens profiler kan man observere interessante forskjell
har en meget fint utført empireprofilering med sikker detaljering. Forskjellene kan kanskje forklares med at
benyttet forskjellige håndverkere eller byggmestre til de to gårdene. Hovedformen er den samme. Begge sa
mer ydmykt i samme hovedform, men er i detaljene preget av at det muligens stilles andre krav eller er ben
annen snekker/byggmester. Det må bemerkes at begge eiendommers hovedbygninger er utført med grunn
fint huggen sten mot offentlig rom og grovere bruddsten mot privat areal. Fint huggen sten var fremdeles uv
denne tiden og dominerende først i 1870/80-årene.
11