Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

INNLEDNING
Saken om hvorvidt Rådhusgata 10 i Sandefjord skal rives eller bevares, har pågått i en årrekke. For ma
saken blitt et symbol på motstanden mot totalsanering av Sandefjord sentrums eldste historie til fordel f
betongbygg. Saken om Rådhusgata 10 handler ikke bare om dette anlegget, men like mye om hele treh
jøet i denne delen av sentrum. Saken handler særlig om nabogården Rådhusgata 8, som har en parallell
til Rådhusgata 10 - samme byggherre og samme byggeår.
Både Rådhusgata 8 og 10 er uregulerte. Et forsøk på å regulere Rådhusgata 10 til sanering og nybygg i pe
2006-2008 førte ikke frem da innsigelse mot riving fra Vestfold fylkeskommune medførte at kommunest
trakk planforslaget fordi man forutså at departementet ville gi fylkeskommunen medhold i saken. Rådhus
8 og 10 ble også foreslått regulert i perioden 1956-62, men planforslaget ble hverken endelig vedtatt elle
festet, noe Sandefjord kommune bekrefter. Eiendommen er derfor fremdeles uregulert men omfattes a
kommuneplan som ikke er sterk nok til å hindre riving. Rådhusgata 10 er nå søkt revet av eier og politisk
i Sandefjord har godkjent rivesøknaden. Vestfold fylkeskommune har frosset prosessen ved å vedta mid
fredning inntil verneverdi og tilstand er godt nok belyst til at varig vern kan vurderes.
Bygningene og miljøet er nedtegnet i SEFRAK-registeret fra 1977-78. Området inngikk i Strategi for byutvik
1999 og miljøet er beskrevet i kommunens rådgivende Bevaringsplakat. Linaaegården ble skiltet som his
bygning etter vedtak om skilting fra ordføreren i 1997, men skiltet er fjernet av nåværende eier. Til tross fo
sterke stillingen Rådhusgata 10 har hatt i lokalmiljøet, har saneringstrusselen presset seg frem med bruta
Denne rapportens formål er å utrede verneverdiene som ligger i Rådhusgata 8 og 10 samt å dokumentere
rien og byggeskikken til disse to anleggene og sette disse momentene inn i en større sammenheng. Den
verdien til Rådhusgaten 10 er udiskutabel og velkjent, men historien med utgangspunkt i det historisk ny
redermiljøet i Sandefjord på midten av 1800-tallet er ukjent stoff og setter det opprinnelige miljøet bygnin
ble skapt i, inn i en sosialhistorisk svært interessant pioner- eller grunderramme innenfor maritim virkso
Norge. Denne opprinnelige og faktisk folkelige forsatsen til 1900-tallets elitære redervirksomhet er lite på
men i nasjonal sammenheng like interessant som "Jahreperioden' - men også dens motsats på mange m
Firmaet Jean B. Linaae, opprettet i 1859, utviklet seg til å bli et av Norges mest velrenommerte skipsmegler
maer med hovedvekt på hvalfangst etter 1900 og agentur for bl.a. Amerikalinjen og andre store rederier.
fra 1914/16 til 1958, skipsreder Harris Hanssen, representerer en typisk mindre reder på 1900-tallet. Rådh
gata 10 er det upretensiøse men elegante arnestedet for en imponerende næringshistorie i nasjonal måle
og sprenger på 1900-tallet det opprinnelige miljøets sosial- og næringshistoriske målestokk.
I bysammenheng er opprettholdelsen av hele trehusmiljøet i Rådhusgata 8-10 vesentlig, fordi disse bygningen
der sammen det som er tilbake av historisk trehusmiljø i denne delen av sentrum, og ut til Bjerggaten. Noe
eldste gjenværende sentrumsbebyggelsen som ble forskånet fra de to store bybrannene i henholdsvis 1900 o
befinner seg i dette området. Området som inkluderer Rådhusgata 10 er inkludert i Riksantikvarens NB!reg
Konklusjonen i denne rapporten er at begge gårdene Rådhusgaten 8 og 10 bør eksteriørfredes. Begge gårdene
tes til en viktig nasjonal historie og særlig nr. 10 er bevart som helhetlig bygårdsanlegg og bør bare av den grunn
høyeste vernestatus. At byggeår og byggherre er ens, styrker oppfatningen av miljøet som historisk enhetlig me
kunnskaps-, kilde- og opplevelsesverdi. Miljøet som helhet bør sikres ved bruk av Kulturminneloven.
Eier av Rådhusgata 8, Eidi Christensen, har selv i brev til Riksantikvaren tilbudt sin egen eiendom for e
riørfredning såfremt dette også omfatter nr. 10. Eier av Rådhusgata 10 motsetter seg bevaring og viser ti
planer om utvikling av tomten.
Anbefalingen er derfor å eksteriørfrede hovedbygningen og to sammenbygde uthus på eiendommen Råd
10 (gårds- og bruksnummer 173/133) samt hovedbygningen på eiendommen Rådhusgata 8 (gårds- og bruk
mer 173/132) etter Kulturminnelovens §15. Likeledes bør i det minste arealet vest for Rådhusgata 10's hov
områdefredes etter Kulturminnelovens § 19 for å sikre kontroll med utviklingen av det opprinnelige havea
4