29.07.2013 Views

Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

SKIPSREDER ANDERSENS BAKGÅRD<br />

Bakgården til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> rommer to bygninger av stor interesse. Den eldste ligger innerst med lan<br />

mot nab<strong>og</strong>ården nr 8 <strong>og</strong> utgjør en vesentlig <strong>og</strong> viktig vegg eller ramme for denne bakgården. Målene sam<br />

med branntakstenes mål på stall-, fjøs- <strong>og</strong> bryggerhusbygningen som ble satt opp samtidig med hoved<br />

1855/56. På gårdsfasaden mot vest <strong>og</strong> hjørnet mot nord er det eldre, om ikke opprinnelige, kledninger b<br />

På nabosiden er panelet mest sannsynlig fra begynnelsen av 1900-tallet. Bygningen skal være delvis a<br />

mer <strong>og</strong> delvis av bindingsverk, <strong>og</strong> er fra 1856 <strong>og</strong> senere branntaksert slik. På baksiden mot nab<strong>og</strong>ården<br />

opprinnelig empirevindu i stall <strong>og</strong> fjøsbygningen. På sydsiden er en dør av sen 1800-talls type. I brannta<br />

fra 1856 fastslås det at uthuset er oppført 17 1/2 alen øst for hovedbygningen. Dette samstemmer med e<br />

rende situasjon. Nåværende eier forteller at uthuset, eller deler av det, skal være fra ca. 1830 <strong>og</strong> flyttet hit<br />

annen plassering. Dette vil i så fall øke aldersdybden <strong>og</strong> verdien av uthusbygningen som en reminisens<br />

landbruksorienterte sentrum før 1850-årene. Det var på den tiden vanlig å gjenbruke eldre laft i nye anle<br />

Mot <strong>Rådhusgata</strong> er en mindre bygning med gavlen mot gaten. Som på hovedbygningen har taket svaiet a<br />

ning, men det er et saltak, ikke halvvalm. Panelet er opprinnelig <strong>og</strong> av samme type som hovedhusets panel.<br />

duene med omramminger er nok yngre/sekundære, men er gamle. Er huset bygget nærmere 1870 kan de<br />

opprinnelige. Bygningen er svært autentisk i den forstand at det meste av gamle materialer er på plass. By<br />

var i mange år skomakerverksted - noe som gir anlegget økt sosialt spennvidde. Skomakervirksomheten b<br />

tagelig etablert rundt 1920-tallet <strong>og</strong> opphørte i 1995.<br />

Skomaker Fredås forteller at Jean B. Linaae tidligere hadde sitt skipsmeglerkontor <strong>her</strong>. ombyg- Det kan være<br />

gingen som ble utført i 1907 dreide seg om å innrede kontorer i bakgårdsbygningen mot gaten. I så fall<br />

bakbygningen rommet et av Norges mest velrenommerte skipsmeglerfirmaer i firmaets ekspansjonsfase<br />

bakgårdsbygningene er bundet sammen av et mellombygg av uviss alder. Antagelig skriver nåværende for<br />

bakbygningene <strong>og</strong> mellombygget seg fra 1907.<br />

LINAAEGÅRDENS BRYGGERHUS, "SKOMAKERHUSET"<br />

Av Bjørn Kvarenes, etter samtale med Oddmund Fredås, 27. april 2011.<br />

Den siste bruker av dette var skomaker Oddmund Fredås. Han ble født i 1928, <strong>og</strong> er således 83 år, men ut<br />

med en usedvanlig god hukommelse.<br />

Fredås forteller at Jean B. Linaae drev skipsmeglerkontor i bygningen før skomaker Olaus Hasle etabler<br />

der. Hasle var i familie med daværende eier Harris Hansen, <strong>og</strong> Oddmund Fredås begynte i lære hos Has<br />

19 åring, i månedsskiftet juli/august 1947. Hasle hadde vært i Amerika, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så på hvalfangst.<br />

Men før det hadde han tatt realskoleeksamen. Han forteller selv at han nok ikke var så veldig i<strong>her</strong>dig<br />

skolearbeidet, men da han fikk greie på at han skulle opp til eksamen i engelsk muntlig, leste han <strong>hele</strong> p<br />

på 2 dager, <strong>og</strong> klarte seg! Han hadde Kristian Strømøy som lærer, men Strømøy hadde en del fravær,<br />

hadde mange vikarer. Handelsskolen tok han på kveldstid, slik at han lærte seg å føre regnskapene.<br />

Fredås overtok skomakerverkstedet 14. april 1956, <strong>og</strong> drev dette til han i 1995 flyttet verkstedet hjem til<br />

Helgerødveien. Han har med andre ord 39 år bak seg som skomaker i "Skomakerhuset , i tillegg til de 9<br />

han gikk i lære.<br />

Når det gjelder selve lokalene, så kom man inn i et lite vindfang, <strong>og</strong> derfra inn i forretningen. Her var det en e<br />

disjonsdisk, <strong>og</strong> bak denne hyller med sko. På sørveggen var der dør inn til selve verkstedet, <strong>og</strong> til høyre fo<br />

flere hyller. I verkstedet sto maskinene. Der arbeidet skomakeren, <strong>og</strong> der spiste han nistepakka når han ha<br />

Livet som skomaker var så menn ikke noen dans på roser. Fredås forteller at ett år var han oppe i 4000 ar<br />

timer, noe som skulle tilsvare ca 2'/z årsverk i dag! Han arbeidet søndag som hverdag, jevnt over 80 <strong>og</strong> 90<br />

14

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!