Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

Pedagogisk verdi - Både Rådhusgata 8 og 10 bærer på et stort pedagogisk potensiale, både i sosialhistorisk og
i arkitektur- eller byggeskikkhistorisk sammenheng. Rikdommen av daterbare bevarte eksteriørdetaljer som
kan settes i ulike kontekster og bidra til forståelser på flere plan, gjør eiendommene til undervisningsobjekter.
Den pedagogiske verdien økes med relasjonen til Midtåsen. Dette aksentuerer motpolene. Ikke minst forteller
de bevarte bakgårdsbygningene tydelig om livet i en bygård på midten av 1800-årene og individualiteten i
snekkerhåndverket
DELFAKTOR 3: REPRESENTATIVITET OG FOREKOMST PÅ FREDNINGSLISTEN
En uttrykt politisk målsetting for kulturminnevernet i nyere tid har at vært "målet inedfredningsarbeidet er
å bevare et representativt utvalg bygninger og andre kulturminner av forskjellig type fra ulike tidsepoker og
geografiske områder med tilknytning til alle lag av befolkningen ". Det er en målsetting å komplettere fredningslistens
utvalg. Det later til å være generell enighet om at bygningsmassen fra tiden for 1850 er overrepresentert
på fredningslisten, mens det er store mangler for perioden etter 1850.
Arkitekturfbygningshistorie - Jeg har gjennomgått alle enkeltfredninger av objekter oppført mellom 1825 og
1875 på Riksantikvarens database Askeladden, som inneholder alle fredede objekter i Norge. Et søk på fredede
enkeltobjekter oppført mellom 1825 og 1875 resulterer i 179 treff på enkeltminner, herunder jernbanespor,
naust, boliger etc. Søkeordet opprinnelig bolig gir 66 treff. Reduseres søket til bygårder ender vi opp med fire
treff: De fire bygårdtreffene er Parkkvartalet i Oslo, oppført 1867 i tegl. Knudsengården eller Møllergården,
Skippergata 11 Tromsø oppført 1820/30 i to etasjer, et klassisk herskapshus med helvalmet tak. Thoresens hus
i Egersund oppført ca 1844 i halvannen etasje og uten likhetstrekk med Linaaeanlegget. Brodtkorpgården/
Christiegården i Kristiansund oppført henholdsvis 1786 og 1835, begge klassiske bygninger preget av det foregående
århundret. Ingen av disse bygningene har tydelige fellestrekk med Linaaegården i Sandefjord.
Det finnes bygninger oppført på 1700-tallet som i det ytre eller etter ombygginger kunne ligne på Linaaegården
(eller Rådhusgata 8) - i hvert fall i detaljering. Lignende vindusomramminger finnes på Føynegården og på
Kossegården i Tønsberg. Kun Linaaegården har hele sitt dominerende fasadeutstyr bevart. Panel og gerikter,
opprinnelige vinduer og belistninger. Linaaegården er en unik representant for 1850-tallet i sitt bevarte og autentiske
ytre. Rådhusgata 8 og 10 står der i hovedtrekkene som da bygningene var nye i 1855/56 og viser den
klassisistiske tradisjonen i overgangen til historismen, i enkel, borgerliggjort og forfinet Sandefjordsvariant.
Rådhusgata 10 forteller en særegen historie som en av få overlevende bygninger etter at området ble rammet av
bybranner. Sammen med den nyoppførte historisme og jugendpregede bebyggelsen langs Storgata viser Rådhusgata
10 hvordan man før de store bybrannene utviklet eiendommer med byhaver i front av hovedbygningene
og uthusbebyggelse i bakkant. Slike anlegg med ubebygget haveareal i front er en sjeldenhet. Rådhusgata
10 omfattes av en nasjonal verneinteresse gjennom tilhørigheten til miljøet på begge sider av Storgata.
Sosial tilknytning - Rådhusgata 8 og 10 er bygget som skipsredergårder i en tid da yrket rendyrkes og ikke
lenger kobles direkte til egen handel med varer som fordrer pakkboder etc. på egen eiendom. De to anleggene
forteller om skipsrederi som eget yrke. Sosialt representerer anleggene en mellomklasse av oppadstigende forretningsdrivende
som har forlatt landbruk eller handel, skipsføreryrke el. for å drive ren shippingvirksomhet.
By- og skipsredergårdene Rådhusgata 8 og 10 er særegne fordi de mangler alle attributtene som fulgte med en
maritimt tilknyttet gård tidligere: pakkhus, naust etc. Handels- og opplagsfunksjoner er borte, tilbake er kun
bolig og tilknyttede funksjoner som trengs til livets opphold; bryggerhus, vedskjul, fjøs og stall. Skipsreder er
blitt et yrke for seg og er mer lik en investor enn en tradisjonell handelsmann. Denne nye sosialt mobile og åpne
klassen, har hatt godt fotfeste i Sandefjord der eiendomsforhold innen landbruk og tettstedets tradisjonelle
tilknytning til maritim virksomhet la grunnlaget for en spesielt bred deltagelse i partsrederier som foregrep
funksjonsmåten til moderne aksjeselskaper i sin organisering. Tatt i betraktning mangelen på fredede anlegg
innenfor perioden 1825 til 1875, er det rimelig å anta at denne spesielle fasen i maritim historie fra før av ikke
er representert på fredningslisten.
8