Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

En uttrykt politisk målsetting for kulturminnevernet i nyere tider "målet at ined fredningsarbeidet er å bevare
et representativt utvalg bygninger og andre kulturminner av forskjellig type fra ulike tidsepoker oggeografiske
områder med tilknytning til alle lag av befolkningen " (min utheving). Det later til å være generell enighet
om at bygningsmassen fra tiden før 1850 er overrepresentert på fredningslisten, mens det er store mangler for
perioden etter 1850. Vernemyndighetene har en tendens til å bruke begreper som nasjonal og regional verdi
som foring for beslutninger som ikke alltid er begrunnet ut fra et mangefasettert sett vernekriterier. Man bør
unngå å redusere begreper som regional og nasjonal verneverdi til saksforenklende formularer som på en enkel
måte siler ut saker forvaltningen ikke ønsker å ta. Da mister begrepene sitt betydningsinnhold. I saken om
fredning av Linaaegården har Vestfold fylkeskommune unnlatt å begrunne sin vernevurdering og Riksantikvaren
har kun vist til fylkeskommunen. Også myndighetene må begrunne sine standpunkter.
HVA ER KULTURHISTORISK VERDIFULLE KULTURMINNER
Er det mulig å frede Rådhusgata 8 og 10? Spørsmålet er aktuelt etter at to offentlige verneinstanser har hevdet
at Rådhusgata 10 har regional verdi og derfor ikke kan fredes. Gjennomgangen av fredningspraksis viser at problemstillingen
er adskillig mer nyansert. Det er vanskelig, og kanskje heller ikke ønskelig, å lage et skarpt skille
mellom såkalte nasjonale og regionale verneverdier. Riksantikvarens Lisen Bull gikk på slutten av 1980-tallet så
langt som til å hevde at man kanskje burde vurdere å frede kulturminner av lokal verneverdi. Uansett viser fredningshistorien
at innholdet i begrepet er i endring og det bør debatteres i større grad hva som bør omfattes av den
såkalte "nasjonale" interessen. Når antikvarene nå beslutter at bare nasjonale historier og dådsverk hører hjemme
på fredningslisten, ender vernemyndighetene i et eksklusivt elfenbenstårn hvor man uvergelig vil dyrke egen
smak og egne oppfatninger. Samtidig går verdifulle kulturminner til grunne utenfor elfenbenstårnet fordi disse
kulturminnene ikke oppnår "riktig" status i antikvarenes øyne. En slik kulturminnepolitisk laissez-faire holdning
dreper det folkelige engasjementet og oppslutningen om kulturminnevernets målsettinger. Uansett er begrepene
"nasjonalt" og "regionalt" konstruksjoner som kan lede til absurde konsekvenser om ikke fornuft, følelser og den
politiske realitetssans også praktiseres. Her følger en gjennomgang av de vanlige delfaktorene for vurdering av
verneverdi, praktisert på Rådhusgata 8 og 10.
DELFAKTOR 1: KUNNSKAPS- OG KILDEVERDI
Bygningshistoriskverdi - Rådhusgata 10 har så mye av sitt opprinnelige eksteriør bevart at den kan sies å representere
en god kilde til opprinnelig bruk av forskjellige fasadedetaljer fra samme stilperiode. Bygningens senempireuttrykk
er ikke et resultat av endring og ombygging, men er et uttrykk for en byggherres/byggmesters vilje
til samtidighet rundt årene 1855/56. Rådhusgata 8 har tilsvarende mange opprinnelige detaljer bevart og representerer
en samtidig variant av Rådhusgata 10 og illusterer hvorledes materialbruk og utforming preges av den
utførende håndverker. Det helhetlig bevarte bakgårdsanlegget til nr 10, som også danner en ramme for nr 8, er i
dag sjeldent som helhetlig bygårdsanlegg og bidrar til forståelsen av utviklingen av byanlegg gjennom midten av
1800-årene. Rådhusgata 8 og 10 er bygningshistorisk interessante og daterbare variasjoner over et tema. Vesentlig
er det at autentisitetskravet er oppfyllt for begge gårdene.
Arkitekturhistorisk /stilhistorisk verdi - Rådhusgata 10 er en formfullendt senempirebygning som samtidig er influert
av nye stilretninger. Det kan diskuteres om bygningen representerer en overgang fra senempire til sveitserstil hvor
senempiren ennå står sterkest. Bygningen er svært elegant og smekkert utformet og det slake taket med avsluttende svai
uten gesimslist samt de mange vindusflatene gir et svevende og lett uttrykk Rådhusgata 10 var åpenbart mer påkostet
med mange vinduer, der nr 8 er noe mer sparsom. De utstikkende bjelkene i loftsbjelkelaget er underpanelt, tildels ikke
vinkelrett på vegglivet med tydelig gesimskasse som man forventer av et empireinfluert bygg - og uten gesimslist. Dette
gir svaien (uansett grad av svai) en vingeform som svever. Samtidig understreker detaljeringen et formål om høy kvalitet
i utførelsen. Naboen nr 8 er mer tradisjonell i uttrykket, noe tyngre og representerer den mer typiske lokale variant
av bygningstypen. Her er forekomsten av vinduer mer sparsom og bygningen fremtrer mer tilknappet. De to gårdene
sammen gir stor byggeskikk-, stil- og arkitekturhistorisk forklaringsverdi.
6