Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...
Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...
Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Unni Anita Farstad<br />
Fra:<br />
Sendt:<br />
Til:<br />
Emne:<br />
Vedlegg:<br />
<strong>Vestfold</strong> fylkeskommune<br />
Kulturarv<br />
Yttersoe [yttersoe@restaurering.net)<br />
22. mai 2011 20:04<br />
VFK-FADM Firmapost<br />
revidert <strong>rapport</strong> Storgata 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong><br />
Raadhusgata 8-<strong>10</strong>-rev-skjermversjon.pdf<br />
Vedlagt revidert <strong>rapport</strong> om Storgata 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> Sandefjord.<br />
MVH<br />
Ragnar Kristensen<br />
Yttersø gård<br />
Elveveien 46<br />
3262 Larvik<br />
Web: www.restaurering.net<br />
Jeg anbefaler <strong>og</strong>så: www.fmfvestfold.net<br />
Tlf: 33 18 60 50<br />
Mobil: 99 53 88 51<br />
1<br />
V'I Sl I(ll lt I1 I I:I >Ft>\1\1l<br />
I' (GIpCCC - cj<br />
i,<br />
I lel<br />
i
SGATA 8 OG <strong>10</strong><br />
M HI$T'ORISK SEIUNSOJENNOM ET SEWART<br />
SIGI'RSRE~IUØ I SANDEFJORD<br />
En <strong>rapport</strong> utarbeidet av Ragnar Kristensen, Yttersø gård - 8. mai 2011 - <strong>Revidert</strong> 22. mai 2011<br />
rT .,
INNHOLDSFORTEGNELSE<br />
Rapportens premisser ............................................................................... 3<br />
Innledning .................................................................................................. 4<br />
Fredningspraksis ....................................................................................... 5<br />
Hva er kulturhistorisk verdifulle kulturminner .................................... 6<br />
Delfaktor 1- Kunnskaps- <strong>og</strong> kildeverdi .................................................. 6<br />
Delfaktor 2 - Opplevelsesverdi .............................................................. 7<br />
Delfaktor 3 - Representativitet <strong>og</strong> forekomst på fredningslisten ...... 8<br />
Konklusjon ............................................................................................... 9<br />
<strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> - Riksantikvarens NB!register ....................................... 9<br />
Fra Nygaden til Midtåsen ...................................................................... <strong>10</strong><br />
To skipsredergårder fra 1850-årene,..,. ..... ................... ....... ........ .1I<br />
Linaaegårdens have ................................................................................. 12<br />
Skipsreder Andersens bakgård .............................................................. 14<br />
Linaaegårdens bryggerhus - Skomakerhuset (av Bjørn Kvarenes) .... 14<br />
<strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> - Skipsredergård gjennom <strong>10</strong>0 år ................................ 14<br />
<strong>Rådhusgata</strong> 8 - En skipsredernabo ......................................................... 18<br />
Kart ............................................................................................................. 20<br />
Tegninger ................................................................................................... 21<br />
Beskrivelse av sidebygningen 1907 ......................................................... 23<br />
Skjøte fra Stub til Linaae .......................................................................... 24<br />
Listverksprofiler ....................................................................................... 25<br />
Gamle fot<strong>og</strong>rafier ...................................................................................... 27<br />
Branntakster <strong>og</strong> panteregister ................................................................. 29<br />
Linaaegårdens haveareal foto .................................................................. 34<br />
Bygningsmiljøet <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> ...................................................... 35<br />
Registrering av eksteriør - <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> ............................................. 36<br />
Registrering av eksteriør - <strong>Rådhusgata</strong> 8 ............................................... 57<br />
Linaaegårdens etterfølgere ..................................................................... 67<br />
Fra Sandefjords historie: Gammel gård i Dronningens gate ................. 68<br />
Svai eller kinavipp ..................................................................................... 68<br />
Oversikt over trehusmiljøet ..................................................................... 69<br />
Trehusmiljøet rundt <strong>Rådhusgata</strong> ............................................................. 70<br />
Kilder ......................................................................................................... 72<br />
2
RAPPORTENS FORMÅL OG PREMISSER<br />
Denne undersøkelsen <strong>og</strong> <strong>rapport</strong>en er utført fordi <strong>saken</strong> om vern eller riving av <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> med påfø<br />
negative konsekvenser for <strong>Rådhusgata</strong> 8 i Sandefjord, har pågått gjennom flere år <strong>og</strong> anleggets bevarings<br />
fremdeles mangelfullt analysert <strong>og</strong> underbygget. Saken er politisk kontroversiell <strong>og</strong> har utfordret vernemy<br />
hetens uavhengighet <strong>og</strong> handlekraft i slike saker.<br />
Vernemyndighetenes saksbehandling vært har inkonsistent <strong>og</strong> synes å være preget av å være en slalomløype mellom<br />
ulike samfunnsinteresser. Den alvorligste mangelen er at NB!registerets database åpenbart ikke har vært g<br />
gått i saksbehandlingen. Denne <strong>rapport</strong>ens formål er å rette opp mangelen på kunnskap om <strong>Rådhusgata</strong><br />
Resultatet viser at eksteriørfredning av gårdene <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er en farbar vei ut av forvaltningsuføret<br />
Utover gjennomgang av skriftlige kilder, hvorav de viktigste er gjengitt avfot<strong>og</strong>rafert <strong>her</strong>, er begge bygnin<br />
blitt registrert utvendig. Da forfatteren er nektet adgang til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> pga. uenighet om <strong>saken</strong>, har je<br />
kunnet dokumentere vinduene så grundig som jeg ville ønsket. Vinduene i <strong>Rådhusgata</strong> 8 derimot er dok<br />
tert <strong>og</strong>så innvendig, slik at alderen har latt seg fastslå sikrere.<br />
Det burde vært utført en systematisk fargeundersøkelse på egnede deler av fasadene, men det har det ik<br />
anledning til. Den skriftlige dokumentasjonen har bragt absolutt sikkerhet til byggeåret. Løsrevne enkelt<br />
som det i noen sammenhenger har vært referert til, kan ikke rokke ved dette faktum. Både Rådhusgat<br />
<strong>10</strong> er branntaksert <strong>og</strong> beskrevet den 19.april 1856 i branntakstprotokollen for Sandefjord. Det står eksp<br />
branntakstene at begge eiendommer fikk sine respektive nye matrikkelnummer denne dagen.<br />
Når det omtales "anlegg" menes sammenstilling av flere bygninger som ikke behøver å være av samme a<br />
stil eller opprinnelse, men som utgjør et historisk <strong>hele</strong> med innbyrdes bruksfunksjoner. Med "opprinne<br />
menes at noe skriver seg fra en bygnings innledningsfase, dvs. en spennvidde på noen år fra byggetidspu<br />
Hus ble sjelden ferdigstilt byggeåret, men har en utviklingshistorie, hvor dessuten <strong>og</strong>så senere <strong>og</strong> ikke-o<br />
nelige elementer kan ha stor antikvarisk verdi.<br />
Ragnar Kristensen, 8.mai 2011<br />
REVIDERT RAPPORT 22. MAI 2011<br />
På bakgrunn av vesentlige nye opplysninger er <strong>rapport</strong>en nå revidert. Det vesentlig nye er at jeg har kla<br />
at Riksantikvarens database "NB!registeret over nasjonale kulturhistoriske kulturmiljøer" inkluderer om<br />
på begge sider av Storgata i Sandefjord fra Hvaltorget opp til Sandar kirke. Registreringen i NB!registeret<br />
nebærer at <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> omfattes av nasjonal interesse som del av dette gateløpet. Jeg har <strong>og</strong>så benytt<br />
ningen til å gjøre noen nødvendige presiseringer <strong>og</strong> modifiseringer av utsagn i min registrering av Rådhus<br />
<strong>10</strong>. Et par fot<strong>og</strong>rafier av vinduer i første etasje på nordfasaden til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> var forvekslet <strong>og</strong> hadd<br />
tekst. Ellers er tekstene i registreringen gått gjennom <strong>og</strong> modifisert der det har vært nødvendig. Det er <strong>og</strong><br />
inn et fot<strong>og</strong>rafi av takkonstruksjonen som indikerer at bygningen alltid har hatt vipp på taket. Beskrivel<br />
takutstikket er <strong>og</strong>så rettet da den inneholdt en feil beskrivelse av konstruksjonen. Jeg er glad for alle t<br />
meldinger om feil eller uklarheter i <strong>rapport</strong>en.<br />
Ragnar Kristensen, 22. mai 2011<br />
3
INNLEDNING<br />
Saken om hvorvidt <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> i Sandefjord skal rives eller bevares, har pågått i en årrekke. For ma<br />
<strong>saken</strong> blitt et symbol på motstanden mot totalsanering av Sandefjord sentrums eldste historie til fordel f<br />
betongbygg. Saken om <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> handler ikke bare om dette anlegget, men like mye om <strong>hele</strong> treh<br />
jøet i denne delen av sentrum. Saken handler særlig om nab<strong>og</strong>ården <strong>Rådhusgata</strong> 8, som har en parallell<br />
til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> - samme bygg<strong>her</strong>re <strong>og</strong> samme byggeår.<br />
Både <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er uregulerte. Et forsøk på å regulere <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> til sanering <strong>og</strong> nybygg i pe<br />
2006-2008 førte ikke frem da innsigelse mot riving fra <strong>Vestfold</strong> fylkeskommune medførte at kommunest<br />
trakk planforslaget fordi man forutså at departementet ville gi fylkeskommunen medhold i <strong>saken</strong>. Rådhus<br />
8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> ble <strong>og</strong>så foreslått regulert i perioden 1956-62, men planforslaget ble hverken endelig vedtatt elle<br />
festet, noe Sandefjord kommune bekrefter. Eiendommen er derfor fremdeles uregulert men omfattes a<br />
kommuneplan som ikke er sterk nok til å hindre riving. <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> er nå søkt revet av eier <strong>og</strong> politisk<br />
i Sandefjord har godkjent rivesøknaden. <strong>Vestfold</strong> fylkeskommune har frosset prosessen ved å vedta mid<br />
fredning inntil verneverdi <strong>og</strong> tilstand er godt nok belyst til at varig vern kan vurderes.<br />
Bygningene <strong>og</strong> miljøet er nedtegnet i SEFRAK-registeret fra 1977-78. Området inngikk i Strategi for byutvik<br />
1999 <strong>og</strong> miljøet er beskrevet i kommunens rådgivende Bevaringsplakat. Linaaegården ble skiltet som his<br />
bygning etter vedtak om skilting fra ordføreren i 1997, men skiltet er fjernet av nåværende eier. Til tross fo<br />
sterke stillingen <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> har hatt i lokalmiljøet, har saneringstrusselen presset seg frem med bruta<br />
Denne <strong>rapport</strong>ens formål er å utrede verneverdiene som ligger i <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> samt å dokumentere<br />
rien <strong>og</strong> byggeskikken til disse to anleggene <strong>og</strong> sette disse momentene inn i en større sammenheng. Den<br />
verdien til Rådhusgaten <strong>10</strong> er udiskutabel <strong>og</strong> velkjent, men historien med utgangspunkt i det historisk ny<br />
redermiljøet i Sandefjord på midten av 1800-tallet er ukjent stoff <strong>og</strong> setter det opprinnelige miljøet bygnin<br />
ble skapt i, inn i en sosialhistorisk svært interessant pioner- eller grunderramme innenfor maritim virkso<br />
Norge. Denne opprinnelige <strong>og</strong> faktisk folkelige forsatsen til 1900-tallets elitære redervirksomhet er lite på<br />
men i nasjonal sammenheng like interessant som "Jahreperioden' - men <strong>og</strong>så dens motsats på mange m<br />
Firmaet Jean B. Linaae, opprettet i 1859, utviklet seg til å bli et av Norges mest velrenommerte skipsmegler<br />
maer med hovedvekt på hvalfangst etter 1900 <strong>og</strong> agentur for bl.a. Amerikalinjen <strong>og</strong> andre store rederier.<br />
fra 1914/16 til 1958, skipsreder Harris Hanssen, representerer en typisk mindre reder på 1900-tallet. Rådh<br />
gata <strong>10</strong> er det upretensiøse men elegante arnestedet for en imponerende næringshistorie i nasjonal måle<br />
<strong>og</strong> sprenger på 1900-tallet det opprinnelige miljøets sosial- <strong>og</strong> næringshistoriske målestokk.<br />
I bysammenheng er opprettholdelsen av <strong>hele</strong> trehusmiljøet i <strong>Rådhusgata</strong> 8-<strong>10</strong> vesentlig, fordi disse bygningen<br />
der sammen det som er tilbake av historisk trehusmiljø i denne delen av sentrum, <strong>og</strong> ut til Bjerggaten. Noe<br />
eldste gjenværende sentrumsbebyggelsen som ble forskånet fra de to store bybrannene i henholdsvis 1900 o<br />
befinner seg i dette området. Området som inkluderer <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> er inkludert i Riksantikvarens NB!reg<br />
Konklusjonen i denne <strong>rapport</strong>en er at begge gårdene Rådhusgaten 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> bør eksteriørfredes. Begge gårdene<br />
tes til en viktig nasjonal historie <strong>og</strong> særlig nr. <strong>10</strong> er bevart som helhetlig bygårdsanlegg <strong>og</strong> bør bare av den grunn<br />
høyeste vernestatus. At byggeår <strong>og</strong> bygg<strong>her</strong>re er ens, styrker oppfatningen av miljøet som historisk enhetlig me<br />
kunnskaps-, kilde- <strong>og</strong> opplevelsesverdi. Miljøet som helhet bør sikres ved bruk av Kulturminneloven.<br />
Eier av <strong>Rådhusgata</strong> 8, Eidi Christensen, har selv i brev til Riksantikvaren tilbudt sin egen eiendom for e<br />
riørfredning såfremt dette <strong>og</strong>så omfatter nr. <strong>10</strong>. Eier av <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> motsetter seg bevaring <strong>og</strong> viser ti<br />
planer om utvikling av tomten.<br />
Anbefalingen er derfor å eksteriørfrede hovedbygningen <strong>og</strong> to sammenbygde uthus på eiendommen Råd<br />
<strong>10</strong> (gårds- <strong>og</strong> bruksnummer 173/133) samt hovedbygningen på eiendommen <strong>Rådhusgata</strong> 8 (gårds- <strong>og</strong> bruk<br />
mer 173/132) etter Kulturminnelovens §15. Likeledes bør i det minste arealet vest for <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>'s hov<br />
områdefredes etter Kulturminnelovens § 19 for å sikre kontroll med utviklingen av det opprinnelige havea<br />
4
FREDNINGSPRAKSIS<br />
Det har vært hevdet at bruk av fredning må hjemler i nasjonale interesser. Dette er ikke riktig da Kultur<br />
neloven ikke inneholder begrepet "nasjonale interesser': Tvert imot står det i lovens §2, fjerde "Etter ledd: denne<br />
lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner <strong>og</strong> kulturmiljøer som Likeledes kan vernes'<br />
har det vært hevdet at objekter klassifisert som regional verneinteresse ikke kan fredes. Dette er helle<br />
riktig da regionale verneinteresser har vært utgangspunkt for fredning <strong>og</strong> det kan neppe sies annet en<br />
kulturminner har en regional tilknytning <strong>og</strong> betydning. Svært få kulturminner har en tilknyttet nasjona<br />
torie slik som f.eks. Eidsvollsbygningen. Hva som så gir et streif av nasjonal interesse iht. fredningspraksi<br />
variere <strong>og</strong> være et skjønnsspørsmål basert på et sett kriterier <strong>og</strong> en konkret totalvurdering hvor den p<br />
målsettingen om å frede etter representativt utvalg av landets kulturminner er et rammeverk.<br />
I Kulturminnevern, Lov - Forvaltning - Håndhevelse (red. Jørn Holme, 2001), bind II, side 30 skriver Jør<br />
Holme/Marie Finne: "En pleier tradisjonelt å avgrense kulturminnelovens vern til kulturminner <strong>og</strong> kulturmiljø<br />
som er av nasjonal verdi': Begrepet nasjonal verdi er diskutabelt <strong>og</strong> har aldri vært entydig anvendbart. Holm<br />
Finne medgir da <strong>og</strong>så på side "Lovens 11 at særlige virkemidler er imidlertid forbeholdt kulturhistorisk eller arkitektonisk<br />
verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer" Begrepet nasjonale interesser er innført av Riksantikvaren<br />
<strong>og</strong> oppfattes som en hensiktsmessig inndeling av verdivurdering knyttet til ansvar etter forvaltningsnivå<br />
Fredning baseres på faglig skjønn <strong>og</strong> kulturminnepolitikken Stortinget har vedtatt. Holme/Finne skrive<br />
at fredningsskjønnet er et faglig skjønn. Det skal være i samsvar med myndighetenes generelle kulturminnev<br />
politikk. Forvaltningspraksis har stor betydning..... For at et kulturminne kunne anses skal som fredningsverdig,<br />
rnå det etter forvaltningspraksis ha en nasjonal verneverdi. Selv om kulturminnet slik verdi, ikke har kan bygningen<br />
godt ha en særlig regional verneverdi, f eks. som et godt eksempel på en byggeskikk Det i en vises landsdel".<br />
deretter til at verneverdien vurderes ut fra en rekke delverdier som munner ut i en konkret totalvurderin<br />
fredning bør foretas. "Er kulturminnet truet av riving, byggetiltak eller andre former for skadelige inngrep v<br />
dette ofte være en utslagsgivende faktor" (min utheving, Holme/Finne side 144).<br />
Fredningspraksis eksponeres i Riksantikvarens (Lisen Bull) "Verneverdi <strong>og</strong> utvelgelseskriterier" utgitt av R<br />
antikvaren i 1987, sitat side "Det 28: har tidligere vært forventet at fredede kulturminner skal være av nasjonal<br />
betydning. Dette begrepet er vanskelig å definere". Hun skriver videre: "Ved å bruke fylket som sarnmenligningsgrunnlag<br />
for utvelgelse av fredningsobjekter; vil vi kunne være trygge på at de mest verdifulle kulturminne<br />
alle landsdeler blir rep resentert på fredningslisten. Både regionale særtrekk anlegg <strong>og</strong> betydelige innenfor nasjonale<br />
hovedstrømninger skulle kunne da sikres. Kulturminnevernet baserer seg i større grad enn tidligere på lokalmiljøene<br />
<strong>og</strong> hensyn til lokalbefolkningens behov. Dette skulle tilsi at <strong>og</strong>så kulturminner av spesielt stor betydning<br />
lokalt bør kunne fredes i noen sammenhenger":<br />
I artikkelen "Fire år med Kulturminneloven" (1984) skriver Lisen "Stategisk Bull: fredning: Fredning av et enkelt<br />
objekt brukes ikke bare for å skaffe fredningslisten et representativt utvalg av de viktigste kulturminnene. F<br />
av en enkeltbygning har <strong>og</strong>så vært brukt for å redde <strong>hele</strong> bygningsmiljøer: Riksantikvaren har reist frednin<br />
der viktige hjørnestener i et verdifullt bygningsmiljø var truet. Enforutsetning for denne typefredning er da at b<br />
ningen er strategisk viktig plassert i miljøet <strong>og</strong> dessuten har antikvarisk verdi i seg selv uten nødvendigvis å v<br />
direkte fredningsverdig isolert sett. Miljøet som helhet vurderes som fredningsverdig i slike <strong>saken</strong>e tilfeller. er Disse<br />
alltid konfliktfyllte <strong>og</strong> møtes ofte med argumentet at så mange om andre bygninger på stedet har større antikvarisk<br />
verdi <strong>og</strong> derfor heller burde fredes (inonumentfredningstankegangen)."<br />
(Nordhagen: Fagdidaktisk kompendium,<br />
side 3). Sitatet illustrerer at signalene vernemyndigheten i dag gir i fredningspolitikken innebærer en sterk<br />
snevring av tidligere fredningspraksis. Dette er stikk i strid med signalene Stortinget har gitt <strong>og</strong> imøteko<br />
ikke Riksrevisjonens alvorlige kritikk av forvaltningssystemet.<br />
Både praktisering <strong>og</strong> forståelse av begrepet nasjonal verneverdi er nødvendigvis knyttet opp til regiona<br />
neverdier <strong>og</strong> det politiske ønsket om å oppnå større representativitet på den nasjonale fredningslisten<br />
vanskelig å operere med en form for nasjonale interesser som kun er knyttet opp til helt enestående be<br />
heter <strong>og</strong> formuttrykk. Ved siden av den faglige tilmålingen av verdi etter kriterier har det politiske ønske<br />
å oppnå representativitet på fredningslisten vært en ramme for fredningspraksis. Det er vanskelig å ten<br />
den politiske målsettingen gjennomført uten at regionale verneverdier tilgodesees i fredningssaker.<br />
5
En uttrykt politisk målsetting for kulturminnevernet i nyere tider "målet at ined fredningsarbeidet er å bevare<br />
et representativt utvalg bygninger <strong>og</strong> andre kulturminner av forskjellig type fra ulike tidsepoker <strong>og</strong>ge<strong>og</strong>rafiske<br />
områder med tilknytning til alle lag av befolkningen " (min utheving). Det later til å være generell enighet<br />
om at bygningsmassen fra tiden før 1850 er overrepresentert på fredningslisten, mens det er store mangler for<br />
perioden etter 1850. Vernemyndighetene har en tendens til å bruke begreper som nasjonal <strong>og</strong> regional verdi<br />
som foring for beslutninger som ikke alltid er begrunnet ut fra et mangefasettert sett vernekriterier. Man bør<br />
unngå å redusere begreper som regional <strong>og</strong> nasjonal verneverdi til saksforenklende formularer som på en enkel<br />
måte siler ut saker forvaltningen ikke ønsker å ta. Da mister begrepene sitt betydningsinnhold. I <strong>saken</strong> om<br />
fredning av Linaaegården har <strong>Vestfold</strong> fylkeskommune unnlatt å begrunne sin vernevurdering <strong>og</strong> Riksantikvaren<br />
har kun vist til fylkeskommunen. Også myndighetene må begrunne sine standpunkter.<br />
HVA ER KULTURHISTORISK VERDIFULLE KULTURMINNER<br />
Er det mulig å frede <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong>? Spørsmålet er aktuelt etter at to offentlige verneinstanser har hevdet<br />
at <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> har regional verdi <strong>og</strong> derfor ikke kan fredes. Gjennomgangen av fredningspraksis viser at problemstillingen<br />
er adskillig mer nyansert. Det er vanskelig, <strong>og</strong> kanskje heller ikke ønskelig, å lage et skarpt skille<br />
mellom såkalte nasjonale <strong>og</strong> regionale verneverdier. Riksantikvarens Lisen Bull gikk på slutten av 1980-tallet så<br />
langt som til å hevde at man kanskje burde vurdere å frede kulturminner av lokal verneverdi. Uansett viser fredningshistorien<br />
at innholdet i begrepet er i endring <strong>og</strong> det bør debatteres i større grad hva som bør omfattes av den<br />
såkalte "nasjonale" interessen. Når antikvarene nå beslutter at bare nasjonale historier <strong>og</strong> dådsverk hører hjemme<br />
på fredningslisten, ender vernemyndighetene i et eksklusivt elfenbenstårn hvor man uvergelig vil dyrke egen<br />
smak <strong>og</strong> egne oppfatninger. Samtidig går verdifulle kulturminner til grunne utenfor elfenbenstårnet fordi disse<br />
kulturminnene ikke oppnår "riktig" status i antikvarenes øyne. En slik kulturminnepolitisk laissez-faire holdning<br />
dreper det folkelige engasjementet <strong>og</strong> oppslutningen om kulturminnevernets målsettinger. Uansett er begrepene<br />
"nasjonalt" <strong>og</strong> "regionalt" konstruksjoner som kan lede til absurde konsekvenser om ikke fornuft, følelser <strong>og</strong> den<br />
politiske realitetssans <strong>og</strong>så praktiseres. Her følger en gjennomgang av de vanlige delfaktorene for vurdering av<br />
verneverdi, praktisert på <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong>.<br />
DELFAKTOR 1: KUNNSKAPS- OG KILDEVERDI<br />
Bygningshistoriskverdi - <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> har så mye av sitt opprinnelige eksteriør bevart at den kan sies å representere<br />
en god kilde til opprinnelig bruk av forskjellige fasadedetaljer fra samme stilperiode. Bygningens senempireuttrykk<br />
er ikke et resultat av endring <strong>og</strong> ombygging, men er et uttrykk for en bygg<strong>her</strong>res/byggmesters vilje<br />
til samtidighet rundt årene 1855/56. <strong>Rådhusgata</strong> 8 har tilsvarende mange opprinnelige detaljer bevart <strong>og</strong> representerer<br />
en samtidig variant av <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> <strong>og</strong> illusterer hvorledes materialbruk <strong>og</strong> utforming preges av den<br />
utførende håndverker. Det helhetlig bevarte bakgårdsanlegget til nr <strong>10</strong>, som <strong>og</strong>så danner en ramme for nr 8, er i<br />
dag sjeldent som helhetlig bygårdsanlegg <strong>og</strong> bidrar til forståelsen av utviklingen av byanlegg gjennom midten av<br />
1800-årene. <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er bygningshistorisk interessante <strong>og</strong> daterbare variasjoner over et tema. Vesentlig<br />
er det at autentisitetskravet er oppfyllt for begge gårdene.<br />
Arkitekturhistorisk /stilhistorisk verdi - <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> er en formfullendt senempirebygning som samtidig er influert<br />
av nye stilretninger. Det kan diskuteres om bygningen representerer en overgang fra senempire til sveitserstil hvor<br />
senempiren ennå står sterkest. Bygningen er svært elegant <strong>og</strong> smekkert utformet <strong>og</strong> det slake taket med avsluttende svai<br />
uten gesimslist samt de mange vindusflatene gir et svevende <strong>og</strong> lett uttrykk <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> var åpenbart mer påkostet<br />
med mange vinduer, der nr 8 er noe mer sparsom. De utstikkende bjelkene i loftsbjelkelaget er underpanelt, tildels ikke<br />
vinkelrett på vegglivet med tydelig gesimskasse som man forventer av et empireinfluert bygg - <strong>og</strong> uten gesimslist. Dette<br />
gir svaien (uansett grad av svai) en vingeform som svever. Samtidig understreker detaljeringen et formål om høy kvalitet<br />
i utførelsen. Naboen nr 8 er mer tradisjonell i uttrykket, noe tyngre <strong>og</strong> representerer den mer typiske lokale variant<br />
av bygningstypen. Her er forekomsten av vinduer mer sparsom <strong>og</strong> bygningen fremtrer mer tilknappet. De to gårdene<br />
sammen gir stor byggeskikk-, stil- <strong>og</strong> arkitekturhistorisk forklaringsverdi.<br />
6
Teknikk, material- <strong>og</strong> håndverkshistorisk verdi - Mengden av bevart originalmateriale; panel, vinduer, omramminger<br />
<strong>og</strong> form, er en kunnskapsbank til nettopp denne periodens håndverksmessige utførelse, mat<br />
bruk <strong>og</strong> formgivning. At byggeåret samsvarer med bevarte gir detaljer en absolutt sikkerhet til datering av bruken<br />
av de ulike fasadeelementene, utførelsen <strong>og</strong> materialbruken. Detaljeringen er meget fint <strong>og</strong> presist u<br />
Samfunnshistorisk verdi - Både <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> representerer et viktig kapittel i utviklingen av norsk re<br />
rinæring <strong>og</strong> kystkultur. Bygningene danner til sammen et unikt materielt uttrykk for den særegne parts- o<br />
redernæringen i tredje kvartal av 1800-årene. En sosial permeabel klasse i en næring som var uvanlig åpe<br />
sosial mobilitet i et ellers mer rigid samfunnssystem. Det miljøet sosiale <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> representerer avløses<br />
av de store kapitalmonopoliserende rederne på 1900-tallet, hvor Anders jabres fredede Midtåsen i samme by<br />
illustrerende motstykke i større historisk kontekst. Det bevarte helhetlige gårdsmiljøet til nr <strong>10</strong> forteller om<br />
i en større bygård i provinsen på 1850-tallet i regi av en ny, fri yrkesgruppe. At fjøs/stallbygningen<br />
står der, gir en<br />
forståelse for husdyrholdet i norske byer langt ut på 1800-tallet <strong>og</strong> hvorledes funksjoner som i dag forbindes<br />
med landbruket, den gang <strong>og</strong>så hørte byen til. Fraværet av pakkboder <strong>og</strong> andre handelsfunksjoner forte<br />
det tradisjonelle <strong>og</strong> overveiende kombinerte rederiyrket som rendyrkes til et rent investeringsforetak. Bygn<br />
nes relativt beskjedne størrelse illustrerer at rederinæring fremdeles ikke var på "Anders Jahre"-nivå. Bygnin<br />
en del av det gamle bygningemiljøet langs Storgata som omfattes av nasjonal interesse (ref. NB!registeret<br />
DELFAKTOR 2: OPPLEVELSESVERDI<br />
Kunstnerisk <strong>og</strong> estetisk verdi - <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> har en gjennomført klassisk fasadeløsning basert på abso<br />
metri. At fasaden er generøst utstyrt med vinduer med store glass gir en åpenhet <strong>og</strong> luftighet til bygningskropp<br />
bygningen fremstår lett <strong>og</strong> elegant som en lystgård - et bilde som understrekes av det opprinnelige <strong>og</strong> fremd<br />
(men asfalterte) havearealet i front. Bygningen er håndverksmessig fint utført i detaljene, harmonisk <strong>og</strong> klas<br />
men samtidig peker arkitekturen fremover i retning av historisme/sveitserstil. Takutstikkets form/konstruksjo<br />
takformen gir bygningen en uvanlig eleganse. <strong>Rådhusgata</strong> 8 viderefører det tradisjonelle halvvalmede bol<br />
uten påtrengende symmetri gjennom sin vindusplassering, færre vinduer <strong>og</strong> noe tyngre volum - samtidig s<br />
ningen viderefører former fra nr <strong>10</strong> - spesielt takformen. Det er unikt å oppleve to så utpregede variasjoner ov<br />
tema samtidig <strong>og</strong> i samme gateløp. Sammen gir de gateløpet en opplevelsesmessig helhet som neppe opple<br />
steder. Mange har fortalt at Linaaegårdens fasade er et bilde som fester seg til hukommelsen etter et Sande<br />
søk. Når man ser på sydsiden av <strong>Rådhusgata</strong> som gateløp dannet av de to eiendommene sammen, fremtrer<br />
umistelig. Gårdsmiljøet mellom nr 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> gir en spennende innfallsvinkel til det mer nødtørftige <strong>og</strong> nødve<br />
hetsbetonte i tidens kultur. Empiren kjennetegnes normalt av embetsmannsstatens alvor. <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> utv<br />
letthet <strong>og</strong> åpenhet som tar med seg empirens klassiske form, men peker videre mot et åpnere <strong>og</strong> mer uformel<br />
samtidig estetiserende uttrykk. Uttrykket kan forsøksvis sammenfattes i betegnelsen biedermeier.<br />
Miljøskapende verdi - Et avgjørende moment er at <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> til sammen danner et helhetlig gateb<br />
<strong>og</strong> utgjør en kompakt helhet som vil fungere godt uavhengig av hva som skjer med kvartalet på andre si<br />
gaten. <strong>Rådhusgata</strong>s søndre side gir et blikk inn i en forgangen tidsalder ved sin kompletthet fra nummer<br />
Skomakerhuset til nr <strong>10</strong> med sitt åpne rom foran. <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er viktigere for opprettholdelsen av<br />
nab<strong>og</strong>årder i tre enn vice versa. Desuten styrkes sammenhengen med Bjerggata østover. Det er ikke mulig å<br />
seg at nummer 8 vil kunne leve videre annet enn som en utilpass raritet om nr <strong>10</strong> fjernes. Sammen uttrykker<br />
gårdene en styrke <strong>og</strong> historiefortellende sammenheng som er viktig i større sammenheng enn kun for San<br />
by. Det bevarte, sammensatte gårdsmiljøet mellom nr 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er sjeldent <strong>og</strong> styrker miljøet ved å motvirke en<br />
sidig estetiserende misforståelse av bygårdsanlegget. At nødvendighets- <strong>og</strong> livsoppholdsfunksjonene ved<br />
gammelt byanlegg er bevart, forteller viktig historie <strong>og</strong> forklarer <strong>og</strong> gir opplevelse av dypere sammenhenger.<br />
åpne, tidligere havearealet foran nr <strong>10</strong> er uvanlig <strong>og</strong> gir særpreg til området.<br />
Symbolverdi - <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> har stor symbolverdi som eksempel på vesentlig kulturminne for mange me<br />
i Sandefjord, som opplever særlig nr <strong>10</strong> som et umistelig "smilehull" i en stadig mer enstonig betongpreget by. Fr<br />
har i utgangspunktet folkelig oppslutning <strong>og</strong> man bør ikke undervurdere symbolverdien i forhold til vern som r<br />
mulighet i entreprenørbyen Sandefjord. Begge gårdene bærer på en immanent symbolkraft <strong>og</strong> et uforløst pot<br />
forhold til Sandefjords fortid som reder- <strong>og</strong> sjøfartsby. Særlig sett i relasjon til Midtåsens mer dramatiske akse<br />
av de absolutte finansielle høyder, der <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> representerer den jevnere manns karriere.<br />
7
Pedag<strong>og</strong>isk verdi - Både <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> bærer på et stort pedag<strong>og</strong>isk potensiale, både i sosialhistorisk <strong>og</strong><br />
i arkitektur- eller byggeskikkhistorisk sammenheng. Rikdommen av daterbare bevarte eksteriørdetaljer som<br />
kan settes i ulike kontekster <strong>og</strong> bidra til forståelser på flere plan, gjør eiendommene til undervisningsobjekter.<br />
Den pedag<strong>og</strong>iske verdien økes med relasjonen til Midtåsen. Dette aksentuerer motpolene. Ikke minst forteller<br />
de bevarte bakgårdsbygningene tydelig om livet i en bygård på midten av 1800-årene <strong>og</strong> individualiteten i<br />
snekkerhåndverket<br />
DELFAKTOR 3: REPRESENTATIVITET OG FOREKOMST PÅ FREDNINGSLISTEN<br />
En uttrykt politisk målsetting for kulturminnevernet i nyere tid har at vært "målet inedfredningsarbeidet er<br />
å bevare et representativt utvalg bygninger <strong>og</strong> andre kulturminner av forskjellig type fra ulike tidsepoker <strong>og</strong><br />
ge<strong>og</strong>rafiske områder med tilknytning til alle lag av befolkningen ". Det er en målsetting å komplettere fredningslistens<br />
utvalg. Det later til å være generell enighet om at bygningsmassen fra tiden for 1850 er overrepresentert<br />
på fredningslisten, mens det er store mangler for perioden etter 1850.<br />
Arkitekturfbygningshistorie - Jeg har gjennomgått alle enkeltfredninger av objekter oppført mellom 1825 <strong>og</strong><br />
1875 på Riksantikvarens database Askeladden, som inneholder alle fredede objekter i Norge. Et søk på fredede<br />
enkeltobjekter oppført mellom 1825 <strong>og</strong> 1875 resulterer i 179 treff på enkeltminner, <strong>her</strong>under jernbanespor,<br />
naust, boliger etc. Søkeordet opprinnelig bolig gir 66 treff. Reduseres søket til bygårder ender vi opp med fire<br />
treff: De fire bygårdtreffene er Parkkvartalet i Oslo, oppført 1867 i tegl. Knudsengården eller Møllergården,<br />
Skippergata 11 Tromsø oppført 1820/30 i to etasjer, et klassisk <strong>her</strong>skapshus med helvalmet tak. Thoresens hus<br />
i Egersund oppført ca 1844 i halvannen etasje <strong>og</strong> uten likhetstrekk med Linaaeanlegget. Brodtkorpgården/<br />
Christiegården i Kristiansund oppført henholdsvis 1786 <strong>og</strong> 1835, begge klassiske bygninger preget av det foregående<br />
århundret. Ingen av disse bygningene har tydelige fellestrekk med Linaaegården i Sandefjord.<br />
Det finnes bygninger oppført på 1700-tallet som i det ytre eller etter ombygginger kunne ligne på Linaaegården<br />
(eller <strong>Rådhusgata</strong> 8) - i hvert fall i detaljering. Lignende vindusomramminger finnes på Føynegården <strong>og</strong> på<br />
Kossegården i Tønsberg. Kun Linaaegården har <strong>hele</strong> sitt dominerende fasadeutstyr bevart. Panel <strong>og</strong> gerikter,<br />
opprinnelige vinduer <strong>og</strong> belistninger. Linaaegården er en unik representant for 1850-tallet i sitt bevarte <strong>og</strong> autentiske<br />
ytre. <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> står der i hovedtrekkene som da bygningene var nye i 1855/56 <strong>og</strong> viser den<br />
klassisistiske tradisjonen i overgangen til historismen, i enkel, borgerliggjort <strong>og</strong> forfinet Sandefjordsvariant.<br />
<strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> forteller en særegen historie som en av få overlevende bygninger etter at området ble rammet av<br />
bybranner. Sammen med den nyoppførte historisme <strong>og</strong> jugendpregede bebyggelsen langs Storgata viser <strong>Rådhusgata</strong><br />
<strong>10</strong> hvordan man før de store bybrannene utviklet eiendommer med byhaver i front av hovedbygningene<br />
<strong>og</strong> uthusbebyggelse i bakkant. Slike anlegg med ubebygget haveareal i front er en sjeldenhet. <strong>Rådhusgata</strong><br />
<strong>10</strong> omfattes av en nasjonal verneinteresse gjennom tilhørigheten til miljøet på begge sider av Storgata.<br />
Sosial tilknytning - <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er bygget som skipsredergårder i en tid da yrket rendyrkes <strong>og</strong> ikke<br />
lenger kobles direkte til egen handel med varer som fordrer pakkboder etc. på egen eiendom. De to anleggene<br />
forteller om skipsrederi som eget yrke. Sosialt representerer anleggene en mellomklasse av oppadstigende forretningsdrivende<br />
som har forlatt landbruk eller handel, skipsføreryrke el. for å drive ren shippingvirksomhet.<br />
By- <strong>og</strong> skipsredergårdene <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er særegne fordi de mangler alle attributtene som fulgte med en<br />
maritimt tilknyttet gård tidligere: pakkhus, naust etc. Handels- <strong>og</strong> opplagsfunksjoner er borte, tilbake er kun<br />
bolig <strong>og</strong> tilknyttede funksjoner som trengs til livets opphold; bryggerhus, vedskjul, fjøs <strong>og</strong> stall. Skipsreder er<br />
blitt et yrke for seg <strong>og</strong> er mer lik en investor enn en tradisjonell handelsmann. Denne nye sosialt mobile <strong>og</strong> åpne<br />
klassen, har hatt godt fotfeste i Sandefjord der eiendomsforhold innen landbruk <strong>og</strong> tettstedets tradisjonelle<br />
tilknytning til maritim virksomhet la grunnlaget for en spesielt bred deltagelse i partsrederier som foregrep<br />
funksjonsmåten til moderne aksjeselskaper i sin organisering. Tatt i betraktning mangelen på fredede anlegg<br />
innenfor perioden 1825 til 1875, er det rimelig å anta at denne spesielle fasen i maritim historie fra før av ikke<br />
er representert på fredningslisten.<br />
8
KONKLUSJON<br />
Den spesielle, lette <strong>og</strong> usedvanlig harmoniske senempireutformingen til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> er i regional samm<br />
av svært høy verdi. Bygningens eksteriør er blandt de fremste av sitt slag i <strong>Vestfold</strong> <strong>og</strong> kanskje i Norge. Rådh<br />
8 har en hovedform som er representativ for 1850-tallets byborgerbolig i <strong>Vestfold</strong>. Høy regional verdi.<br />
<strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> utgjør sammen et unikt miljø <strong>og</strong> gatebilde fra 1850-tallet som det neppe finnes tilsva<br />
av andre steder i landet. Miljøet kan karakteriseres som av nasjonal verdi. <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>, hovedhus <strong>og</strong> b<br />
ninger (stall, fjøs, bryggerhus) representerer type bygårdsanlegg en<br />
som det på landsbasis finnes svært få tilbake<br />
av. Som komplett bygårdsanlegg har Rådhusgaten <strong>10</strong> nasjonal verneverdi. <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> omfattes <strong>og</strong>s<br />
nasjonal interesse etter beskrivelsen <strong>og</strong> registreringen i Riksantikvarens NB! register.<br />
<strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> representerer en grånderperiode i norsk skipsfartshistorie som forløper til, <strong>og</strong> sam<br />
motsats til perioden etter 1900, som frembragte magnater som Anders labre. Den rendyrkede yrkesskip<br />
som nytt historisk fenomen på Østlandsområdet fra 1840/50-tallet mangler ellers materielle uttrykk på fr<br />
ningslisten <strong>og</strong> er etter alt å dømme lite utforsket. Spennvidden mellom 1900-tallets Midtåsen <strong>og</strong> 1800-t<br />
Rådhusgaten understreker betydningen. <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> har sosialhistorisk verdi på nasjonalt plan<br />
<strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> har <strong>10</strong> begge stor grad av sammenhengende autentisitet i eksteriøret. <strong>og</strong> Epoken de historiske<br />
personlighetene bygningene representerer, assosieres med bygningene selv. Dette underbygger verdiene<br />
det hittil er konkludert med. Det mangler ikke argumenter for å frede <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong>.<br />
RÅDHUSGATA <strong>10</strong> - RIKSANTIKVARENS NB! REGISTER<br />
Databasens hensikt er ifølge Riksantikvaren som At følger: en by eller et delområde er registrert i basen medfører<br />
ikke formelt vern, men at nasjonale kulturtninneinteresser, foreligger, <strong>og</strong> at områdene bør forvaltes <strong>og</strong> utvikl<br />
hensyn til dette, slik at kulturminneinteressene ikke svekkes eller forsvinner. De nasjonale interessene kan knytte<br />
seg til byen som helhet, til enkeltmiljøer <strong>og</strong>/eller strukturer:<br />
I NB!registeret er området langs Storgata, som omfatter <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> (Linaaegården), omfattet av en bes<br />
velse <strong>og</strong> registrert slik: Beskrivelse."Sandefjord sentrum er avgrenset til bebyggelsen på begge sider av jernban<br />
leen <strong>og</strong> Storgata mellom Torget <strong>og</strong> Sandar kirke <strong>og</strong> Herrdeshus. Etter brannen i 1900 ansatte byen Fredrik N<br />
fra Løten som midlertidig reguleringssjef Bare Storgata, Skippergata <strong>og</strong>Bjerggata hadde overlevd brannen<br />
gamle trebyen måtte nå vikefor murbyen. Nye bygg i to <strong>og</strong> tre etasjer ble oppført hensyn i mur til avbrannsikker<br />
heten. Reguleringen var offentlig, men utformingen var overlatt til det private initiativ. Det førte til at en me<br />
utenbys arkitekter <strong>og</strong> murmestere fant arbeid i byen. Den nye bebyggelsen fikk Historismens <strong>og</strong> Jugendstile<br />
trykk. Kun kirken <strong>og</strong> brannstasjon ble oppført av de offentlige. Nye branner fulgte i 1915 (begge sider av Sto<br />
<strong>og</strong> i 1922 (østfor Torvet). Den første brannen førte til at Kongens gate kunne rettes ut".<br />
<strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> med ubebygget hageareal i front er et viktig <strong>og</strong> særpreget element i Storgatas løp. Eiend<br />
men er en av de få som overlevet bybrannene som ellers var utgangspunkt for oppføringen av ny bebyg<br />
1900-årenes stil. Det foreligger helt klart en nasjonal verneinteresse for <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>.<br />
9
FRA NYGADEN TIL MIDTÅSEN<br />
<strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> har en dypere <strong>og</strong> mer spesiell historie enn betegnelsen "kjøpmannsgårder" skulle tilsi. Faktisk<br />
er betegnelsen noe misvisende da dette lille miljøet på sydsiden av Nygaden, senere <strong>Rådhusgata</strong>, opprinnelig<br />
ble til som et lokalt skipsredermiljø. Skipsreder Thor Andersen Hotvedt var først ute <strong>og</strong> bygget <strong>Rådhusgata</strong>l0 i<br />
1855/56. Samtidig bygget han <strong>Rådhusgata</strong> 8 på en deretter utskilt nabotomt <strong>og</strong> solgte denne til skipsreder Martinius<br />
G<strong>og</strong>stad i 1856. Frem til over 1900 (rundt midten av 1900-tallet for nr. <strong>10</strong> sin del) skulle disse to karakteristiske<br />
eiendommene opprettholde en sterk tilknytning til det maritime <strong>og</strong> representere den første moderne generasjonen<br />
skipsredere som slo seg opp under oppgangstidene for sjøfarten fra 1845 til 1875. Første del av denne<br />
perioden utgjør Sandefjords fødsel som by <strong>og</strong> perioden er første fase i en utvikling som tar en ny retning rundt<br />
1900 <strong>og</strong> ender med Anders Jahre <strong>og</strong> de store internasjonale formuene rundt midten av 1900-tallet.<br />
Både <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er oppført for skipsredere av en skipsreder. Begge gårdene opprettholdt sin maritime<br />
tilknytning til over 1900 da den maritime virksomheten skjøt opp til nye høyder <strong>og</strong> næringen endret karakter<br />
fra partsrederi til store kapitalansamlinger på færre hender. Denne maritime tilknytningen har vært sterkt<br />
profilert både gjennom familiene Linaaes <strong>og</strong> Hanssens eierskap til nr <strong>10</strong>. Familiene satt spor etter seg, ikke<br />
bare med maritim næring som kulminerte etter 1900, men <strong>og</strong>så gjennom samfunnsengasjement i politikk <strong>og</strong><br />
avisdrift. Gårdene ble bygget i en periode som innledet <strong>og</strong> foregrep perioden da hvalfangsten etterhvert ble helt<br />
vesentlig i byens næringsliv.<br />
I 1813 ble Sandefjords administrasjon offisielt skilt fra Larviks, slik at byen fikk sine egne embetsmenn. I 1837,<br />
ved innføringen av formannskapslovene, fikk byen eget formannskap. Sandefjord ble dermed egen kommune. Ladestedet<br />
Sandefjord ble kjøpstad i 1845. Sandefjord ble i 1845 karakterisert som en landsby hvor eiendommenes<br />
hager, enger <strong>og</strong> hus markerte veiene som hadde grøftekanter <strong>og</strong> gresskant (hvor kyrne beitet) <strong>og</strong> tildels var åpne<br />
på begge sider uten markering. Man beklaget seg over overfloden av enger inne i tettstedet <strong>og</strong> mangelen på byggetomter.<br />
Det vekket forargelse blant de fremskrittsvennlige at byborgere holdt seg med landsbygda inne i byen<br />
istedenfor å fortette sentrale, ubebygde løkker. <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> representerer en periode hvor utviklingen mot<br />
et urbant Sandefjord begynte. Etter hvert kommer tekniske fremskritt som understreker det urbane som gatebelysning<br />
<strong>og</strong> innlagt vann fra kommunale reservoarer. Et stort løft for byen var vannverket ved Bugårdsdammen,<br />
anlagt i 1870 årene. Av takstene fra 1884 fremgår det at <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> da hadde fått innlagt vann.<br />
Sandefjord hadde 800 innbyggere i 1845, økte til 2 500 i 1875 <strong>og</strong> 4 900 i 1900. I midten av 1800-årene beitet<br />
kuer <strong>og</strong> hester innefor bygrensen - både på dertil egnede løkker <strong>og</strong> på gresstustene som vokste i veiene. Hjemmeøkonomien<br />
blomstret ennå <strong>og</strong> folk holdt seg med husdyr i byen. Skipsreder Andersen holdt f.eks. to stk.<br />
"kveg" på sin eiendom Rådhusgaten <strong>10</strong>. Det var lite tilbake av dette rundt 1900. Sandefjord utviklet seg til et<br />
handelssentrum for områdene rundt, <strong>og</strong> løkkene ble bygget igjen. Sandefjord ble <strong>her</strong>jet av bybranner i 1900 <strong>og</strong><br />
i 1915. Svært mange hus gikk tapt, men <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> overlevde flammene.<br />
For Sandefjord var sjøfart <strong>og</strong> fangst en motor i utviklingen. Velstand ble fordelt gjennom partsrederi <strong>og</strong> aksjeselskaper.<br />
Inntekter fra handel <strong>og</strong> annet ble investert i partsrederi, <strong>og</strong> det var der de store pengene ble tjent.<br />
Det ble skapt en ny overklasse som var åpen for rekruttering nedenfra. Småkjøpmenn, småbrukere <strong>og</strong> bønder<br />
investerte mindre summer i skipsparter. De fleste bønder rundt Sandefjord ble selveiere ettersom Treschow<br />
solgte sk<strong>og</strong>fattig gods, <strong>og</strong> husmannsvesenet fikk derfor ikke fotfeste <strong>her</strong>. Kombinasjonen av jordbruk <strong>og</strong> skipsfart<br />
ble vanlig i området.<br />
Folketellingen 1845 forteller at 45% av befolkningen i Sandefjord ble forsørget gjennom jordbruk, resten av<br />
skipsfart <strong>og</strong> annet (Hougen). Den vanlige handelsmann sto ikke sterkt økonomisk. Av <strong>10</strong>9 handelsfolk hadde<br />
bare 17 betydelig intekt. I midten av 1800-årene ble rederivirksomheten på sett <strong>og</strong> vis demokratisert <strong>og</strong> inntektene<br />
tilfalt flere. Liberaliseringen av handelsregimet internasjonalt, gjennom opphevelsen av Navigasjonsakten<br />
i 1851, forløste griinderenergi, <strong>og</strong> Krimkrigen la grunnlag for formuer innen shipping.<br />
Gjennom perioden ble skipsfart en stadig viktigere næringsvei for ulike sosiale lag, der tidligere tiders redervirksomhet<br />
var preget av eksklusiv rekruttering. Det kan se ut som om rekrutteringen til rederstanden gjennomgikk<br />
<strong>10</strong>
en differensiering rundt midten av 1800-årene som kan sammenlignes med dannelsen av moderne aksje<br />
per med svært vid spredning av risiko. Denne utviklingen mot bredere økonomisk basis for å drive skip<br />
må <strong>og</strong>så ha muliggjort for flere å slå seg opp som profesjonelle skipsredere med kun dette som yrke. Ski<br />
fremstår i folketellingene på denne tiden som en yrkestittel der man tidligere i større grad baserte skipsre<br />
kombinasjon med andre yrker, særlig handel med varer. Søk i folketellingen av 1801 bekrefter at skipsred<br />
overveiende ble drevet i kombinasjon med andre yrker. Folketellingen av 1865 viser en utvikling mot reder<br />
somhet som yrke for seg. På landsbasis fremstår i 1801 bare en håndfull mennesker som kun skipsredere<br />
situasjonen endres rundt midten av 1800-årene <strong>og</strong> det er rimelig å anta at <strong>Vestfold</strong> er et pionerfylke i land<br />
menheng innen rederivirksomhet. <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> fremstår som sjeldne materielle uttrykk for denne<br />
viklingen av en nasjonalt betydningsfull næring, <strong>og</strong> utfyller bildet fredede Midtåsen skaper av næringen. Den<br />
dede Føynegården i Tønsberg på sin side, representerer den typiske tradisjonelle 1700-talls reder <strong>og</strong> hand<br />
med <strong>hele</strong> sitt reportoar av bruksfunksjoner. Denne vurderingen tilfører <strong>saken</strong> om bevaring av <strong>Rådhusgata</strong><br />
et viktig <strong>og</strong> helt nytt moment <strong>og</strong> plasserer de to bygårdene i Sandefjord midt mellom Føynegården <strong>og</strong> Midtå<br />
Mot slutten av århundret økte kravene til kapital slik at det ble vanskeligere å slå seg opp. Partsrederiene m<br />
etterhvert betydningen. Sjøen var av avgjørende betydning for dannelsen av sosiale klasser i perioden f<br />
<strong>og</strong> fremover mot 1900. Sjøfarten ble en næring av nasjonal betydning. Utviklingen etter 1900 med store k<br />
til inngangskapital, kulminerer som sosialt fenomen med Anders Jahres Midtåsen.<br />
<strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> representerer starten på denne utviklingen med en mer demokratisk fordelt <strong>og</strong> åpen<br />
ritim kapitalisme som over 1900 beveger seg i retning av enorme kapitalansamlinger konsentrert på få hen<br />
Fra Linaaegården til Midtåsen kunne denne sosiale <strong>og</strong> økonomiske reisen kalles. I Sandefjord har denne<br />
riske utviklingen <strong>og</strong> de to motpolene i hver ende av historien et fattbart materielt uttrykk gjennom henhold<br />
<strong>Rådhusgata</strong> 8/<strong>10</strong> <strong>og</strong> Midtåsen.<br />
TO SKIPSREDERGÅRDER FRA 1850-ÅRENE<br />
Panteregisteret for Sandefjord indikerer at <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er bygget samtidig av samme bygg<strong>her</strong>re.<br />
takstene fra 1856 viser at de er bygget samtidig. De to bygningene er på mange måter svært like <strong>og</strong> oppfat<br />
"makkere': Linaaegården er likevel mer monden elegant i sin utforming <strong>og</strong> det kan være at Linaaegården v<br />
første av sitt slag i Sandefjord - <strong>og</strong> satte i gang en motebølge. I dag er kun nr 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> bevart i en stand som<br />
tilfredsstillende om det opprinnelige uttrykket.<br />
Flere trekk ved nummer <strong>10</strong> bør bemerkes som kontrast til nr 8. Linaaegården er smalere <strong>og</strong> lenger <strong>og</strong><br />
uttrykket blir slankere <strong>og</strong> mer høyreist som en lystgård i forhold til den vanligere bygningstypen. Nr 8<br />
står tyngre <strong>og</strong> i større grad tilpasset praktiske krav med færre vinduer. Nr <strong>10</strong> er absolutt symmetrisk i fa<br />
der nr 8 er asymmetrisk i sin vindusrytme. Nr <strong>10</strong> vender seg mot et offentlig rom med hage i forkant de<br />
hegner om et lukket gårdsrom <strong>og</strong> dermed fremstår mer privat <strong>og</strong> mindre prangende. Nr <strong>10</strong> har utnytte<br />
fasaden med vinduer, mens nr 8 har færre vinduer <strong>og</strong> fremtrer dermed noe mer tilknappet i uttrykket<br />
skjellen sanses som mellom lystgården <strong>og</strong> den daglige boligen. Men begge er oppført i samme øyemed<br />
samme sosiale klassen. Linaaegårdens egentlig beskjedne 144m2 grunnflate vitner om måtehold parallelt<br />
et formuttrykk som gir en følelse av rikdom.<br />
En forskjell mellom nr 8 <strong>og</strong> nr <strong>10</strong> er bruken av ulik raftepanel. Nr <strong>10</strong> har den for 1850-tallet moderne raften<br />
stående staffprofil <strong>og</strong> rygg flat på nord, vest <strong>og</strong> øst fasadene. Sydfasaden mangler panel. Nr 8 har en tradisjonell r<br />
- flat rygg flanket av en tidsriktig svært liten stallprofil på nord <strong>og</strong> vest fasadene, men samme type rafter som<br />
på syd <strong>og</strong> øst fasadene. Også på vindusomrammingens profiler kan man observere interessante forskjell<br />
har en meget fint utført empireprofilering med sikker detaljering. Forskjellene kan kanskje forklares med at<br />
benyttet forskjellige håndverkere eller byggmestre til de to gårdene. Hovedformen er den samme. Begge sa<br />
mer ydmykt i samme hovedform, men er i detaljene preget av at det muligens stilles andre krav eller er ben<br />
annen snekker/byggmester. Det må bemerkes at begge eiendommers hovedbygninger er utført med grunn<br />
fint huggen sten mot offentlig rom <strong>og</strong> grovere bruddsten mot privat areal. Fint huggen sten var fremdeles uv<br />
denne tiden <strong>og</strong> dominerende først i 1870/80-årene.<br />
11
På begge gårder ser man når man runder hjørnet mot bakgården, at kravene til huggen sten blir noe s<br />
der almenheten ikke er betrakter. Takformen <strong>og</strong> utstikket er en sak for seg selv. Begge gårder har svær<br />
takutstikk - bortimot som på et sveitserhus. Men i motsetning til sveitserhuset er ikke taksperrene syn<br />
profilerte. Undersiden av taksperrene er dekket av panel. Ikke så uvanlig på 1700-tallet, men ikke helt i<br />
med empirens vannrette innkassinger <strong>og</strong> profilerte overganger til vegglivet via gesimslister. Når man ve<br />
nesen opp <strong>og</strong> betrakter takutstikket på disse to bygningene forventer man nesten å se karnissprofilerte<br />
reender som på et sveitserhus, men det ser man altså ikke. Et særegent trekk <strong>og</strong> kanskje en overgang m<br />
serstilens lange takutstikk <strong>og</strong> slake takvinkel, men uten de synlige profilerte sperreendene. At undersi<br />
takutstikket er panelt <strong>og</strong> uten gesimslist gir taket et vingeaktig svevende preg. <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> er på m<br />
måter senempire i uttrykket, men bærer samtidig på innflytelser som peker fremover.<br />
Forholdet til hage <strong>og</strong> offentlig rom er særpreget i tilfellet nr. <strong>10</strong>. Der nr. 8 har langfasaden langs gateløpet <strong>og</strong><br />
seg inn mot eget gårdsrom, vender nr <strong>10</strong> seg mot en byhave som rekker ut til Storgaten. Allerede i 1858 ble det<br />
ført en veranda i to etasjer ut mot haven. Det innebærer at arealet var oppfattet <strong>og</strong> planlagt som have. En gjenby<br />
av arealet ville lukket havefasaden til nr <strong>10</strong> inne <strong>og</strong> det er liten plass mot Storgaten til nok et større bygg. Det<br />
finnes en tomteoppmåling fra etterkrigstiden som viser at havearealet en periode i nyere tid skal være eiet av n<br />
Storgata 7 (i følge nåværende eier). Pantebøkene bekrefter imidlertid at havearealet historisk har vært tilordn<br />
<strong>10</strong> gjennom klausuler som hensyntar siktlinjer <strong>og</strong> gjennom faktisk eierskap. Den opprinnelige eieren av nr. <strong>10</strong>,<br />
Andersen Hotvedt <strong>og</strong> andre eiere foresto åpenbart klausulering av disse overdragelsene der forhold måtte<br />
fremtidige interesser. Siktlinjene til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> ble sikret gjennom klausulering. Storgata 7 ble antagelig b<br />
noe etter 1873 <strong>og</strong> i 1874 ble havearealet skjøtet til Jean B. Linaae. Vi har ikke brakt klarhet i om eller når havea<br />
gikk tilbake til Storgata 7, men det må i så fall ha skjedd etter 19<strong>10</strong> da enken etter Jean B. Linaae kunne ha beho<br />
inntekter, eller under skipsreder Harris Hanssens eierskap til gården etter 1914.<br />
I motsetning til naboeiendommen <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>, ble nummer 8 tidlig delt opp i to leiligheter, men like<br />
har interiørene blitt spart for omkalfatringene som ble nr <strong>10</strong> til del. Eiendommen er blitt jevnere vedlike<br />
<strong>og</strong> tar seg godt ut i bybildet. I likhet med nr <strong>10</strong> har <strong>og</strong>så nr 8 mye opprinnelig eksteriør bevart. Vedlikeh<br />
situasjonen for nr <strong>10</strong> er likevel bedre utvendig enn man får umiddelbart inntrykk av. Særlig de opprinnel<br />
vinduene er av utmerket materialkvalitet. Det opprinnelige panelet har enkelte ventede skader, men ikke<br />
enn normalt for et hus som har stått lenge uten jevnt vedlikehold.<br />
LINAAEGARDENS HAVE<br />
Et meget særpreget trekk ved Linaaegården, <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>, er at hovedbygningen ligger tilbaketrukket fra<br />
gaten Storgata <strong>og</strong> med gavlen mot nærmeste gate Nygaden (<strong>Rådhusgata</strong>). Det er uvanlig med slike villapregede<br />
haver midt i sentrum av en by, <strong>og</strong> da nr <strong>10</strong> ble oppført var området i starten av en utbyggingsfase. Allerede<br />
ble det oppført en veranda på havesiden slik at det må ha vært et reelt byggeforbud vest for bygningen<br />
arealet opp til Storgata ikke tilhørte nr <strong>10</strong>. Det har vært reist spørsmål om hvorvidt Linaaegårdens have fakt<br />
hørt til denne gården i eldre tid. Pantebøkene for Sandefjord by viser at det er riktig at deler av arealet mot S<br />
tidlig ble skjøtet til naboeiendommen, men at det til gjengjeld helt siden 1858 har hvilt en byggeforbudsklau<br />
arealet mellom Linaaegården <strong>og</strong> Storgata. Havetomten, eller en del av den, ble ikke skjøtet tilbake til Rådhu<br />
<strong>10</strong> før i 1873, men før den tid var det <strong>og</strong>så klausulert et reelt byggeforbud på parsellen.<br />
Før 1856 eide dels Thor Andersen Hotvedt <strong>og</strong> dels H. Johnsen tomtene som ble inndelt i matrikkelnum<br />
nr. 112 <strong>og</strong> nr. 114. Eksakte forhold til eiendomsgrenser er vanskelig å fastslå pga. manglende kilder, men e<br />
bilde av situasjonen fremstår. 11856 ble nr.114 overdratt til G<strong>og</strong>stad. 11858 ble tomten matrikkel 115, gml<br />
49c skilt ut fra nr. 112 , nåværende <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>. Den nye tomten matrikkel nr. 115 omfattet eiendommen<br />
i dag heter Storgata 7. Året etter ble nemlig en mindre del av den nye tomten matrikkel nr.115 delt slik at m<br />
kel nr. <strong>10</strong>3, dagens Storgata 7, så dagens lys. Den delen av tomten som lå mellom hovedhuset Rådhusga<br />
Storgata var belagt med byggeforbud <strong>og</strong> kunne ikke benyttes til annet enn have. <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> <strong>og</strong> Storga<br />
gjennom klausuler sikret fri sikt mot Storgata uavhengig av eierskap til den strategisk plasserte parsellen.<br />
12
Under panteregisterinnføringen til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> er det gjengitt et skjøte med overføring av kjøpesum <strong>og</strong> s<br />
H. Johnsen til Thor Andersen Hotvedt datert 1858 for 750 spd på en tomt som omfatter et areal ut mot Storg<br />
Det klausuleres at ingen bygning må oppføres nærmere Storgaten enn "Skjøde 18 meter. fra H.Johnsen til TA.Hotvedt<br />
for 750spd paa den til dette maten:: <strong>og</strong> til gl.40 (n.m. 114) <strong>og</strong>g1.49 (n.m.115) hørende tomt ingen rnod bygning 1) at<br />
maa opføres nærmere Storgaden end <strong>10</strong> favne; 2) ikke sælgerens hus (gl.n.m. <strong>10</strong>3) 2 favne; nærmere 3) <strong>og</strong> ikke endnær<br />
den sammesteds værende brønd; 4) <strong>og</strong> heller ingen bygning til sælgerens have beliggende hans nordfor hus, dat. <strong>og</strong> thl.<br />
15 decem ber 1858". Målebrevene mangler, men lokaliseringen må nødvendigvis være vest for Linaaegården. R<br />
kefølgen Johnsen-Hotvedt er noe uklart fremstilt, men innføringen under Storgata 7 viser gangen i <strong>saken</strong>.<br />
Under innføringen til naboeiendommen Storgaten 7 finner vi at det i 1873 skjøtes en tomt fra Henrik Joh<br />
til Anton Stub med påhvilende klausuler. med Dvs. den derpaa hvilendeforpligtelse m.h.til bebyggelse af den<br />
dertil hørende have for 1400 spd, dat. 31 aug. thl. 11 sept Året 1872. etter selger Anton Stub tomteparsellen med<br />
byggeforbud til Jean B. Linaae for 175 speciedaler. Skjøtet er som følger:<br />
"Skjøde 1874: Undertegnede H.Stub tilstaa <strong>og</strong> erkjender ved dette skjøde til agent JBLinaae at have solgt <strong>og</strong>afliend<br />
den til min gaard (matr.nr. <strong>10</strong>3 i Sandefjord hørende have eller tomt paa nordsiden af mit hus, hvilken have eller tomt<br />
begrendses of Linanes have, Storgaden mit hus's <strong>og</strong> veg(?), for den mellem os omforenede kjøpesum hun175,-<br />
et<br />
drede <strong>og</strong> syttifem specidaler. Da denne kjøbesum er betalt, saa skal bemeldte have eller tomt <strong>her</strong>efter følge o<br />
kjøberen JBLinaae som en sand <strong>og</strong> ugjenkallelig eiendom <strong>og</strong> faste eie jegfor overdragelsen hans hjemmel eft<br />
1) Kjøberen maa ikke paa tomten bygge <strong>og</strong>sættegjærder eller anbringe gjenstande, som kan hindre udsigten fra min<br />
2) Kjøberen maapaa tomten ikke nærmere end 5 alen plante buske eller træraf den heide at dekan hindre udsigten fra<br />
etage, <strong>og</strong> heller ikke i haven anbringe trær afsådan høyde, at de skyggefor udsigten fra 2den etage ulen efter overen<br />
mellem eiere afsælgers <strong>og</strong> kjøbesgaarde.<br />
3) Jeg <strong>og</strong> efterfølgende eiere min afgaardforbeholdes<br />
ret til at istandsette udfallsrender fra melkeboden samt til at<br />
dække den medgranbar i vintertiden.<br />
4) Jeg <strong>og</strong> efterfølgende eiere af min gaardforbeholdes ret til den nødvendigste benyttelse of den lige uden<br />
gaard liggende del of haven i tilfælde af min gaards reparation eller paabyggelse samt ret til anbringelse ell<br />
andring af vinduer <strong>og</strong> tag efter ønske. Det sidste d<strong>og</strong> saaledes at alt tagdryp bortledes fra haven.<br />
Sandefjord den 20 mars 1874. A.Stub. Foranstaaende betingelser, forsaavidt de for mig ere forpligtende ve<br />
af mig som kjøber. Jean B. Linaae".<br />
Det er hevdet at havearealet mellom Linaaegården <strong>og</strong> Storgata ble tilført Linaaegården gjennom en eien<br />
handel på 1950-tallet. Det er mulig, men da må haveparsellen ha blitt solgt ut fra <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> enten av e<br />
Linaae etter 19<strong>10</strong>, eller av senere eier skipsreder Harris. Parseller har åpenbart ført en omflakkende tilv<br />
men har alltid oppfyllt Linaaegårdens behov for fri siktlinje vestover gjennom et klausulert <strong>og</strong> reelt byggef<br />
Det er ihvertfall hinsides enhver tvil at Linaaegårdens åpne areal vestover mot Storgata var en tenkt <strong>og</strong> ville<br />
sjon allerede da eiendommene nr 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong> ble bebygget <strong>og</strong> bygg<strong>her</strong>ren var en <strong>og</strong> samme person. Det åpne<br />
i front er derfor å oppfatte som en planlagt situasjon.<br />
Linaaegårdens have er en viktig faktor i verne<strong>saken</strong> fordi haven som vender ut mot byens viktige hovedga<br />
gata, representerer en måte å tenke villabebyggelse i byen på som det ellers er lite igjen av. Etter bybrann<br />
bebyggelsen oppført i mur <strong>og</strong> med en strengere <strong>og</strong> mer "normal" urban plan. Riksantikvaren har registre<br />
gata som en nasjonal interesse i bysammenheng <strong>og</strong> i dette bildet representerer haven til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> e<br />
overlevning fra tiden før brannene.<br />
13
SKIPSREDER ANDERSENS BAKGÅRD<br />
Bakgården til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> rommer to bygninger av stor interesse. Den eldste ligger innerst med lan<br />
mot nab<strong>og</strong>ården nr 8 <strong>og</strong> utgjør en vesentlig <strong>og</strong> viktig vegg eller ramme for denne bakgården. Målene sam<br />
med branntakstenes mål på stall-, fjøs- <strong>og</strong> bryggerhusbygningen som ble satt opp samtidig med hoved<br />
1855/56. På gårdsfasaden mot vest <strong>og</strong> hjørnet mot nord er det eldre, om ikke opprinnelige, kledninger b<br />
På nabosiden er panelet mest sannsynlig fra begynnelsen av 1900-tallet. Bygningen skal være delvis a<br />
mer <strong>og</strong> delvis av bindingsverk, <strong>og</strong> er fra 1856 <strong>og</strong> senere branntaksert slik. På baksiden mot nab<strong>og</strong>ården<br />
opprinnelig empirevindu i stall <strong>og</strong> fjøsbygningen. På sydsiden er en dør av sen 1800-talls type. I brannta<br />
fra 1856 fastslås det at uthuset er oppført 17 1/2 alen øst for hovedbygningen. Dette samstemmer med e<br />
rende situasjon. Nåværende eier forteller at uthuset, eller deler av det, skal være fra ca. 1830 <strong>og</strong> flyttet hit<br />
annen plassering. Dette vil i så fall øke aldersdybden <strong>og</strong> verdien av uthusbygningen som en reminisens<br />
landbruksorienterte sentrum før 1850-årene. Det var på den tiden vanlig å gjenbruke eldre laft i nye anle<br />
Mot <strong>Rådhusgata</strong> er en mindre bygning med gavlen mot gaten. Som på hovedbygningen har taket svaiet a<br />
ning, men det er et saltak, ikke halvvalm. Panelet er opprinnelig <strong>og</strong> av samme type som hovedhusets panel.<br />
duene med omramminger er nok yngre/sekundære, men er gamle. Er huset bygget nærmere 1870 kan de<br />
opprinnelige. Bygningen er svært autentisk i den forstand at det meste av gamle materialer er på plass. By<br />
var i mange år skomakerverksted - noe som gir anlegget økt sosialt spennvidde. Skomakervirksomheten b<br />
tagelig etablert rundt 1920-tallet <strong>og</strong> opphørte i 1995.<br />
Skomaker Fredås forteller at Jean B. Linaae tidligere hadde sitt skipsmeglerkontor <strong>her</strong>. ombyg- Det kan være<br />
gingen som ble utført i 1907 dreide seg om å innrede kontorer i bakgårdsbygningen mot gaten. I så fall<br />
bakbygningen rommet et av Norges mest velrenommerte skipsmeglerfirmaer i firmaets ekspansjonsfase<br />
bakgårdsbygningene er bundet sammen av et mellombygg av uviss alder. Antagelig skriver nåværende for<br />
bakbygningene <strong>og</strong> mellombygget seg fra 1907.<br />
LINAAEGÅRDENS BRYGGERHUS, "SKOMAKERHUSET"<br />
Av Bjørn Kvarenes, etter samtale med Oddmund Fredås, 27. april 2011.<br />
Den siste bruker av dette var skomaker Oddmund Fredås. Han ble født i 1928, <strong>og</strong> er således 83 år, men ut<br />
med en usedvanlig god hukommelse.<br />
Fredås forteller at Jean B. Linaae drev skipsmeglerkontor i bygningen før skomaker Olaus Hasle etabler<br />
der. Hasle var i familie med daværende eier Harris Hansen, <strong>og</strong> Oddmund Fredås begynte i lære hos Has<br />
19 åring, i månedsskiftet juli/august 1947. Hasle hadde vært i Amerika, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så på hvalfangst.<br />
Men før det hadde han tatt realskoleeksamen. Han forteller selv at han nok ikke var så veldig i<strong>her</strong>dig<br />
skolearbeidet, men da han fikk greie på at han skulle opp til eksamen i engelsk muntlig, leste han <strong>hele</strong> p<br />
på 2 dager, <strong>og</strong> klarte seg! Han hadde Kristian Strømøy som lærer, men Strømøy hadde en del fravær,<br />
hadde mange vikarer. Handelsskolen tok han på kveldstid, slik at han lærte seg å føre regnskapene.<br />
Fredås overtok skomakerverkstedet 14. april 1956, <strong>og</strong> drev dette til han i 1995 flyttet verkstedet hjem til<br />
Helgerødveien. Han har med andre ord 39 år bak seg som skomaker i "Skomakerhuset , i tillegg til de 9<br />
han gikk i lære.<br />
Når det gjelder selve lokalene, så kom man inn i et lite vindfang, <strong>og</strong> derfra inn i forretningen. Her var det en e<br />
disjonsdisk, <strong>og</strong> bak denne hyller med sko. På sørveggen var der dør inn til selve verkstedet, <strong>og</strong> til høyre fo<br />
flere hyller. I verkstedet sto maskinene. Der arbeidet skomakeren, <strong>og</strong> der spiste han nistepakka når han ha<br />
Livet som skomaker var så menn ikke noen dans på roser. Fredås forteller at ett år var han oppe i 4000 ar<br />
timer, noe som skulle tilsvare ca 2'/z årsverk i dag! Han arbeidet søndag som hverdag, jevnt over 80 <strong>og</strong> 90<br />
14
i uka for å få pengene til å strekke til, <strong>og</strong> tok seg fri i alt 26 søndager. Noen hjelp utenfra i butikken så ha<br />
ikke råd til å ha. Men hans kone arbeidet bak disken, hun skulle jo ikke ha noen betaling, forteller Fredå<br />
Og bygningen var så visst ikke beregnet på helårlig bruk, særlig var det gulvkaldt. En gang målte han 15 g<br />
forskjell mellom gulv <strong>og</strong> hodehøyde!<br />
Husleia synes Fredås var beskjeden. Den var under <strong>10</strong>0 kroner i måneden da han begynte, <strong>og</strong> den fort<br />
være lav <strong>hele</strong> tiden. Kristoffersen (far til dagens eiere) kjøpte eiendommen etter Harris Hansen, <strong>og</strong> han<br />
grei husvert. Han hadde stadig håndverkere på eiendommen, forteller Fredås. Begge pipene på hovedbyg<br />
gen ble revet <strong>og</strong> nye satt opp, <strong>og</strong> i tillegg ble taket lagt om.<br />
Konklusjon: Alt i alt må det vel kunne sies at det lille skomakerhuset rommer en ikke ubetydelig sosialhi<br />
fra etterkrigstidens Sandefjord. Og Fredås må definitivt ha vært en av de aller siste håndverkerne innen k<br />
turen. - Selv husker jeg ham som en hyggelig kar som alltid tok seg tid til en prat når jeg kom der som ku<br />
RÅDHUSGATA <strong>10</strong> - SKIPSREDERGÅRD GJENNOM <strong>10</strong>0 ÅR<br />
Hovedhuset <strong>og</strong> bakbygningen til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> i Sandefjord ble oppført i 1855/56. I april 1856 ble ho<br />
bygningen taksert som uferdig men oppført, slik at tømmerkjernen mest sannsynlig ble oppført før vin<br />
1855/56. Gaten som i dag heter <strong>Rådhusgata</strong>, het den gangen Nygaden. Tomten ble skilt ut fra matrikkel 4<br />
fikk i 1856 betegnelsen 49a. Senere gikk man over til matrikkelbetegnelsen 112 til Nygaden.<br />
<strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> ble oppført av skipsreder Thor Andersen Hotvedt. Han er den første branntakstens rekvirent. O<br />
Andersen står det i Hougen, Sandefjords historie "Jonas at ChrAndersen, H. O.Paust, A.Melsom, E.M.Nielsen, Joh.L.Grøn,<br />
joh.Olsen, Dior Andersen, Joseph Lynfan, J.O.Berggreen <strong>og</strong> Erich Bøckrnann eier alene eller sammen med andre h<br />
fartøy av størrelse fra 93 helt ned til31/2 kom.l." I Sandefjords historie bind 2, side 39 står "Også det: Brynhil Haraldsens<br />
nabo ThoreAndersen Hotvedthadde n<strong>og</strong>en skuter, ikke oni så enn mange. Han flyttetsiden (1858) til Sandefjord, hvorhan<br />
kjøpte gård i Nygaden (nu Rådhusgaden <strong>10</strong>). Han eide 1854 Briggen "Paladin", var 1861 medreder i "Cyprian , Bry<br />
Haraldsen <strong>og</strong> Even Haugheim, hadde 1862 briggen "Balder , <strong>og</strong> eide 1868, samnnien nied P.Tobiassen <strong>og</strong> H.S.Iversen<br />
gen: "Ora et labora", som strandet 1861: 'De mer velstående partsrederne dannet mindre selskaper, gjerne med slekt s<br />
partnere. Småkårsfolk kunne danne folkerike partnerskap som kunne ligne moderne aksjeselskaper. Denne b<br />
rederinæringen medførte en jevnere velstand enn den senere konsentrerte redernæringen.<br />
<strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> var opprinnelig et moderat men <strong>her</strong>skapelig bolighus, et byborgeranlegg, oppført for skipsre<br />
Andersen. Eiendommen forble tilknyttet skipsfart gjennom de neste eierne, far <strong>og</strong> sønn Linaae, <strong>og</strong> deretter<br />
enke. Til sist <strong>og</strong> lengst, Harris Hanssen. Anlegget ble oppført med fjøs <strong>og</strong> stall i tillegg til de vanlige bryggerhus<br />
sjonene. At alle bygningene i anlegget har overlevd til i dag er uvanlig <strong>og</strong> representerer et særegent innslag i et<br />
Av kildematerialet forstår vi at anlegget opprinnelig ble oppført med et eget uthus <strong>og</strong> stall/fjøsbygning som<br />
takster <strong>og</strong> kart å dømme er den samme som i dag finnes på eiendommens sydøstre del, grensende til n<br />
senere, antagelig på 1860-tallet, ble det i tillegg oppført en mindre bakbygning helt ut mot <strong>Rådhusgata</strong>. Denn<br />
senere knyttet sammen med stall/fjøsbygningen med et mellombygg. Anlegget ble oppført i utkanten av dat<br />
Sandefjord sentrum, i et område som da var på vei til å bli svært sentralt. At bygg<strong>her</strong>ren var tidlig ute kan f<br />
at det ble prioritert å anlegge en have i front av hovedhuset. Haven <strong>og</strong> hovedbygningens tilbaketrukne posi<br />
forhold til hovedgaten Storgata utgjør i dag en usedvanlig <strong>og</strong> sjelden situasjon så sentralt i en større by. A<br />
bygningsmessige <strong>og</strong> sosialhistoriske utvikling kan følges gjennom branntakster <strong>og</strong> folketellinger.<br />
19. april 1856 rekvirerte skipsreder Andersen branntaksering av et nytt hus under matrikkel 49 i Sandefjor<br />
vedhuset var av tømmer, i to etasjer med bordtak <strong>og</strong> lå på søndre side av Nygaden. Huset var 25 alen langt, 1<br />
dybt <strong>og</strong> 9 1/2 alen høyt fra grunnmuren til gesimsen. Det var 6 rom i hver etasje, men ingen innredning. Tota<br />
fag vinduer, men kun en tofløyet dør. Uthuset var oppført av tømmer <strong>og</strong> bindingsverk i en etasje med bordta<br />
var 27 alen langt, <strong>10</strong> alen dybt <strong>og</strong> 4 1/2 alen høyt fra grunnmur til gesims. Uthuset var avdelt i 5 rom <strong>og</strong> uinnre<br />
bortsett fra et fungerende lokum. Uthuset var oppført 17 1/2 alen øst for hovedhuset. Hovedbygningen ble<br />
til 950,- spd. <strong>og</strong> uthuset til 200,- spd. Eiendommen fikk matrikkelnummer 49a (senere endret til 112).<br />
15
29. april 1858 ble eiendommen taksert på nytt. Nå var 8 av hovedbygningens 11 værelser malt <strong>og</strong> tapetse<br />
var innredet kjøkken med grue <strong>og</strong> pipe fra grunnen, 1 spiskammer <strong>og</strong> to kleskammer. Det var <strong>og</strong>så sa<br />
en pipe på bjelkelaget <strong>og</strong> installert trapp gjennom etasjene <strong>og</strong> helt opp på loftet. Totalt 29 fag vinduer sam<br />
enkelte <strong>og</strong> 8 tofløyede dører. På hovedbygningens vestre side var det ført opp en altan med utgang fra<br />
etasje. I første etasje omgitt av et flettverk. Taksten for alt dette ble nå satt til 2430,- spd. Uthusbygningen<br />
tegltekt <strong>og</strong> innredet til fjøs <strong>og</strong> stall, bryggerhus, et kammer - det var satt opp en bakerovn <strong>og</strong> det var gru<br />
pipe fra grunnen. En tofløyet dør <strong>og</strong> 8 enkelte, 2 fag vinduer <strong>og</strong> et rom, alt taksert til 400,-spd. Rundt eien<br />
men var et 73 alen langt gjerde taksert til 30,- spd. I folketellingen fra 1865 beskrives beboerne i Rådhus<br />
<strong>10</strong>. Eier er fremdeles skipsreder Thor Andersen (46) gift med Karen Anne, født Gulliksen (40), begge<br />
Sande<strong>her</strong>red. Tjenestepiken het Oline Larsdatter (32), var ugift <strong>og</strong> fra Vallø. De hadde en losjerende ved<br />
Vilhelm Hvit (60) som var proviantforvalter fra Sandefjord. De holdt to stykk kveg på fjøset.<br />
11875 var eieren skipsmegler, agent <strong>og</strong> reder Jean Borely Linaae (1835) fra Porsgrunn gift med Mathilde (18<br />
fra Tønsberg. Barna deres het Jean (1860), Ole B. (1861), Stine (1869), Meta (1872) <strong>og</strong> Jørgen (1875), alle fød<br />
Sandefjord. Jean jr. arbeidet som kontorbetjent men ble forsørget av faren. Tjenestepikene Christiane Jac<br />
(1848) <strong>og</strong> Stina Pedersen (1853) var begge fra Sandefjord.<br />
14. juni 1884 rekvirerte eier Jean B. Linaae takst av eiendommen <strong>og</strong> våningshuset ble beskrevet som tidligere.<br />
relsen ble nå oppgitt i meter: 16 meter langt 9 meter dybt <strong>og</strong> 6 meter høyt fra grunmur til gesims. Uthusbygni<br />
tømmer <strong>og</strong> bindingsverk ble oppgitt som 17,40 meter lang 7.60 dyb, 2,70 fra grundmur til gesims. Det var kom<br />
til en enkelt dør, ellers er beskrivelsen som før. 11884 taksten nevnes en ny bygning som <strong>og</strong>så refereres til s<br />
sert i 1873. En bygning av tømmer bordkledt <strong>og</strong> tegltekt, står paa en en meter høy grunnmur, 5,20 meter lang<br />
meter dyp <strong>og</strong> 3,15 meter høy fra grunnmur til gesims. Den inneholdt 2 malte <strong>og</strong> betrukne værelser, l bod <strong>og</strong> 1 e<br />
hadde 3 vinduer, 4 dører <strong>og</strong> 1 loddpipe fra bjelkene. Takst for grunnmur <strong>og</strong> 1 huggen stentrapp kr 280,-. Bygn<br />
kr 1360,-. Det var <strong>og</strong>så 41 meter planke- <strong>og</strong> stakittgjerde om have <strong>og</strong> gårdsrom, takst kr. 240,- Eiendommen ha<br />
da innlagt vann fra byens hovedledning - med 4 kraner <strong>og</strong> 2 vasker, taksert til kr 200,-.<br />
I 1900-folketellingen ble eiendommen karakterisert som bestående av et alminnelig våningshus <strong>og</strong> side<br />
ning med 2 værelser, bryggerhus <strong>og</strong> uthus. Nå hadde skipsmegler <strong>og</strong> skipsreder Jean B. Linaae (1860) o<br />
eiendommen. Han var gift med Anna (1867), begge fra Sandefjord. Barna het Meta (1891), Jean B. (1895<br />
Fredrik (1897) <strong>og</strong> Mathilde (1900), alle fra Sandefjord. Tjenestepikene het Kristiane Olsen (1871) <strong>og</strong> Elise E<br />
landsen (1882) begge fra Sande<strong>her</strong>red.<br />
Skiprederfirmaet Jean B. Linaae ble dannet i 1859 av konsul O.C.Berrum som en filial av hans firma i Tøns<br />
11. september 1860 overtok svigersønnen Jean B.Linaae firmaet i Sandefjord under sitt eget navn. Han død<br />
år gammel i 1886 <strong>og</strong> sønnen med samme navn overtok firmaet. Både far <strong>og</strong> sønn var aktive i lokalpolitikk<br />
sønnen var formann for Sandefjord Høyre <strong>og</strong> ble byens ordfører. Han døde 48 år gammel i 1908. Enken A<br />
drev forretningen videre, først med N.A.RStaubo som bestyrer <strong>og</strong> etter 1914 A.Norman-Larsen frem til 19<br />
11921 overtok sønnen Jean B.Linaae ledelsen av firmaet <strong>og</strong> fra 1925 eierskapet. Han var 26 år gammel da<br />
overtok <strong>og</strong> var utdannet på megler <strong>og</strong> rederkontorer i Norge <strong>og</strong> i utlandet. Etterhvert fikk firmaet sin ho<br />
virksomhet med hvalfangst <strong>og</strong> hadde agentur for de fleste større norske linjerederier på utlandet. Amer<br />
jen, Syd-Amerikalinjen, Wilh.Wilhelmsen, Fred Olsen & Co, Søndenfjeldske etc. Firmaet fikk <strong>og</strong>så agentu<br />
på det første norske passasjerflyselskapet Fred Olsen & Bergenske A/S. Firmaet var <strong>og</strong>så lokal agent for<br />
London. Firmaet Jean B.Linaae var gjennom 1800-årene eksponent for provinsrederstanden, men utviklet<br />
på 1900-tallet til en av de store norske aktørene i den nasjonalt viktige maritime næringen.<br />
Av et brev fra Jean B. Linaae til bygningskommisjonen fremgår det at han i 1904 søkte om lov til å bygg<br />
den gamle åpne verandaen til en ny innelukket veranda med "Fremspringet balkong: i luften udfra hovedbygningen<br />
er der nu alligevel, det vil ikke blive større enn det nu er; Kuns vil Luftaabningerne mellem de nu værende<br />
nubne Stolpeværk blive lukket med Glas <strong>og</strong> lidt niere Træ". På samme tid ble det anmeldt et lite bislag til hovedinngangen<br />
på gårdssiden. Den innelukkede verandaen ble åpenbart oppført som beskrevet.<br />
Av en søknad til bygningskommisjonen datert 1907 fremgår det at Jean B. Linaae ønsket å gjøre en del e<br />
16
ger med den gamle uthusbygningen som opprinnelig inneholdt fjøs, stall <strong>og</strong> bryggerhus. Den nordre, tø<br />
delen mot <strong>Rådhusgata</strong> inneholdt bryggerhus <strong>og</strong> rullebod. Mellombygget sydover inneholdt vedskur u<br />
bindingsverk. Søndre del inneholdt et større tømret rom. Østre del av vedskuret ble søkt skilt fra vestre d<br />
en skillevegg <strong>og</strong> slått sammen med rulleboden <strong>og</strong> supplert med et vindu. Ytterveggene i det gamle ved<br />
var oppført i panelt bindingsverk <strong>og</strong> skulle nå forsterkes. En dør mellom bryggerhus <strong>og</strong> vedskur ble søk<br />
til vedskurets vestvegg som inngangsdør. I den tamrede delen av uthuset i syd ble det søkt innredet t<br />
privet <strong>og</strong> nedgravd en kum under søndre endevegg. Privet <strong>og</strong> gangtilbygg mot den tørrrede delens ve<br />
ble søkt revet. Bryggerhusets pipe ble søkt endret til loddpipe. Den sto da direkte på loftsbjelkene. Av søk<br />
fremgår det at de gamle uthusbygningene er bevart, men noe endret, særlig innvendig.<br />
Ad Raadhusgaden <strong>10</strong><br />
Hr Linaaes Andragende om ordredning af Privet rnv tilbagesendes Den ærede Bygningskommision med den udtalelse,<br />
at de anmeldte Arbeider antagelig maa blive at indvilge, forsaavidt Nedrivning af den overdækkede Gang<br />
angaar, Nedrivning of det gamle Privet samt opbygning af Kum ny <strong>og</strong> Privet i det tørrrede Hus ,C, Idet det<br />
forudsættes, at Kummen <strong>og</strong>PrivetetsAfstand fra Nab<strong>og</strong>rund mv bliver overstemmende med Bygningsloven. Heller<br />
ikke vides n<strong>og</strong>et til Hinderfor Ombytning af en gammel Skorstenspibe med Lodpibe samt Flytning of sidsnævnte<br />
tilligemed de der tilhørende Ildsteder bort til en Væg i Forbindelse med Gjenfylding med Tømmer eller Planker of<br />
Døraabning mellem Bryggerhus "G" <strong>og</strong> Vedskur "E" samt flytning of den Udtagne Dør til Bryggerhusets Ydervæg<br />
mod Gaardsplads. Med hensyn til Udvidelse af Strygerværelse "F" stiller Sagen sig mere tvivlsom, men antages d<strong>og</strong><br />
Bygningslovens Bestemmelser gjort fyldest, naar den der of Skuret "E" Ydervæg, der senere skal gjøre tjeneste som<br />
Ydervægfor det udvidede Strygeværelse, altsaa i 2,70 m Længde <strong>og</strong> i mindst 2,5 m Høide over Gulvet, udføres af<br />
1 Stens Mur. Vindu mellem Strygeværelse <strong>og</strong> den resterende del of Vedskur "E" ikke antages at kunne tillades, da<br />
nemlig den kompakte Skillevægskal være uden Aabning; derimod forkommer det mig, saafreint derfor øvrig haves<br />
Hævd paa Vindusaabning mod Nabo, at derfra Bygningslovens Side intet væsentligt kan være at erindre mod,<br />
at dette vindu flyttes til et vilkaarligt Sted paa Ydervæggen af det gamle (altsaa ikke udvidede) Strygeværelse "F".<br />
Sandefjords Stadsingeniørkontor, Den Iste Oktober 1907, Ærbødigst<br />
Etter 1908 var enken etter Jean B. Linaae, Anna Linaae, eier av eiendommen. Hun drev skipsmeglerforretnin<br />
gen videre. Tre barn var kommet til utover de fire som er nevnt i 1900-folketellingen. De het Rachel (1902<br />
Gudrun (1904) <strong>og</strong> Reidar (1906). Tjenestepiken het Helene Breiby (1877) <strong>og</strong> var fra Tjølling.<br />
119<strong>10</strong> søkte enkefru Anna Linaae om tillatelse til å oppføre et utvendig trapperom av mur. Eksisterende t<br />
perom ble søkt endret til entre, <strong>og</strong> et værelse inndelt til pikeværelse, spiskammer <strong>og</strong> anretning. 11911 b<br />
søkt kommunen om å støpe sementgulv i bryggerhuset. I 1914 søkte daværende Harris Hanssen om tilla<br />
til å innrede hovedbygningens loftsetasje. Søknaden ble anbefalt av bygningskommisjonen, men ikke<br />
Tegningene viser oppførelse av en stor gjennomgående ark i oppsluttende stil. Sannsynligvis eide Ha<br />
<strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> fra 1914. Enkefru Linaae flyttet da til Oslo.<br />
11916 ble eiendommen <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> tinglyst skjøtet fra Linaaes enke til skipsreder <strong>og</strong> kemner Harris H<br />
sen. Harris Hanssen eide en rekke skip <strong>og</strong> mistet flere under første verdenskrig. Anders Jahre ville gjerne<br />
kompaniskap med Hanssen da Jahre var i etableringsfasen forteller familien, men Hanssens kone Kristi<br />
en ivrig misjonskvinne <strong>og</strong> motsatte seg eventyret. Hanssen tok revisoreksamen <strong>og</strong> ble kemner i Sandefjor<br />
samtidig revisor for Kosmos. Familien Hanssen var de som bodde lengst i <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>.<br />
I 1959 kjøpte Kr. Kristoffersen gården av enkefru Kristine Harris Hanssen. Klausulene på hagen ble dere<br />
avlyst av den nye eieren. 11969 ble det søkt om oppføring av en kiosk i hagen ut mot Rådhusgaten. Smi<br />
gjerdet rundt hagen ble planlagt fjernet <strong>og</strong> hagen asfaltert <strong>og</strong> møblert med utemøbler. Rundt hageareale<br />
det isteden anlegges blomsterbed. 11982 ble hovedbygningens <strong>og</strong> sidebygningens tak lagt om med ny t<br />
"Lagerbygningen" fikk platetak.<br />
I motsetning til naboeiendommen <strong>Rådhusgata</strong> 8, ble nummer <strong>10</strong> ikke tidlig delt opp i flere leiligheter, men første<br />
interiør fikk hard medfart i annen halvdel av 1900-tallet da 2/3-deler av første etasje ble slått sammen til ett stort<br />
hensyn til forretningsutleie. Utleien av første etasje til et reisebyrå fungerte frem til 2006. Reisebyrået hadde leid l<br />
siden 1973. En frisør som leiet i annen etasje flyttet ut året etter, mens en sydame holdt stand noe lenger.<br />
17
RÅDHUSGATA 8 - EN SKIPSREDERNABO<br />
Hovedhuset til <strong>Rådhusgata</strong> 8 i Sandefjord ble oppført i 1855/56. Panteregisterinnføringen fra 1856 fortel<br />
eiendommen med nyoppført hus da ble overdratt fra Thor Andersen til Martinius G<strong>og</strong>stad. Andersen e<br />
del sammenhenger oppført med gårdsnavnet Hotvedt. Branntaksten fra 1856 forteller at bygningene på t<br />
er nyoppført <strong>og</strong> at eiendommen får matrikkelnr. 49b. Det finnes et målebrev fra 1858 som viser tomten <strong>og</strong><br />
gelig en branntakst fra samme år. Deretter mangler branntakster frem til 1884. Tomten ble skilt ut fra mat<br />
49 <strong>og</strong> fikk først betegnelsen matrikkel 49b, deretter nr 114 til Nygaden. I dag heter eiendommen Rådhusgat<br />
Første eier <strong>og</strong> bygg<strong>her</strong>re til <strong>Rådhusgata</strong> 8 var Thor Andersen, men så snart huset var ferdig solgte han d<br />
skipsreder Martinius G<strong>og</strong>stad gift med Marit Andrea Larsen. Det sies at hun fikk huset oppført som bryllup<br />
Det kan tenkes at Andersen oppførte huset på bestilling fra G<strong>og</strong>stad <strong>og</strong> at huset da virkelig var en bryllups<br />
til hustruen Marit. Om Martinius G<strong>og</strong>stad står det i Hougens Sandefjords "nye historie: folk som nu har arbeidet<br />
seg frem i første linje: Jonas Christian Andersen <strong>og</strong> hans sønner; Søren Lorents Christensen <strong>og</strong> siden hans enke Otilie<br />
Christensen, Mikkel Tolvsens sønner Lars Christensen <strong>og</strong> hans senere Lovise, Fredrik enke Høst, Martinius G<strong>og</strong>stad,<br />
Ole Hansen Sværstad, o.s.v. - alle sammen Sandefjordsfolk."<br />
11856 på samme dag som <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>, ble <strong>og</strong>så <strong>Rådhusgata</strong> 8 branntakstert:<br />
'Aar 1856 den 19 april ... til et<br />
på tomt matenr. 49 i Sandefjord opført nyt Huus for efter requisition fra skipper G<strong>og</strong>stad at taxere dette Hun<br />
Vaanhuus af tømmer, 2 etager med bord... liggende paa den søndre side of Nygaden..... 25 alen lang, 15<br />
dyb 9'h alen hei. vindredet <strong>hele</strong>, i detmen<br />
afdelt i 12 rum, ovenpaa loft <strong>og</strong> under huset kjelder, der findes for tiden<br />
i denne 14 fag vindue: Taxt 900spd. Denne bygning gives matrikkel nr. 49 titra b."<br />
Folketellingen av 1865 forteller om skipsreder Martinius G<strong>og</strong>stad (32) gift med Marit Andrea født Larsen (3<br />
<strong>og</strong> sønnen Albert (9). Alle fra Sande<strong>her</strong>red. Tjenestepiken Jentine Caroline Jensdatter (20) kom fra Stokke<br />
11875 var huset delt i to leiligheter. I den ene residerte skipsrederenke Minna Gabrielsen <strong>og</strong> i den andre<br />
nist Klavenes. Folketellingen av 1875 forteller om skipsrederenke Minna Gabrielsen (1811) med døtrene P<br />
terea (1843 - husholderske) <strong>og</strong> Justa (1852). Tjenestepiken het Anne Christiansen (1853), alle fra Sandefjo<br />
De delte hus med rentenist Annetonete Klavenes (1801) med datteren Charoline Frederike (1837).<br />
11886 ble eiendommen branntaksert for Oluf Jacobsens konkursbo. Forrige takstforretning fra 1874 har<br />
latt seg fremskaffe. 11874 ble eiendommen taksert til 3020,- spd. Våninghuset er i 1886 beskrevet som to<br />
sjes i tømmer, bordkledt, malt <strong>og</strong> tegltekt. 15,<strong>10</strong> meter langt, 9,40 meter dybt <strong>og</strong> 6 meter høyt fra grunnm<br />
gesims. Gråstensmuren opp til 1 meter høy <strong>og</strong> kjeller under en del av huset. Første etasje var innredet<br />
malte <strong>og</strong> tapetserte værelser. Det var kjøkken med grue i første etasje samt en entre med trapp til annen e<br />
hvor det var innredet 5 værelser <strong>og</strong> ett kjøkken. Taksten nevner en komfyr som må ha tilhørt kjøkkenet i a<br />
etasje. Fra entreen i annen etasje var det trapp til loftet. Totalt 23 dører <strong>og</strong> 21 vinduer, en pipe fra grunnen<br />
en fra bjelkelaget. På eiendommen var det en uthusbygning av tømmer <strong>og</strong> bindingsverk, 13,20 meter la<br />
meter dyp <strong>og</strong> 3,45 meter høy fra grunnmur til gesims. Innredet til bryggerhus med grue <strong>og</strong> bakerovn. D<br />
<strong>og</strong>så et værelse, et vedskjul <strong>og</strong> et lokum. Totalt 8 dører <strong>og</strong> 4 vinduer. Uthusbygningen var bordkledt, mal<br />
tegltekket. Om gårdsrommet var det et gjerde med 2 porter.<br />
På 1890-tallet var H.I. Torp eier <strong>og</strong> i 1899 ble eiendommen skjøtet fra Hans A. Iversen <strong>og</strong> Johanne Iversen<br />
veterinær Lekve som eide frem til 1958. 11896 ble bygningen taksert igjen, men da etter forlangende fra ny<br />
Hans J. Torp. Entreen var nå avdelt i to rom. Et panelt værelse var nå innredet på loftet <strong>og</strong> det var lagt lof<br />
22 vinduer <strong>og</strong> 24 dører. Det var nå oppført en veranda mot gårdrommet. Verandaen var tegltekt <strong>og</strong> d<br />
neppe altan til annen etasje. Uthusbygningen var i hovedsak som før. Det var nå oppført et eget privet<br />
1,70 meter. Hovedhuset med veranda <strong>og</strong> innlagt vann <strong>og</strong> 4 kraner ble nå taksert til 11 000,- kr. Uthuset<br />
innlagt vann ble taksert til 9<strong>10</strong>,- kr.<br />
I 1899 ble eiendommen skjøtet fra Hans I. Iversen <strong>og</strong> broren Johannes til veterinær Lekve. Den maritim<br />
knytningen videreføres i 1900 av skipsfører Oscar Ellefsen, mens den andre leiligheten tilhørte dyrlege T<br />
18
Lekve. Lekve leide ut til arkitekt Fritz Holland <strong>og</strong> husbestyrerinne Karen Jacobsen. I første etasje ble to<br />
avdelt <strong>og</strong> brukt som kontorlokaler for veterinær Lekve. Disse to rommene er senere benyttet til advokatk<br />
skrivemaskinagentur, plissefabrikk, grafisk design, husflidslokale <strong>og</strong> kunstatelier.<br />
Folketellingen av 1900: Kontrolldyrlege Torkjell Lekve (1864), den ugifte datteren Thekla Ragnhild Lek<br />
(1889), begge fra Ulvik i Hardanger. I husstanden bodde <strong>og</strong>så husbestyrerinne Karen Jacobsen (1840) fr<br />
terøy <strong>og</strong> Fritz Holland (1875) fra Kristiania. Den andre husstanden besto av skipsfører Oscar Ellefsen (1<br />
gift med Kirsten (1879), begge fra Fredrikshald, samt tjenestepiken Agathe Olsen (1883) fra Sandefjord.<br />
toriker <strong>og</strong> rektor Knut Hougen sammen med sin kone leide i 2 etasje. Det var <strong>her</strong> han skrev " Sandefjord<br />
torie" i 2 bind. I følge hans barnebarn, Kari Hougen, bodde besteforeldrene i huset fra 1922-1935.<br />
11939 ble eiendommen taksert for eierveterinær Lekve. Da var trappegangen ombygget, det var innredet to b<br />
relser <strong>og</strong> det var gravet ut kjeller under <strong>hele</strong> bygningen. Grunnmuren var understøpt med betong. Hovedhuset<br />
taksert til kroner 57 000,-. Lekve var svært historieinteressert. Han var museumsbestyrer på Bymuseet i Sand<br />
<strong>og</strong> var med på å opprette Norske Museers Landsforbund. Hans ugifte datter Thekla bodde på pikeværelset p<br />
husets vestre ende. Hun underviste på en kjøkkenskole i Drammen. Enken etter Lekve solgte huset i 1958.<br />
I 1958 gikk eiendommen over til Haakon Christensen <strong>og</strong> Rakel Christensen. Huset har siden vært i famili<br />
eie <strong>og</strong> nåværende eier er Eidi Christensen. Da Haakon <strong>og</strong> Rakel Christensen kjøpte huset, leide familien<br />
I. Lønne f. 1892 <strong>og</strong> hustru Hansine Alvilde f 1898 med barn 2 etasje, fra 1940 <strong>og</strong> til omkring 1963. De dre<br />
sykkelforetning i Storgata 7. Senere rundt 1963/ 64 "flyttet" nåværende eier Eidi Christensens bestefore<br />
opp i annen etasje <strong>og</strong> Liv Ranberg med datteren Janne leide i 1. etasje. Liv Ranberg drev plissefabrikken<br />
del av huset som har vært drevet som forretningslokale fra veterinær Lekves dager.<br />
Haakon Christensen (1903 - 1985) var sjøkaptein. Han startet som "klinkegutt" i 16-års alderen <strong>og</strong> gikk de<br />
ter gradene ved å ta styrmannsskolen <strong>og</strong> skipperskolen. Han seilte på Asia, mange år i Sørishavet til Gr<br />
<strong>og</strong> seilte under <strong>hele</strong> krigen i konvoi over Atlanteren mellom Nord-Amerika <strong>og</strong> Europa. De siste år seilte<br />
som kaptein på skipet "Calpion Star" (Rederi; Argentina de Pesca). Rakel Christensen (1903 - 1993)<br />
hjemmeværende <strong>og</strong> deltidsarbeidende i skoforretning i byen. Rakel Christensen overdr<strong>og</strong> huset til sitt<br />
barnebarn, Eidi Christensen i 1987. Siden da har huset vært utleid. Fra 1980 leide Haakon Christensens s<br />
med mann, Jane (1904-2000) <strong>og</strong> Robert Jacobsen (1903-1982) 1. etasje frem til 2000.<br />
Den opprinnelige privetbygningen ble revet i 1987 på grunn av råte. På samme sted ble det i 1993 satt opp e<br />
carport. Uthuset var delvis i dårlig forfatning <strong>og</strong> ble revet i 1990 etter pålegg fra Sandefjord kommune. Nytt uth<br />
opp i 2002. Det er oppført på samme sted som det opprinnelige, men trukket 2.0 meter fra naboen i øst (Rå<br />
6) etter krav fra kommunen. Huset er tegnet av arkitekt Roar Tollnes med hensikt å gi et uttrykk opp mot det<br />
uthuset. Dette er videre forsterket ved bruk av malt panel <strong>og</strong> tegltekking. Noen av de opprinnelige vinduene<br />
gamle uthuset er satt inn i nybygget.<br />
Taket på hovedhuset ble rehabilitert <strong>og</strong> lagt med glasert taksten i 1990. Nye vannledninger ble lagt 1990, varev<br />
satt inn i <strong>hele</strong> huset ca 2001. Nytt kloakkanlegg ble lagt i 2002 <strong>og</strong> skraping <strong>og</strong> maling av huset har vært utfø<br />
rekke ganger. Rehabilitering av begge piper, begge bad, begge kjøkken <strong>og</strong> det elektriske opplegg skjedde i p<br />
2004/05.<br />
Eidi Christensen mottok "Bevaringsprisen 2007" av Foreningen Gamle Sandefjord for pietetsfullt vedlikeh<br />
<strong>Rådhusgata</strong> 8, <strong>og</strong> for sitt verdifulle engasjement for a redde omkringliggende trehusmiljø, deriblant Linaaeg<br />
19
' ~ 72/ _ 8 ;<br />
172/184<br />
J<br />
I<br />
ØDHUSGATA<br />
173/141<br />
7<br />
Over: Kommunalt kart som viser dagens situasjon rundt <strong>Rådhusgata</strong><br />
8 <strong>og</strong> <strong>10</strong>.<br />
Til venstre: Kart over omegnen<br />
av Sandefjord, ikke<br />
datert. (Museumsenteret)<br />
Til venstre: Reisekarte 1855 nach Over: Kart 1868. Eiendommenes<br />
Sandefjord. Nygadens vestre del erbakbygninger<br />
er til dels ikke inn-<br />
lite bebygget. (Museumsenteret) tegnet <strong>og</strong> bygningens proporsjoner<br />
er ikke innbyrdes samstemmige.<br />
Til venstre: Sandefjord<br />
bye med dens<br />
badeanstalt 1860.<br />
i Ingen avmerking av<br />
,qI enkeltbygninger.<br />
(Museumsenteret)<br />
(\j<br />
20<br />
( l<br />
Under: Kart 1881. Begge anleggene<br />
fremtrer som opprinnelig.<br />
L-il
Over: Tegninger til fasadeendring av <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> anno 1914. Søker er skipsreder Harris<br />
Hanssen som ønsket å bygge ut loftet ved å sette opp en gjennomgående ark i oppsluttende stil.<br />
Resten av fasaden er som i dag, men det ser ut som det var rekkverk av tre på altanen. I senere<br />
år har det vært et rekkverk av jern.<br />
Under: Snitt av bygningen inklusive den planlagte arken som aldri ble oppført.<br />
21<br />
4. -
Over: Planen over annen etasje er tegnet ut i 1914, <strong>og</strong> viser i det nordøstre rommet en innredning<br />
av et tidligere større værelse som ble inndelt til Kjøkken, anretning <strong>og</strong> pikeværelse i 19<strong>10</strong>.<br />
't'rappen må ha fått denne løsningen samtidig. Ellers er det sannsynlig at planen gjenspeiler<br />
førsteetasjes plan.<br />
Under: Plan over loftet slik det var innredet i 1914.<br />
.<br />
Vcal a<br />
l- .£iR±' +I d S.t !g S{GU :-7Xi49i'.A,11dlC { iM,+Yt<br />
tldFyPbt'dtM! 1lF±`l,.i c;eWN txWK . t t> f - R lr e4Ri->r7a3rC "Lk W +4}1eiYyll:ZH.<br />
l6YAYkr:1NtlWAteiMrå. 2'rt Li f c rtrsrfla jFa ..91iEE BfF j y&tICSu<br />
(S.aWS`AYD41 +. 131rz¢ rr ;; 33,, .x.P ]lI IS94i u7 3 ef " iiajTJ3.( 1_<br />
!lEIR,n['64tlrIlR3. r111tt<br />
SS s. R?I4£SydZJy'y7kFliSq a I:d,1' /<br />
rrtaw xe .. ^ l1 1 I ncs'r'° . c% r[na i. i4hua . c<br />
c ya . In4r}pyyrti .T-° tB:ebn ryryvl1Wit,<br />
. lYYIIR/r;.F i1`'1'' ] TJAS't 14 '! ... - . *'j!f i'GNi1SSI<br />
33 Ti£" 41>.SF=Rgr .sbd2 +1'Sl l)iynss >rma t+ is't5M ` RS g'1 1 %P 1<br />
t:gg.gaiesnre "Rsiaetaarøt fe'1`p ii }`' r. lawx°"ie " sr ^r _ :<br />
e.. ` Fll c+ Y >t':cta r 1.N{( M; ' R= .ot! '<br />
[: eg12FI@ t l!: $C3'a' Å " ectayucd : YtW ]:V.9:1:93fT:SCtb<br />
! O M - tl i r i i u i r i 9- k%: ! l i y , : . . . ' . 1 i i N N ; W å ' c i f il P i i;'<br />
Ir "YPAYp l:.v.1 1. -Rr);x<br />
'1''<br />
-'115<br />
r s. ..T, R "V4Al4<br />
xr,r in<br />
22
0<br />
-a<br />
v<br />
'CI<br />
.-7<br />
'O<br />
p s.<br />
bA<br />
ro<br />
.9<br />
11i<br />
ca<br />
23<br />
.<br />
. . .<br />
I
J<br />
Listverksprofiler:<br />
1 Vinduets overstykke nr. <strong>10</strong><br />
2 Vinduets understykke nr. <strong>10</strong><br />
3 Vindusgerikt nr <strong>10</strong><br />
z<br />
4 Vindusgerikt nr. 8<br />
5 Vinduets overstykke nr. 8<br />
6 Vinduets understykke nr. 8<br />
25
L<br />
.j<br />
Panel<br />
7 Rafte nr. <strong>10</strong>, alle fasader. På nr. 8 øst <strong>og</strong> sydfasadene (men noe grovere).<br />
8 Profilering av hjørnebord nr. <strong>10</strong><br />
9 Rafte på gavlvegg vest nr. 8<br />
<strong>10</strong> Rafte nordvegg nr. 8<br />
Midtpostprofiler fra <strong>Rådhusgata</strong> 8. Til venstre<br />
midtpost fra sydfasaden anno 1880-1900.<br />
Til høyre midtpost anno 1855/56, nord <strong>og</strong><br />
vestfasaden.<br />
26
li<br />
Zr<br />
!<br />
e<br />
Over: Linaaegården i 1958. Fot<strong>og</strong>rafi av Dag Strømøy, tilhører Tone Strømøy, publisert<br />
av Sandefjords blad-<br />
Over til høyre: Postkort utgitt av M. Sørum i 1909.<br />
Rådhusgaten <strong>10</strong> til høyre i bildet. Levert av Torkel Fagerli.<br />
Til høyre: Fot<strong>og</strong>rafi av Rådhusgaten <strong>10</strong> ca 1900, fra boken "Slekten Linaae" av Jean B.<br />
Linaae III (Sandefjord 1967). Levert av Torkel Fagerli.<br />
Snnaaioe ., , ,
!t<br />
Storgatcii<br />
SnndvljolA<br />
Over: postkort fra ca. 1909. Variant av kolorert postkort. Tilhører Tone Strømøy, etterkommer<br />
etter skipsreder Harris Hanssen. Fot<strong>og</strong>rafiet kan være noe eldre, men ikke eldre enn 1903.<br />
Verandaen som sees på fot<strong>og</strong>rafiet er den samme som i dag <strong>og</strong> ble byggemeldt i 1903.<br />
Under: Utsnitt av eldre flyfoto. <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> midt på bildet. Tilhører Tone Strømøy.<br />
yyy:::[<br />
Y 4<br />
28<br />
1<br />
kik
. . .. .<br />
/,...<br />
F .. .. / .. rl .,r. "£!?C ,<br />
.. .<br />
/, f w<br />
i;<br />
./.'.J<br />
-r -<br />
., /r..f...<br />
-'. . ' w.'..<br />
.G'<br />
......<br />
_i...::y<br />
.-<br />
.. . . / , b...<br />
.. /1!<br />
, , : ,, /.o,._ ./i,>' . _. ..1._'<br />
' .1.. -,n:. rw.<br />
/ / ( /<br />
- :'F- -<br />
/ ?.:.<br />
{ ' _..... ,<br />
, .- .<br />
...:7...:. _<br />
r'> i%.lff<br />
:.... .
R ti - N'<br />
j<br />
'i f 1 i`' , ` i 'at\u+i<br />
` Z \<br />
` ; '; . i ' ` ( `<br />
p ` \ `<br />
I! \v<br />
t h` .t<br />
. A !<br />
, y+ `<br />
i )<br />
,1.\ \1\f ! C. t! T ,. i\2'J .A( \, ="<br />
11 !\\1 +<br />
\ 1\ \ ` ` \ 4'<br />
v, \ ,` 1 \ _ 'S ,i , ` ` .<br />
1<br />
,<br />
I i`I<br />
l:l i<br />
' t \;' "<br />
t\<br />
;`'\,<br />
i ,<br />
i<br />
_.<br />
30<br />
\<br />
l<br />
`<br />
ti `W<br />
1w,z'i<br />
? 11 ., i
31<br />
a c,
-N, l\.B, 4<br />
z AI. la .t y<br />
.J .\ i. ,{. 11<br />
\ .<br />
U<br />
h t l `1.\. `<br />
\`<br />
32<br />
`.<br />
.<br />
,\@\qh r ;
4eokqv.,..<br />
r r«u%f .Gl" ''<br />
, ;ar(/r... sd<br />
v.: i . iAIW +.{, (7@i/:IC/-<br />
y sy<br />
j<br />
„,,, 3.a. : a: . .4<br />
A./. / , /N! 7Z u /s4j . 7 {ii<br />
Pantebokregisteret<br />
for <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>.
Ø\ lil l \<br />
LINAAEGÅRDENS HAGEAREAL FOTO<br />
-å<br />
s .J<br />
Til høyre i bildet sees gården som ble oppført i 1873/74 etter at hageparsellen var tilbakeført til <strong>Rådhusgata</strong><br />
<strong>10</strong>. Storgata 7 er nå revet, slik at situasjonen er slik den var før 1873/74.<br />
34<br />
0<br />
a<br />
å<br />
?\
BYGNINGSMILJØET RÅDHUSGATA 8 OG <strong>10</strong><br />
1<br />
l 1 fl'<br />
Gateløpet fra nr . 8 til nr. <strong>10</strong> sett fra øst.<br />
Gateløpet sett fra nr . <strong>10</strong> til nr. 8 sett fra vest<br />
I<br />
35
REGISTRERING AV EKSTERIØR RÅDHUSGATA <strong>10</strong>, LINAAEGÅRDEN<br />
. ,.1 .... .. :9r U.. i i.i ,<br />
i ..... at-- .9.Y .... . . * ui<br />
Over: Vestfasaden mot haven. Fasaden fikk denne utformingen av verandaen i 1904. Den innebygde vera<br />
daen med altan erstattet en tidligere veranda oppført i 1858. Den nye verandaen ble bygget på fundamen<br />
etter den gamle. Alt panel på Vestfasaden er opprinnelig, med unntak av enkelte bord/rafter bl.a. und<br />
vinduer i første etasje. Antagelig er <strong>og</strong>så alle omramminger opprinnelige, bortsett fra at enkelte deler s<br />
gerikt eller vannbrett er skiftet som følge av vanlig vedlikehold. Vannbrett uten kortsideprofilering er yng<br />
5 vinduer er opprinnelige <strong>og</strong> 4 er fra antagelig ca. 1904. Imidlertid kan flere av karmene til de yngre vindu<br />
rammene være opprinnelige. Det forklarer da hvorfor omrammingen kan være original.<br />
Under. Verandaen fra 1904. Opprinnelig med rekkverk i tre, senere erstattet med rekkverk i jern. Stenfund<br />
mentet kan være en etterlevning av den eldre verandaen. Det er mulig deler av glassverandaen mot går<br />
kan være gjenbruk <strong>her</strong>fra. De kan <strong>og</strong>så være oppført samtidig. Ref. konsollene.<br />
36
Over: 2 vinduer i annen etasje, på nordre side av vestfasaden. Begge vinduer med omrammingerer synes å være<br />
i det vesentlige opprinnelige. Vannbrett uten sideprofilering kan være yngre, men likevel ha en viss alder.<br />
Under: 1 dør <strong>og</strong> 1 vindu i annen etasje, på midtre del av vestfasaden. Døren er tidligst fra 1858 da det ble<br />
satt opp veranda med altan, men mest sannsynlig fra 1904. Vinduet er av opprinnelig type, men beslagene<br />
yngre. Ikke yngre enn ca. 1880. I det vesentlige synes eldre historie bevart.<br />
37
f -<br />
i l i<br />
lp<br />
C1 1 c t1 l I. 1<br />
Over: 2 vinduer i annen etasje, vestveggens søndre del. Rammene antagelig ca. 1904, men karmene kan<br />
være opprinnelige. Omrammingene er antagelig i det vesentlige opprinnelige.<br />
Under: 2 vinduer vestveggens nordre del. Antagelig ca. 1904. Omrammingene antagelig opprinnelige i d<br />
vesentlige. Karmene kan være opprinnelige.<br />
38
I<br />
l,'<br />
Over: 2 vinduer vestveggens søndre del. Etter all sannsynlighet opprinnelige vinduer anno 1856. Omram<br />
mingene synes å være i det vesentlige opprinnelige.<br />
39<br />
W~
Over: Gavlfasaden mot nord. Her synes alt panel <strong>og</strong> omrammninger i det vesentlige å være opprinnelig.<br />
Vinduet i første etasje til venstre er flyttet hit da det i eldre tid sto en dør <strong>her</strong>. Likevel er åpenbart det mes<br />
av omrammingen intakt. Muligens et vindu fra østfasaden, frigjort etter ombygging/tilbygging.<br />
Under: Loftskammervinduer. Antagelig opprinnelige på alle måter.<br />
40<br />
I<br />
I<br />
I '
Over: 2 vinduer, gavlveggen mot nord, annen etasje. Begge sannsynligvis opprinnelige fra 1856.<br />
Her som ellers kan en gerikt eller annet være skiftet pga. vedlikehold. Vinduene burde vært sjekket<br />
<strong>og</strong>så fra innsiden. Hjørnejern kan være skiftet senere <strong>og</strong> er ikke sikkert nok i seg selv som dateringsgrunnlag.<br />
Under: vinduer, gavlveggen mot nord, første etasje. Det venstre er opprinnelige fra 1856, men er antagelig<br />
flyttet hit fra annen plassering etter 1900. Foto viser dør <strong>her</strong> før den tid. Man må ta høyde for at<br />
enkelte vinduer kan ha blitt flyttet i årenes løp, men det har neppe vært noen lokal syssel å flytte på alt<br />
som er. Geriktene på høyre vindu er relativt nye <strong>og</strong> rammene er antagelig fra ca 1904 eller noe senere.<br />
41<br />
I
tI.<br />
-- --il<br />
r<br />
Over: Østveggens søndre del. Vinduet i annen etasje antagelig fra ca. 1904 eller 19<strong>10</strong>. Tildekket etter<br />
riving av sekundært tilbygg. Panelet er opprinnelig bortsett fra under <strong>og</strong> mellom vinduene. Nedre<br />
vindu av yngre dato.<br />
42
M<br />
Y. _<br />
Over: Trappetilbygg i mur fra 19<strong>10</strong>. Ble satt opp av enkefru Linaae for å avdele en egen leilighet i<br />
annen etasje. Det gjenmurte partiet har rommet et trefags vindu.<br />
43<br />
) ) +
Over: Bislag med overbygget innelukket veranda eller gang. Antagelig oppført ca 1904, men den øvre<br />
glassverandaen kan være yngre. Med all sannsynlighet opprinnelige (samtidige) detaljer, kledning <strong>og</strong><br />
vinduer. Sml. verandaen på havesiden.<br />
44
0<br />
Over: Østveggens nordre del. Panelet er på den nordre delen opprinnelig, fra 1856, men vinduene er av<br />
alder. Panelet rundt vinduene på den søndre delen eller deler av dette kan være samtidig med disse vin<br />
som antas å skrive seg fra 19<strong>10</strong>, da bygningen gjennomgikk endringer som antas å skyldes utleie av en<br />
45
Over: Til venstre: vindu i annen etasje, søndre del av østvegg. Antagelig ca 19<strong>10</strong>. Omrammingen<br />
rundt trefagsvinduene må naturligvis antas å skrive seg fra samme periode som vinduene, selv<br />
om deler kan være gjenbruk. Til høyre vindu i trappetilbygg, antagelig samtidig, dvs. ca 19<strong>10</strong>.<br />
Under: Østveggens nordre side, annen etasje. Til venstre vindu til spiskammer antagelig fra<br />
ca.19<strong>10</strong> da rommet innenfor ble delt av. Til høyre et opprinnelig vindu, antagelig fra 1856.<br />
Rammene har beslag fra 1904 eller noe senere, men de kan være sekundære i forhold til rammen.<br />
46
t<br />
.1<br />
. .<br />
. . .. ` . 1.<br />
I<br />
I ----i °-<br />
,a . .a<br />
r<br />
I Y ,<br />
; tr<br />
Over: Den innebygde verandaen eller gangen over bislaget på østveggen. Enten fra ca 1904, eller et tilbyg<br />
fra 19<strong>10</strong> eller noe etter. I siste fall kan man spekulere på om deler av det er gjenbuk fra hagesidens altanrekkverk.<br />
Under: Østveggens første etasje. Til venstre et vindu som antagelig skriver seg fra 1904 eller 19<strong>10</strong>. Til<br />
høyre et opprinnelig vindu fra 1856. Panelet under det yngre vinduet er antagelig samtidig med vinduet.<br />
47<br />
.<br />
,.<br />
-lp<br />
I<br />
I
Østveggens trappetilbygg med sekundær inngangsdør fra nyere tid.<br />
48
Over: Sydveggens sekundære tilbygg er fjernet <strong>og</strong> veggen midlertidig sikret.<br />
Under: Oppunder raftet på det sydvestre hjørnet. Undersiden av taksperreendene er panelt tilsynelatende<br />
i vinkel med sperrene. Det ser ut som bordene på vestsiden er skiftet ut i forbindelse med takomlegging.<br />
Bordene oppunder sydsidens utstikk ser ut til å være opprinnelige. Det er vanskelig å bedømme opprinnelig<br />
utforming uten å undersøke taksperreender etc.<br />
49
Over: Grunnmuren mot husets havefront mot vest er utstyrt med fint huggen sten. Sydveggen vender bort<br />
fra offisielle arealer <strong>og</strong> <strong>her</strong> er grunnmuren utført mer etter hva som var vanlig på denne tiden. Det kan<br />
skyldes at det alltid har stått et tilbygg <strong>her</strong> (noe som ikke fremgår av takstene) eller at siden ble ansett for<br />
mindre offentlig synlig.<br />
50
Over <strong>og</strong> under: Bakgården med hovedbygningen til høyre <strong>og</strong> uthusbygningene til venstre. Hovedhuset<br />
<strong>og</strong> den bakre uthusbygningen skriver seg fra byggeåret 1855/56, men eier opplyser at uthusbygningen skal<br />
være flyttet hit <strong>og</strong> ha en opprinnelig datering fra 1830-årene. Uthusbygningen helt ut mot gaten til venstre<br />
i bildene er oppført noe senere, antagelig i 1860/70-årene. Opprinnelig ikke så dyp, men utvidet etterhvert<br />
til den sluttet sammen med den eldste bakbygningen. Mellombygget kjenner vi ikke alderen på, men det<br />
er sammenbygget på kart fra 1881. Likevel kan mellombygget være fornyet <strong>og</strong> adskillig yngre. Man må<br />
komme til for å undersøke grundigere. Dør <strong>og</strong> annet kan tyde på 1950/60-tall.<br />
51
Over <strong>og</strong> under: Bakbygningen som ble tilflyttet/oppført <strong>her</strong> i 1855/56. Panelet under gesimsskillet er<br />
samme type som hovedhusets panel, men kan være yngre. Panelet over etasjeskillet er gjenbruk av innv<br />
dige panelbord som kan skrive seg fra midten av 1800-tallet. Bygningen synes å ha mye gammelt bev<br />
men opprinnelige porter er borte. Partiet uten panel var tidligere tilbygget.<br />
Under: Tømmer stikker frem bak panelet. Denne delen av bygningen skal ifølge kildene være laftet. Par<br />
nærmere <strong>Rådhusgata</strong> skal være i bindingsverk. Etter byggesakspapirer å dømme skal det gamle binding<br />
verket være bevart.<br />
4<br />
4-<br />
52<br />
L
Over: Panel på sidebygningens vestre side.<br />
Under: Panel av ulik alder på søndre bakbygnings nordside. Det er ikke mulig å datere sikkert uten gru<br />
gere undersøkelse.<br />
53<br />
I
t<br />
I<br />
I<br />
L<br />
li,,; i= ; Over: Vindu i sidebygningens østfasade mot bakgården til nr.8<br />
Over til venstre: Gammel inngangsdør på sidebygningens vestre side. I følge byggesakspapirer fra 1907 kan<br />
denne døren opprinnelig ha vært en innvendig dør fra sidebygget mot gaten som ble flyttet i forbindelse med<br />
ominnredningsarbeider utført av Linaae d.y. Kun grundigere undersøkelser etter tilgang til bygningen kan<br />
avklare slike spørsmål. Under: Sidebygningens fasade mot gårdsrommet til <strong>Rådhusgata</strong> 8. Panelet er av typen<br />
rustikkpanel <strong>og</strong> ble antagelig montert i forbindelse med arbeidene i 1907.<br />
54
m,<br />
Over: Den yngste bakbygningen mot <strong>Rådhusgata</strong>. Panelet er opprinnelig <strong>og</strong> må skrive seg fra 1860/70, m<br />
vinduene er antagelig noe yngre. Det fortelles at Linaae d.y. hadde sitt skipsmeglerkontor <strong>her</strong> før bygning<br />
ble skomakerverksted. Før den tid var det bryggerhus <strong>og</strong> rullebod. Under: Vestsiden av samme bygning.<br />
er det gammelt panel <strong>og</strong> en del av panelet kan skrive seg fra endringsarbeider på hovedbygningen. Oppr<br />
nelig var bygningen mot gaten kortere.<br />
55
1_ il .<br />
Over: Baksiden av uthusbygningen. Denne fasaden vender mot portrommet til <strong>Rådhusgata</strong> nr 8. Opprin<br />
nelig panel fra 1860/70-årene.<br />
Under: Vinduer fra tiden rundt 1900 eller noe senere i uthusbygningen mot <strong>Rådhusgata</strong>. Muligens 1907.<br />
Vestfasaden mot gårdrummet.<br />
I . . .I _{ 7711<br />
Under: Grunnmur mot gaten på uthusbygningen. Røffere utførelse enn på hovedbygningen.<br />
p 1<br />
d<br />
I 1 1 I<br />
56
REGISTRERING AV EKSTERIØR RÅDHUSGATA 8<br />
Over: <strong>Rådhusgata</strong> 8. Fasaden mot gaten (nord). Panel <strong>og</strong> vindusomramininger samt vinduskarmene er i<br />
det vesentlige opprinnelige fra 1855156, mens vindusrammene, er yngre. Hovedsakelig fra 1950/60-tall.<br />
Losholtene er fra perioden 1880-1900 <strong>og</strong> er felt inn i de opprinnelige midtpostene. Dette må ha blitt utført<br />
samtidig som <strong>hele</strong> vinduer på sydfasaden ble skiftet ut med nye.<br />
Under: 2 vinduer på fasaden mot nord, annen etasje. Begge karmer er opprinnelige, men losholter er fra<br />
1880-1900 <strong>og</strong> rammene fra ca 1950/60-tall. Omrammingen er opprinnelig.<br />
I<br />
57
I<br />
I<br />
I<br />
Over <strong>og</strong> til venstre: 2 vinduer på fasaden mot nord, midtre<br />
del, annen etasje. Begge karmer er opprinnelige, men<br />
losholter er fra 1880-1900 <strong>og</strong> rammene fra ca 1950/60tall.<br />
Omrammingen er opprinnelig.<br />
Under: I butikkvindu av nyere dato. Karmen er gammel <strong>og</strong><br />
det er spor etter midtpost i karmens øvre <strong>og</strong> nedre deler.<br />
58
I-<br />
__ , --=<br />
I Over <strong>og</strong> under: Vinduer på fasaden mot nord, første etasje. Karmene er fra 1880-1900 <strong>og</strong> rammene fra c<br />
1950/60-tall. Omrammingen er i det vesentlige opprinnelig.<br />
I<br />
I<br />
59<br />
I
. ,..<br />
yr+p<br />
t.<br />
lik<br />
Iit IdI<br />
IY øi1<br />
,nor o<br />
j71Y<br />
Iir<br />
,1;; i '<br />
løv .: 1Ir;<br />
60<br />
Over: Sydfasaden mot gården med i<br />
det vesentlige opprinnelig panel <strong>og</strong><br />
omramminger. Vinduene er i hovedsak<br />
fra 1880-1900.<br />
Til venstre. Veranda oppført noe før<br />
1896. Antagelig med tak opprinnelig.
Alle bilder på denne siden: Sydfasaden, annen etasje.<br />
Karmer med rammer fra ca 1880-1900.<br />
61
I<br />
I<br />
Alle bilder på denne siden: Sydfasaden, første etasje.<br />
Karmer med rammer fra ca 1880-1900.<br />
Under til venstre: Midtpost anno 1880-1900 . Vindu mot syd.<br />
Under til høyre: To ulike midtposter fra ca. 1855/56. Legg<br />
merke til hvordan den yngre losholten er felt inn i den<br />
eldre midtposten.<br />
62<br />
0
Over: Portrommet til <strong>Rådhusgata</strong> 8. Til høyre bakbygningene til <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>.<br />
Under: Bakbygningen til nr <strong>10</strong> sett fra gårdsrommet til nr. 8.<br />
63<br />
,4k- '<br />
, -:`_.<br />
`<br />
':-'u`ar}:..r...., n._.<br />
s.;: -... :-:
Over til venstre: Loftsvindu på vestgavlen. Antagelig ca. 1855/56.<br />
Over til venstre: Gavlfasaden mot vest.<br />
Over: Inngangsdør i gavlfasaden mot portrommet. 1880-1900<br />
Til høyre: Gavlfasaden, vindu annen etasje. Karm fra 1855/56 <strong>og</strong><br />
rammer fra 1880-19<strong>10</strong>. Omrammingen er opprinnelig fra ca.1856.<br />
64<br />
I<br />
1<br />
I
. I<br />
Over: Eksempel på opprinnelig panel fra ca. 1855/56.<br />
Under: Undersiden av takutstikket. Panelt med skyggepanel der nr. <strong>10</strong> har glattkantpanel.<br />
65
Til venstre: Gavlfasaden mot øst.<br />
Her er veggen kledt med raftepanel<br />
av samme type som på <strong>Rådhusgata</strong><br />
<strong>10</strong>. Vinduet på loftet er antagelig fra<br />
1855/56.<br />
Under: <strong>Rådhusgata</strong> 8, grunnmur mot gaten . Fint huggen sten som på nr. <strong>10</strong>. Bruddsten mot syd <strong>og</strong> øst.<br />
66
LINAAEGÅRDENS ETTERFØLGERE<br />
1<br />
!L VI 11 '11,<br />
TRADISJONELL HALVVALMET<br />
g P 1 1 ' 1 i 31 d "°i[<br />
, _<br />
6i<br />
I<br />
; ti<br />
Over til venstre: Landstads gate 4.<br />
Over til høyre: Landstads gate 2.<br />
Til venstre: Takutstikk Landstads gate 4.<br />
Under til venstre: Prinsens gate 7<br />
Under til høyre: Takutstikk Prinsens gate 7<br />
Under til venstre: Kongens gate 39. Et tradisjonelt mer tilknappet empirehus, men på vei.<br />
Under til høyre: Prinsens gate 16. Et tradisjonelt <strong>og</strong> mer tilknappet empirehus.<br />
67
2011<br />
rltrf.lT'<br />
:,, n„,:d<br />
-..&-U (,V'l,rrsrrrf!<br />
:t r. -t1= A 1<br />
TAK KOI STRUKSJOiVEN<br />
Ca. 1900-1909 Ca. 1870-1903<br />
1<br />
.......1 .wti...j 1<br />
I<br />
r 1<br />
.:<br />
_<br />
68<br />
FRA SANDEFJORDS HISTORIE<br />
"Da den store byggeperiode 1854-61 tok sin begynnelse,<br />
innså uran jo snart nødvendigheten<br />
av å skaffe adgang til de store arealer rnellonr<br />
Torvgaten <strong>og</strong> Kongens gate, <strong>og</strong> Dronningens<br />
gate blev det første gjennombrudd <strong>her</strong>. Daniel<br />
Bodirr, sonr forpaktet lokken Irer; fikk 621/2spd.<br />
for den nødvendige grunn til en gate, smir folk<br />
kalte "Bodingaten", siden fikk den navnet Løkkegaten<br />
<strong>og</strong> til slutt Dronningens gate. Der reiste<br />
seg snart h us ved den øvre <strong>og</strong> nedre ende av den<br />
nye gaten, mens midtpartiet på vestre side var<br />
Bodins <strong>og</strong>Aagaards lastetomter, <strong>og</strong> som 4aagaards<br />
plass" har bevart sistnevntes nava til<br />
vår tid". (Hougen, side 65). Gården på bildet<br />
til venstre finnes ikke lenger. Den er åpenbart<br />
en kloning av <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong>. Etter generelle<br />
opplysninger å dømme, kan den være oppført<br />
i annen halvdel av 1850-årene. <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong><br />
er oppført 1855/56 <strong>og</strong> er sammen med nr 8<br />
siste gjenværende av en bygningstype som ellers<br />
er revet eller sterkt ramponert både i det<br />
ytre <strong>og</strong> i interiørene.<br />
LINAAEGÅRDEN - SVAI ELLER KINAVIPP<br />
Det er lang tradisjon for å konstruere tak som<br />
er svaiet eller som avsluttes med en kinavipp.<br />
Gamle fot<strong>og</strong>rafier bekrefter at <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong><br />
opprinnelig har hatt et utsvaiet tak, men kanskje<br />
ikke fullt så markert som kinavipp, slik<br />
taket fremtrer i dag. Taket ble lagt om i 1982<br />
<strong>og</strong> kan da (eller tidligere ) ha fått en sterkere<br />
aksentuert avsluttende vipp enn det hadde<br />
opprinnelig . Taket er bygget som sperretak<br />
med åser. Sperrene møter bjelkelaget akkurat<br />
over ytterveggen . Bjelkelaget stikker antagelig<br />
videre ut <strong>og</strong> danner konstruktivt utgangspunkt<br />
for svaien eller vippen. Dette er en velkjent<br />
vippkonstruksjon.<br />
Utformingen av vindskiene har betydning for<br />
aksentueringen av en svai som ellers kan være<br />
mer moderat i formen.<br />
Til venstre: Utsnitt av fot<strong>og</strong>rafier som viser<br />
takets svai <strong>og</strong> vipp. Bildet nederst til venstre<br />
viser eksisterende situasjon etter takomleggingen<br />
i 1982. Det er mulig vindskien opprinnelig<br />
har vært noe mer moderat i bueformen.<br />
Bildet nederst til høyre viser takformen<br />
i 1958. Hovedtakformen er nok nærmest en<br />
moderat kinavipp. Øverst: utsnitt av fot<strong>og</strong>rafi<br />
fra ca 1900-09. Takstenen markerer en vipp.
'' l `'<br />
1, op rinnelig<br />
- ,<br />
il- 1 a €d .<br />
x<br />
Oversikt over trehusmiljøet rundt <strong>Rådhusgata</strong> 8 <strong>og</strong> <strong>10</strong>.<br />
..P<br />
.:-r" :<br />
J<br />
>,<br />
`tC1<br />
1<br />
0<br />
,e<br />
PL )<br />
til<br />
.<br />
Historiske trebygninger<br />
fiJi.`<br />
i<br />
.J<br />
..C<br />
,it<br />
L<br />
I<br />
r Le<br />
Historiske murbygninger<br />
Til venstre: Fot<strong>og</strong>rafi med inntegnet rød strek rundt<br />
de gamle trehusene på østre side av Storgata.<br />
69
YA,<br />
4<br />
J-<br />
q _<br />
iy<br />
: ' '<br />
TREHUSMILJØET RUNDT RÅDHUSGATA<br />
Øverst: Storgata 9. Antagelig bygget på 1870-tallet av Aug.<br />
Falleth.<br />
Over: Storgata 5, "Dokken" Bygget i siste kvartal av 1800-årene.<br />
Antagelig 1870-tallet. Bygge<strong>her</strong>re Gullik Abrahamsen.<br />
Til venstre: Storgata 3A. Opprinnelig en empirebygning fra<br />
tidlig 1800-tall som i nyere tid er blitt underbygget med en<br />
høyere sokkeletasje.<br />
Til venstre nederst: Storgata 7. Et lite hus fra før 1850, men<br />
i det ytre i 1850-tallets fasadeuttrykk, Ligger ved en gammel<br />
passaje som nå kalles Torvgangen, men skal <strong>og</strong>så ha hatt<br />
navnet Pølsesvingen.<br />
Den gjenværende gamle bebyggelsen i området rundt <strong>Rådhusgata</strong><br />
<strong>10</strong> ligger spredt slik at <strong>Rådhusgata</strong> <strong>10</strong> med hageareal<br />
får en sterk sammenbindende funksjon. Ikke bare sydover <strong>og</strong><br />
vestover, men <strong>og</strong>så østover retning i Bjerggata. Fjernes <strong>Rådhusgata</strong><br />
<strong>10</strong>, vil det gjenværende miljøet splintres <strong>og</strong> i neste<br />
omgang være mer utsatt for rivetrusselen.<br />
70
Til høyre: <strong>Rådhusgata</strong> 6 <strong>og</strong> 8. <strong>Rådhusgata</strong> 6 er<br />
et opprinnlig uthus, noe yngre enn nr <strong>10</strong>, men<br />
ombygget til bolig. Det opprinnelige bolighuset<br />
til nr. 6 sto på hjørnet helt ut mot gaten.<br />
Til høyre: <strong>Rådhusgata</strong> 5 er oppført som bedehus<br />
<strong>og</strong> er bevart i sin opprinnelige stil.<br />
!8 tEE?;i,'t;BiP t<br />
1<br />
Til venstre: <strong>Rådhusgata</strong> 6. Opprinnelig bygget<br />
som uthus til denne eiendommen, men ombygget<br />
til bolig i nyere tid.<br />
Til venstre: Hvalfangstmuseet.<br />
Til høyre: Den opprinnelige hovedinngangen til<br />
Hvalfangstmuseet vender mot <strong>Rådhusgata</strong>. Trebygningen<br />
bak er Sandefjord fengsel.<br />
p v<br />
...;<br />
i i:4l ,.<br />
71<br />
:.:.,nara<br />
Til venstre: Et blikk opp <strong>Rådhusgata</strong> mot Bjerggata<br />
med sitt helhetlig godt bevarte trehusmiljø.
KILDER:<br />
Holme(red): Kulturminnevern Lov Forvaltning Håndhevelse, bind I <strong>og</strong> II<br />
Lisen Bull: Verneverdi <strong>og</strong> utvelgelseskriterier (Informasjon fra Riksantikvaren)<br />
Vern <strong>og</strong> virke (Riksantikvarens årsmelding)<br />
Per Jonas Nordhagen: Den kunsthistoriske literaturen: Lisen Bulls artikkel Fire år med kulturminneloven<br />
samt Dag Myklebusts artikkel Verditenkning - En arbeidsmåte i bygningsvern<br />
Askeladden, Riksantikvarens database over verneverdige objekter.<br />
Kart i privat <strong>og</strong> offentlig eie.<br />
Riksantikvaren: NB! registeret<br />
Statsarkivet (digitalarkivet): Folketellinger 1801, 1865, <strong>hele</strong> landet. 1865, 1875, 1900, 19<strong>10</strong> Sandefjord.<br />
Statsarkivet (Digitalarkivet): Pantebøker <strong>og</strong> panteregistre<br />
Statsarkivet: Branntakster 1856, 1858, 1885, 1895, 1936.<br />
Aftenposten <strong>10</strong>. september 1935, side 3: Landskjent skibsmeglerfirma feirer 75-årsjubileum.<br />
Aftenposten 21 april 1961, side 3: Sandefjords Blad <strong>10</strong>0 år.<br />
Sandefjords Blad 1960 (januar?). Udatert kopi: Jean B.Linaae senior: Artikkel om Linaaegården.<br />
Hougen: Sandefjordshistorie, bind 2<br />
Olstad: Sandefjords historie, bind 1 <strong>og</strong> 2<br />
<strong>Vestfold</strong> fylkeskommune: saksarkiv<br />
Sandefjord kommunes byggesaksarkiv<br />
Sandefjord kommune Bevaringsplakaten/registreringer.<br />
Informasjoner fra gårdeiere: Reidar Kristoffersen <strong>og</strong> Eidi Christensen samt tidligere beboer <strong>og</strong> etterkommer<br />
av Harris <strong>og</strong> Kristine Hanssen, Tone Strømøy.<br />
Gamle Sandefjord <strong>og</strong> andre hvor spesielt Bjørn Kvarenes <strong>og</strong> Håkon Berg Jenssen bør nevnes.<br />
Fot<strong>og</strong>rafi/postkort tilhørende Torkel Fagerli<br />
Egne oppmålinger <strong>og</strong> fotoregistreringer<br />
Takk til <strong>Vestfold</strong>museene IKS / Sjøfartsmuseet Sandefjord <strong>og</strong> Museumsenteret for tilgang arkivert materiale.<br />
Alle samtidsfot<strong>og</strong>rafier ©Ragnar Kristensen 2005-2011<br />
med unntak av fot<strong>og</strong>rafi av takkonstruksjon side 68 ©Tore Næss 2011<br />
72