Revidert rapport Rådhusgata 8 og 10 - Les hele saken her - Vestfold ...

På begge gårder ser man når man runder hjørnet mot bakgården, at kravene til huggen sten blir noe s
der almenheten ikke er betrakter. Takformen og utstikket er en sak for seg selv. Begge gårder har svær
takutstikk - bortimot som på et sveitserhus. Men i motsetning til sveitserhuset er ikke taksperrene syn
profilerte. Undersiden av taksperrene er dekket av panel. Ikke så uvanlig på 1700-tallet, men ikke helt i
med empirens vannrette innkassinger og profilerte overganger til vegglivet via gesimslister. Når man ve
nesen opp og betrakter takutstikket på disse to bygningene forventer man nesten å se karnissprofilerte
reender som på et sveitserhus, men det ser man altså ikke. Et særegent trekk og kanskje en overgang m
serstilens lange takutstikk og slake takvinkel, men uten de synlige profilerte sperreendene. At undersi
takutstikket er panelt og uten gesimslist gir taket et vingeaktig svevende preg. Rådhusgata 8 og 10 er på m
måter senempire i uttrykket, men bærer samtidig på innflytelser som peker fremover.
Forholdet til hage og offentlig rom er særpreget i tilfellet nr. 10. Der nr. 8 har langfasaden langs gateløpet og
seg inn mot eget gårdsrom, vender nr 10 seg mot en byhave som rekker ut til Storgaten. Allerede i 1858 ble det
ført en veranda i to etasjer ut mot haven. Det innebærer at arealet var oppfattet og planlagt som have. En gjenby
av arealet ville lukket havefasaden til nr 10 inne og det er liten plass mot Storgaten til nok et større bygg. Det
finnes en tomteoppmåling fra etterkrigstiden som viser at havearealet en periode i nyere tid skal være eiet av n
Storgata 7 (i følge nåværende eier). Pantebøkene bekrefter imidlertid at havearealet historisk har vært tilordn
10 gjennom klausuler som hensyntar siktlinjer og gjennom faktisk eierskap. Den opprinnelige eieren av nr. 10,
Andersen Hotvedt og andre eiere foresto åpenbart klausulering av disse overdragelsene der forhold måtte
fremtidige interesser. Siktlinjene til Rådhusgata 10 ble sikret gjennom klausulering. Storgata 7 ble antagelig b
noe etter 1873 og i 1874 ble havearealet skjøtet til Jean B. Linaae. Vi har ikke brakt klarhet i om eller når havea
gikk tilbake til Storgata 7, men det må i så fall ha skjedd etter 1910 da enken etter Jean B. Linaae kunne ha beho
inntekter, eller under skipsreder Harris Hanssens eierskap til gården etter 1914.
I motsetning til naboeiendommen Rådhusgata 10, ble nummer 8 tidlig delt opp i to leiligheter, men like
har interiørene blitt spart for omkalfatringene som ble nr 10 til del. Eiendommen er blitt jevnere vedlike
og tar seg godt ut i bybildet. I likhet med nr 10 har også nr 8 mye opprinnelig eksteriør bevart. Vedlikeh
situasjonen for nr 10 er likevel bedre utvendig enn man får umiddelbart inntrykk av. Særlig de opprinnel
vinduene er av utmerket materialkvalitet. Det opprinnelige panelet har enkelte ventede skader, men ikke
enn normalt for et hus som har stått lenge uten jevnt vedlikehold.
LINAAEGARDENS HAVE
Et meget særpreget trekk ved Linaaegården, Rådhusgata 10, er at hovedbygningen ligger tilbaketrukket fra
gaten Storgata og med gavlen mot nærmeste gate Nygaden (Rådhusgata). Det er uvanlig med slike villapregede
haver midt i sentrum av en by, og da nr 10 ble oppført var området i starten av en utbyggingsfase. Allerede
ble det oppført en veranda på havesiden slik at det må ha vært et reelt byggeforbud vest for bygningen
arealet opp til Storgata ikke tilhørte nr 10. Det har vært reist spørsmål om hvorvidt Linaaegårdens have fakt
hørt til denne gården i eldre tid. Pantebøkene for Sandefjord by viser at det er riktig at deler av arealet mot S
tidlig ble skjøtet til naboeiendommen, men at det til gjengjeld helt siden 1858 har hvilt en byggeforbudsklau
arealet mellom Linaaegården og Storgata. Havetomten, eller en del av den, ble ikke skjøtet tilbake til Rådhu
10 før i 1873, men før den tid var det også klausulert et reelt byggeforbud på parsellen.
Før 1856 eide dels Thor Andersen Hotvedt og dels H. Johnsen tomtene som ble inndelt i matrikkelnum
nr. 112 og nr. 114. Eksakte forhold til eiendomsgrenser er vanskelig å fastslå pga. manglende kilder, men e
bilde av situasjonen fremstår. 11856 ble nr.114 overdratt til Gogstad. 11858 ble tomten matrikkel 115, gml
49c skilt ut fra nr. 112 , nåværende Rådhusgata 10. Den nye tomten matrikkel nr. 115 omfattet eiendommen
i dag heter Storgata 7. Året etter ble nemlig en mindre del av den nye tomten matrikkel nr.115 delt slik at m
kel nr. 103, dagens Storgata 7, så dagens lys. Den delen av tomten som lå mellom hovedhuset Rådhusga
Storgata var belagt med byggeforbud og kunne ikke benyttes til annet enn have. Rådhusgata 10 og Storga
gjennom klausuler sikret fri sikt mot Storgata uavhengig av eierskap til den strategisk plasserte parsellen.
12