Mester'n 2-2006 - Mesterbrev

JUBILEUM: Kong Olav deltok under markeringen av
Håndverkerforbundets 100­årsjubileum i 1986. Torvald
Valland med presidentkjedet til høyre.
dagens virkelighet. Så det var helt nødvendig at vi fikk
den nye loven, sier han.
Det var håndverkerforbundet som fikk oppgaven med
å administrere loven, men en lov er også politikk, og i
1986 kom en ny regjering.
– Vi skulle akkurat sette loven ut i virksomhet da vi
fikk beskjed fra Gro, som var statsminister, at LO skal
være med i styret. Vi sa nei. Javel. Nei til det, ingen lov.
Det var dama si, minnes Torvald.
Men Håndverkerforbundet kom fort til at å slåss imot
at LO kom med i styret var en tapt sak.
– Historien har vel vist at det har gått fint. Det er vel
en ikke­sak det nå, sier han.
Så kom NHO i 1989, og Håndverkerforbundet ble
løst opp etter 103 år. Torvald ble visepresident i NHO
i tre år, medlem av valgkomiteen i fire år og formann i
kontrollkomiteen i fire år. Blant annet.
Først av alle
For å få gjort om håndverksbrevet til mesterbrev, trengte
man bare søke.
– Vi måtte søke innen en viss dato, og hvis vi ikke
gjorde det, så måtte vi ta prøven om igjen, sier Torvald.
Torvald Valland ble den aller første registrerte mesteren
i det nye registeret, mester nummer 000001.
– Det skulle være heder det, å være mester nummer 1. Og
det var jo det. Men det var ingen tilstelning, forteller han.
Etter hvert begynte søknadene å strømme inn.
– Vi var jo veldig spente. Eivind Halle satt som administrerende
direktør i Håndverkerforbundet. Vi håpte på
å få 12 000 medlemmer. Så fikk vi rundt 18 000! Så det
gikk jo veldig bra, sier Torvald.
Likevel opplever Mesterbrevnemndas sekretariat
fortsatt å få henvendelser fra folk som glemte å søke for
tjue år siden. For dem er løpet kjørt.
Like vilkår
Den største utfordringen for murerfaget i dag, mener
han er opplæringen.
mester ´n - 2 • 06 - side 0
»Det var helt nødvendig at vi fikk den nye loven, den
gamle var ikke tilpasset dagens virkelighet.
– Om de klarer å løse opplæringen,
så har de et grunnlag for å jobbe videre.
Da har man håndverkere rundt seg som
kan, og vil. Det er det viktigste. Når det
er løst, så er det å klare seg i forretningsdriften.
Det er klart at det er krevende
for mange slik det er nå med fri flyt
av arbeidskraft. Vi trenger nye hender,
men til samme arbeidsvilkår som norske
håndverkere. Det er ikke noe nytt i
dette, i min tid hadde vi engelske, tyske,
danske, svenske, finske og pakistanske
murere, men til samme vilkår. Når neste
nedgangstider kommer, for de kommer
– så er det klart at man kjøper tjenestene
der de er billigst, sier Torvald.
Han håper fortsatt ungdom vil lære
seg håndverk, han mener det vil være
trist hvis ungdom velger bort håndverket.
– Men de kan ikke betales med en
polsk håndverkerlønn. Så enkelt er det,
mener han.
Og han synes det er skikkelig synd
hvis de ikke klarer å holde en skikkelig,
norsk håndverkerstand.
– Løsningen på dette er like arbeids­
og lønnsvilkår for våre ”gjestehåndverkere”,
mener Torvald Valland. ■