Mester'n 2-2006 - Mesterbrev

More documents

Recommendations

Info

Møt kunden Helga Skofteland er advokat i Forbrukerrådet. Håndverkertjenester ligger på Forbrukerrådets «Ti på topp» over skriftlige klagesaker. Denne spalten gir deg råd og eksempler som kan bidra til at du ikke blir med i denne statistikken. Har du spørsmål eller kommentarer på dette feltet, send epost til mestern@mesterbrev. no mester ń - 2 • 06 - side 2 Kan håndverkeren kreve betaling for forundersøkelser? Av og til vil det være usikkert om en reparasjon vil lønne seg eller om den ødelagte gjenstanden virkelig lar seg reparere. Både ved innlevering av ting til reparasjon, ved reklamasjon på en vare og når forbrukeren får håndverkeren hjem til seg, vil spørsmålet ofte oppstå; skal man betale for en undersøkelse eller vurdering av tingen/ eiendommen? Håndverkerlovens §34 regulerer spørsmålet om det skal betales for en særskilt forundersøkelse som gjøres for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles. Bare der det er opplyst at betaling vil bli avkrevd, eller håndverkeren har opplyst om det, vil forbrukeren være pliktig til å betale for den. Opplysningene om at betaling vil bli krevd må være gitt før forundersøkelsen påbegynnes. Det vil for eksempel neppe anses tilstrekkelig å gi generelle forbehold gjennom enkle plakater som henger lite synlig på et verksted. En mer praktisk tilnærming til innholdet i bestemmelsen kan illustreres gjennom et par eksempler fra Forbruketvistutvalget (FTU). Sak 2004/30 gjaldt undersøkelse av et eldre kamera med henblikk på reparasjon. Klager hadde levert inn sitt 20 år gamle kamera til innklagdes butikk for å få et prisoverslag i anledning at hun ville vurdere å få kameraets fremtrekksmekanisme reparert. Etter en god stund, fikk klager omsider beskjed om at reparasjonskostnadene ville komme på kr 1 320,, et beløp klager ikke ønsket å koste på sitt gamle kamera. Da hun ville hente det hos innklagde, fikk hun imidlertid et krav om å betale kr 390, for undersøkelsen. Klager ville ikke betale dette, og hun fikk da ikke utlevert kameraet. Klager brakte saken inn for Forbrukertvistutvalget, som uttalte: ”Utvalget finner at klager må få medhold. Det legges til grunn at hun leverte inn kameraet for å få vite hva det ville koste å få det reparert, og håndverkertjenestelovens §34 kommer da til anvendelse. Utvalget legger til grunn at klager i dette tilfellet ikke fikk noen slik forhåndsvarsel om at selve undersøkelsen ville medføre betalingskrav. Hun plikter følgelig ikke å betale noe for den, men kan forlange å få kameraet i retur kostnadsfritt.” Sak 2004/203 gjaldt et rørleggeroppdrag. Forbrukeren hadde oppdaget en lekkasje i avløpsrør mellom kjøkkenvask og vannlås, og kontaktet da et firma for å få tilbud på å bytte dette. Rørlegger hadde da sagt at han ikke kunne gi et tilbud uten å ha sett på røret. Rørleggeren kom derfor til en slik besiktigelse, og han konkluderte med at det ikke hadde noe for seg å bare skifte røret, men at også vannlåsen i tilfelle måtte skiftes. Siden rørleggeren ikke kunne gi noe tilbud der og da, ble det avtalt at forbrukeren skulle kontakte firmaet om det ble aktuelt. Forbrukeren foretok seg ikke noe mer, da hun ved nærmere vurdering ikke fant det nødvendig eller hensiktsmessig å få skiftet rør og vannlås. Cirka tre uker senere mottok forbrukeren en faktura fra firmaet på kr. 1 178,, som der omtales som minsteoppdrag. Forbrukeren skal da umiddelbart ha ringt til firmaet, men uten å vinne gehør for sine synspunkter. Forbrukeren klaget så skriftlig til firmaet, og påpekte at det aldri var blitt gitt noen informasjon om at rørleggerens besøk ville bli fakturert når det ikke ble utført noe arbeid. Etter at tvisten var blitt behandlet i Forbrukerrådet, begjærte rørleggerfirmaet saken inn for Forbrukertvistutvalget. Vedtaket til Forbrukertvistutvalget lyder: ”Det følger av håndverkertjenesteloven §34 at dersom det skal foretas en forberedende undersøkelse eller liknende arbeid for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles, skal forbrukeren bare betale for arbeidet dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd. Det er ikke sannsynliggjort at firmaet opplyste eller tok forbehold om betaling for besiktigelsen. Firmaet kan derfor ikke gis medhold i sitt krav om oppgjør”.
Juridiske problemstillinger I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder en håndverksbedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til mestern@mesterbrev.no Odd Bjørnås er juridisk rådgiver i Håndverksbedriftenes Landsforening (HBL), tilsluttet i NHO. Betydningen av advarsel En mellomleder i en bedrift innen handel og håndverk ønsker informasjon om hvilke grunner som kan anføres for at det bør være gitt advarsel på forhånd ved oppsigelse eller avskjed når en arbeidstaker ikke har overholdt pliktene sine i arbeidsforholdet. Han er dessuten interessert i få opplyst hvilken vekt en slik advarsel vil kunne tillegges i en eventuell rettssak. Det er ikke tatt inn noen bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at det skal være gitt advarsel til en arbeidstaker i første omgang for at vedkommende kan sies opp eller bli avskjediget. For ordens skyld nevnes at bestemmelsen om vern mot usaklig oppsigelse finnes i arbeidsmiljøloven § 157, mens bestemmelsen om avskjed er regulert i lovens § 1514. Dersom en arbeidstaker blir gitt advarsel, innebærer det at vedkommende blir gjort oppmerksom på hvor langt pliktene går, og dessuten at han vil kunne bli sagt opp eller avskjediget dersom pliktene ikke blir overholdt i arbeidsforholdet. Dette innebærer at en oppsigelse eller avskjed ikke kommer overraskende på arbeidstakeren hvis han for eksempel bevisst fortsetter med å forsømme seg alvorlig i ansettelsesforholdet. Det kan således i en slik sammenheng ikke sjelden være av vesentlig betydning at advarsel er gitt. Spørsmålet om det er gitt advarsel, tillegges således vesentlig vekt i mange rettssaker hvor arbeidsgiveren har brakt et arbeidsforhold til opphør, men det må understrekes at det bl.a. kan være tale om forskjellige typetilfeller. Hvilken form advarselen er gitt, og dessuten om forholdet ellers er skikkelig behandlet, kan også ha betydning. Da det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden for at det faktisk er gitt advarsel på forhånd, bør den som hovedregel være skriftlig. Når det blir lagt vekt på at arbeidstakeren er gitt en formell advarsel, kan det begrunnes med at det er lettere å dokumentere at de forhold advarselen gjelder, faktisk har funnet sted. Det kan dessuten være lettere å dokumentere at bedriften har lagt vekt på forholdene. I tillegg til dette er oppsigelse en alvorlig reaksjon, slik at hvis det er gitt advarsel, kan det være lettere å dokumentere at arbeidstakeren har vært klar over alvoret i situasjonen. Når det foretas en konkret vurdering av om oppsigelse har saklig grunn, vil det, spesielt hvis det er plass for tvil, kunne tillegges vesentlig vekt at arbeidstakeren er gitt advarsel som er klart utformet og vedkommende likevel ikke har innrettet seg etter den. Videre kan det være av betydning at de forhold det er gitt advarsel for, er av samme eller liknende art som de forhold som utløser oppsigelsen. En advarsel som gjelder helt andre typer forhold, kan likevel bli trukket inn i saken. En arbeidstaker vil i utgangspunktet kunne sies opp umiddelbart dersom han forgår seg på ny og det ikke har gått for lang tid siden det ble gitt en klar advarsel. Hvis advarselen er gitt på grunnlag av mer generell og uspesifisert misnøye med arbeidstakerens arbeidsinnsats, kan det imidlertid være aktuelt med oppfølging. Dersom det har gått lang tid siden advarselen ble gitt, svekkes betydningen av den. Betydningen av tidsaspektet må vurderes i forhold til de nye forgåelsene, sammenholdt med innholdet i advarselen. Det er i utgangspunktet, som nevnt ovenfor, ønskelig at en advarsel er utformet skriftlig av hensyn til dokumentasjonen, og dessuten vil det være en understrekning av alvoret i situasjonen. Av og til kan det imidlertid være fornuftig med muntlige advarsler for ikke å hisse opp ekstra en vanskelig situasjon i bedriften. Når det gjelder innholdet i advarselen, er det viktig at det går frem av den at arbeidstakeren vil bli sagt opp eller gitt avskjed dersom forholdene ikke bedrer seg. Dersom dette ikke gjøres, vil den først og fremst ha betydning som oppklaring eller pålegg. Dersom bedriften ikke har fulgt en tilfredsstillende saksbehandling, vil arbeidstakeren kunne angripe advarselen. Før arbeidstakeren blir gitt advarselen, bør således vedkommende ha fått anledning til å uttale seg om de faktiske forhold som ligger til grunn. Det er likevel ikke avgjørende at arbeidstakeren har fått uttale seg dersom det er på det rene at han ville blitt sagt opp også om bedriften hadde gått riktig frem. I en dom om et slikt forhold heter det at det var ”lite tenkelig at bedriftens avgjørelse ville ha blitt en annen om den hadde innhentet arbeidstakers forklaring”. mester ń - 2 • 06 - side
Page 1 and 2: E T M A G A S I N F R A M E S T E R
Page 3 and 4: Miljøvennlig gapahuk ga mesterpris
Page 5 and 6: » Det hender de spør om en sjelde
Page 7 and 8: Blikk for detaljer Filigransarbeide
Page 9 and 10: nyheter 9 mester ń - 2 • 06 - s
Page 11: mesterbrevordningen 20 år Mester a
Page 15 and 16: Mesterordningen fra 1986 og frem ti

Mester'n 2-2006 - Mesterbrev

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?