2013/2O14 - Kultur i Troms

2013/2o14 

grunnSkolen i TromS 

Kultuvrralaš sKuvlalávKa

ELEVEN I FOKUS 

I årets program for Den kulturelle skolesekken (DKS) har vi flere produksjoner hvor elevmedvirkning 

er et helt sentralt element i produksjonen. Eleven skal kunne nyte opplevelsen for opplevelsens skyld, 

samtidig er det for Troms fylkeskommune svært viktig å se opplevelser i sammenheng med læring. 

DKS programmet for skoleåret 2013/2014 har røtter i et mangfold av kulturer og fra ulike 

tidsperioder. For Troms er den samiske og kvenske kulturarven en viktig del av skolesekken. 

Det kulturelle tilbudet skal omfavne alle elever slik at barn og unge får lik mulighet til å delta 

uavhengig av økonomisk, religiøs, sosial eller etnisk bakgrunn. Dette er også viktig ovenfor de som 

av ulike årsaker krever mer tilrettelegging for å kunne delta og medvirke i aktivitetene. 

Gjennom DKS møter den enkelte elev alle kunst- og kulturuttrykk. Dette er en unik mulighet til å 

gjøre seg kjent med de ulike uttrykkene, samtidig som opplevelsene gir rom for refleksjon, 

erfaring, læring og engasjement. 

DKS byr her på et nytt og rikholdig program som vi håper vil falle i smak. Lykke til med det nye 

skoleåret! 

Mariam Rapp 

fylkesråd for kultur og helse 

Troms fylkeskommune

DEN KULtUrELLE SKOLESEKKEN 2013-2014 

Den kulturelle skolesekken skal være en naturlig del av det 

lokale arbeidet med kunst- og kulturformidling for barn og 

unge. For å lykkes med dette er man avhengig av at 

kommunene og den enkelte skole ønsker å være en aktiv part 

sammen med Troms fylkeskommune. 

Kulturskolene, Ungdommens kulturmønstring, 

folkebibliotekene, regionmuseene, den kommunale 

kinoen og Den kulturelle skolesekken (DKS) er alle 

selvsagte samarbeidsparter i arbeidet med kunst- og 

kulturformidling for barn og unge. Den kulturelle 

skolesekken skal bidra med profesjonell kunst- og kultur 

på linje med de andre offentlige partene. Sammen skal 

man sikre mangfold, og sørge for at alle barn og unge får 

lik mulighet til å delta. Dette er særlig viktig ovenfor de 

som av ulike årsaker trenger mer tilrettelegging for å 

kunne delta og medvirke i aktivitetene. 

NettsideN for deN kulturelle 

skolesekkeN i troms 

Kommunekontaktene og skolene skal bruke nettsiden 

www.kulturitroms.no i forberedelsen av DKS-besøk. 

Turnéplaner og mer utfyllende informasjon finner man på 

nettsiden. 

søkbare midler 

Enkelte kommuner har ønske om å lage egne 

produksjoner som involverer både elever og profesjonelle 

aktører. Kommunene kan søke Kultur i Troms om midler 

til slike produksjoner. Midlene skal åpne for å realisere 

ekstraordinære, nyskapende produksjoner, der kultur 

og skole samarbeider. Ordningen er beskrevet på 

www.kulturitroms.no. 

fagaNsvarlige og programrådet 

For å sikre kvaliteten på innmeldte produksjoner er det 

tilknyttet en fagansvarlig person til hvert av de ulike 

kunstuttrykkene og til kulturarv. De fagansvarlige velger ut 

aktuelle produksjoner for endelig behandling i 

programrådet. Programrådet består av fylkeskultursjef, 

fylkesråd for kultur, samt representanter fra kommuner og 

videregående skoler. 

Nettverksmøte i troms 

Det årlige nettverksmøtet og regionmøtene er sentrale 

møteplasser for Den kulturelle skolesekken. 

Kommunekontaktene og Kultur i Troms må sammen 

utvikle dette til relevante arenaer. 

NasjoNale mål for deN kulturelle 

skolesekkeN 

- Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle 

elever i skolen får et profesjonelt kulturtilbud. 

- Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at 

elever i skolen lettere skal få tilgang til og gjøre seg 

kjent med og utvikle forståelse for kunst og 

kulturuttrykk av alle slag. 

- Den kulturelle skolesekken skal bidra til en helhetlig 

innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i 

realiseringen av skolens læringsmål. 

målsettiNg for deN kulturelle 

skolesekkeN i troms 

I tillegg til nasjonale mål, skal man i Troms ivareta 

hensynet til regional identitet, herunder sikre tilgang på 

samisk kunst- og kulturuttrykk, og vektlegge mangfold 

knyttet til nordområdene. 

NasjoNal Nettside for deN kulturelle 

skolesekkeN 

Vi anbefaler alle som arbeider med Den kulturelle 

skolesekken om å benytte den nasjonale nettsiden 

www.denkulturelleskolesekken.no. 

Vi ser frem til videre samarbeid, og ønsker dere et godt 

og kulturrikt skoleår! 

Kjell Arthur Helmersen - Kultur i Troms - leder 

Marianne Linløkken - DKS-koordinator grunnskolen

BESKrIVELSE AV PrOGrAMOrDNINGEN 

fast program 

Dette skoleåret har vi følgende på det faste programmet: 

1.- 10. trinn: Musikk 

1.- 7. trinn: Scenekunst 

8. trinn: Visuell kunst 

9. trinn: Litteratur 

bestilliNgstilbud 

Kommunene kan i tillegg til det faste programmet, også 

bestille produksjoner. Kultur i Troms organiserer 

bestillingsturneene og fakturerer kommunene for en 

egenandel i etterkant. Kommunekontaktene må i møte med 

sine skoler velge ut produksjoner og sende samlet bestilling 

til Kultur i Troms. Prisliste finnes på www.kulturitroms.no. 

orgaNisert bestilliNgstilbud 

For de kommunene som har valgt å la Kultur i Troms 

administrere bestillingstilbudet mot et redusert DKStilskudd, 

vil det tilbys ett kostnadsfritt skolebesøk for ett 

klassetrinn basert på bestillingstilbudet. 

Bestillingstilbudene er merket. 

aNbefalte filmer 

Vi har fire anbefalte barne- og ungdomsfilmer på 

programmet. Det er kommunene og skolene som selv må 

organisere filmvisningen. Det kan de gjøre ved å 

samarbeide med den kommunale kinoen eller 

bygdekinoen, eller ved selv å skaffe DVD fra distributør. 

Filmene kan også ses fra www.filmrommet.no. 

Filmvisninger i klasseromsituasjon trenger ikke 

rettighetsklarering. Ved visning i en aula med to eller flere 

klasser må det innhentes tillatelse fra rettighetshaver. 

Les mer på www.kulturitroms.no. 

kulturarv 

Det er et mål at kommunene skal kunne bestille 

kulturarvtilbud til minst ett klassetrinn fra sitt 

regionmuseum. I katalogen og på nettsiden er museene 

presentert med kontaktinformasjon, og kommunene må 

selv gjøre avtale med museet. Det gjerlder enten man skal 

benytte produksjonene fra katalogen eller ønsker andre 

tilbud. 

Kommunene kan kontakte museer også utenfor sin region. 

Vi nevner spesielt Tromsø Museum og Perspektivet 

Museum, som begge har et stort spekter av 

formidlingstilbud og utstillinger. I tillegg har Kultur i Troms i 

år tre turnerende kulturarvproduksjoner på 

bestillingstilbudet. 

kuNst- og kulturiNstitusjoNer 

Det er flere av de regionale institusjonene som tilbyr 

produksjoner eller som tar i mot skoleklasser på besøk. 

Kontaktinformasjon til institusjonene finnes på 

www.kulturitroms.no. 

grafisk design/prod: Hipp Hurra! aS - www.hipphurra.as 

forsidefoto: Sami Pertt ilä 

FILM 6 

LITTERaTUR 12 

ScEnEKUnST 16 

VISUELL KUnST 20 

MUSIKK 26 

KULTURaRV 34

6 

FOTO: nORSK FILMInSTITUTT 

FILM

LILLE Frø 

FILMVISnInG I REGI aV SKOLEn 

regi og maNus haNNe larseN 

produseNt origiNalfilm as 

målgruppe 1. - 4. triNN 

varighet 16 miN 

areNa skoleN eller kiNo 

distribusjoN Nfi 

Lille frø (6 år) har veldig viktige foreldre. De er så viktige at de må være borte nesten hele tida. 

Men det gjør ingenting, syns Lille frø. For når foreldrene er borte så skjer det beste i verden. Det 

beste i verden - det er bestemor... 

Filmen Lille frø er en hyllest til fantasien og historiefortelleren. Dette er en prisbelønnet film som 

får de varmeste anbefalinger. Hanne Larsen kjenner vi fra filmen Varde, som gikk til topps i den 

største og viktigste filmfestivalen for kortfilmer i Palm Springs i california i 2008. 

nFI selger dvd-en. Kontakt kundeservice 22474500 eller bestill denne via 

mona.borgerud@nfi.no. Filmen er klarert for bruk i Den kulturelle skolesekken. 

Filmen kan også streames fra www.filmrommet.no. 

7

8 

FOTO: SIRI naTVIK 

PIxILLASjON 

FILMVISnInG OG VERKSTED 

produseNt dks akershus, mats grorud 


varighet 4 x 45 miN, 1 pr dag 

aNtall elever 25 

areNa 2 klasserom 

Pixillasjon er en animasjonsteknikk som kan få mennesker til 

å gå gjennom vegger, fly, skli baklengs oppover bakker og 

gjøre alle mulige urealistiske ting. Det er en enkel bildeteknikk 

med mennesker som modeller. Bilde for bilde dokumenterer 

ørsmå bevegelser. I stedet for å flytte på figurer, flytter 

mennesker seg. I løpet av dagen lager elevene en 

overraskende og komisk animasjonsfilm sammen med en 

profesjonell animatør. Pixillasjon passer særlig for de minste 

elevene, som gjennom grovmotorisk aktivitet lærer om 

hvordan ett og ett bilde kan bli en morsom film - og at film er 

gøy! 

animatør Mats Grorud er formidler. 

FOTO: GRy ELISaBETH MORTEnSEn 

EAGLE BOy 

FILMVISnInG OG KURS 

produseNt gemfilm 


varighet 90 miN, 2 pr dag 


areNa klasserom 

Sage er åtte år og bor i Montana. Han har sommerferie og 

liker best å svømme i elva, fiske, danse og leke med 

kompiser. Men plutselig får han en sjokkerende nyhet: Han 

skal flytte til nord-norge - helt på andre siden av planeten! 

Han begynner på skole i Tromsø, men oppdager raskt at han 

er annerledes. Veldig annerledes. Han er eneste gutt med 

langt hår og fletter, og han skjønner ikke et ord norsk. Men 

viktigst av alt; han er en ekte indianer, akkurat som på film! 

Etter filmvisningen får elevene innblikk i hvordan man lager 

dokumentarfilm. caset som brukes er en høyst relevant film 

om en gutt som flytter fra Flatheadreservatet i USa til Tromsø. 

Regissør Gry Elisabeth Mortensen er formidler. 

MUNch ANIMErt 


produseNt siv NordsveeN 


varighet 5 skoletimer 


areNa 2 klasserom 

Tenk om bildene til Edvard Munch begynte å leve. Hva ville de 

ha funnet på? Ville Pikene på broen ha hoppet tau? Ville 

Vampyren heller tatt seg en brødskive? alt kan skje med unge 

animatører bak spakene. 

animasjonsverkstedet Munch animert tar utgangspunkt i 

Edvard Munchs kunst, og gjenskaper bildene hans under 

filmkamera – med elevenes egne tegninger og historier. 

Elevene lærer om prosessen med å lage en animasjonsfilm: 

fra idé og manus, til design og animering, og blir samtidig 

nærmere kjent med Edvard Munchs liv og virke. 

animatør Siv nordsveen er formidler. 

FOTO: SIV nORDSVEEn

FrA IDé tIL FErDIG FILM 

VERKSTED 

produseNt filmveksthuset tvibit 


varighet 1 - 4 dager 



Gjennom et verksted i filmproduksjon lager elevene sin egen kortfilm. På verkstedet undervises 

det i grunnleggende dramaturgi og utvikling av egen filmidé, enkle foto- og lydprinsipper, 

opptak, og til slutt redigering i det profesjonelle redigeringsprogrammet Final cut Pro. Elevene 

deles inn i grupper og jobber sammen mot et felles mål om ferdigstillelse av filmen. De må 

fordele oppgaver i gruppa: Hvem skal være regissør, fotograf, innspillingsleder og skuespillere? 

På slutten av verkstedet er det verdenspremiere på dagens ferdige filmer. Etter kurset får 

skolen en minnepenn med elevenes filmer. Skolen kan selv velge om de vil ha høytidelig 

kortfilm-visning for hele skolen, eller bare vise den for de involverte klassene. 

FOTO: TVIBIT 

FOTO: nEwS On REqUEST 

SKALLAMANN 

FiLMviSning i regi Av SKoLen 

regi og maNus maria bock 

produseNt fiksjoNsfilmforsyNiNga as 




distribusjoN Nfi 

Skallamann er en film om en ung manns kamp for kjærlighet og aksept, løst i en livlig 

musikalform. Det handler om å tørre å være seg selv og friheten til å elske hvem du vil. En film 

om forbudt og hemningsløs kjærlighet – hvor man risikerer å miste alt fordi man går på tvers av 

den aksepterte moral. Musikalen Skallamann var i 2011 norges desidert mest populære og 

mest eksporterte kortfilm. Den prisbelønte produksjonen ble vist på 38 internasjonale 

filmfestivaler verden rundt og den ble vist på fjernsyn i en rekke europeiske land. Filmen har 

hittil vunnet ni internasjonale priser. 

Skolen må selv bestille DVD. Filmen kan også streames fra www.filmrommet.no 

9

10 

FOTO: aRTHaUS 

ArIEttAS hEMMELIGE VErDEN 


maNus hayao miyazaki 

produseNt studio ghibli 




distribusjoN arthaus 

animasjonsfilmen Ariettas hemmelige verden er basert på Mary Nortons bok Lånerne og forteller 

historien om bittelille arietta som sammen med sine like små foreldre bor under gulvet i en 

eldre kvinnes hus med tilhørende vakker og magisk hage. alt de eier, fra mat og gjenstander til 

strøm og redskaper, lages av ting som de har lånt fra den gamle. ariettas foreldre har alltid 

fortalt henne at dersom man oppdages av et menneske så må man flytte. Men så kommer 

kvinnens hjertesyke barnebarn Johs for å bo der en periode. En dag oppdager gutten arietta og 

dermed begynner et vennskap å spire. 

Filmregissør, animatør, manusforfatter og tegneserieskaper Hayao Miyazaki er blitt omtalt som 

en blanding av Walt Disney, Steven Spielberg og Orson Welles, kombinert med en touch av 

Claude Monet i hans overdådige landskaper og Roald Dahl for sin slu, sofistikert forståelse av 

barn. Han regnes som den fremste animatøren i dag. 

Studieark lastes ned fra www.kulturitroms.no. Skolen må selv bestille DVD. 

FOTO: FILMBInSF nORGE aS

DE tøFFEStE GUttA 


regi christiaN lo 

produseNt filmbiN as 



areNa kiNo 

distribusjoN sf Norge 

Filmen De tøffeste gutta handler om 11 år gamle Modulf som blir dyppet i do og må bade i 

søledammer. Og det syns han er helt greit - da slipper jo de andre å bli mobbet. Systemet er 

enkelt, og Modulf takler det. Så begynner Lise i klassen. Hun bryr seg og skaper kaos i rekkene 

- og plutselig er det hun som står midt i orkanen og må reddes. De tøffeste gutta er en folkelig 

og varm barnefilm om temaet mobbing. Christian Lo kjenner vi blant annet fra den prisbelønte 

filmen Bestevenner. 

Filmen har premiere august 2013. Kan vises på kino, DVD kommer senere. 

Studieark lastes ned fra www.kulturitroms.no 

11

12 

ILLUSTRaSJOn: ExIL DESIGn 

litteratur

jEG Så ALt. EN rOMAN OM FrANcIScO GOyA 

FORFaTTERMøTE 

produseNt kirsti blom 

målgruppe 9. triNN 

varighet 45 miNutter 



Den spanske maleren Francisco Goya levde i en omveltende tid. Han erfarte det opplyste 

eneveldet, opplysningstiden, inkvisisjonen, den franske revolusjon, okkupasjon og 

frigjøringskrig. Han ble forfulgt og til sist måtte han rømme landet, over 80 år gammel. 

Francisco Goya var en sannhetssøker. Han ble det moderne maleriets far og snakker direkte til 

oss i dag gjennom bildene sine. Ingen har beskrevet krigens redsler slik som ham eller 

portrettert kvinner med tilsvarende psykologisk innsikt. 

Forfattermøtet gir en innføring i prosessen å skrive en historisk roman, med rike illustrasjoner 

av Goyas egne malerier. 

Vi kjenner Kirsti Blom særlig godt fra den kritikerroste polarserien som hun har turnert med i Troms. 

nå møter vi henne med boken Jeg så alt. En roman om Francisco Goya (Oktober forlag 2013). 

FOTO: SVaLBaRD MUSEUM 

POLArhELtINNEr 

- hEFtIGE KVINNEr 

MED rIM I VIPPENE 

MUnTLIGE FORTELLInGER 

produseNt sigri saNdberg meløy 





Dette er fortellinger om røffe damer som har 

markert seg i polare strøk de siste 100 år. Du 

får blant andre høre om wanny som skjøt 

isbjørn på Svalbard, Ellen som fødte alene i en 

fangsthytte og cecilie som krysset hele 

antarktis med ren muskelkraft. Historiene er 

hentet fra boka Polarheltinner (Gyldendal, 

2012). I jubileumsåret for kvinnelig 

stemmerett bør foregangskvinner på alle felt 

diskuteres og vises fram. Og dette er både 

kvinnehistorie, polarhistorie og kulturhistorie. 

Journalist og forfatter Sigri Sandberg Meløy har 

som mål å gi ungdom en forståelse av 

kvinnens plass i vår ellers maskuline 

polarhistorie. Hun vil også diskutere 

heltebegrepet med elevene og samtidig bidra 

til å gi innsikt i disse kvinnenes kjærlighet til 

sterk og sårbar natur. 

13

14 

ILLUSTRaSJOn: ÅSHILD IRGEnS 

DEtEKtIV SMArtBArt 

OG SABOtASjEN På BADEt 


produseNt sigrid merethe haNsseN 





De tre søsknene Sigvart, Esmeralda og Hagbart har lenge 

gledet seg til skoleferien og lange, late dager uten plikter 

av noe slag. Men det går ikke helt slik de hadde tenkt. 

Faren deres, Kyrre Korneliussen, er grundig lei alt rotet i 

huset, og en morgen setter han i gang Operasjon Husvask. 

alle barna får arbeidsoppgaver, og det liker de ikke. Særlig 

synes de to eldste barna, Sigvart og Esmeralda, at det er 

urettferdig. For hvem er det som smuler med knekkebrød 

på tv-rommet? Og hvem glemmer alltid å henge klærne 

opp etter seg? Og hvem var det egentlig som mista 

vaskebøtta fra det øverste trinnet under forrige husvask? 

Den yngste i søskenflokken får ofte skylda for alle uhell i 

huset. Og når noen prøver å sabotere Operasjon Husvask, 

peker derfor alle spor i retning av Hagbart. Dette er 

opplagt en sak for Detektiv Smartbart! 

ILLUSTRaSJOn: STÅLE ÅDLanD 

DøDENS SKOLE 


produseNt jaN tore NoreNg 





Det er noe mystisk som foregår på skolen til Rikard. Han 

finner spor fra fortiden overalt, og flere av lærerne 

oppfører seg merkelig. En tidlig morgen er Rikard helt 

alene på skolen og havner midt i en rekke av grufulle 

hendelser. Er det et spøkelse som hjemsøker skolen, eller 

går det en blodtørstig morder omkring? Eller er 

Sopphaugen skoles mørke hemmelighet noe mye verre? 

Forfattermøtet innledes med en presentasjon av 

forfatteren Jan Tore Noreng. Elevene får se en “teaser”video 

og forfatteren leser fra boka Dødens skole. 

ILLUSTRaTøR: ÅSHILD KanSTaD JOHnSEn 

å SAMLE, SOrtErE 

OG SEttE I SyStEM 


produseNt åshild kaNstad johNseN 




areNa bok og -kulturbuss 

Boka Kubbe lager museum handler om å samle, sortere, 

kategorisere og det å lage et museum. Forfattermøtet 

innledes med opplesning fra boka. Deretter snakker 

forfatteren om det å samle og sortere: Hvorfor gjør vi det? 

Hvordan gjør vi det? Så må klassen bli enige om et felles 

tema: En farge, en gjenstand, osv. Hver elev finner én ting 

hver, de fotograferer og bildene vises på storskjerm. Det 

blir altså en klassesamling som blir fotografert og 

dokumentert.

ILLUSTRaSJOn: KÅRE MaRTEnS, HanDVERK 

DEN SOMMErEN 

PAPPA BLE hOMO 


produseNt eNdre luNd erikseN 




areNa auditorium/klasserom 

Dette er en fortelling om en campingferie 

som ikke går helt etter planen. Vi møter 

arvidsjaur og pappaen hans, som har oppført 

seg merkelig siden mamma stakk av med sin 

litt for personlige trener. Og nå tilbringer de 

sommerferien i en gammel campingvogn på 

et dødt sted langt ute på landet. Den eneste 

noenlunde jevnaldrende der er Indiane, som 

egler seg innpå arvidsjaur fra første stund. 

Enda verre er det at hun har en pappa som 

går veldig mye i bar overkropp og er veldig 

homo. Og han kommer veldig mye på besøk 

til pappa. 

I tillegg til Den sommeren pappa ble homo 

(aschehoug 2012) vil forfatteren også ta for 

seg boka Super (2009). 

Endre Lund Eriksen har høstet en rekke 

priser for bøkene om Pitbull-Terje. nå er han 

belønnet med Teskjekjerringprisen for sitt 

forfatterskap. 

DrøMMEjEGErEN 


produseNt jaN tore NoreNg 





Krigereleven Evo er 14 år og skal forsvare 

moristammen og landsbyen mot det 

landsbyrådet sier er deres bitreste fiender: 

skogsboerne. Evos søstre er drømmefangere, 

en viktig oppgave – for bare drømmene kan 

vise vei og fortelle hva som har skjedd i 

fortiden og hva stammen skal gjøre i 

fremtiden. Men det er de eldste i rådet som 

tolker drømmene og bestemmer hva de betyr. 

Utenfor landsbyen står Makinatårnet og 

vokter en hemmelighet ingen kjenner. En dag 

får Evos søstre noen skremmende drømmer, 

og Evo finner en mystisk gjenstand ved tårnet. 

Stammens mektige ledere gir ikke slipp på 

makten så lett, og Evo og søstrene hans 

svever i livsfare. 

Fra tidligere kjenner vi Jan Tore Noreng fra 

Dødens skole. I tillegg til boka Drømmejegeren 

(Gyldendal 2013) vil forfatteren også snakke 

om «fantastisk» litteratur generelt og science 

fiction-sjangeren spesielt. 

ILLUSTRaSJOn: HEnRIK KOITzScH 

hVEM Er SAMENE? 

GEAt SáMIt LEAt? 

FORFaTTERMøTE/GIRJEČÁLLIGÁVnnaDEaPMI 

produseNt sigbjørN skådeN 





Hvem er samene? er et opplegg for mellomtrinnet presentert av den samiske forfatteren 

Sigbjørn Skåden. Opplegget er bygget rundt Skådens faktabarnebok Sámit/Samer, gitt ut på 

to språk som en del av cappelen Damms leseløveserie. 

Dette forfatterbesøket er delt opp i tre. Første del er en presentasjon av stoffet i boka Samer. 

Elevene får en gjennomgang av samisk historie og ei innføring i dagens samiske samfunnsliv. 

Foredraget illustreres med bilder fra boka. andre del er et minikurs i nordsamisk, hvor 

elevene får lære noen praktiske ord og fraser, slik at de har sjansen til å føre en liten samtale 

på samisk. Tredje del er en språklek hvor elevene får mulighet til benytte språkkunnskapen 

de har fått. Det vil være en fordel om elevene har lært litt om samer før besøket. Opplegget vil 

kunne tilpasses i forhold til elevenes kunnskapsnivå. Sigbjørn Skåden snakker og skriver 

nordsamisk og norsk. Han har tidligere gitt ut flere bøker for voksne, Sámit/Samer er hans 

første barnebok. 

Geat sámit leat? lea sámi girječálli Sigbjørn Skådena oahppofádda gaskkadási ohppiide. 

Oahppofátta vuođđu lea Skådena diehtománnágirji Sámit/Samer, almmuhuvvon guovtti 

gillii oassin Cappelen Damm lohkanledjonráiddus. Girječálligávnnadeapmi lea 

juhkkojuvvon golmma oassái. Vuosttas oassi lea Sámit- girjji sisdoallu. Oahppit besset 

oahpásnuvvat sámi historjái ja gullat otná servodateallima birra. Logaldaladettiin girjji 

govat geavahuvvojit. Nuppi oassi lea davvisámegielkurssaš, gonnes oahppit besset 

oahppat muhtin sániid ja frásaid, nuvt ahte máhttet basládje gulahallat sámegillii. 

Goalmmát oassi lea giellastullan gonnes oahppit besset geavahit easka oahppan 

giellamáhtu. Lea ovdamunni jos oahppit leat oahppan vehá sámiid birra ovdalgihtii. 

Oahppofáddafálaldat muddejuvvo ohppiid ovdamáhtu mielde. 

Sigbjørn Skåden hoallá ja čállá davvisámegillii ja dárogillii. Sus leat ovdal boahtán 

ollesolmmošgirjjit. Sámit/Samer lea su vuosttas mánnágirji. 

15

16 

SKAL VI? 

- TO KLOVnER OM MaKT OG aVMaKT 

produseNt rimfrost teatereNsemble 




areNa kulturhus/gymsal 

Skal vi? baserer seg på stykket En liten idiot av Lars Vik. Vik skrev denne enakteren inspirert av 

Samuel Becketts teaterstykke Vente på Godot, og som i Becketts tekst vet ikke publikum hvor 

karakterene kommer fra og hvor de skal. 

Rimfrost Teaterensemble har tatt enakteren lenger inn i klovnens univers og gitt karakterene et 

Russisk gibberischspråk. Gjennom språklige barrierer tvinges publikum til å lese maktspillet 

gjennom annet enn ord. Skal vi? er et tragikomisk klovnestykke om vennskap, musikk, makt og 

avmakt. Hvor mye skal noen få lov til å bestemme før det blir urettferdig? Er det viktigst å være 

best, eller å like det man gjør? 

Kunstnerisk ansvarlig Rimfrost Teaterensemble ved Kristine Myhre Tunheim.

Scenekunst 

FOTO: SanDRa EDwaRDS 

17

18 

FOTO: aSKER BUDSTIKKE 

KOKKAtAStrOFA 

cOMEDIa DEL aRTE /nySIRKUS 

produseNt teater okolo 


varighet 45 miN + 10 miN samtale 



Den russiske kokka nista Komunista liker disiplin. Med sitt omreisende kjøkken reiser hun rundt 

med lærlingen Ivanov for å holde foredrag om det gode, sunne, russiske måltidet. Ivanov er 

svært glad i frihet og kreativt kaos, og har forkjærlighet for rock´n roll. På kjøkkenet vil han leke 

med tyngdekraften, men kokka foretrekker strikte grønnsakskast rett opp i gryta! nista gjør alt 

hun kan for å få Ivanov til å holde orden, men Ivanov er mer leken enn god kjøkkenskikk tilsier. 

Magi, sjonglering og dans er hovedingredienser i denne nysirkusforestillingen. 

Forestillingen er et samarbeid mellom Teater Okolo og regissør og komiker Adrian Schvarzstein. 

Kunstnerisk ansvarlig Darina Cizkova og Morten Uglebjerg Norli. 

norsk Scenekunstbruks repertoar. 

FOTO: TROnD-aTLE FaRESTVEIT 

OVEr StOKK OG StEIN 

TEaTER 

produseNt koNstellasjoNeN 





I teaterstykket Over stokk og stein møter vi Kronkelmonkene som bor i en stor jordhaug. 

Jordhaugens yrende liv byr på mange spennende overraskelser, og vi blir med dem inn i deres 

verden fylt av rytmer, lek og nytelse av livets goder. De lever sammen i fred og idyll og deler på 

det jordhaugen har å by på. Men så en dag skjer noe uventet og Kronkelmonkene får 

utfordringer som setter samarbeidet på prøve. Hvem eier hva og hva eies av hvem? Kan alt 

deles og hvordan deler man egentlig likt? 

Konsept og regi: Konstellasjonen. 

Kostymedesign og scenografi Jenny Hilmo Teig.

FOTO: MaRIELL EMILIE LInD-HanSEn 

BAKErIEt 

DanS 

produseNt katma 





«På en øde øy i havet står et lite bakeri 

I bakeriets varme indre bor tre bakerinner 

Tre mestre i kunsten å bake brød og kake 

det eneste de venter på rett nå 

Er de som skal få kjøpe og få smake». 

En vakker, sår, poetisk forestilling som viser hva som kan skje når vi har vært alene lenge, veldig lenge. En 

forestilling om det ødelagte – det som ikke alltid virker inni oss. 

Konsept, manus, regi: Katrine M. E. Strøm. Komponist: Håvard Lund. 

Katma presenterer Bakeriet i samarbeid med Figurteateret i Nordland. norsk Scenekunstbruks repertoar. 

FOTO: aRKHanGELSK DUKKETEaTER 

thE LIttLE rAccOON 

DUKKETEaTER 

produseNt arkhaNgelsk dukketeater 




areNa kulturhus 

Lille Raccoon er en veslevoksen og nysgjerrig ung skapning. Han er veldig 

opptatt av å undersøke verdenen utenfor hjemmet, men der lurer mange 

farer. Det er mye som kan skremme en liten vaskebjørn, og da er det godt å 

springe hjem til mor! Men lille Raccoon er også modig, og hans tapperhet, 

for ikke å nevne hans ukuelige gode humør, redder dagen hver gang. 

The Little Raccoon er bygget på barneboken med samme navn av Lilian 

Moore. Dette er en fin forestilling for de minste, en historie som handler om 

å være modig selv om man er liten. Forestillingen spilles på russisk, men er 

tilrettelagt slik at handlingen vil være mulig å følge for alle. 

19

20 

FOTO: anITa JaKOBSEn 

visuell kunst

FjærLEtt FArGEN 

rABBEL LyDBILDE 

VERKSTED 

produseNt aNita jakobseN 

målgruppe tilrettelagt alle triNN 

varighet 4 x 45 miN 

aNtall elever 15 eller 25 

areNa klasserom med vaNN og vask 

Fjærlett, Fargen, Rabbel og Lydbilde er fire produksjoner som 

hver for seg, eller satt sammen, blir et tilpasset kunstnerisk 

tilbud, skreddersydd i dialog mellom formidleren og skolen. 

Elevene arbeider med tegning, maling og sanseopplevelser. 

Dette er et verksted med god atmosfære og tid til hverandre. 

Stikkord er kommunikasjon og selvsagt visuelle, fargerike 

uttrykk. Tilbudet passer godt i klasser der elevene kan ha 

glede og utbytte av mer tilrettelagt aktivitet, da legger vi opp 

til maks 15 elever. Billedkunstner Anita Jakobsen er formidler. 

21

22 

FOTO: JOnaS ROMan caDEna 

MEKSIKANSK MASKErEISE 

VERKSTED 

produseNt joNas romaN cadeNa 




areNa skoleN 

Bli med på en forrykende maskereise til Mexico! I denne 

produksjonen vil elevene bli bedre kjent med dette store 

kulturlandet og de eldgamle maya- og aztekerkulturene. Her 

brukes maskene fortsatt til rituelle handlinger - og fest og 

moro. Den meksikanske billedkunstneren Jonas Roman 

Cadena vil gi elevene en spennende introduksjon til alt dette, 

før de får lage sine egne masker. Elevene får også se 

forunderlige objekter og naturlige farger laget av alt fra 

blomster til insekter, og lære meksikanske 

dekorasjonsteknikker. Med på reisen er multimusikeren 

Federico Pena, som også spiller opp til maskedans. Han har 

dessuten med seg mange rare instrumenter – fra geiteklover 

til fløyter og regnstokker – som kan prøves. Kroppen vil også 

brukes som rytmeboks! 

FOTO: JOnaS ROMan caDEna 

MUSIKALSK PAPIrKUNSt/ 

FANtAStISKE FABELDyr 

VERKSTED 

produseNt joNas romaN cadeNa 




areNa skoleN 

Man kan lage de mest fantastiske skulpturer og figurer av 

papp og papir! I Mexico er cartonería-teknikken en egen 

kunstretning med lange tradisjoner. Blant annet kan man lage 

alebrijes, fargesprakende fabeldyr. I denne produksjonen, 

med den meksikanske billedkunstneren Jonas Roman 

Cadena, får elevene lage flotte, drageinspirerte alebrijes. 

Underveis lærer de grunnteknikker og får en innføring i form, 

farge og spesielle dekorasjonsteknikker basert på den 

mexikanske urbefolkningens sanselige symbol- og 

fargeunivers, med røtter i naturen. argentinske Federico Pena 

sørger for det musikalske akkompagnementet underveis, og 

vil ha med seg mange rare latinamerikanske instrumenter 

som elevene også kan prøve! 

DU(KK) OG MEG 

– Et DUKKEtEAtEr 

VERKSTED 

produseNt sør-troms museum 


varighet 2 skoledager 

aNtall elever 20 elever 

areNa trastad samliNger 

Med utgangspunkt i Outsider art-kunsten i Trastad 

Samlingers galleri tilbys produksjonen Du(kk) og meg – et 

dukketeater. Elever med tilretteleggingsbehov og deres 

medelever får uttrykke seg med både visuell kunst og teater 

gjennom produksjon av dukketeater. De vil også få innblikk i 

begrepet Outsider art og Trastad Samlingers virksomhet. 

Første dag deltar eleven/elevene med tilretteleggingsbehov 

sammen med en voksen fra skolen. Påfølgende dag kommer 

også de andre elevene fra klassen. 

Dersom det mer enn 20 elever i klassen må antall avklares 

med Trastad Samlinger. 

FOTO: TRaSTaD SaMLInGER

MED BLUES I PALEttEN 

VERKSTED 

produseNt sveiN-arild berNtseN 


varighet 1 dag 

aNtall elever 60 elever 

areNa rom med tilgaNg til vaNN og vask 

Med blues i paletten er et kunstprosjekt med musikk som 

brobygger og som kilde til samspill. Mottoet er: «La elevene 

bli inspirert til å lage sin egen kunst gjennom blå musikk og 

veiledning fra glødende formidlere!» 

Svein-Arild Berntsen, kunstpedagog og musiker og Steinar 

Steffensen, musiker og kulturskolelærer skal gi elever og 

lærere nye kunstopplevelser gjennom musikk og kreative 

kunstuttrykk. Formidlingen starter med inspirasjonsstund og 

blueskonsert. Deretter blir det stasjonsarbeid rundt temaet 

KUnST & BLUES. Elevene skal lage sin egen ”blå” kunst, og 

hva med å lage en ”blues-rap” sammen? Mot slutten av 

skoledagen blir det utstilling og konsert med elevene. 

FOTO: SVEIn-aRILD BERnTSEn 

GALLErI NOrDNOrGE 

UTSTILLInG MED FORMIDLER 

produseNt galleri NordNorge 



aNtall elever 24 eller 12 

areNa galleri NordNorge 

Vi befinner oss i en verden av kunst hvor alt er mulig! Dette 

sier Roanne O’Donnell, intendant ved Galleri nordnorge. 

Galleri nordnorge tilbyr gjennom året internasjonale 

utstillinger innenfor alle sjangrer. Her kan samtidskunst 

oppleves, lyttes til, reflekteres over og nytes. Kunst er 

relevant for alle, og relevanser til den finnes i alle fag – fra 

matematikk og vitenskap til historie og geografi. Galleriet 

skreddersyr omvisninger og kreative workshops slik at 

elevene får gode møter med kunsten. 

Galleri nordnorge er lokalisert i Harstad. 

FOTO: KaLLE SannER OG DanIEL RyBaKKEn 

tryKKVErKStED 






I galleriet på Trastad Samlinger, er det utstilt kunst i mange 

forskjellige teknikker, deriblant linoleumstrykk. Trykkverkstedet 

gir en innføring i enkel trykk-teknikk og grafisk kunst. 

Elevene skal selv bestemme motiv, bruke redskaper for å 

skjære det ut i linoleumsplaten, påføre trykksverte før de 

trykker sitt eget bilde og får se resultatet – en spennende 

prosess der alle får sitt eget produkt! De blir også kjent med 

kunsten i galleriet, spesielt den grafiske kunsten som er 

utstilt der. De vil også få et møte med begrepet Outsider art 

og Trastad Samlingers virksomhet. 

Trastad Samlinger er lokalisert på Borkenes, Kvæfjord Kommune. 

FOTO: TRaSTaD SaMLInGER 

23

24 

FOTO: SHwan DLER qaRaDaKI 

SALtE KySS 

KUnSTnERMøTE 

produseNt shwaN dler Qaradaki 




areNa auditorium 

Kunstvideoen Salte kyss, er en “digital bildehistoriefortelling”, som i løpet av 20 min. gir 

sterke inntrykk fra faser i billedkunstneren Shwan Dler Qaradaki liv; fra hans lykkelige 

barndom i Suleimania, til den første Gulfkrigen, hans flukt fra hjemmet som tenåring til det 

komplekse og vanskelige livet som flyktning på leting etter et trygt sted. Qaradaki er et vitne 

som forteller om historiske hendelser. Hans kunstnerskap dreier seg om eksistensielle 

forhold som frihet, identitet og tilhørighet. Man blir berørt fordi man skjønner litt mer av hva 

det vil si å være på flukt, og glad fordi han gjennom sitt arbeid bekrefter at kunst kan flytte 

fjell ved å stille spørsmål ved fordommer. Hans stemme kritiserer ikke og stiller heller ikke 

store krav til tilskueren. Med et stort hjerte og humor, og ikke minst den store smerten ved 

ikke å høre til, får vi et veldig personlig og unikt innblikk i et menneskes liv. Shwan Dler 

Qaradaki er selv formidler. 

FOTO: SIV MOa LønnInG 

GEOMEtrISA Art 

KUnSTnERMøTE 

produseNt siv moa løNNiNg 




areNa galleri NordNorge 

Geometrisa art inviterer elevene til aktive kunstopplevelser i galleriet. Utgangspunktet for 

formidlingen er Siv Moa Lønnings separatutstilling. Hennes oljemalerier, akvareller, digitale 

billedvisning og installasjoner søker på sitt vis å synliggjøre musikalske harmoniers figurering 

og fargespill. Elevene vil bli ønsket velkommen til kunstneriske aktiviteter og inspirert til å 

oppøve sine sanser og dele sine inntrykk. Det kunstneriske uttrykks- og opplevelsestilbudet vil 

omfatte en visuell “lek” med lyd, symmetri og fargelære, og gi rom for uventede og 

overraskende innslag. 

Målet er å tilrettelegge for inspirerende og berikende kunstneriske opplevelser som kan vekke 

nysgjerrighet og glede hos elevene. Billedkunstner Siv Moa Lønning er formidler.

FOTO: ÅSLaUG KROKann BERG 

Er VI hEr ENNå? 

LEAt GO MII hAIN DáPPE? 

FILM, VIDEO OG LyDaRBEID/FILBMa, VIDEO Ja JIETnaBaRGU 

produseNt helle storvik m flere 





“Ikke før jeg var over 30 år ble jeg klar over at jeg hadde samiske aner og at det samme gjelder for 

en fjerdedel av befolkningen i Vesterålen. Mellom mine besteforeldres generasjon og min, ble dette 

faktum visket ut av folks bevissthet: Det som hadde vært det alle visste, men ingen snakket om. Jeg 

undrer på hva dette underliggende og usagte har gjort med våre foreldre og med oss? Vi har møtt 

folk og samlet deres historier som presenteres i en dokumentarisk film. Med utgangspunkt i filmen, 

et videoverk og et lydarbeid, åpner vi for samtale og refleksjon rundt denne historien.” 

Helle Storvik 

Er vi her ennå? er et kunstprosjekt av Helle Storvik, Mari Boine, Rune Johansen og Åslaug Krokann Berg. 

“Easka go ledjen badjel 30 jagi bessen diehtit ahte mus leat sámi máddarat ja ahte ¼ 

Viestterállasa olbmuin leat seammá dilis. Mu boaresvánhenbuolvva ja iežan buolvva gaskal 

dat duohtavuohtadiehtu sihkkojuvvui olbmuid dihtomielalašvuođain: Dat mii lei leamaš dat 

maid juohkehaš diđii,muhto man birra ii aktage jietnadan. Imaštalan goktes dat čiegus ja 

jietnajávohis diehtu lea váikkuhan min vánhemiidda ja midjiide? Mii leat gávnnadan olbmuiguin 

ja vuorkán sin vásihusaid mat muitaluvvojit diehtofilmmas. Filmmain, videobuktagiin ja 

jietnabargguin vuođđun mii bovdet ságastallamiidda ja jurddástallamiidda dan muitalusa birra.” 

Helle Storvik 

Leat go mii hain dáppe? lea Helle Storvik, Mari Boine, Rune Johansen ja Åslaug Krokann 

Berg dáiddabuvtta. Čađahuvvo Davvinorgga Dáiddaguovddážiin ovttas. 

FOTO: PEDER aUnE, DET KOnGELIGE HOFFS FOTOaRKIV 

KONGE UtEN KrONE 

UTSTILLInG OG wORKSHOP 

produseNt NasjoNalmuseet for kuNst, arkitektur og desigN 


varighet 3 x 45 miN 


areNa utstilliNgsrom 

Denne utstillingen gir elevene et unikt innblikk i en liten del av Slottets fotosamlinger. 

Fotografiene illustrerer det norske monarkiets posisjon og utvikling, men sier også mye om vårt 

samfunns visuelle kultur og om utviklingen fra analogt fotografi til den digitale tidsalder. Krone, 

septer, sverd og hermelinskåpe er tydelige kjennetegn som tradisjonelt assosieres med de 

kongelige, men i et fotografi fra 1906 ser vi for siste gang et norsk kongepar iført slike 

attributter. Hvordan portretteres kongen etter dette, uten kronen – hans fremste kjennemerke? 

Hvordan kommuniseres hans makt og posisjon når selve symbolet på monarkiet er borte? 

Formidleren presenterer et utvalg av Slottets offisielle fotografier, og elevene får en øvelse i 

billedtolkning der de skal gjøre praktiske fotooppgaver som de presenterer for klassen på 

slutten av dagen. 

Gjennomføres i samarbaid med Nasjonalmuseet. 

25

26 

FOTO: anDREaS ULVO 

musikk

MUSIKK På tVErS 

utøvere 

heNrik saNd dagfiNrud gitar og vokal 

beNedikte kruse vokal 

NiNa mortvedt vokal 

målgruppe 8. - 10. klasse 

idé/opplegg utøvere i samarbeid med vest-agder fylkeskommuNe 

Musikk på tvers er en musikalsk forestilling av og med de selvutnevnte sjangerekspertene Nina, 

Benedikte og Henrik. De tre sangerne hevder å ha funnet nøkkelen til hva som kjennetegner 

de forskjellige musikksjangrene! De forsøker å bevise dette ved å fremføre musikk i riktige og 

”gale” sjangre. Dermed, med en selvutviklet vitenskapelig metode, kan de forvandle musikk! 

Med lek, humor og stor faglig innsikt, plukker de fra hverandre musikksjangre som pop, jazz, 

folkemusikk, country og klassisk, for så å sette dem sammen på nye måter. Så, hvordan låter 

Justin Biebers «Baby» når sjanger-ekspertene har gått løs på den? 

Rikskonsertene står for tildelingen av midlene til skolekonsertene, og sammen med Troms 

fylkeskommune forvalter de musikkproduksjonene i Den kulturelle skolesekken. 

Følgende gjelder for alle skolekonsertene: 

Varighet: 40 min. 

arena: Skolen eller annet egnet lokale. 

Maks antall elever: 1.–7. klasse: 150 

8.–10. klasse: 200 

Hold deg oppdatert på www.kulturitroms.no for detaljert informasjon om tilbudet som kommer 

til din skole. 

27

28 

ILLUSTRaSJOn: FRED THIE, VORMGEVERS 

MIStEr EtIENNE 

IN cONcErt 

utøver etieNNe borgers 

sanger, komponist og skuespiller 


utøver i samarbeid med paolo 

idé/opplegg martiNi, studium actoris og 

kultur i troms 

Møt orkesterdirigenten Mister E som synes at et levende 

orkester er for slitsomt. Han vil ha total kontroll på sine 

musikere! Derfor har han kommet opp med en genial løsning, 

i følge han selv: han bytter ut levende musikere med 

høyttalere. 

alt går bra helt til høyttalerne plutselig blir lunete og nekter å 

spille. ...de oppfører seg nesten lik, ja lik mennesker!!? 

Vår stakkars dirigent prøver desperat å få igjen kontrollen 

under de mange surrealistiske og humoristiske situasjonene 

som oppstår. 

Et fornøyelig show med vakker musikk og en liten porsjon 

med slapstic. 

FOTO: KJETIL SøRBOTTEn 

MADAME KryStALL 

åse krystad sopran 

utøvere johN kristiaN karlseN tenor 

sveiNar aase piano 


utøvere i samarbeid med musikk i 

idé/opplegg NordlaNd og sceNeiNstruktørordNiNga 

i NordlaNd 

Den eksentriske operasangerinnen Madame Krystall ønsker 

seg en mann med sangstemme og hund! Hun er så fast 

bestemt på at denne kombinasjonen er den eneste hun vil ha, 

at hun ikke klarer å bli forelsket i noen. Etter å ha vært 

arbeidsledig i lang tid, har hun endelig fått et oppdrag: hun 

skal ut på verdensturné! Det eneste problemet er at 

oppdragsgiverne har bestemt at hun må ha med seg en tenor 

som hun kan synge duetter med, ellers får hun ikke dra. 

Mange har prøvd seg, men ingen faller i smak hos den kresne 

damen. 

Den siste kandidaten er sjarkfiskeren Jussi Gjedda, som, etter 

å ha funnet ut at han er oppkalt etter to store svenske tenorer, 

gjerne vil begynne å synge opera. Og til alles forbauselse, 

synger den støvlekledde, fiskeluktende fyren helt fantastisk! 

Men Jussi får ikke til å synge duett med Madame Krystall, 

eller får han? 

FOTO: RIKSKOnSERTEnE 

FANt 

utøvere 

uNNi løvlid vokal 

georg reiss klarinett 

vegar vårdal fele 


idé/opplegg morteN breNNe, produseNt 

for rikskoNserteNe 

Som hunden ved samme navn, har disse tre musikerne 

snust rundt på jakt etter musikalske skatter. De har funnet 

mange fine folkemelodier, kjente og mindre kjente 

barnesanger, og gravd rundt i andre musikalske kilder fra 

militærmusikk til jazz. 

Unni, Georg og Vegar har alle turnert mye for 

Rikskonsertenes skolekonserter i andre sammenhenger. 

når de nå har kommet sammen, kan vi vente oss 

spennende og morsomme konserter. I samarbeid med 

barna vil de stadig finne på nye musikalske krumspring 

underveis.

LUFt OG KjærLIGhEt 

utøver lars aNdreas haug 

tuba, ventiltrombone, trompet og tenorsaksofon 


idé/opplegg utøver i samarbeid med buskerud fylkeskommuNe 

Stakkars Kalle Trompet er lei seg. Han liker den smekre Siri Trombone, men hun vil være 

kjæreste med den rampete, bråkjekke Saksofon Kjekkasen. Hva skal han gjøre? Kalles 

bestevenn, Tuba Lars, setter i gang for å hjelpe sin venn. Går det bra til slutt? Luft og kjærlighet 

er en morsom forestilling (med fantastisk musikk!) som tuba-virtuos Lars Andreas Haug laget i 

2005 og siden da har spilt over 1000 ganger i rikskonsertsammenheng. 

Lars Andreas har turnert over hele verden med sin tuba. Fra ørkenen i Siwa, via new Delhi og 

Tokyo til de fleste land i Europa. Lars Andreas driver La BanD i tillegg til å spille i mange andre 

band. Han har revolusjonert måten å spille tuba på, blant annet ved bruk av sang og overtoner i 

tubaen, men også med hans solistiske- og groove-egenskaper. I 2012 vant han 

spellemannprisen sammen med Ragnhild Furebottens «Never On A Sunday», og er nå aktuell 

med sin tredje soloplate, «Conrairo», som er belønnet med terningkast 6 og supre kritikker. 

FOTO: LaRS OPSTaD, RIKSKOnSERTEnE 

VrANG 

tuva færdeN hardingfele, fele, vokal 

utøvere joN hjellum brodal hardingfele, fele, vokal 

maja gravermoeN toreseN hardingfele, fele, vokal 


idé/opplegg utøvere i samarbeid med hallgeir frydeNluNd ved rikskoNserteNe 

Trioen Vrang er sprunget ut av folkemusikkmiljøet rundt Bærum spellemannslag. De henter stoff 

og inspirasjon fra flere tradisjonsområder rundt om i landet, og fra tradisjonsmusikk i ulike deler 

av verden. 

- Med tradisjonsmusikken som utgangspunkt søker vi derfor en ny tilnærming til trioformatet, 

der vi både trekker inn elementer fra ulike musikalske sjangre, som jazz og bluegrass, og der vi 

trekker inn litteratur og andre former for scenisk kunst, slik som dans og drama. Vårt mål er å 

knytte dette sammen med fremførelsen av musikken på en måte som gir publikum interessante 

og berikende opplevelser på flere plan, forteller de selv. 

Vrang har i løpet av de siste årene opptrådt på flere festivaler, bl.a. Osafestivalen og 

Vinterfestivalen på Rauland, og trioen gikk helt til topps i Åpen klasse, landskappleik 2011. De 

har alle studert ved norges musikkhøgskole. 

FOTO: annE-LI EnGSTöM 

29

30 

FOTO: SaMI PERTTILä 

FANtASIAtANGO 

utøvere 

johaNNa juhola trekkspill 

roope aarNio gitar, vokal 

kimmo aNtikaiNeN lyddesign, 

elektronikk 

målgruppe 8.– 10. klasse 

idé/opplegg utøverNe i samarbeid med morteN 

breNNe ved rikskoNserteNe 

Johanna Juhola Trio er en gruppe som spiller musikk som er 

dansevennlig og utadvendt i det ene øyeblikket, og 

melankolsk og sørgmodig i det neste. Musikken er komponert 

av Johanna Juhola, og hennes instrument, trekkspillet 

(akkordeon), står i sentrum. alle melodiene er instrumentale, 

og finsk tango ligger som inspirasjon bak storparten av 

musikken. Gitaristen Roope spiller alt fra basslinjer, loops, 

effekter og rytmeelementer og er et ”helt orkester i seg selv”. 

Tredjemann i gruppa er lydmann og vil også delta musikalsk 

med mange effekter som kler Juholas musikk. Trioen har 

utgitt flere album og cd-en Fantasiatango har høstet gode 

kritikker i mange land. 

ILLUSTRaSJOn: OLa BREMnES 

NOrDLANDS trOMPEt 

ola bremNes vokal, gitar, 

fortelling og manus 

utøvere petter marius guNderseN trompet, 

tangenter og effekter 

joN eirik boska perkusjon 

og elektronikk 


idé/opplegg 

utøvere i samarbeid 

med kultur i troms 

nordlands Trompet er en konsert om livet og sangene til 

havmannen i norsk litteratur: Petter Dass. Han levde 

nordpå, ved «verdens ende» i solkongens tid, for mer enn 300 

år siden. Der skrev han mesterverket Nordlands Trompet, av 

mange kalt nord-norges første rappe-tekst. Boka ble trykket i 

1739, og trykkes fremdeles i nye opplag! Sangene til Petter ble 

i sin tid enormt populære over hele landet. Fremdeles er salmen 

«Herre Gud, ditt dyre navn og ære» en av de desidert mest 

kjente sangene i norsk historie. Hva var det med denne morske 

mannen? Hvorfor er han så viktig i norsk og nordnorsk 

kultur? Hvorfor går det så mange historier om ham? Hva er 

sant, og hva er helt vilt? Og hva er egentlig Nordlands Trompet? 

Ola Bremnes drar sanger og historier over en lav sko sammen 

med to dyktige kollegaer. Velkommen til en frodig stund, eller 

for å si det med herr Petter selv: «Vær hilset». 

FOTO: OLE DyRE HESLEDaLEn 

SKáIDI 

utøvere iNga juuso vokal 

steiNar rakNes kontrabass, vokal 

målgruppe 8. – 10. klasse 

idé/opplegg 

utøverNe i samarbeid 


Gruppen Skáidi, med musikerne Inga Juuso og Steinar 

Raknes, er Kultur i Troms’ største eksportvare. Med sitt unike 

uttrykk er de etterspurt av arrangører fra hele verden. De lar 

seg vanskelig putte i bås, og beveger seg innenfor ulike 

sjangre som for eksempel jazz, joik, folkrock og world-music. 

Uten andre instrumenter enn bass og vokal maner de fram et 

rått og jordnært uttrykk hvor stemningene spenner fra 

lavmælte lyriske øyeblikk til de fandenivoldsk energiske. 

Musikken er vakker, nedstrippet, melodiøs og rytmisk, 

samtidig som lydbildet er spontant og lekent. Både Inga og 

Steinar beholder sine svært individuelle utrykk. Samtidig 

oppstår det et tett samspill som gir en musikkopplevelse man 

ikke finner maken til. 

Inga Juuso feiret i fjor 40 år som artist og har utmerket seg 

som en av de aller viktigste bærerne av den samiske 

musikk-kulturen. Man kan vanskelig forestille seg det 

samiske musikklandskapet uten Ingas påvirkning.


cAPtAIN crEDIBLE 

utøver daNiel lacey-mcdermott 

selvlagede elektroniske duppeditter 


idé/opplegg utøver i samarbeid med 


Live showene til Captain Credible har blitt omtalt som noe av 

det mest spesielle og interessante som har skjedd i 

musikk-norge de siste årene. Daniel Lacey-McDermott har 

selv laget alt av instrumenter, og spiller rollefiguren Captain 

Credible, en usannsynlig og energisk type som fabulerer om 

verdensrommet. 

På scenen har Captain Credible med seg diverse hjemmelagde 

bokser, en nintendo 8-bit og dukker som spiller på trommer 

med spisepinner. Pakket godt inn i absurd humor leverer 

Captain Credible et unikt og temmelig hysterisk live-show der 

musikken er innovativ og umulig å sette i bås. Han vakte stor 

oppsikt under by:Larm 2009 og har siden spilt i bl.a. Belgia, 

Danmark, Sverige og Italia. I 2012 slapp han sin andre EP 

«Mountain Cloud Boy». 

FOTO: RIKSKOnSERTEnE 

tIMBUKtU & DAMN 

jasoN «timbuktu» diakité sang 

svaNte lodéN gitar, perkusjon, 

sang 

måNs merNsteN tangenter, sang 

utøvere 

erik hjärpe tangenter, trekkspill, 

bass, sang 

måNs block trommer, 

perkusjon, sang 


utøverNe i samarbeid med mats 

idé/opplegg 

perssoN ved rikskoNserteNe 

Jason Diakité, bedre kjent som Timbuktu, har i over ti år 

vært en av Skandinavias største rapartister. I norge har 

hans glede og lidenskap for å opptre, kombinert med en 

god del reiselyst, brakt ham og bandet Damn! på gjentatte 

skolekonsertturneer med Rikskonsertene. De har besøkt 

store deler av norges land, fra Kirkenes i nord til 

Kristiansand i sør. artisten bak kritikerroste album som 

Alla Vil Till Himmelen Men Ingen Vill Dö og 

Oberoendeframkallande kom med følgende utsagn da han 

ble forelagt ideen om å spille for norske skoleelever: 

- Jag tycker rent spontant att det låter skitfett! 

Timbuktu er en ordkunstner, samfunnskritiker og liveartist i 

ett. nå er Timbuktu og bandet klare for å spre sine positive 

vibber til barn og unge i Troms! De kommer til å levere et 

hardtsvingende show, som med sin unike blanding av 

hip-hop, reggae, world Music, balkanutsvevninger, afrohints 

og latinounderdelinger, alltid skaper glede og begeistring i 

solid radius rundt konsertene sine. 

31

32 

LEADBELLy 

utøvere daNiel erikseN gitar og sang 

stig sjøstrøm slagverk 


idé/opplegg utøvere i samarbeid med telemark fylkeskommuNe 

I denne konserten får vi presentert den amerikanske folk/blues-artisten Huddie Leadbelly 

Ledbetter sin livshistorie og mye av hans allsidige repertoar. Moderne artister har gjort mange 

av Leadbellys låter veldig populære, men få er klar over at de stammer fra denne 

afroamerikanske trubaduren. noen eksempler på kjente sanger er My girl med Nirvana, House 

of the rising sun med The Animals, «Gallows pole» med Led Zeppelin og «Alberta» med Eric 

Clapton, listen er lang. 

Leadbelly har en interessant livshistorie. Han ble idømt to lange fengselsstraffer for drap, men 

klarte begge gangene å spille seg fri ved å skrive sjarmerende sanger direkte til guvernørene i 

statene han satt i. Leadbelly ble en viktig inspirasjon for mange store låtskrivere og musikere, 

og er senere blitt regnet som en av de viktigste personlighetene innen amerikansk 

musikkhistorie. 

FOTO: KETIL HaRDy 


FUNK tUB 

utøvere 

ole a. børud vokal 

aNdre berg el-gitar 

per erik tørfoss trommer 

eNdre h.hallre el-bass 


idé/opplegg utøverNe i samarbeid med rikskoNserteNe 

Med funkye gitarer, bass og trommer som ingredienser vil bandet Funk tub skape liv når de 

kommer på besøk. Skolens utvalgte dansere vil også få muligheten til å vise seg frem gjennom 

en egen dans laget til en av bandets låter. 

Røttene til funk kommer fra rhythm & blues- og soulmusikk, og på slutten av 1960-tallet ble 

funk utviklet som en særegen urban afroamerikansk musikkform i USa, der James Brown var 

en av de viktigste artistene. Under slagord som Dr. Funkensteins ”free your mind – and your 

ass will follow...”, skapte svarte musikere en ellevill og rytmisk utfordrende sciencefictionkultur, 

med kostymer, dans og sceneshow. Funk som musikkform har inspirert mange 

artister opp gjennom årene innen alt fra rock og moderne R&B til hiphop! 

De fire allsidige musikerne i Funk tub elsker denne musikken og har spilt den live og 

på plate i mange år. Bandet kommer til å utfordre publikum til både å synge med og danse, og har 

som mål at nettopp deres skole skal få en solid dose med funk-energi, glede og fest!

ILLUSTRaSJOn: EMIL BEKKEVOLD 

DINOSAUS 

heidi solheim gitar, ukulele 

og vokal 

utøvere espeN jakobseN elektrisk gitar 

og vokal 

åsmuNd w.erikssoN elektrisk 

bass og vokal 


idé/opplegg 

utøvere i samarbeid 


Dinosaus vil så gjerne være Galaksens største rockeband, 

men etter hvert skjønner de at det å være i et rockeband ikke 

bare handler om å spille rock og det å være kjendis. På en 

humoristisk, men også ettertenksom måte tas publikum med 

inn i Dinosaus rockestjerneverden hvor man vil lære å kjenne 

bandmedlemmene gjennom sangtekster og forskjellige 

situasjoner som oppstår underveis. 

Bandet består av 3 musikere hentet fra bluesrock bandet 

Pristine fra Tromsø. 

Dinosaus fremfører originale låter med nordnorske tekster, 

tilsatt en god porsjon humor og innrammet av et røft og rocka 

lydbilde. Det vil bli elektrisk blues, rock og popmusikk på 

veien mot å bli Galaksens største rockeband. 

La det bli lyd! La det bli gitar! La det bli rock!” 

(fritt oversatt fra ac/Dc - Let There Be Rock) 

FOTO: ROBERTO nyBLIn 

KLANGBEIN 

utøvere morteN eNgebretseN klarinett 

ole jørN myklebust trompet 


idé/opplegg 

utøveraNe i samarbeid med 

rikskoNserteNe 

Målet med konserten er å inspirere og utvide publikum sitt syn 

på musikk, gjennom å fortelle historiar med bruk av musikalske 

og visuelle element. Kvardagslege hendingar og kjensler vert 

viste gjennom musikken. 

Dei to venene Ole Jørn og Morten spelar improvisert musikk på 

forskjellige blåseinstrument, og tar publikum med på ei 

oppdagingsferd i ulike stemningar. Stikkord for konserten er 

variasjon og dynamikk, og musikarane leikar seg med både 

kjende og ukjende tema. Publikum får ikkje sitte stille, men vert 

involvert og skal også få dirigere delar av konserten - utan at 

utøvarane kjem til å seie noko. Kva skjer om musikarane ikkje 

reagerer på tilrop, men berre på rørsler? 

MUStAFAS KIOSK 

utøver lars bremNes 

saNg, gitar, saksofoN og muNNspill 


idé/opplegg utøver i samarbeid med 


Mustafas kiosk er en samling elleville og rare vers for barn 

og voksne. Visesanger og låtskriver Lars Bremnes har laget 

musikk til diktene, og presenterer Jakob Martin 

Strids spennende og ganske absurde univers. Vi får blant 

annet møte frosker som raner banker og rampete sokker 

som lever sitt eget liv. Kontrastene er store, fra drømmende 

underhavsunivers til gravemaskiner og feite pappaer. 

Visningen av forfatterens egne 

illustrasjoner forsterker stemningen og humoren i låtene. 

Diktsamlingen Mustafas kiosk er oversatt og gjendiktet av 

Erlend Loe. 

«alis far har herlig bustebart og knipser og er streit. Min er 

skallet som et eplekart, til gjengjeld er han feit.» 

(Mustafas kiosk) 

ILLUSTRaSJOn: JaKOB MaRTIn STRID OG FORLaGET POLITISK REVy 

33

34 

FOTO: VIRGInIE SURDEJ 

kulturarv

FISK+FILM 


produseNt aaslaug vaa 





Rorbuas metamorfose – en levende museumskatalog (2010) er 

en film som formidler fiskerihistorie. Den er produsert i Lofoten, 

og er resultatet av et samspill mellom fire forhenværende 

fiskere, et nærmest fraflyttet fiskevær – Kvalnes på yttersida av 

Lofoten i Vestvågøy kommune - og et internasjonalt filmteam. I 

filmen møter du de fire fiskerne som befinner seg i ei rorbu som 

har stått uberørt siden det sist gang var aktivitet der, i 1963. 

Eierne forlot bua med Melangen i smørpapiret og rester av 

brøddeig i bollen, tranmaling i hermetikkbokser og lineklaven 

hengende i veggen. Rorbuas eksteriør og interiør, og det rike 

materialet er spor etter tidligere fiskerikultur. Disse tingene gir 

de fire fiskerne liv til i filmen. 

Et av redskapene som presenteres er kavl. Ei glasskule som 

tidligere ble brukt for å få garnet til å flyte. I etterkant av 

filmvisningen skal elevene lære å lage kavlhue: å lage et nett 

rundt glasskula slik at den lar seg feste i garnet. 

Produksjonen gjennomføres i samarbeid med Midt-Troms 

Museum. 

tEtt INNtIL 

LAhKALAGA 

UTSTILLInG/ÁJÁHUS 

produseNt 

samtidsmuseet seNter 

for Nordlige folk 




areNa skoleN 

Tradisjonelle metoder for å bære barn praktiseres fortsatt i 

mange kulturer i verden, og spesielt blant urfolk. 

Bæremetodene som er levende i dag er basert på urgamle 

kunnskaper, men settes sjelden i fokus i utstillinger og 

publikasjoner. Utstillingen Lahkalaga / Tett inntil er en 

dokumentasjon av hvordan barn i ulike kulturer i verden er 

blitt, og fortsatt blir båret. Bæreteknikkene i seg selv, deres 

egenart og hvordan de brukes, formidles gjennom plakater 

med bilder og tekst. Digitale bildeskjermer viser teknikkene 

med å ta på seg bæretøyet. Utstillingen er ment som en 

helhetlig opplevelse, der elevene har mulighet til å prøve ut de 

forskjellige metodene. 

Árbevirolaš mánnáguoddinvuogit ellet hain má ga máilbmi 

kultuvrrain, erenoamážit álgoálbmogiid luhtte. Otná 

guoddinvugiid vuođđu lea árbevirolaš máhttu don doložis, 

muhto lea hui hárve ahte dat čalmmustuhttojuvvo 

čájáhusain ja čállagiin. Lahkalaga/Tett inntil- čájáhus 

vuoseha goktes máilmmi iešguđet kultuvrraid mánážat leat 

guddojuvvon ja hain guddojuvvojit. Mánnáguoddinreaiddut 

ja -vuogit, daid iešvuođat ja geavahanvejolašvuođat 

čilgejuvvojit tekstejuvvon govvaplakáhtain. Digitála távvaliin 

oidno goktes coggat guoddinreaidduid. Čájáhusa jurdda lea 

addit gehččiide ollislaš vásihusa dainna ahte oahppit 

besset geahččaladdat iešguđet vugiid. 

35

36 

NOrD-trOMS MUSEUM 

LynGEn, STORFJORD, KÅFJORD, 

SKJERVøy, nORDREISa OG KVænanGEn 

Bjørklysvingen 13, 9152 Sørkjosen 

Tlf: 975 58 330 

kontor@ntrm.no 

www.ntrm.no 

MIDt-trOMS MUSEUM 

BaLSFJORD, BaRDU, BERG, DyRøy, LEnVIK, 

MÅLSELV, SøRREISa, TORSKEn OG TRanøy 

9326 Bardufoss - Tlf: 47 92 40 81 

post@mtmu.no 

www.mtmu.no 

Sør-trOMS MUSEUM 

SaLanGEn, LaVanGEn, IBESTaD, 

SKÅnLanD, KVæFJORD OG HaRSTaD 

Sør-Troms Museum - avdeling Regionmuseet og avdeling 

Trondenes Historiske Senter 

Trondenesveien 122, 9404 Harstad - Tlf: 77 01 83 80 

post@stmu.no, booking@stmu.no 

www.stmu.no 

DAVVI áLBMOGIID 

GUOVDDAš 

SENtEr FOr NOrDLIGE 

FOLK 

SaMTIDSMUSEET FOR nORDLIGE FOLK 

DaVI ÁLBMOGIID DÁLÁžIID MUSEa 

Tlf: 473 70 934 / 901 44 555 

9144 Manndalen, Kåfjord 

kjellaug@nordligefolk.no 

www.senterfornordligefolk.no 

VárDOBáIKI MUSEUM 

VárDOBáIKKI MUSEA 

8536 Evenes/ Evenášši 

Tlf: 76 98 50 27/95 74 95 21 

unn-kristin@vardobaiki.no 

www.vardobaiki.no 

trOMSø MUSEUM 

– UNIVErSItEtSMUSEEt 

Tromsø Museum - Universitetsmuseet 

Lars Tørings vei 10, 9037 Tromsø 

Tlf: 77 64 50 00, 77 64 65 53 (museumslærer) 

undervisning@tmu.uit.no 

www.uit.no/tmu 

PErSPEKtIVEt 

MUSEUM 

Storgata 95, 9008 Tromsø 

Tlf: 77 60 19 10 

formidling@perspektivet.no 

www.perspektivet.no

NOrDNOrSK VItENSENtEr 

Hansine Hansens veg 17, 9019 Tromsø 

Tlf: 77 62 09 45 

post@nordnorsk.vitensenter.no 

www.nordnorsk.vitensenter.no 

37

38 

VIKINGtID 

På trONDENES 



areNa 

troNdeNes historiske 

seNter 

asbjørn vokste opp som høvdingesønn på 

Trondenes, og var bare 18 år gammel da 

faren døde. Han arvet den store gården, og 

ble høvding på Trondenes etter sin far. På 

grunn av kongens forbud mot å føre korn til 

Hålogaland dro asbjørn i 1022 med en 

byrding han eide til Sola for å kjøpe korn hos 

onkelen sin, Rygekongen Erling Skjalgson. 

På tur hjem ble han overmannet av Tore Sel, 

kongens mann på avaldsnes, som tok fra 

han last og seil. Året etter dro asbjørn med 

langskipet sitt og 90 mann for å ta hevn. 

Gjennom fortellingen om asbjørn Selsbane 

tar vi elevene med inn i vikingtid på 

Trondenes. Formidlingen skjer i 

hovedutstillinga og ved å gå kulturstien. Der 

fortelles det om gårdshaugen ved kirka og 

naust-tuftene i altevågen. Elevene får prøve 

spill som Hnfatafl og kubbespill. De skal 

også bli kjent med datidens 

håndverkstradisjoner. 

FOTO: GEIR GaBRIELSEn, SøR-TROMS MUSEUM 

hArStAD UNDEr 

2. VErDENSKrIG 



areNa 


seNter 

Museet ønsker å gi elevene innblikk i 

dagliglivet under krigen, og i 

menneskeskjebner knyttet til vår nære 

krigshistorie. Elevene får møte et tidsvitne 

som gjennom sitt foredrag forteller om 

selvopplevde hendelser fra krigen. Etter 

krigens slutt ble flyktninger fra Finnmark 

innkvartert i den tyske militærleiren ved 

Laugen som da sto tom. Elevene tas med på 

vandring i dette området. Vi viser filmen Vi er 

her for å dø. Denne filmen av Knut Erik 

Jensen er basert på dagboka til den russiske 

krigsfangen Konstantin Severdintsev som 

døde i fangeleiren på Trondenes. Elevene 

skal også besøke hovedutstillinga og får et 

foredrag med bilder knyttet til hendelser i 

Harstad og omegn under krigen, blant annet 

bombinga av Kilbotn i 1945. 

FOTO: EIER SøR TROMS MUSEUM 

StEINALDErEN 



areNa 


seNter 

Elevene skal besøke museets hovedutstilling. 

Der skal de skal få innblikk i vår lokale 

steinalderhistorie, og de tas med inn i fortellinger 

fra denne tida. alle elevene får holde 

steinalderredskaper slik at de kan få en følelse 

av hvordan redskapene ble brukt. Dagen 

innledes med en arkeologisk quiz. 

FOTO: RETTIGHETER SøR-TROMS MUSEUM 

hIStO-tryKK 




Elevene skal gjennom et kort forarbeid på 

skolen bli litt kjent med Trastad sin historie 

og hva Trastad Samlinger er. når de kommer 

til Trastad Samlinger blir elevene møtt med 

en quiz-runde i museet. Utstillingen her 

forteller historien til Paviljong 7, og for å 

besvare quizen må elevene gå gjennom 

museet. Ut fra dette oppsummeres 

utstillingen, meningen med dette er å vise 

lokal historie og å skape en refleksjon rundt 

tilbudet til funksjonshemmede. 

For å vise og konkretisere et av tilbudene de 

tidligere beboerne på Trastad hadde, 

avsluttes dagen med at elevene selv får 

trykke på tekstil i trykkeverkstedet. Elevene 

har da anledning til å trykke med egne, 

egnede ting som de har med seg. nesten alt 

kan brukes til å trykke med, bare fantasien 

setter en stopper. 

FOTO: aSTRID ScHanKE HUSVIK

MII 

UTSTILLInG 

produseNt seNter for Nordlige folk 


areNa samtidsmuseet for Nordlige folk 

I denne utstillingen vil eleven få innblikk i regional sjøsamisk kultur og historie for området nord-Troms og nordlige Midt-Troms. 

I utstillingen vil eleven få lære om politiske hendelser, næringsgrunnlaget i området samt duodji og religion som har vært viktig for 

utformingen av den sjøsamiske identiteten i dag. Utstillingen krever at eleven er interaktiv i ulike seksjoner av utstillingen, med store 

berørelsesskjermer som inneholder alt fra filmsnutter til interaktive spill. Eleven får også prøve å veve på en manndalsgrene som er i 

utstillingen, samt leke med temaet identitet ved hjelp av ulike rekvisitter. Integrert i utstillingen er visuelle elementer av lokale 

kunstnere som har tatt for seg temaet sjøsamisk identitet. Disse kunstverkene er åpne for tolkninger av den besøkende. Vi har lagt 

opp til at elevene skal komme ut av utstillingen med ny kunnskap, nye tanker og spørsmål knyttet til de temaer vi presenterer. 

Dán čájáhusas oahppi oahppagoahtá Nuorta Romssa- ja Gaskka Romssa- guovlluid mearrasámi kultuvrra ja historjjá. 

Čájáhusa bokte oahppi beassá oahppat politihkalaš dáhpáhusaid birra, guovllu ealáhusvuođuid birra ja maiddái duoji ja oskku 

birra mii lea váikkuhan otnáš iešdovdohuksemii. Čájáhus gáibida ahte oahppi oasálasttidettiin vástida duos das čájáhusas 

guoskkehettiin šearpmaid mat sisttisdollet filbmabinnáid rájes gitta interaktiivalaš spealaid rádjái. Oahppi beassá nai geahččalit 

gođđit ránu mii lea čájáhusas, ja maiddái stoahkat identitehtafáttain máŋggalágán gaskaomiiguin. Čájáhusa siste leat visuála 

binnát gos báikkálaš dáiddárat leat váldán ovdan fátta mearrasámi identitehta. Geahččit besset dulkot dáid dáidagiid. Min 

mihttomearri lea ahte oahppi guođđá čájáhusa ođđa máhtuin, ođđa jurdagiiguin ja fáddaguoskevaš gažaldagaiguin. 

FOTO: øRJan BERTELSEn 

FOTO: MIDT-TROMS MUSEUM 

LIVEtS tråD 

FORMIDLInG OG VERKSTED 

produseNt midt-troms museum 


areNa på turNé i kommuNeNe 

Det ligger mye informasjon om vår historie og identitet i 

tekstiler som er blitt brukt gjennom tidene. I produksjonen 

Livets tråd skal museet ta for seg tekstilen som uttrykk for 

den tid, det sted og det samfunn den er skapt i. Elevene skal 

få mer kunnskap om, og innsikt i, områder innenfor 

tekstilhistorie og fagets forgreninger til kunst- og 

kulturhistorie. De skal også få forståelse for sammenhengen 

mellom praktisk arbeid og tekstilhistorie. Det velges ut 

perioder fra historien fra oldtid til vår egen samtid. 

Elevene skal sette sammen ”utstillingen” Livets tråd med 

tekstillapper lagd med forskjellige teknikker, tråd, garn og 

lignende, og de skal arbeide med én eller flere teknikker. 

Livets tråd gjennomføres i samarbeid med Målselv Husflidslag. 

39

40 

hANDELSStEDEt MAUrSUND ANNO 1853 

produseNt Nord-troms museum 


areNa maursuNd gård, skjervøy 

«Året er 1853 og våren er kommet til Maursund. På fjorden ligger jekta nordstjerna lastet og klar til å 

frakte varer til Tromsø. nede i naustet egner drengene lina ferdig, og klargjør båtene. Det er snart på 

tide å ta fatt på turen til Finnmark for å fiske. Folk på gården er begynt å snakke om bryllup, men det 

er bare et lite problem: andelsmannen har ikke fridd til brura enda.» 

Dette er et rollespill som gjør elevene delaktige i historien som formidles. Det er en nyskapende 

formidlingsform som lar deltakerne engasjere seg og aktivt forme måten historien kommer til 

uttrykk. Hver elev får sin egen rolle å spille, fra tjenestejente og dreng til ”nessekonge” og prest. 

Elevene får en spennende mulighet til å leve seg inn hvordan dagliglivet, og et par ikke helt så 

dagligdagse hendelser, utspilte seg for 150 år siden i nord-Troms. 

FOTO: nORD-TROMS MUSEUM 

POLArhELtENES LærEMEStrE 

FORMIDLInG, SaMTaLE, PRaKTISKE øVInGER 

produseNt tromsø museum 


areNa m/s polstjerNa 

Fridtjof Nansen og Roald Amundsen satte norge på kartet med polare oppdagelser og 

erobringer. Hva skilte dem fra andre polfarere? Det handlet mye om hvem polarheltene hentet 

lærdom fra. 

Nansen møtte inuitter på Grønland. Han forsto at han måtte kle seg og lage mat som dem, padle 

kajakk og kjøre hund. nordnorske ishavsskippere ga Nansen råd om konstruksjonen av Fram. 

Amundsen kjøpte Gjøa i Tromsø, og mannskap fra ishavsmiljøene var med på de store norske 

polarekspedisjonene. 

Har du snow-how? Lær å overleve i arktis slik oppdagerne gjorde. 

Ta kontakt for avtale om besøk. 

FOTO: aRKIVET, TROMSø MUSEUM

FOTO: aRKIVET, TROMSø MUSEUM 

«hVEM VAr FørSt?» 

“GEAt LEDjE VUOSttAžIN?” 

BILDER, FORMIDLInG, ETISKE SaMTaLER 

GOVaT, GaSKKUSTEaPMI, ETIHKaLaŠ HOaLLaMaT 

produseNt tromsø museum 


areNa tromsø museum 

Spørsmålet «hvem var først» er fremherskende i dagens 

samfunnsdebatt i nord-norge. Det er en arv fra 

sosialdarwinismens rasediskusjon på slutten av 1800-tallet. 

Helt frem til midten av 1980-tallet var forståelsen av etniske 

relasjoner i forhistorien generelt, og forholdet mellom samer 

og ikke-samer spesielt lite påaktet. Utstillingen Samisk eller 

norsk? på Tromsø Museum formidler de nyeste 

forskningsresultater om nordnorsk forhistorie med et blikk på 

etnisitet. Gir det mening å spørre hvem var først? 

Elevene skal reflektere over temaet identitet og etnisitet i 

nord-norge. Det vil bli lagt vekt på å formidle problemene ved 

å hekte etniske merkelapper på et forhistorisk arkeologisk 

materiale. Ta kontakt for avtale om besøk. 

Jearaldat “geat ledje vuosttažin” lea mearrideaddji otná 

servodatdigaštallamis Davvi-Norggas. Lea 1800 loahpageaži 

sosiáldarwinistalaš nálledigaštallamiid bázahus. Gitta 1980 

gaskamuddui ovdahistorjjálaš etnihkalaš gaskavuođaid 

oppalaččat, ja sámiid ja dážaid gaskavuođa eareliiggánit, lei 

unnán beroštuvvon. Sámi vai dáža?- čájáhus Romssa Museas 

gaskkusta ođđaseamos dutkanbohtosiid davvinorggalaš 

ovdahistorjjá birra etnisitehta hárrái. Lea go vivur jearrat geat 

vuosttažin ledje? 

Oahppit besset jurddástallat Davvi-Norgga identitehta ja 

etnisitehta birra. Gaskkusteami jurddástallanhástalusat 

deattuhuvvojit dakko bokte ahte etnihkalaš merkemat 

biddjojuvvojit ovdahistorjjálaš arkeologalaš dávviriidda. Váldde 

oktavuođa ja lihtut finahanáiggi. 

41

42 

FOTO: nORDnORSK VITEnSEnTER 

EN hIMMEL 

FULL AV StjErNEr 

FORMIDLInG 

produseNt NordNorsk viteNseNter 


varighet 45 - 60 miN 


areNa gymsal e.l. 

Dette skoleåret kommer Nordnorsk Vitensenter på besøk med 

sitt nye, mobile planetarium. Besøket starter med at elevene 

får se filmen To små glassbiter, som handler om teleskopets 

historie og hva man kan se på himmelen med teleskop. Etter 

filmen presenteres elevene for utvalgte stjernebilder, og får se 

hvordan stjernebildene ligger i forhold til hverandre. De skal 

bli kjent med både norrøne og samiske stjernebilder. 

FOTO: nORDnORSK VITEnSEnTER 

NOrDNOrSK VItENSENtEr 


Tlf: 77 62 09 45 

post@nordnorsk.vitensenter.no 

www.nordnorsk.vitensenter.no 

VISjON: “MED StjErNEr I øyNENE” 

I engasjert diskusjon, vandrer vi smilende ut av Nordnorsk vitensenter - mette på opplevelser, men sultne på mer kunnskap. Dette 

er et sted som gjør oss alle til små barn, med et brennende ønske om å forstå den mangfoldige verden rundt oss; en glød som blir 

sterkere for hvert besøk. 

hVOrFOr DEt? hVOrFOr DEt? hVOrFOr DEt? 

nordnorsk vitensenter har som mål å være et møtested der barn og unge kan utforske matematikk, naturvitenskap og teknologi 

gjennom egenaktivitet og i aktivt fellesskap med andre. Senteret har også tilbud til Den kulturelle skolesekken, dette er 

produksjonener som i tillegg har en kunst- eller kulturbasert tilknytning. nordnorsk Vitensenter tar i mot skoleklasser fra hele 

landsdelen, og de reiser på turné – enkelte ganger med et mobilt planetarium. 

Ta kontakt for avtale.

BOK- OG KULtUrBUSSEN I Sør-trOMS 

Bok- og kulturbussen eies av Troms fylkeskommune. Organisatorisk er den tilsluttet Kultur i 

Troms og lokalisert i Harstad. Faglig er den tilknyttet Troms fylkesbibliotek. Bok- og 

kulturbussen er en mobil bibliotek- og formidlingstjeneste for både norsk og samisk historie, 

språk, kunst og kultur. Den benyttes som kulturformidler innenfor litteratur, visuell kunst, 

musikk og kulturarv. Primært er tilbudet til barn og unge i grunnskolen, men også barnehager og 

voksne benytter seg av tilbudene. 

Kjøreruta er tilpasset grunnskolenes årsplan. Tjenestene gis fast til fem kommuner i Sør-Troms. 

Det samarbeides med lokale folkebibliotek og andre lokale og regionale kultur- og 

formidlingsinstitusjoner. av den grunn kan det tidvis tilbys bibliotek- og kulturelle tjenester i 

tilknytning til spesielle arrangementer eller andre begivenheter til andre kommuner i Troms. 

Bok- og kulturbussen mottar tilskudd fra Sametinget, og har et samarbeid med Várdobáiki 

samisk senter i Evenes kommune. Gjennom dette samarbeidet kan det også gis tilbud til nordre 

nordland. Utfyllende informasjon om bokruta, bestilling og godkjenning av tilbud samt praktisk 

gjennomføring av tilbudene, finnes på www.kulturitroms.no. Den enkelte skole må selv bekrefte 

at det kulturelle tilbudet ønskes. 

Kontaktperson: anne Gerd Lehn, Leder for Bok- og kulturbussen 

Tlf. 77 78 86 62/ 95 27 66 56 - E-post: kulturbussen@tromsfylke.no 

GIrjE- jA KULtUVrABUSSE 

OArjE-rOMSSAS 

Romssa fylkasuohkan oamasta Girje- ja kultuvrabusse. Kultuvra Romsa hálddaša dan, ja 

dan hálddahusbáiki lea Havnegt 2s, Harstadas. Girje- ja kultuvrabusse lea jođi girjerájus ja 

gaskkustanfálaldat sihke dáro ja sámi historjjá, giela, dáidaga ja kultuvrra várás. Busse 

geavahuvvo kultuvrragaskkusteaddjin girjjálašvuođa, visuála dáidaga, musihka ja 

kultuvraárbbi várás. Fálaldat lea vuosttažiin mánáide ja nuoraide vuođđoskovllás, muhto 

mánáidgárddit ja ollesolbmot geavahit nai fálaldaga. 

Gevrenáiggit čuvvot vuođđoskovllá jahkeplána. Girjerájusbálvalusat fállojuvvojit bistevaččat 

viđa Oarje-Romssa suohkanii. Lea ovttasbargu guovllu báikkálaš girjerádjosiiguin ja kultuvra- 

ja gaskkustanásahusaiguin. Danin fállojuvvojit muhtimin girjerájus- ja kultuvrabálvalusat mat 

leat čadnojuvvon sierrá doaluide dahje lágidemiide iežá Romssa suohkaniin. Girje-ja 

kultuvrabusse oažžu ruhtadoarjaga Sámedikkis, ja bargá ovttas Várdobáikki sámi guovddážiin 

Evenášši suohkanis. Dan ovttasbarggu bokte sáhttá nai addojuvvot fálaldaga Nuortta- 

Nordlánddas. Lassi dieđut girjegevrenruvttuid, di gojumiid ja fálaldagaid dohkkeheami ja 

praktihkalaš čađaheami birra gávdnojit dás: www.kulturitroms.no Iešguđet skovlá verte ieš 

duođaštit ahte háliida kultuvrafálaldagaid. 

Oktavuoðaolmmos: Anne Gerd Lehn, Girje- ja kulturbussehoavda 

Tlf. 77 78 86 62/ 95 27 66 56 - šleađgapoasta: kulturbussen@tromsfylke.no 

FOTO: øIVInD aRVOLa 

43

KOMMUNEKONtAKtEr 

Her følger en oversikt over kommunekontakter i Troms. Kommunekontaktene er skoleeiers representant. De leder det lokale skolesekkarbeidet og kan kontaktes i saker som angår den 

enkelte kommune. Kommunekontakten innkaller til møter mellom kultur- og skolesektor, og til årlige planleggingsmøter med skolene. Kommunekontakten er også den som følger opp 

DKS-aktivitetene i samarbeid med skolene. 

balsfjord kommune: Roy Hansen 

roy.hansen@balsfjord.kommune.no - tlf.: 905 88 656 

bardu kommune: Toril Skaflestad 

toril.skaflestad@bardu.kommune.no - tlf.: 977 39 741 

berg kommune: Ingrid Bjørkli Jansen 

ingrid.jansen@berg.kommune.no - tlf.: 416 98 061 

dyrøy kommune: May-Elin Hals 

post@elvetun.net - tlf.: 996 25 323 

gratangen kommune: ann-Sissel Myrlund 

ann.sissel.myrlund@me.com - tlf.: 906 40 118 

harstad kommune: Halvard Bakklund 

halvard.bakklund@harstad.kommune.no - tlf.: 77 02 62 65 

ibestad kommune: Dag Indresand 

dag.indresand@ibestad.kommune.no - tlf.: 77 09 91 30 

karlsøy kommune: John E. Stenberg 

john.stenberg@karlsoy.kommune.no - tlf.: 77 74 60 06 

Kvæfjord kommune 

- kvæfjord en ren fornøyelse kommune: Marianne ! 

Vaskinn 

marianne.vaskinn@borkenes.skole.no - tlf.: 77 02 32 10 

kvænangen kommune: anne K. Bårdseth 

anne.bardseth@kvanangen.kommune.no - tlf.: 993 19 665 

gaivuona suohkan/ kåfjord kommune: Halvard Lyshaug 

halvard.lyshaug@kafjord.kommune.no - tlf.: 77 71 92 34 

lavangen kommune: Dagfinn antonsen 

dagfinn.antonsen@lavangen.kommune.no - tlf.: 77 17 65 21 

lenvik kommune: wenche Berg angell 

wenche.berg.angell@lenvik.kommune.no - tlf.: 915 83 153 

lyngen kommune: Bodil Larsen 

bodil.larsen@lyngen.kommune.no - tlf.: 908 43 508 

målselv kommune: asbjørg Utby 

asbjorg.utby@malselv.kommune.no - tlf.: 934 68 856 

Nordreisa kommune: Roger aronsen 

roger.aronsen@nordreisa.kommune.no - tlf.: 916 08 427 

salangen kommune: Jøran Glad Berthinussen 

webmaster@salangen.kommune.no - tlf.: 77 17 20 32 

skjervøy kommune: Bente Haugsnes 

bente.haugsnes@skjervoy.kommune.no - tlf.: 995 92 579 

skånland kommune: Vanja Elvenes 

vanja.elvenes@skanland.kommune.no - tlf.: 77 08 95 10 

storfjord kommune: Line Sørum 

line.sorum@storfjord.kommune.no - tlf.: 982 89 092 

svbalbard: Hans-Gunnar Skreslett 

hans-gunnar.skreslett@lybskole.no - tlf.: 79 02 39 07 

sørreisa kommune: aina Løhre 

aina.lohre@sorreisa.kommune.no - tlf.: 992 04 624 

torsken kommune: Kristian Kaurin 

kristian.kaurin@torsken.kommune.no - tlf.: 77 87 30 04 

tranøy kommune: Trond Eidissen 

trond.eidissen@tranoy.kommune.no - tlf.: 976 10 884 

tromsø kommune: Torbjørn Lunde Ingvaldsen 

dks@tromso.kommune.no - tlf.: 77 79 05 75

SAMArBEIDSPArtNErE 

SKoLeåreT 2013/2014 

NASjONALE PArtEr rEGIONALE PArtEr ANDrE PArtEr 

film&kino 

Tlf: 22 47 45 00 

tonje@kino.no - www.kino.no 

litteraturbruket 

Tlf: 21 09 57 10/92 20 66 56 

knut@forfattersentrum.no - www.litteraturbruket.no 

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 

Tlf: 21 98 20 00 

info@nasjonalmuseet.no - www.nasjonalmuseet.no 

Norsk kulturråd 

Tlf. 21 04 58 00 

post@kulturrad.no - www.kulturradet.no 

Norsk scenekunstbruk 

Tlf: 23 10 09 83 

post@scenekunstbruket.no - www.scenekunstbruket.no 

rikskonsertene 

Tlf: 22 02 59 00 

post@rikskonsertene.no - www.rikskonsertene.no 

hålogaland teater 

Tlf: 77 60 64 00 

post@ht.tr.no - www.ht.tr.no 

Nordnorsk kunstnersenter 

Kontaktperson: Kristin Risan 

Tlf: 76 06 67 70 

kristin.risan@nnks.no – www.nnks.no 

Norsk forfattersentrum avd. Nord-Norge 

Kontaktperson: Ida Endestad 

Tlf: 21 09 57 92 

ida@forfattersentrum.no - www.forfattersentrum.no 

sámediggi – sametinget 

Tlf: 78 47 40 00 

samediggi@samediggi.no - www.samediggi.no 

troms fylkesbibliotek 

Tlf: 77 78 82 15 

fylkesbiblioteket@tromsfylke.no - www.tromsfylke.no 

Nordnorsk vitensenter 


Tlf: 77 62 09 45 

post@nordnorsk.vitensenter.no - www.nordnorsk.vitensenter.no 

arkangelsk dukketeater 

Tlf: 07 (8182) 204179 

atk-mokeeva@yandex.ru - www.arhpuppet.ru

KONtAKtINFOrMASjON 

ADMINIStrASjON 

DEN KULtUrELLE SKOLESEKKEN 

I trOMS 

daglig leder kultur i troms 

Kjell arthur Helmersen 

kjell.helmersen@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 86 61/80 00 

Mob: 938 33 488 

koordinator grunnskolen 

Marianne Linløkken 

marianne.linlokken@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 86 56/80 00 

Mob: 481 04 371 

koordinator videregående skole 

Helle Ramstad 

helle.ramstad@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 86 59/80 00 

Mob: 975 09 477 

turnékonsulent og webredaktør 

Mona aas Johansen 

mona.aas.johansen@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 86 55/80 00 

Mob: 414 14 234 

turnékonsulent 

Hanne Mikalsen 

hanne.mikalsen@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 86 64/80 00 

Mob: 975 44 807 

skolekonsertprodusent 

Grete Helene Madssen, produsent 

grete.h.madssen@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 86 66/ 80 00 

Mob: 992 51 910 

KUNStFAGLIG ANSVArLIG 

scenekunst, film og visuell kunst 

Helle Ramstad, koordinator videregående skole 

Troms fylkeskommune 

helle.ramstad@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 86 59/ 80 00 

litteratur 

Susanne Baumgärtel, rådgiver 


susanne.baumgartel@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 82 19/ 80 00 

kulturarv 

Bente nordhagen, rådgiver 


bente.nordhagen@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 82 11/ 80 00 

musikk 

Kultur i Troms, Troms fylkeskommune 

Grete Helene Madssen, skolekonsertprodusent 

grete.h.madssen@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 86 66/ 80 00 

Mob: 992 51 910 

PrOGrAMråD 

programrådsleder 

Ellen østgård, fylkeskultursjef 

ellen.ostgard@tromsfylke.no 

Tlf: 77 78 82 24 

fylkesråd for kultur og helse 

Mariam Rapp 

representanter fra kommuner: 

wenche Berg angell, Lenvik kommune 

Marianne Vaskinn, Kvæfjord kommune 

representanter fra videregående skoler: 

Jørgen ytreberg, Kongsbakken vgs 

Kirsti Hansen-Krone, nordreisa vgs 

folderen er utgitt av: 

Kultur i Troms 

Postboks 852, 9488 Harstad 

besøksadresse: 

Havnegt 2 - 9404 Harstad 

Tlf: 77 78 86 65/ 80 00 

kulturitroms@tromsfylke.no - www.kulturitroms.no 

Kultur i Troms er en avdeling i kulturetaten, 


Postboks 6600 - 9296 Tromsø 

Tlf: 77 78 80 00 - www.tromsfylke.no 

LES MEr På NEtt! 

Mer informasjon om turneer og produksjoner i Den 

kulturelle skolesekken i Troms, finnes 

på www.kulturitroms.no 

øverst til venstre velger du skole fra 

rullegardinmenyen og programmet for skolen vises 

i skjermbildet. Her finner du dato, klokkeslett, 

klassetrinn og arena. Klikk på produksjonstittel 

for mer informasjon, på høyre side finner du praktisk 

informasjon, linker til turnéplan, 

for- og etterarbeid og tilbakemelding. nederst på 

siden kan elevene skrive sine kommentarer.

2013/2O14 - Kultur i Troms

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?