Helsegevinst ved tidlig ultralyd? - Menneskeverd

menneskeverd.no

Helsegevinst ved tidlig ultralyd? - Menneskeverd

2 leder nr 1 2011 | liv kjersti skjeggestad

VERN OM LIVET

Medlemsblad utgitt av Menneskeverd.

Nr 1, 2011

Opplag: 12 500

Generalsekretær og ansvarlig redaktør:

Liv Kjersti Skjeggestad

liv@menneskeverd.no

Redaktør:

Kristoffer Lie

kristoffer@menneskeverd.no

Redaksjonen/frilans:

Johannes Reindal

Adresse:

Storgaten 10 b, 0155 Oslo

22 34 09 00

post@menneskeverd.no

www.menneskeverd.no

Layout: Hilde Graatrud MacDesign

Forsidefoto: Crestock

Trykk: Østfold Trykkeri

Gaver til Menneskeverd:

3000.15.51228

Menneskeverds styre:

Svein Granerud, styreleder

Anne Karine Stautland

Ingrid Langen

Inger Lise Hansen

Yngve Davidsen

Veronica Hegertun

Tore Bjørsvik

Rådgivende utvalg:

Faglig etisk og økonomisk utvalg

Menneskeverd vil verne om livet fra

befruktning til en naturlig død. Organisasjonen

arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes

menneskeverd, aktiv livshjelp i

stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på

livet innen bioteknologisk forskning.

Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det

kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen

som begge sier at alle mennesker er like mye verdt.

Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett

og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen

ble gjennomført i april 2002.

Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om

Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/

intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds

meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og

kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds

stab.

Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens

regler for god presseskikk.

ISSN: 0333-158X

vern om livet nr 1 11

MILJØMERKET

241 Trykksak 796

ETIKK

ELLER

TEKNIKK?

Ja takk, begge deler, sier vi.

Det diskuteres for tiden om ultralyd i uke 12 skal tilbys

alle gravide. Gir denne undersøkelsen en helsegevinst

for noen, og hva er baksiden av denne medaljen? Denne debatten er viktig fordi det handler

om hva slags samfunn vi ønsker å ha. Utviklingen innen teknologien gir oss økt kunnskap,

også om barnet i mors mage. Nå ligger det i menneskets natur å ville vite, men økt kunnskap

gir oss også flere vanskelige valg.

Dagens ultralydundersøkelse i uke 18 blir forstått som omsorg for barnet i mors mage. Ny

og bedre teknologi gir oss mulighet til å oppdage tilstander hos barnet som vi kan gjøre noe

med, og det er bra. De fra fagmiljøet som ønsker tidlig ultralyd, argumenter med at dette

kan avdekke hjertefeil og gjøre det lettere å finne ut om eneggede tvillinger har felles morkake

eller ikke. Det vi ikke hører snakk om, er hvor mange barn som vil kunne reddes som

følge av denne undersøkelsen.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten slår fast at tidlig ultralyd er en dårlig markør

for å diagnostisere blant annet hjertefeil. Derimot til å lete etter foster med Downs syndrom

er denne metoden genial. Utviklingen viser at jo mer og tidligere vi leter, jo færre barn med

Downs syndrom får se dagens lys. Ferske tall fra Medisinsk fødselsregister viser at 9 av 10

aborterer Downs syndrom når de får påvist dette i svangerskapet. Det er derfor helt feil

når Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hevder at norske kvinner fortsatt velger å bære

fram barn som feiler noe og at flere undersøkelser ikke har gitt økt aborttall. Assisterende

avdelingsdirektør ved Medisinsk Fødselsregister, Kari Klungsøyr, har uttalt til Aftenposten

at dersom man innfører screening med tidlig ultralyd av alle gravide, er det grunn til å tro at

det vil bli abortert flere barn med Downs syndrom enn det vil bli født. I tilbudet som gis fra

helsevesenet kan vordende foreldre, via en forventet rutine, bli pålagt å ta valg som egentlig

er umulige. Mange foreldre sier selv at det er et umenneskelig valg å velge liv eller død

for det barnet de bærer. Er jeg i stand til å bære mitt barns eventuelle byrder? Vil barnets liv

være verdt å leve?

Vi lar oss lett fascinere av ny teknologi, og de etiske refleksjonene blir ofte nedvurdert. Det

er våre politikere som er ansvarlige for å se sammenhenger og konsekvenser, og se helheten.

De skal så ta beslutninger som er til det beste for alle borgere i dette landet, også for de

kommende generasjoner. Hva skal vi legge til rette for, og hva skal vi bruke ressursene på?

Jeg vil gjerne tro vår statsminister når han sier han ønsker et inkluderende samfunn med

plass til alle. Utfordringen er hvordan dette kommer til uttrykk i praktisk politikk?

Liv Kjersti Skjeggestad

Generalsekretær

More magazines by this user
Similar magazines