HALLVARDSVAKA Nr. 3/07 - St Hallvard menighet - Den katolske ...

Hun hadde gode kontakter på et dypt plan. Hennes egne medsøstre viste Sr.
Beate stor tillit. I flere omganger var hun provinsrådsøster og er også kjent i
vår kongregasjon fra internasjonale møter.
Hun har vært en stor ressurs både for ungdomsarbeidet med leder-
treningskurs og for menighetsarbeidet, særlig i St. Hallvard menighet som
medarbeider i det pastorale teamet. I sitt ungdoms- og siden i menighetsarbeid
tenkte hun i store linjer og hadde fremtidsvisjoner for hvordan en aktiv
menighet kunne bli ledet.
Hun sa alltid:” Jeg kunne godt ha tenkt meg å være prest!”
Hun stilte store krav til seg selv og andre og var vel forberedt når hun preket
som medlem av det pastorale teamet i St. Hallvard. Hennes prekener hadde en
teologisk dybde og gjenspeilet hennes åndelige erfaringer og innsikt om Gud.
Hun hadde et velfundert åndelig liv, var belest og fulgte med i utviklingen i
kirke og samfunn.
På dødsleiet sa hun at Gud var nær i all den kjærlighet hun erfarte.
Hun hadde et godt forhold til sin familie, sine tre brødre og storfamilien. En av
brødrene ringte de siste 10 dagene hver kveld og sendte henne hilsener ”over
månen.” Han satt nattevakt hos henne og visste at på et tidspunkt på natten
lyste månen inn i hennes sykerom, hvor hun slet med pusten.
Vi takker Sr. Beate for det fine mennesket og den gode medsøsteren hun
har vært og alt som hun har klart å gjøre for Guds rike. Da hun for 1 1/2 år fikk
kreft viste hun sin indre styrke i troen.
Hun kjempet modig, som så mange andre, og var realistisk og åpen for at Guds
vilje måtte skje.
Hun ønsket å leve, enten ” her” eller ”der”. Måtte hun leve i Guds kjærlighet
og fred!
St. Josephsøstrene
~ 13 ~