hvis arkitekter kom til oss og spurte hva vi ønsket ut ... - Ivar Johansen
hvis arkitekter kom til oss og spurte hva vi ønsket ut ... - Ivar Johansen
hvis arkitekter kom til oss og spurte hva vi ønsket ut ... - Ivar Johansen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
taket. Og vannrensingssystem. At kvartalene kunne være<br />
a<strong>ut</strong>onome. Da jeg var i Berlin i fjor sommer støtte jeg på<br />
noe som heter Prinzessengarten. En stor <strong>og</strong> øde tomt som<br />
<strong>og</strong>så begynte med at de okkuperte <strong>og</strong> siden fikk en avtale.<br />
Nå dyrker de mange ulike typer grønnsaker der, det <strong>kom</strong>mer<br />
folk <strong>og</strong> jobber <strong>og</strong> man kan lære om permakultur <strong>og</strong><br />
andre måter å drive jordbruk i byen.<br />
Så <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> det skulle være et ideelt kvartal så <strong>vi</strong>lle det vært<br />
egenprodusert mat, åpne boliger <strong>og</strong> kultur?<br />
Ja, eller man kunne hatt flere kolonihager for eksempel,<br />
men inne i byen, en felles hage. Når man likevel planter i<br />
byen, busker <strong>og</strong> trær, kan man like gjerne plante noe som<br />
er spiselig. Det hadde vært mye bedre enn prydbusker. I<br />
Prinzessengarten hadde man <strong>og</strong>så vertikale hager. Som<br />
man kunne henge på veggen.<br />
Tenker dere at alle burde bo i kollektiv?<br />
Man kan jo ikke t<strong>vi</strong>nge noen <strong>til</strong> å bo slik. Men samtidig går<br />
det jo an å forandre byen i den ene eller den andre retningen.<br />
Man kan få bedre for<strong>ut</strong>setninger <strong>til</strong> å ta tomme hus.<br />
Og om man har lyst <strong>til</strong> å lage en hage så kan man gjøre<br />
det. Det finnes land hvor man har rett <strong>til</strong> å ta tomme hus i<br />
bruk. Selv om det i flere land <strong>og</strong>så er litt usikkert nå.<br />
By<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling fra bunnen<br />
Alle har rett på ein heimstad. Men ein heim må kvar einskild<br />
vera med å skapa sjølv. I dette <strong>til</strong>fellet tyder det: Alle må ha rett<br />
å skapa seg ein heim.<br />
Svein Hatløy, Hus <strong>og</strong> Miljø, 1991.<br />
Husokkupasjonsbevegelsen har en lang <strong>og</strong> aktiv i historie<br />
i Oslo. De første okkupantene flyttet inn på Vaterland på<br />
seksti <strong>og</strong> syttitallet. Det startet som en del av hippiebevegelsen<br />
<strong>og</strong> fortsatte for fullt som en del av punk- <strong>og</strong> alternativkulturen<br />
på åttitallet. De mest kjente okkupasjonene<br />
i Oslo er kanskje først <strong>og</strong> fremst okkupasjonen av Skippergata<br />
6-8 i <strong>vi</strong>nteren 1981 som førte <strong>til</strong> opprettelsen av<br />
Blitzhuset <strong>og</strong> senere okkupasjonene i Hausmannskvartalet<br />
på 2000-tallet. Men som <strong>vi</strong> har <strong>vi</strong>st er dette bare de mest<br />
kjente i en lang rekke av okkupasjoner <strong>og</strong> aksjoner. Gjennom<br />
hele åttitallet <strong>og</strong> frem <strong>til</strong> i dag har husokkupasjon<br />
vært en del av del av Oslos by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling. Okkupasjon <strong>og</strong><br />
boligakti<strong>vi</strong>sme er essensielt både som skaperkraft <strong>og</strong> korrektiv<br />
i en bys <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />
Det er ulike grunner <strong>til</strong> at man ønsker å okkupere et hus.<br />
For det første <strong>vi</strong>l mange mene at det å la et hus stå tomt<br />
bør være et lovbrudd i seg selv <strong>og</strong> dermed gjør okkupasjonen<br />
<strong>til</strong> en nødvendighet. Hus skal ikke stå tomme <strong>og</strong><br />
forfalle men tas i bruk <strong>og</strong> bevares. I <strong>til</strong>legg kan man mene<br />
at det bør være en rettighet å ha et sted å bo selv om man<br />
ønsker å stå <strong>ut</strong>enfor det <strong>kom</strong>mersielle eller offentlige boligmarkedet.<br />
Ønsket om å frigjøre seg <strong>og</strong> sitt eget liv er en <strong>vi</strong>ktig del<br />
av okkupantbevegelsen. Okkupasjon kan være en måte<br />
å nærme seg et mer a<strong>ut</strong>onomt liv. En annen <strong>vi</strong>ktig del<br />
av bevegelsen handler om <strong>ønsket</strong> om å dele. Man søker<br />
kollektive løsninger der det å bidra <strong>til</strong> et fellesskap er et<br />
prinsipp. I en verden der realiseringen av indi<strong>vi</strong>det er det<br />
eneste målet er insisteringen på å dele radikal. Selve okkupasjonsbevegelsen<br />
ser <strong>vi</strong> som et forsøk på å realisere disse<br />
to impulsene. På den ene siden a<strong>ut</strong>onomi <strong>og</strong> på den andre<br />
siden et delende fellesskap. I det <strong>vi</strong>dere <strong>vi</strong>l <strong>vi</strong> peke på noen<br />
av de <strong>vi</strong>ktigste strategiene <strong>og</strong> hvordan de kan danne <strong>ut</strong>gangspunkt<br />
for by- <strong>og</strong> bolig<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />
“Mange steder <strong>vi</strong>l husokkupasjon<br />
behøves for å få <strong>til</strong> en<br />
bedre by”<br />
Okkupasjoner <strong>og</strong> andre former for innbyggeraksjoner har<br />
vært en <strong>vi</strong>ktig kraft i å bevare verneverdige bygninger <strong>og</strong><br />
byområder. I Oslo er det mange eksempler. Rodeløkka er et<br />
område som ble bevart på grunn av lokalt engasjement <strong>og</strong><br />
organisering. Det var samtidig åsted for mange tidlige okkupasjoner.<br />
Ofte har slike okkupasjoner den <strong>vi</strong>rkningen at<br />
den <strong>vi</strong>ser frem et potensial som deretter blir <strong>vi</strong>dere<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klet<br />
Da sitter tidligere okkupanter igjen som eiere av en verdifull<br />
eiendom. <strong>vi</strong> har sett det i andre byområder som<br />
Vålerenga <strong>og</strong> i mange enkeltbygg. På Svartlamoen unngikk<br />
man denne gentrifiseringen ved å lage en stiftelse som sto<br />
for <strong>ut</strong>leien av husene.<br />
Den lille rekken av hus langs M<strong>oss</strong>eveien, som skal rives<br />
for å gjøre plass <strong>til</strong> en avkjørsel fra motorveien, ble nylig<br />
okkupert av en gruppe husokkupanter som er svært be<strong>vi</strong>sste<br />
sin egen rolle i by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen. Men mens konsulenter<br />
hos eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klere har sine måter å nå frem <strong>til</strong> plan-<br />
<strong>og</strong> bygningsetaten har denne gruppen ikke håp om det<br />
samme.<br />
POLLEN / N o 1 ÅPNE HUS / SEPTEMBER 2011<br />
Det burde gjerne vært litt flere regler på den måten. Sakte<br />
fors<strong>vi</strong>nner små rettigheter som ikke offentligheten er klar<br />
over men som er veldig <strong>vi</strong>ktig for enkeltmennesker som er<br />
fattige eller har valgt å leve sparsomt.<br />
Det er gamle fattigmannsregler som man har for at folk<br />
ikke skal sulte.<br />
For eksempel at <strong>h<strong>vi</strong>s</strong> jorden ligger brakk kan andre ta den<br />
i bruk. Det kan tenkes at slike lover finnes i Norge <strong>og</strong>så,<br />
men det er noe ikke staten gjerne <strong>vi</strong>l fortelle. Det er riktig<br />
at fattige skal ha rettigheter, men av <strong>og</strong> <strong>til</strong> savner man å ha<br />
rett <strong>til</strong> å være fattig. Det <strong>vi</strong>l si at nå er samfunnet bygget<br />
opp rundt konsum, som man må jobbe <strong>til</strong>svarende for å få<br />
råd <strong>til</strong>, men samfunnet burde bli ordnet slik at det er mulig<br />
å leve som fattig.<br />
Det er faktisk veldig sant. Man burde kunne velge å ikke ta<br />
del i det eksisterende systemet.<br />
Jeg tror det var mange som fikk øynene opp for hvordan<br />
Entra forvalter sine eiendommer igjennom aksjonen på<br />
Kakkerlakken...<br />
Det <strong>vi</strong> gjorde var å sette et fokus på det huset <strong>og</strong> situasjonen.<br />
Vi besørger jo alltid informasjon <strong>til</strong> media. På<br />
Kakkerlakken så handlet det bare om å få belyst saken.<br />
Jeg tror <strong>vi</strong> tenkte: <strong>vi</strong> er midt i byen <strong>og</strong> nabo med politiet. Vi<br />
<strong>kom</strong>mer ikke <strong>til</strong> å ha huset i mer enn to dager.<br />
Dessverre er det slik at Oslo Kommune eier mange vernede<br />
bygg som står tomme. Historisk sett har en rekke husokkupasjoner<br />
satt fokus på noen av disse husene, men okkupantene<br />
har gjerne blitt kastet <strong>ut</strong> på bakgrunn av manglende<br />
brannsikring eller bygningsfysiske problemer. Som<br />
<strong>arkitekter</strong> vet <strong>vi</strong> at disse <strong>ut</strong>fordringene er løsbare, om enn<br />
midlertidig.<br />
Mange okkupasjoner er med å gi rom <strong>til</strong> et bredt <strong>og</strong><br />
åpent kultur<strong>til</strong>bud. De er <strong>vi</strong>ktige arenaer for produksjon<br />
<strong>og</strong> <strong>vi</strong>sning av kunst<strong>ut</strong>trykk. I en tid der man ser både en<br />
profesjonalisering <strong>og</strong> <strong>kom</strong>mersialisering av de statlige <strong>og</strong><br />
<strong>kom</strong>munale institusjonene spiller de alternative rommene<br />
en <strong>vi</strong>ktig rolle.<br />
“Demokrati for <strong>oss</strong> betyr meningsfull<br />
innflytelse over våre<br />
omgivelser <strong>og</strong> liv <strong>og</strong> det bør<br />
være <strong>kom</strong>munens fremste oppgave<br />
å <strong>til</strong>rettelegge for dette”<br />
Et eksempel på et marked som er skapt av ideer fra husokkupasjonsbevegelsen<br />
er etableringen av urbant jordbruk i<br />
mange byer i Europa, USA <strong>og</strong> andre steder. Fra å være et<br />
marginalt <strong>til</strong>tak finnes det nå store gårdsbruk på takene i<br />
New York <strong>og</strong> i bakgårdene i Berlin som forsyner store deler<br />
av restaurantnæringen i deres nærmiljøer. Slikt oppstår<br />
ikke <strong>ut</strong>en en akti<strong>vi</strong>smekultur. Mens okkuperte hus som<br />
blir kulturhus gjerne rommer radiostasjon, bokkafe, ø<strong>vi</strong>ngslokaler<br />
<strong>og</strong> konsertlokale <strong>vi</strong>l urbant jordbruk muliggjøre<br />
grønnsaks<strong>ut</strong>salg <strong>og</strong> lokale restauranter som får <strong>til</strong>gang på<br />
kortreist <strong>og</strong> gjerne økol<strong>og</strong>isk mat.<br />
A housing co-operative is not bricks and mortar, it’s a group<br />
of people and the means they use to collectively control and<br />
manage their housing…In setting up a housing co-operative<br />
we empower ourselves by taking control over one of the most<br />
fundamental aspects of our lives and, in the process, we transfer<br />
property from private ownership to common ownership and<br />
housing becomes a resource for people rather than a commercial<br />
commodity. – Radical ro<strong>ut</strong>es, 7th ed. April 2010.<br />
Når husokkupanter <strong>ut</strong>fordrer eiendomsretten <strong>og</strong> fris<strong>til</strong>ler<br />
seg fra samfunnet oppstår ofte boformer som karakteriseres<br />
ved deling, direkte demokrati <strong>og</strong> samarbeid. I et<br />
samfunn hvor stadig flere bor enslig <strong>og</strong> familiestrukturer<br />
er i oppløsning representerer disse husokkupasjonsfellesskapene<br />
et forslag om en ny måte å bo sammen. Noen ser<br />
på disse fellesskapene som en overgangsfase, mens andre<br />
legger <strong>til</strong> rette for mer varige kollektivformer. Ofte <strong>kom</strong>mer<br />
dette <strong>og</strong>så <strong>til</strong> <strong>ut</strong>trykk i en stedsform.<br />
Brakkebygrenda i Oslo <strong>og</strong> Christiania i København er to<br />
eksempler på steds<strong>ut</strong>trykk som for det meste har forsvunnet<br />
fra de nordeuropeiske storbyene: Den selvgrodde,<br />
uformelle landsbyen med sterke tradisjoner for kollekti<strong>vi</strong>sme,<br />
allmøter <strong>og</strong> deling er en byform som aldri oppstår<br />
som en del av eiendoms<strong>ut</strong><strong>vi</strong>kleres <strong>vi</strong>sjoner, men i et samfunn<br />
basert på gjensidig dial<strong>og</strong>, gjerne hvor <strong>vi</strong>ktige besl<strong>ut</strong>ninger<br />
tas i allmøter.<br />
Bolig <strong>og</strong> by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen er i dag er nesten <strong>ut</strong>elukkende styrt<br />
INTERVJU OG ARTIKKEL / Atma, Arild Eriksen <strong>og</strong> Joakim Skajaa<br />
av Arild Eriksen <strong>og</strong> Joakim Skajaa<br />
av finansielle instrumenter for maksimering av økonomiske<br />
ge<strong>vi</strong>nster. Vi mener at okkupasjoner <strong>og</strong> andre former for<br />
urban akti<strong>vi</strong>sme kan være med å endre byens <strong>ut</strong><strong>vi</strong>kling.<br />
I den første perioden handlet okkupasjonsbevegelsen mye<br />
om å skaffe boliger <strong>til</strong> hjemløse <strong>og</strong> folk som slet med å<br />
<strong>kom</strong>me inn på boligmarkedet, men det er fremdeles et<br />
stort behov for å <strong>ut</strong>fordre de rammene som boligmarkedet<br />
setter. Dagens boligpolitkk beveger seg bort fra det sosiale<br />
<strong>og</strong> i retning mot det markedsstyrte. Å ha et sted å bo er en<br />
<strong>vi</strong>ktig rettighet. H<strong>vi</strong>s ikke samfunnet legger <strong>til</strong> rette for at<br />
alle har et sted å bo er det naturlig at denne rettigheten er<br />
mer essensiell enn den private eiendomsretten.<br />
An urban prototype is an organizational form, it is a test, an<br />
experiment…we need urban prototypes in cities to alter the<br />
whole flux of processes, to form new relationships between<br />
these processes, to change the inherent structure of a city…We<br />
need urban prototypes because the relationship between cities<br />
and energy has changed.<br />
- Raoul Bunschoten, Urban Prototypes, Ecol<strong>og</strong>ical Urbanism,<br />
2010.<br />
Hva kan <strong>arkitekter</strong> <strong>og</strong> planleggere lære av denne akti<strong>vi</strong>smen?<br />
For det første er kan en se behovet for å etablere<br />
løsere reguleringsplaner generelt eller for <strong>ut</strong>valgte områder.<br />
I den prosessen er kanskje reell mulighet for lokal<br />
innflytelse det <strong>vi</strong>ktigste punktet. At det er på tide med nye<br />
ideer i by <strong>og</strong> bolig<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen betyr ikke at det er <strong>arkitekter</strong><br />
<strong>og</strong> planleggere man skal henvende seg <strong>til</strong>. Lite ved by<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen,<br />
med Oslo som det fremste eksempel, tyder på at<br />
det er en <strong>vi</strong>lje <strong>til</strong> endring i fagmiljøene.<br />
Derimot er det slik at når de som bor i byen får sjansen<br />
<strong>til</strong> å delta oppstår det uventede <strong>og</strong> det fornyende. Arkitektenes<br />
tap av status bekymrer <strong>oss</strong> lite. Fraværet av enkeltmenneskenes<br />
deltakelse mener <strong>vi</strong> derimot er en av kildene<br />
<strong>til</strong> den middelmådige byen som vokser opp rundt <strong>oss</strong>.<br />
Demokrati for <strong>oss</strong> betyr meningsfull innflytelse over våre<br />
omgivelser <strong>og</strong> liv <strong>og</strong> det bør være <strong>kom</strong>munens fremste oppgave<br />
å <strong>til</strong>rettelegge for dette.<br />
Å hive <strong>ut</strong> husokkupanter er å kaste bort et verdifullt initiativ.<br />
Det <strong>vi</strong>ktigste <strong>vi</strong> lærer av okkupantene er at det går an å<br />
ta saken i egne hender. By<strong>ut</strong><strong>vi</strong>klingen kan <strong>og</strong>så begynne på<br />
bunnen.<br />
Noen konkrete resultater av okkupasjoner<br />
i Oslo.<br />
• Akti<strong>vi</strong>tetshuset Blitz, som et direkte resultat av okkupasjonen<br />
i Skippergata.<br />
• Opprettelsen av Ungbo <strong>og</strong> Ungjobb som resultat av<br />
Skippergataokkupasjonen.<br />
• Redning av Kruses gate 7 <strong>og</strong> 9 <strong>og</strong> opprettelsen av<br />
kultursenteret Volapük (2001), litteratur <strong>og</strong> kulturforum.<br />
• Byøkol<strong>og</strong>iske forsøksprosjekter som Ormsundveien<br />
14, <strong>og</strong> Enebakkveien 37.<br />
• Den byøkol<strong>og</strong>iske reguleringsplanen for Hauskvartalet.<br />
• Rodeløkka, okkupantene var her del av en større bevegelse<br />
bestående for bevaring av byområdet ved å<br />
hindre at hus står tomme <strong>og</strong> <strong>til</strong> nedfall.<br />
19