Innhold Faglig leder Eva Kurseth Imer reflekterer over kunst Side 1 ...

Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole
Innhold
•
•
•
•
Vår faglige leder Eva Kurseth Imer reflekterer over kunst
- "Kunst, den intuitive og rasjonelle handling"
Utstillinger av elever fra skolen
- Fotogalleri fra Juleutstillingen 2010
- Video fra utstilingen til Kari Mette Brunvatne og Heidi Søbye
Ny brosjyre for 2011
God Jul og Godt Nytt År!
Faglig leder Eva Kurseth Imer reflekterer over kunst
Kunst, den intuitive og rasjonelle handling
Desember 2010
Albert Einstein:
The most beautiful thing we can experience is the mysterious. It is the source of all true art and
science.
Som mennesker forsøker vi, på et utall ulike måter, å forstå det livet som omgir oss, vi
bruker våre evner til å lære og vi trener våre sanser og vår intuisjon. Gjennom dette
nærmer vi oss den virkeligheten og den verden vi er del av. Vi bruker vår kreativitet og
vår vilje for å påvirke våre omgivelser og derigjennom skape nye og meningsfylte liv,
tanker og bilder.
Gjennom vitenskapen søker vi forståelse for universelle erfaringer, gjennom kunsten
søker vi universell forståelse for personlige erfaringer. Vitenskapen driver mennesket og
samfunnet videre gjennom prosesser som baserer seg på at det finnes noen universelle
sannheter, fra fysikk og teknologi til de nære menneskelige erfaringer av liv og helse.
Kunstneren bruker sine følelser og sine personlige erfaringer og utvikler dette gjennom
kunstfaglige prosesser slik at kunsten kan speile menneskelige erfaringer på en universell
måte. Kunstnerens intensjon er at kunsten skal skape erfaringer som speiles og oppleves
av mange, som er universelle.
Hva vi som mennesker til enhver til er i stand til å tenke og derfor skape kunst på basis
Albert Einstein på fiolin i 1941.
av, er i stadig endring og utvikling. Den måten vi betrakter livet og kunsten på i vår del av
verden i dag bygger i stor grad på postmodernismens verdigrunnlag. Postmodernismen dannet grunnlaget for troen på den
menneskelige frihet, utvikling av demokratiske prosesser, fellesskapet og det sosiale rom. Fremtidstroen og troen på at
vitenskapen skal løse våre problemer er erstattet av vitenskapsskepsis og romantisering av tidligere kulturtrinns løsninger.
Kunnskapen har(også innen kunsten) fått lavere status.
Går vi til kunst og psykologi har det utviklet seg klare skiller mellom det frie kunstneriske individ som er intuitivt, lekent og
kreativt, og den analytiske og rasjonelle vitenskapsmannen. Hjernen er ”delt i to deler”; den kreative og intuitive høyre
hjernehalvdelen og den rasjonelle og analytiske venstre hjernehalvdelen. Er du kunstner bruker du den ene, er du forsker bruker
du den andre. Mennesket karakteriseres ut i fra hva de beskjeftiger seg med, en forsker er per definisjon tørr og akademisk, mens
en kunstner er kreativ og intuitiv.
Denne forståelsen og splittelse er imidlertid med til å skape et skille mellom kunst og vitenskap som det i vår tid er viktig å hele.
Dikotomien (motsetningen) i denne tenkningen splitter intuitiv kontra analytisk og er det noe kunsten (og vitenskapen) trenger i
dag så er det en helhet som overskrider disse kategoriske holdningene.
Jeg mener at denne forestillingen er gal – kunstnere og vitenskapsfolk er både analytiske, rasjonelle, kreative og intuitive, og disse
kvalitetene er helt avgjørende for både kunst og vitenskap. Mennesket er ikke kreativt og intuitivt eller analytisk og rasjonelt, kunst
og vitenskap inneholder både intuitive, kreative og analytiske kvaliteter. Det er viktig å reintegrere kunstens kreative og intuitive
prosesser med analytisk og rasjonell tenkning.
Vitenskap er formalisert nysgjerrighet og kreativitet, det er leting og famling med mening. Det bør også kunst være.
Intensjon + Intuisjon + Refleksjon/Analyse + Kreativitet/Ressurser + Vilje = Resultat.
Side 1 av 6
Vår generasjons kunstnere må, ut av obskure og uklare sammenhenger, oppdage vårt kall og vår misjon og ut fra dette ta i bruk
våre analytiske evner, vår intuisjon og vår kreativitet for å skape endring, ellers svikter vi vår samtid og vår fremtid.
Dette er store krav å stille til kunstnerne i vår tid, en tid da kunsten kommer fra og formes av kunstneren alene. Presset på mange
kunstnere blir helt uutholdelig og det danner grunnlag for en kultur der mental ustabilitet og narsissisme får råde. Men det har ikke
alltid vært slik, og vi kan tenke oss at det er mulig å bruke kunnskap fra tidligere tider for å skape en sunnere utvikling der
kunstnere får bruke sitt kreative talent uten et slikt utilbørlig press.
http://www.nydalenkunstskole.no/nyhetsbrev/nyhetsbrev_2010_12.html
22.12.2010

Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole
Kvinnehode fra Antikkens Hellas
Leonardo Da Vinci
Side 2 av 6
Hva er det vi oppfatter som den kunstneriske impuls? Den kunstneriske impuls har til
forskjellige tider hatt forskjellig uttrykk og innfallsvinkler til det skapende. Ved å se på
historien kan vi kanskje finne ut hvordan det vil være riktig å gå videre slik at vi skaper en
helhet og en ballanse i den kunstneriske prosess.
Demonds og Musene: I Antikken trodde de ikke at det skapende kom fra mennesket, de
trodde det kom fra en ”skikkelse” som kom fra det hinsidige som en ånd. Det
guddommelige talte således gjennom kunstneren. Musene inspirerte kunstnere og
vitenskapsmenn. Det fantes ni Gudinner for forskjellige områder som kunst og litteratur.
Kunstnere kunne oppleve en energi /usynlig skikkelse i sin nærhet som
overleverte/formidlet det som skulle skapes til dem.
Genier: Det gamle Rom utviklet begrepet geni. Genier var ikke spesielt begavet, men sto i
kontakt med skikkeleser fra det hinsidige som levde ”i veggene” til kunstneren. I dag kan vi
tenke oss parallellen til en ”husalv”. Denne alven eller alvene hjalp kunstneren med å skape
og gi form til det skapte.
Kunstnerens rolle i Antikken og det gamle Rom var å la musene skape verket gjennom seg,
kunstuttrykket var stabilt, bestemte skulpturer og motiver ble gjentatt på nesten like måter.
En analytisk og håndverksmessig holdning til det skapende arbeidet sto sentralt og kunsten
ble ikke signert, men det var allikevel noe som lå utenfor kunstneren selv som var med i
prosessen. Jeg tror ikke dette kan sammenlignes med det vi i dag kaller intuisjon.
Intuisjonen har en langt friere og mer individuell karakter.
Både Antikkens Demonds og Muser og de gamle Romerske Genier skaper en psykologisk avstand til det kunstneriske arbeidet og
beskytter kunstneren mot å ta det fulle og hele ansvaret både om det ble godt mottatt og kunstneren får heller ikke hele ansvare
hvis det gikk skikkelig galt. Kunstnerens rolle var mer å formidle Gudenes vilje gjennom håndverket. På denne måten unngikk man
et stort problem innen kunsten, nemlig narsissismen.
I disse periodene kan vi si at fokuset lå på: Analyse + Besjeling og Inspirasjon (Musene) +
Ressurser = Resultat, mens kunstnerens egen Intensjon, Intuisjon, egent Vilje og Kreativitet var
tonet sterkt ned.
Rasjonell humanisme: I Renessansen settes mennesket i sentrum av universet, over Gud og
mysteriet. Det fikk store konsekvenser for kunstneren da kunsten nå kom fra selvet og individet.
Renessansekunstneren hadde det samme motto for sitt liv som antikkens kunst og
vitenskapsmenn; ’Kjenn deg selv’. Relasjonen til det guddommelige knytter seg an til de fleste
verk fra renessansen, men nå er kunstneren fortolker av myter og i tillegg entreprenør. Det var
ikke noe klart skille mellom en kunstner og en vitenskapsmann.
I denne perioden dannes bildet av ”den store mester”. Kunstneren med sine disipler, det store
verkstedet der kunstneren som verdensborger setter sine tanker ut i verden. Det blir vanligere at
kunstneren signerer sine verk og kunstneren får gradvis en sterkere posisjon som individ. Vi kan
godt si at individet og den individuelle viljen – slik vi kjenner den i dag – våkner.
I denne perioden kan vi si at fokuset er på: Refleksjon (Menneskets plass i universet, Kjenn deg
selv) + Ressurser + Vilje = Resultat. Den individuelle intuisjon og kreativitet slik vi bruker ordet i
dag tror jeg var ukjent.
http://www.nydalenkunstskole.no/nyhetsbrev/nyhetsbrev_2010_12.html
22.12.2010

Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole
Turner. Ovid Banished from Rome
Inspirasjon: I Romantikken (Fra 1700 tallet) ble kunstneren ”hevet” over andre, de sto nærmere Gud og var inspirerte genier.
Ordet geni får her en annen og motsatt betydning enn i det gamle Rom. Kunstneren var besjelet, hadde inspirasjon fra Gud og
projiserte sin guddommelighet på bildet. Landskap og natur var besjelet. Inspirasjonen lever videre i vår tid, noen hører musikk,
andre tar imot bilder.
Denne rollen forsterker seg frem mot vår tid og kunstnermyten om det ’guddommelige geni’ danner grunnlag for mye av den
narsissismen vi ser i dag.
I denne perioden kan vi si at prosessen endrer seg og at formelen blir: Intuisjon + Refleksjon (menneskets plass i det store
universet) + Ressurser + Vilje = Resultat.
Van Gogh
Underbevisstheten: På slutten av 1800 tallet utviklet det seg en ny retning innen psykoanalyse
og kunst som ytterligere flytter fokus fra at kunstneren får ”hjelp” fra det hinsidige til at alt
kommer fra kunstnerens selv. Ekspresjonismen: Kunstuttrykket bunner i et trykk innenfra som
kommer fra undertrykte emosjonelle følelser grunnet bakgrunn eller samfunn. Dette er fortsatt et
sentralt kunstuttrykk i vår tid. Ekspresjonismen, Eksistensialismen og Determinismen (du blir det
du kommer fra) sto sentralt i både kunst og litteratur gjennom store deler av 18- og 1900 tallet.
Kunstnermyten forsterkes i denne perioden ekstremt, kunstneren er hovedfokus og alt som
kommer fra kunstnerens hånd (godt eller dårlig) har stor verdi. Romantisering av smerten og det
”indre trykk” gjør kunstnerens prosjekt til en speiling av samfunnets og egen smerte. Verden er
pr. definisjon ”ond” og livet er vanskelig og kunstnerens rolle er å løsrive mennesket fra smerten.
En ”seriøs” kunstner fokuserer på smerten. I denne perioden har jeg utelatt viljen, med vitende og
vilje, fordi viljen virker overskridende vil bruk av viljen løfte kunstneren ut av smerten og det var
ikke idealet i denne perioden. (Se avsnitt om Viljen.)
I denne perioden kan vi si at fokuset er på: Intuisjon vil i denne perioden i stor grad være byttet
ut med Emosjon + Kreativitet (Grensesprengende nye uttrykk) = Resultat.
Andre retninger innen modernismen var langt mer analytiske og tok for seg en veldig rasjonell prosess der dekonstruksjon og
formale billedkvaliteter dannet grunnlaget for den kunstneriske prosess. Kunstneren sto i denne prosessen nærmere forskeren,
men kunstnerens opphøyde mytiske posisjon gjaldt også disse kunstnerne.
Formelen for denne kunst aktiviteten vil da bli annerledes: Analyse + Kreativitet + Viljen = Resultat.
Modernismen sto også begrepet Kreativiet sentralt og jeg kommenterer det derfor som eget avsnitt:
http://www.nydalenkunstskole.no/nyhetsbrev/nyhetsbrev_2010_12.html
Side 3 av 6
22.12.2010

Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole
Kreativitet: Oppbygging og sammenstilling av forskjellige handlinger som til sammen skaper en
”loop” i tenkningen. Kreativitet er ikke bestemte handlinger, men i større grad en kvalitet og
holdning til det som gjøres. Du kan være kreativ innenfor alle felt i livet, innen vitenskap, sosialt,
matlaging osv. Kreativiteten fikk en sentral plass i modernismens utvikling. Dekonstruksjon
første til at ting ble satt sammen og videreutviklet på så mange tenkelige måter som mulig.
Ironi og kontekst: På 1960 tallet utviklet det seg en motreaksjon mot Modernismen, både
samfunnsmessig og innen kunsten, som kalles Postmodernismen. Denne retningen er i dag
dominant innen kunsten. Noen av kjernepunktene her er ironi og at alt er hva det er ut fra
forskjellig kontekster, det vil si de sammenhenger noe er satt inn i. Man tar avstand fra de store
sannheter, fra de store sjelelige dyp (underbevisstheten/overbevisstheten), maleriet er overflate
og man beskriver ikke lenger sine dype følelser, men man snakker om følelser med distanse og
ironi. Skjønnhet og sannhet er blitt relative størrelser og alt kan i dag være kunst. Kunstnerrollen
har gått fra å være det store og inspirerte geni til å være stor fordi hun (kunstneren selv) er
grensesprengende, ironiserende og har vilje og evne til å bryte ned dogmer og sannheter i
Edward Munch - Skriket samfunnet. Kunstnerrollen har i stor grad blitt en sosial funksjon der status skapes av evnen til å
fungere i sosiale fora, skape nettverk og forstå de sosiale kodene og konteksten. Dette fører til at
kunstnerrollen ikke handler om faglige kvaliteter og håndverk, men om iscenesettelse av seg selv innenfor en sosial struktur.
Målsetningen er i større grad ’å være kunstner, enn og skape kunst’. Dette er en kunstretning for massene, her handler det om å
ha evne ”til å rive ned et hus”, ”ikke evnen til å bygge et nytt”. Det er tross alt lettere å rive. Håndverk og kunnskap har mistet sin
funksjon, kunstneren er samfunnskritiker og refser eller en som ”leker” i overflaten og kanskje bruker reklamens virkemidler.
Det sier seg selv at i en kultur der iscenesettelsen står sentralt vil den narsissistiske kulturen blomstre.
En formel for denne kunstnerkulturen kan se slik ut: Intensjon + Vilje = Resultat.
Tracy Emin. My bed.
Tegning på
veggen/Freske?
Damien Hirst. Prikker organisert i
sirkel.
I den videre utviklingen av den enkeltes kunstneriske prosess mener jeg det er avgjørende å se på en sammenheng mellom flere
av de nivåene og kvalitetene som samfunn og kunst har skapt og utvikle metoder der hele mennesket blir ivaretatt, og der
kunstneren ”beskyttes” mot narsissisme og uforholdsmessige store forventninger. Nydalen Kunstskole har derfor valgt en modell
for sitt arbeid med elevene som integrerer hele ”formelrekken”:
Intensjon + Intuisjon + Refleksjon/Analyse + Kreativitet/Ressurser + Vilje = Resultat.
For å gjøre dette benytter skolen inspirasjon fra Psykosyntese (Psykosyntese-egget) i sitt arbeid med den pedagogiske
tilretteleggingen. Psykosyntese er en marginal retning i tiden, men viser seg utrolig meningsfylt for den kunstneriske utvikling.
Innen Psykosyntese er man opptatt av hele mennesket, og overbevisstheten er underbevissthetens motsetning. Overbevisstheten
som underbevisstheten er en del av personligheten som kan ’ligge i skyggen’ og hvis oppgave vi har i livet å integrere. I
overbevisstheten finner vi filosofisk tenkning, intuitiv impulser og visjoner om fremtiden. Å bruke overbevisstheten er å være i
sammenheng med noe som er større enn deg selv (musene/ geniet) både i den åndelige og den fysiske verden. Her mottar vi
veiledning fra vårt høyere selv, og vi kan tenke oss at vi som kunstnere har større trening og evne enn andre i å lytte innover og
utover og derfor fange opp meningsfylte impulser.
Ved å velge et slikt ståsted ønsker Nydalen Kunstskole å gi elevene et bevisst forhold til at de kan påvirke den kunsten de skaper,
at de kan utvikle seg både menneskelig og kunstnerisk gjennom prosesser der flere aspekter ved den skapende prosess settes i
sammenheng.
Hvilke deler av prosessen elevene velger å arbeide med eller om de velger å la kunsten romme hele prosessen er opp til den
enkelte, men de vil ha lært noe om sammenhengene.
Mindfulness:
Intensjon/Intuisjon, Refleksjon/Analyse, Kreativitet og Ressurser, Vilje og Resultat.
Side 4 av 6
Den skapende prosess bør sees på som en rytme som veksler mellom lyttende og introvert handlinger og en reflekterende og
analyserende prosess i veksling med håndverksmessig utvikling og resultatorientert arbeid. Alle enkeltelementene i prosessen
trenes på og utvikles hver for seg for så og sammenføyes og utvikles som en helhet.
For å forstå hvordan sammenhengen mellom det intuitive, det kreative og det analytiske og rasjonelle fungerer i det kunstneriske
må vi gå inn selve prosessen av det skapende. Det er få av oss som klarer å være både intuitive og rasjonelle på samme tid. Det er
derfor av stor betydning å splitte prosessen opp i flere deler og bli bevisst hver enkelt dels betydning for helheten:
http://www.nydalenkunstskole.no/nyhetsbrev/nyhetsbrev_2010_12.html
22.12.2010

Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole
•
•
•
•
•
•
Ordet mindfulness springer ut av spirituelle læreres forsøk på å beskrive Østens tenkning om tilstedeværelse på et dypere
plan. Det er en trening i å være tilstede på en slik måte at din oppmerksomhet utvides og du er mer i ett med helheten.
Gjennom en slik trening vil en lettere kunne utvikle evne til å oppdage og lytte til sin intensjon, de intuitive og kreative
impulser, og det vil være lettere å bringe intensjonen, det intuitive og kreative i sammenheng med det rasjonelle og
analytiske. Å være tilstede i øyeblikket skaper en dypere sammenheng mellom de forskjellige nivåene i deg, du kan trekke
på flere kvaliteter samtidig.
Det er derfor avgjørende for en kunstnerisk prosess og en læringsprosess at det først etableres en tilstedeværelse eller
’mindfulness’.
En intuitiv prosess handler om at vi tar imot impulser, lytter og åpner oss for noe som er større enn oss selv. Her vil de
fleste oppleve at det også foregår en form for tenkning som blander seg med impulser ”utenfra”. Det er allikevel viktig i
denne fasen og ”å la tanken fare”. Tankene har en tilbøyelighet til å ville måle og vurdere, eller springer fra tema til tema,
eller de simpelthen skaper støy. Den intuitive prosessen handler om ”væren”, du er og du lytter og du følger impulser.
Mange blander sammen sine emosjonelle følelser med sin intuisjon, det er derfor riktig å presisere forskjellen mellom de to,
nemlig at det emosjonelle knytter seg an til historiene vi bærer, gamle sår og ’unfinishet business’. Det intuitive handler om
impulser som trekker deg ”fremover i tid”. Det intuitive vil kunne gi deg impulser til din kunstneriske prosess der temaene er
allmennmenneskelige, samtidig som motivene kan fremkomme på en måte som du ikke ville være i stand til å tenke deg
frem til med dine rasjonelle evner.
Det intuitive kan danne en plattform i din skapende prosess og gi ditt videre arbeid inn i det rasjonelle og analytiske retning
og mening.
Refleksjon og analyse kan karakteriseres som en måte å trenge dypere inn i fagområder på, - enten gjennom samtaler
der det reflekteres over temaer eller ved dypere og mer konsentrerte studier. En overlege innen psykiatri som var elev ved
skolen i flere år gjorde meg oppmerksom på at 90 % av det vi opplever som virkeligheten i større og mindre grad er preget
av egne projeksjoner. Studier av lys og farge, analytisk tegning, aktstudier osv. vil således hjelpe oss til å trenge forbi vårt
emosjonelle materiale og våre projeksjoner og til å oppleve virkeligheten på en mer nærværende og autentisk måte. I
veksling med et intuitivt arbeid, refleksjon og analyse trenger vi faglig og håndverksmessig fordypning som videreutvikler
den tematikken som kommer til uttrykk i vår intensjon og vårt intuitive arbeid. Å koble eget kunstprosjekt opp mot faglige
kvaliteter er en lang prosess som trenger fordypning og veiledning.
Kreativitet og ressurser er en sammenstilling av muligheter og perspektiver som utvikles gjennom kunstfaglige prosesser.
Kreativitet er en prosess der mange nivåer av det skapende spiller sammen og skaper en tanke- ”loop” som igjen danner et
nytt uttrykk for det om intensjonen bak arbeidet kan være den samme.
Viljen. I vår tid er den kunstneriske utviklingen knyttet til identiteten, vi gjør det vi vil og viljen er knyttet til handlingen.
Dermed er også viljen knyttet til den motstanden vi opplever når det ikke er helt samsvar mellom den kunstneriske
utviklingen vi ønsker og den dypere viljen. ”Jeg uttrykker ikke meg, for det liker ikke andre”, kan for eksempel være en
sterk følelse. For å forsere uhensiktsmessig motstand trenger vi viljen, men vi trenger også viljen for å ivareta vår integritet.
For den kunststuderende kan uhensiktsmessig motstand skape stagnasjon og det er viktig å utvikle viljen slik at den støtter
de indre mål. Dette er en avgjørende faktor for en god kunstnerisk utvikling. Da virker viljen overskridende, den har kraft til
å løfte oss over på et høyere kunstfaglig nivå, den hjelper oss til å gjøre det vi ikke kan og til å la være å gjøre ting vi dypest
sett ikke vil. Som skole kan vi hjelpe eleven til og utforske motstanden, forholde oss nysgjerrige og interessert, det kan
være mange gode ressurser og flotte personligheter gjemt i en dose solid motstand.
Resultat. I vår tid der målsetningene med den skapende prosessen er svært forskjellig er det viktig å finne frem til en
retning og en målsetning og så jobbe med en faglig utvikling som underbygger dette. Hvis ikke blir du aldri god nok – det
finnes uendelig mye å lære og mange måter og nivåer å være kunstner eller drive med kunst på. Resultatet må henge
sammen med din intensjon og ditt liv. Det er like verdifullt å utvikle sin kreativitet og estetiske sans som å lære å spille et
instrument eller synge for det om vi ikke alle bli ”stjerner”.
Som beskrevet i innledningen ser vi i dag på det intuitive og det rasjonelle som motsetninger. Hvis den kunstneriske prosess skal
overskride skille mellom intuitiv og rasjonell kan vi tenke oss at det utvikler seg en ny og annen måte å se den kunstneriske
prosessen på enn den vi normalt har i dag.
I modellen nedenfor ser vi i bunnen av trekanten det nivået vi befinner oss på i dag der det rasjonelle og det intuitive står som
motsetninger til hverandre. Når vi skaper kunst handler det om hvor på linjen mellom det rasjonelle og det intuitive vi vil befinne
oss. Nydalen Kunstskole søker en pedagogikk som inkluderer og transenderer disse to ytterlighetene. Med dette tror vi at
kunstneren vil oppleve en mer balansert helhet i sitt arbeid, en forståelse for at når vi skaper står vi i sammenheng med noe større
og at en slik sett slipper å innta en guddommelig posisjon i skapelsesprosessen. Vi kan lytte, ta imot og dele i skjønn forvissning
om at hvis vi bruker oss selv på en autentisk måte vil det ha mening både for oss og for andre.
Fremtiden: Kunstneren behersker en fleksibel flyt mellom flere nivåer og skaper syntese.
På dette nivået er paradokser mulig, du kan være både intuitiv og rasjonell.
Vi kan kalle dette nivået for Integrativt.
http://www.nydalenkunstskole.no/nyhetsbrev/nyhetsbrev_2010_12.html
Side 5 av 6
22.12.2010

Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole
Motsetning
Rasjonell/Hode Intuisjon/Hjerte
Når vi ”ser inn i fremtiden” kan vi ane og håpe at dikotomien som skiller det rasjonelle fra det intuitive vil overskrides og at vi får
en annen frihet som kunstnere og et langt større, (dypere og høyere) faglig spekter å spille på enn i dag. La oss håpe på en fremtid
der vitenskapen og kunnskap, renessansens storhet og postmodernismens demokratiserende prosesser får lov til å leve i skjønn
forening. Det er et paradoks, men det er mulig!
Jeg håper med dette å ha gitt deg noen refleksjoner som du kan bruke rundt ditt skapende arbeid og kanskje gi deg et mentalt rom
der du kan bruke din vilje til å overskrive den rammen samtiden setter for hva du kan gjøre og bryte opp eventuelle forestillinger
om hva som er god kunst.
Faglig leder ønsker deg en inspirert og reflekterende Jul og Godt Nytt År!
Eva Kurseth Imer
Utstillinger av elever ved skolen
Fotogalleri fra Juleutstillingen 2010
Se vårt fotogalleri fra juleutstillingen, vi viser et utvalg på 73 bilder.
Video fra utstilling av Kari Mette Brunvatne og Heidi Søbye
Utstillingen var i Galleri OMK i Oslo aug/sept 2010. Begge var ferdig med Kunstfagskolen våren 2010 og Kari Mette går nå på
Personlig Kunstutvikling. Se video: http://www.youtube.com/watch?v=6pWHKw7ZWj0
Ny brosjyre
Ny brosjyre for 2011 er nå ferdig. Vi prøver oss denne gang med en brosjyre for hele året. Den digitale utgaven kan lastes ned her.
Hvis du ønsker en papirutgave finner du dette på skolen, eller du kan bestille det her. Hvis du tidligere har bestilt en trykket utgave
får du det automatisk.
Forsidebildet er laget av Eva Romberg. Hun var ferdig med Kunstfagskolen våren 2010 og går nå på Personlig Kunstutvikling.
God Jul og Godt Nyttår!
Eva, Bent og Lise Kristin ønsker alle leserne av våre nyhetsbrev en God Jul og et Godt Nytt År med følgende ord fra 85 år gamle
Nadine Starr:
Hvis jeg skulle leve mitt liv om igjen.
Jeg ville våge å ta oftere feil.
Jeg ville være mer avspent – være mer smidig.
Jeg ville være mer enfoldig.
Jeg ville ta færre ting alvorlig.
Jeg ville ta flere sjanser. Jeg ville ha flere opplevelser.
Jeg ville bestige flere tinder og svømme over flere floder.
Jeg ville spise mer is, og færre bønner.
Jeg ville kanskje få flere vanskeligheter ja,
men færre innbilte vanskeligheter.
Ser du, jeg er en av de som lever følsomt og sundt.
Time etter time. Dag etter dag. Åh – jeg har hatt øyeblikk!
Og hvis jeg skulle leve om igjen ville jeg ha flere Øyeblikk.
Faktisk ville jeg ikke ha noe annet. Bare Øyeblikk.
Det ene etter det andre, isteden for å leve så mange år med tanke på morgendagen.
Jeg har vært en av de som aldri reiser noe sted uten termometer, varmeflaske, regnfrakk og fallskjerm.
Hvis jeg skulle leve mitt liv om igjen, ville jeg reise med mindre bagasje.
Hvis jeg skulle leve mitt liv om igjen, ville jeg begynne å gå barfot tidligere om våren – og fortsette lenger utover høsten.
Jeg ville danse mer!
Jeg ville unne meg selv flere karusellturer.
Jeg ville plukke flere tusenfryd!
Nydalen Kunstskole as | Gjerdrums vei 17 | 0484 Oslo | 47 47 19 40 | post@nydalenkunstskole.no
http://www.nydalenkunstskole.no/nyhetsbrev/nyhetsbrev_2010_12.html
Side 6 av 6
22.12.2010