Innhold Faglig leder Eva Kurseth Imer reflekterer over kunst Side 1 ...

Recommendations

Info

Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole Kreativitet: Oppbygging og sammenstilling av forskjellige handlinger som til sammen skaper en ”loop” i tenkningen. Kreativitet er ikke bestemte handlinger, men i større grad en kvalitet og holdning til det som gjøres. Du kan være kreativ innenfor alle felt i livet, innen vitenskap, sosialt, matlaging osv. Kreativiteten fikk en sentral plass i modernismens utvikling. Dekonstruksjon første til at ting ble satt sammen og videreutviklet på så mange tenkelige måter som mulig. Ironi og kontekst: På 1960 tallet utviklet det seg en motreaksjon mot Modernismen, både samfunnsmessig og innen kunsten, som kalles Postmodernismen. Denne retningen er i dag dominant innen kunsten. Noen av kjernepunktene her er ironi og at alt er hva det er ut fra forskjellig kontekster, det vil si de sammenhenger noe er satt inn i. Man tar avstand fra de store sannheter, fra de store sjelelige dyp (underbevisstheten/overbevisstheten), maleriet er overflate og man beskriver ikke lenger sine dype følelser, men man snakker om følelser med distanse og ironi. Skjønnhet og sannhet er blitt relative størrelser og alt kan i dag være kunst. Kunstnerrollen har gått fra å være det store og inspirerte geni til å være stor fordi hun (kunstneren selv) er grensesprengende, ironiserende og har vilje og evne til å bryte ned dogmer og sannheter i Edward Munch - Skriket samfunnet. Kunstnerrollen har i stor grad blitt en sosial funksjon der status skapes av evnen til å fungere i sosiale fora, skape nettverk og forstå de sosiale kodene og konteksten. Dette fører til at kunstnerrollen ikke handler om faglige kvaliteter og håndverk, men om iscenesettelse av seg selv innenfor en sosial struktur. Målsetningen er i større grad ’å være kunstner, enn og skape kunst’. Dette er en kunstretning for massene, her handler det om å ha evne ”til å rive ned et hus”, ”ikke evnen til å bygge et nytt”. Det er tross alt lettere å rive. Håndverk og kunnskap har mistet sin funksjon, kunstneren er samfunnskritiker og refser eller en som ”leker” i overflaten og kanskje bruker reklamens virkemidler. Det sier seg selv at i en kultur der iscenesettelsen står sentralt vil den narsissistiske kulturen blomstre. En formel for denne kunstnerkulturen kan se slik ut: Intensjon + Vilje = Resultat. Tracy Emin. My bed. Tegning på veggen/Freske? Damien Hirst. Prikker organisert i sirkel. I den videre utviklingen av den enkeltes kunstneriske prosess mener jeg det er avgjørende å se på en sammenheng mellom flere av de nivåene og kvalitetene som samfunn og kunst har skapt og utvikle metoder der hele mennesket blir ivaretatt, og der kunstneren ”beskyttes” mot narsissisme og uforholdsmessige store forventninger. Nydalen Kunstskole har derfor valgt en modell for sitt arbeid med elevene som integrerer hele ”formelrekken”: Intensjon + Intuisjon + Refleksjon/Analyse + Kreativitet/Ressurser + Vilje = Resultat. For å gjøre dette benytter skolen inspirasjon fra Psykosyntese (Psykosyntese-egget) i sitt arbeid med den pedagogiske tilretteleggingen. Psykosyntese er en marginal retning i tiden, men viser seg utrolig meningsfylt for den kunstneriske utvikling. Innen Psykosyntese er man opptatt av hele mennesket, og overbevisstheten er underbevissthetens motsetning. Overbevisstheten som underbevisstheten er en del av personligheten som kan ’ligge i skyggen’ og hvis oppgave vi har i livet å integrere. I overbevisstheten finner vi filosofisk tenkning, intuitiv impulser og visjoner om fremtiden. Å bruke overbevisstheten er å være i sammenheng med noe som er større enn deg selv (musene/ geniet) både i den åndelige og den fysiske verden. Her mottar vi veiledning fra vårt høyere selv, og vi kan tenke oss at vi som kunstnere har større trening og evne enn andre i å lytte innover og utover og derfor fange opp meningsfylte impulser. Ved å velge et slikt ståsted ønsker Nydalen Kunstskole å gi elevene et bevisst forhold til at de kan påvirke den kunsten de skaper, at de kan utvikle seg både menneskelig og kunstnerisk gjennom prosesser der flere aspekter ved den skapende prosess settes i sammenheng. Hvilke deler av prosessen elevene velger å arbeide med eller om de velger å la kunsten romme hele prosessen er opp til den enkelte, men de vil ha lært noe om sammenhengene. Mindfulness: Intensjon/Intuisjon, Refleksjon/Analyse, Kreativitet og Ressurser, Vilje og Resultat. Side 4 av 6 Den skapende prosess bør sees på som en rytme som veksler mellom lyttende og introvert handlinger og en reflekterende og analyserende prosess i veksling med håndverksmessig utvikling og resultatorientert arbeid. Alle enkeltelementene i prosessen trenes på og utvikles hver for seg for så og sammenføyes og utvikles som en helhet. For å forstå hvordan sammenhengen mellom det intuitive, det kreative og det analytiske og rasjonelle fungerer i det kunstneriske må vi gå inn selve prosessen av det skapende. Det er få av oss som klarer å være både intuitive og rasjonelle på samme tid. Det er derfor av stor betydning å splitte prosessen opp i flere deler og bli bevisst hver enkelt dels betydning for helheten: http://www.nydalenkunstskole.no/nyhetsbrev/nyhetsbrev_2010_12.html 22.12.2010
Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole • • • • • • Ordet mindfulness springer ut av spirituelle læreres forsøk på å beskrive Østens tenkning om tilstedeværelse på et dypere plan. Det er en trening i å være tilstede på en slik måte at din oppmerksomhet utvides og du er mer i ett med helheten. Gjennom en slik trening vil en lettere kunne utvikle evne til å oppdage og lytte til sin intensjon, de intuitive og kreative impulser, og det vil være lettere å bringe intensjonen, det intuitive og kreative i sammenheng med det rasjonelle og analytiske. Å være tilstede i øyeblikket skaper en dypere sammenheng mellom de forskjellige nivåene i deg, du kan trekke på flere kvaliteter samtidig. Det er derfor avgjørende for en kunstnerisk prosess og en læringsprosess at det først etableres en tilstedeværelse eller ’mindfulness’. En intuitiv prosess handler om at vi tar imot impulser, lytter og åpner oss for noe som er større enn oss selv. Her vil de fleste oppleve at det også foregår en form for tenkning som blander seg med impulser ”utenfra”. Det er allikevel viktig i denne fasen og ”å la tanken fare”. Tankene har en tilbøyelighet til å ville måle og vurdere, eller springer fra tema til tema, eller de simpelthen skaper støy. Den intuitive prosessen handler om ”væren”, du er og du lytter og du følger impulser. Mange blander sammen sine emosjonelle følelser med sin intuisjon, det er derfor riktig å presisere forskjellen mellom de to, nemlig at det emosjonelle knytter seg an til historiene vi bærer, gamle sår og ’unfinishet business’. Det intuitive handler om impulser som trekker deg ”fremover i tid”. Det intuitive vil kunne gi deg impulser til din kunstneriske prosess der temaene er allmennmenneskelige, samtidig som motivene kan fremkomme på en måte som du ikke ville være i stand til å tenke deg frem til med dine rasjonelle evner. Det intuitive kan danne en plattform i din skapende prosess og gi ditt videre arbeid inn i det rasjonelle og analytiske retning og mening. Refleksjon og analyse kan karakteriseres som en måte å trenge dypere inn i fagområder på, - enten gjennom samtaler der det reflekteres over temaer eller ved dypere og mer konsentrerte studier. En overlege innen psykiatri som var elev ved skolen i flere år gjorde meg oppmerksom på at 90 % av det vi opplever som virkeligheten i større og mindre grad er preget av egne projeksjoner. Studier av lys og farge, analytisk tegning, aktstudier osv. vil således hjelpe oss til å trenge forbi vårt emosjonelle materiale og våre projeksjoner og til å oppleve virkeligheten på en mer nærværende og autentisk måte. I veksling med et intuitivt arbeid, refleksjon og analyse trenger vi faglig og håndverksmessig fordypning som videreutvikler den tematikken som kommer til uttrykk i vår intensjon og vårt intuitive arbeid. Å koble eget kunstprosjekt opp mot faglige kvaliteter er en lang prosess som trenger fordypning og veiledning. Kreativitet og ressurser er en sammenstilling av muligheter og perspektiver som utvikles gjennom kunstfaglige prosesser. Kreativitet er en prosess der mange nivåer av det skapende spiller sammen og skaper en tanke- ”loop” som igjen danner et nytt uttrykk for det om intensjonen bak arbeidet kan være den samme. Viljen. I vår tid er den kunstneriske utviklingen knyttet til identiteten, vi gjør det vi vil og viljen er knyttet til handlingen. Dermed er også viljen knyttet til den motstanden vi opplever når det ikke er helt samsvar mellom den kunstneriske utviklingen vi ønsker og den dypere viljen. ”Jeg uttrykker ikke meg, for det liker ikke andre”, kan for eksempel være en sterk følelse. For å forsere uhensiktsmessig motstand trenger vi viljen, men vi trenger også viljen for å ivareta vår integritet. For den kunststuderende kan uhensiktsmessig motstand skape stagnasjon og det er viktig å utvikle viljen slik at den støtter de indre mål. Dette er en avgjørende faktor for en god kunstnerisk utvikling. Da virker viljen overskridende, den har kraft til å løfte oss over på et høyere kunstfaglig nivå, den hjelper oss til å gjøre det vi ikke kan og til å la være å gjøre ting vi dypest sett ikke vil. Som skole kan vi hjelpe eleven til og utforske motstanden, forholde oss nysgjerrige og interessert, det kan være mange gode ressurser og flotte personligheter gjemt i en dose solid motstand. Resultat. I vår tid der målsetningene med den skapende prosessen er svært forskjellig er det viktig å finne frem til en retning og en målsetning og så jobbe med en faglig utvikling som underbygger dette. Hvis ikke blir du aldri god nok – det finnes uendelig mye å lære og mange måter og nivåer å være kunstner eller drive med kunst på. Resultatet må henge sammen med din intensjon og ditt liv. Det er like verdifullt å utvikle sin kreativitet og estetiske sans som å lære å spille et instrument eller synge for det om vi ikke alle bli ”stjerner”. Som beskrevet i innledningen ser vi i dag på det intuitive og det rasjonelle som motsetninger. Hvis den kunstneriske prosess skal overskride skille mellom intuitiv og rasjonell kan vi tenke oss at det utvikler seg en ny og annen måte å se den kunstneriske prosessen på enn den vi normalt har i dag. I modellen nedenfor ser vi i bunnen av trekanten det nivået vi befinner oss på i dag der det rasjonelle og det intuitive står som motsetninger til hverandre. Når vi skaper kunst handler det om hvor på linjen mellom det rasjonelle og det intuitive vi vil befinne oss. Nydalen Kunstskole søker en pedagogikk som inkluderer og transenderer disse to ytterlighetene. Med dette tror vi at kunstneren vil oppleve en mer balansert helhet i sitt arbeid, en forståelse for at når vi skaper står vi i sammenheng med noe større og at en slik sett slipper å innta en guddommelig posisjon i skapelsesprosessen. Vi kan lytte, ta imot og dele i skjønn forvissning om at hvis vi bruker oss selv på en autentisk måte vil det ha mening både for oss og for andre. Fremtiden: Kunstneren behersker en fleksibel flyt mellom flere nivåer og skaper syntese. På dette nivået er paradokser mulig, du kan være både intuitiv og rasjonell. Vi kan kalle dette nivået for Integrativt. http://www.nydalenkunstskole.no/nyhetsbrev/nyhetsbrev_2010_12.html Side 5 av 6 22.12.2010
Page 1 and 2: Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole I
Page 3: Nyhetsbrev fra Nydalen Kunstskole T

Innhold Faglig leder Eva Kurseth Imer reflekterer over kunst Side 1 ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?