Pingvinen nr. 5 - 12. juni 2009 - Universitetssykehuset Nord-Norge

HELSEMAGASINET 

PINGVINEN Nr. 

Suksess med Lean-metodikk 

ETT UNN 

Nå samles sykehusene i Narvik, Tromsø og Harstad 

4 

under en felles pasientjournal. 

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 

5 2009 årg. 6 

Roser Brystdiagnostisk senter Portrett: Kirsti Steinvoll 

10 14 

GREPET AV OPERASJONSSYKEPLEIE FORNØYD I NORD LEDER ULIKT GJEST: ARILD HAUSBERG KUNST 

7

Leder 

Er du sosialkul? 

Fra 1980 til 1995 var du bare kul. Fra -95 til -05 var du radikalkul. Nå er det 

hipt å være sosialkul. S som i solidaritet, sosiale medier og slide-share 

(deling av informasjon). 

I UNN er vi ikke akkurat i front når det gjelder å ta i bruk nye kommunikasjonsformer. 

Likevel ivrer mange av dere etter å henge med i den nye sosiale 

verden på gutterommet eller jenterommet hjemme. Hvis du er under 35 år, 

er du helt sikkert aktiv og deltakende på Facebook og kanskje har du din egen 

blogg. Hvis du er over 50, er du muligens på Facebook, men du kvitrer neppe 

så høylydt på Twitter. 

Framveksten av sosiale medier som Facebook, YouTube, Twitter og blogging 

på nett skaper stadig nye kommunikasjonsformer og forandrer verden. Noen 

hevder at de sosiale medier er noe av det mest demokratifremmende som har 

hendt de siste 200 år. Andre påpeker at det kun er vi som har god tilgang til 

strøm, bredbånd, fri sms og utdannelse av en viss varighet (ikke analfabet), 

og kan forme en setning som gir mening og er morsom på 140 tegn, som kan 

delta i disse demokratiske medier. 

De sosialkule deler mye gjennom sosiale medier og er sjenerøse. De sosialkule 

har laget minst en powerpoint-presentasjon om eksempelvis klimautfordringer. 

Og hvis presentasjonen var god, har de vært sjenerøs nok til å legge 

den ut på «Slideshare» til fri benyttelse for alle. Det kunne man aldri ha funnet 

på i den radikalkule tidsalder der det var viktig å holde kortene tett til brystet. 

Nettopp derfor er konkurranseklausuler nå helt utdatert. De er så 90-tallsaktige. 

I dag handler det jo nettopp om å dele kunnskap og viten. Og de ledere 

som ikke har forstått det, kalles «digitale innvandrere» i motsetning til «digitale 

innfødte». 

De sosialkule kjennetegnes også av at de roser offentlig. Hvis de har hørt 

et godt foredrag, en hipp låt eller lest en fin tekst, deler de med andre ved å 

skrive rosende omtale på veggen på Facebook. En slags digital «tagging». De 

gir ikke for å få. De er bare oppriktig sosialkule. Derfor lager de også «how-todo-filmer» 

på Videojug eller Youtube. 

De sosialkule bruker gjerne tid til å hjelpe en eller annen journalist på Twitter 

med å finne en amerikansk forretningskilde som han kan Skype med før 

deadline. Det er problemløsning over avstand og en form for deling av kunnskap 

som verden ikke har hatt mulighet for tidligere. 

For det er slik de er, de sosialkule. De er de nye medier: inkluderende, sosiale, 

demokratiske, åpne, økonomiske og sjenerøse. De har 140 tegn til å si noe 

pent om en person eller noe de har opplevd. Disse medier er alt det vi ikke var 

for 10 år siden eller for 5 år siden. 

Du kan jo kanskje bruke sommeren til å bli litt mer sosialkul, om ikke annet 

for å høre dine barns kvitringer. 

Ønsker deg en avslappende og fin sommer. Plei venner og familie, enten det 

er på Facebook eller ved å ha dem rundt deg. 

Hilde Pettersen 

Redaktør 

«Pingvinen» utgis av universitetssykehuset i Nord-Norge. 

Produksjon ved Mediateam Reklame. 

Redaktør Hilde Pettersen 

Redaksjonsleder Renate Alsén Øvergård 

Journalister Roy-Morten Østerbøl 

Viktor Enoksen 

Tommy Barø Høgseth 

Ole Petter Barø Høgseth 

Fotograf Arthur Arnesen 

Art Director Tor Åge L Vorren 

Annonser: 751 13 151 • annonser@mediateam-reklame.no 

Tips: 776 23 644 • tips@mediateam-reklame.no 

PINGVINEN JuNi 2009 

Forskning 

Leder ulikt 

Klinikker og avdelinger ledes 

forskjellig avhengig av om det er en 

sykepleier eller en lege som leder. 

Viktor Enoksen Tekst 

Renate Alsén Øvergård Foto 

Roy-Morten Østerbøl Foto 

Både leger og sykepleiere kan bli 

avdelingsledere på norske sykehus. 

Men de utfører lederoppgaven på 

ulikt vis, viser en ny doktorgradsstudie 

utført av Monica Skjøld Johansen ved BI. 

– Sykepleiere velger ledelse som karrierevei 

istedenfor en karriere i klinikken, 

mens legene først blir ledere etter 

mange års erfaring fra klinikken, og etter 

at de har spesialisert seg, forklarer Skjøld 

Johansen, til forskning.no. 

Hun har i studiet sett på hvordan leger 

og sykepleiere oppfatter lederrollen, og 

hvordan de i praksis utfører lederoppgaven. 

– Ledelse på avdelingsnivå er klinisk 

ledelse for legene. Sykepleierne mener 

på sin side at jobben som avdelingsleder 

er 100 prosent ledelse, sier Skjøld Johansen 

til forskning.no. 

Studiet viser at åtte av ti sykepleiere i 

lederstillinger har lederutdanning, mens 

tilsvarende tall for leger er 50 prosent. 

Til gjengjeld har legene lang fartstid og 

erfaring i fra helsevesenet før de går inn 

i lederjobber. Studiet viser også at sykepleierlederne 

i gjennomsnitt bruker 38 

timer i uken på administrative oppgaver, 

mens legelederne bruker i snitt 27 timer i 

uken på administrative oppgaver. Legene 

bruker i tillegg i gjennomsnitt 20 timer i 

uken på klinisk arbeid. 

Avdelingsleder og overlege Tore Knutsen tror 

det vil bli vanligere med sterk lederfaglig 

kompetanse blant leger i avdelings- og klinikklederstillinger 

i fremtiden. 

Ikke overrasket 

Sykepleier og konstituert klinikksjef for 

akuttmedisinsk klinikk, Jon Mathisen, lar 

seg ikke overraske over funnene i doktorgradundersøkelsen. 

– Det høres naturlig ut at leger har 

større faglig fokus. Sykepleiere har ofte 

en administratorrolle i utøvelsen av yrket 

sitt på sengeposter og lignende. Men det 

utelukker ikke at ledere fra begge faggruppene 

kan ha et sterkt lederperspektiv. 

En leder må like å få andre til å gjøre 

sitt beste, og det kan begge faggruppene 

gjøre. 

Lederrolle i endring 

Også avdelingsleder og overlege ved 

avdeling for urologi og endokrin kirurgi, 

Tore Knutsen, mener at leger og sykepleiere 

sannsynligvis leder på ulikt vis. 

Han tror at lederrollen for legene spesielt 

er i endring. 

– Ledelse basert på tung faglig forankring 

er ikke lengre nok. Administrative 

og økonomiske hensyn blir stadig mer 

krevende. Leger som tar lederposisjoner 

må ta denne utfordringen også, og det 

gjenspeiler seg i økende krav til utdannelse 

innen ledelse for leger. Jeg har 

vanskelig for å se at man i fremtiden 

kan ta ledelsesansvar på bakgrunn av 

medisinsk kompetanse alene. Det er nok 

delvis en ny erkjennelse for legestanden, 

sier han.

Flere kvinner får kols 

Andelen kvinner som får lungesykdommen 

kols, er i ferd 

med å øke kraftig. 

Kvinnene begynte for alvor 

å røyke rundt 1970, og de som 

var unge på 1960- og 1970-tallet, 

er nå kommet i en aldersgruppe 

hvor kols gjør seg 

gjeldende. 

– Vi står foran en sterk vekst 

av kvinnelige kolspasienter i 

Norge, sier Alf Magne Heggli 

ved Trondheim lungelegesenter 

til Adresseavisen. 

(forskning.no) 

Styreseminar om 

mål og strategier 

Styret i UNN møtes til styreseminar 

og styremøte i Tromsø 

22. og 23. juni. På agendaen 

for styreseminaret står blant 

annet sluttføring av mål- og 

strategiarbeidet som er påbegynt 

av ledergruppen i UNN. 

I tillegg skal styret gjøre noen 

refleksjoner om hva som skal 

vektlegges i virksomhetsplanleggingen 

for 2010. 

Fortsatt tro på p-sprøyte for menn 

Prevensjonssprøyte med testosteron kan bli like 

effektiv som p-piller og kondomer, antyder forsøk. 

Det er BBC News som raporterer om forsøk 

fra Kina, som er publisert i Journal of Clinical 

Endocrinology & Metabolism. 

- Hvis et slikt prevensjonsmiddel 

blir tilgjengelig 

på markedet, vil det være 

flott, fordi det vil gi folk 

en valgmulighet til, sier 

Laurence Shaw ved London 

Bridge Fertility Centre og 

British Fertility Society, til 

BBC News. (forskning.no) 

Skal jobbe med verdier 

i Helse Nord-gruppen 

Helse Nord har vært i UNN og plukket prosjektleder fra øverste hylle 

når de starter prosjektet ”Verdibasert ledelse” i Helse Nord-gruppen 

i juni. Avdelingsleder Gunnel Axelsson i Barne- og ungdomsklinikken 

skal det neste året ha permisjon fra barneavdelingen for å jobbe med 

lederutvikling i helseforetakene i nord. Hun gleder seg til å komme i 

gang. 

Verdibasert ledelse er en kommunikativ ledelsesmodell der dialog 

og refleksjon brukes aktivt av dem som er berørt. Vi skal løfte opp 

verdiene i helsetjenesten; kvalitet, trygghet og respekt og få til en 

diskusjon på hver arbeidsplass om verdiene og hva som ligger i dem, 

sier Axelsson som skal besøke alle helseforetakene det neste året. 

Rutinesjekk mobbing på arbeidsplassen 

– Målet burde være å ha mobbing på dagsorden 

minst en gang per år på alle arbeidsplasser, sier 

Turid Remme, rådgiver ved Arbeidslivstelefonen 

til Mental Helse. Hun mener det som skiller en 

god arbeidsplass fra en dårlig er bedriftens ivaretakelseskultur 

og vilje til å ta tak i uønsket atferd 

som mobbing og trakassering. (mentalhelse.no) 


3 

Konstituert klinikksjef og sykepleier 

Jon Mathisen er ikke overrasket over at 

leger i lederstillinger har større faglig 

fokus enn sykepleiere på ledernivå. 

Forskning i vekst 

Forskningsproduksjonen i UNN har vært i fin 

vekst de senere år og nå viser 2008-tallene at 

det er 25 prosent økning i antall doktorgrader 

fra 2007. I tillegg er det 4 prosent økning i antall 

vitenskapelige artikler fra 2007 til 2008. 

Tallene fra de tre siste årene er: 

2006 2007 2008 

Antall doktorgrader: 10 15 19 

Antall artikler: 137 176 183

4 

Bjørn Are Ernstsen og 

Lisbeth Hansen er meget fornøyd med 

at prøveheisen går hvert femtende 

minutt, i stedet for hver halvtime. 

Listigere rushtid 

– Oppgavene må stå i forhold til personalressursene, samtidig 

som vi skaper best mulig flyt, forteller Lisbeth Hansen. 


Prøvetakingsenheten slet med 

forsinkelser, men gjennom Leanmetodikk 

har pasientforløpet blitt 

forbedret på få måneder. 

Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto 

Prøvetakingsenheten opplevde mye klager fra 

pasienter og rekvirenter om lang ventetid. På det 

meste kunne det være opptil to timer ventetid for 

å ta blodprøver. Forsinkelser forplantet seg videre til 

andre avdelinger og skapte kork i systemet. 

– På det tidspunktet pasienttilstrømningen var 

størst, var det lite folk på jobb. Nå er vi bedre bemannet 

i forhold til oppgavene, sier bioingeniør Lisbeth 

Hansen. Siden februar har hun vært intern Leankonsulent 

og leder prosessen med å skape et bedre 

pasientforløp ved Prøvetakingsenheten. 

Mer effektive 

Utfordringen har vært å ha personalressurser i 

overensstemmelse med arbeidsoppgavene og tilstrømming 

av pasienter. Målet er å komme ned til 

maksimalt ti minutters ventetid. For å oppnå dette 

jobber de smartere: 

n Tilpasset bemanning i forhold til når pasienter 

ankommer med busser og hurtigbåter. Klokken ti hver 

dag er det full bemanning med seks personer i Prøvetakingsenheten. 

n Lunsj og pauser er tilpasset pasientstrømmen. 

n Prøveheisen fra A6 til A8 går hvert femtende 

minutt, i motsetning til tidligere da den gikk hver halvtime, 

og hvor øyeblikkelig hjelp ble sendt innimellom 

dette. 

n Rekvisisjonen blir sendt elektronisk (Dips), i stedet 

for først på papir og deretter inn på data. 

n Ryddeprosess: Systemer og rutiner har blitt effektivisert. 

n Døra på Prøvetakingsenheten er åpen: Gir blant 

annet lettere inngang for pasienter som bruker krykker 

eller sitter i rullestol. 

n Bedre prosedyrer for prøvetaking til studier: Etiketter 

merket med studier blir automatisk skrevet ut i 

Dips, dermed slipper de ansatte å bruke tid på leting 

i en perm. 

Ressurskrevende 

– Enkelt sagt handler Lean om sunn fornuft, om det 

å se produksjonslinja med nye øyne. I prosjektet ble 

vi fristilt fra vårt vanlige arbeid, slik at vi lettere kunne 

finne ut hva som var plunder og heft i arbeidsflyten, 

forteller Hansen. 

Hun har jobbet sammen med ti personer i ei fokusgruppe, 

som har bestått av sykepleiere, bioingeniører, 

en IT-konsulent og to Lean-konsulenter. Ut i fra egne 

og andres ønsker fant de fram til drømmeprøvetakingsenheten. 

Deretter kartla de hva som var mulig å 

gjennomføre i praksis. Mye av prosjektet har handlet 

om å organisere arbeidstid, arbeidsressurser, kartlegge 

arbeidet som blir gjort etter at prøvene er tatt, 

bruk av Dips og ombyggingsplaner. 

– Det er arbeidskrevende å kjøre en prosess for å 

beskrive nåsituasjonen i Prøvetakingsenheten, og 

ikke minst beskrive den nye verdistrømmen, forteller 

Hansen, som vektlegger at det må investeres tid og 

ressurser på denne type omstillingsprosesser. 

– Det som gjenstår nå er naturligvis den store 

ombyggingen av hele avdelingen. Luka på Prøvetakingsenheten 

skal fjernes helt når alle prøvetakingsstasjonene 

har fått egen PC og printer. Dessuten 

jobbes det for å få en egen prøvetakingsenhet ved 

Barne- og ungdomsklinikken. 

Fakta, Lean 

• Et engelsk utrykk som betyr slank, mager, trimmet 

• Forbedringsfilosofi med røtter tilbake til 

Toyotas produksjonssystem 

• Involvering av medarbeidere som er 

nærmest produksjonen 

• Målet er å eliminere sløsing 

• Langsiktig mål: En kultur for kontinuerlig 

forbedring

– Pasientene kommenterer faktisk at vi har det ryddig og 

lurer på hva som har skjedd med ventetiden, sier Bjørn 

Are Ernstsen 

Mindre kø 

Overbioingeniør på Prøvetakingsenheten, Bjørn Are 

Ernstsen, er en av dem som har vært med å planlegge 

forbedringene 

– Endringene gjør at vi slipper å utføre så mange ulike 

operasjoner. Det som ikke var nødvendig av skap og hyller 

har blitt skrudd ned. Nå har vi ett lager i stedet for 

mange. Den nye ordningen med heisen fungerer veldig 

bra. Nå plasserer vi bare prøvene rett i fraktheisen etter 

at de er tatt. Dette fører til mindre mas. 

– Det er nesten ikke kø her lenger. Bare i dag har jeg 

stukket nesten 60 pasienter. Nå har vi stort sett bare fem 

minutters ventetid, sier Ernstsen fornøyd. 

Karkirurgenes 

virkelighet 

Daglig hjelper karkirurgene ved 

Universitetssykehuset Nord-Norge 

pasienter som har sykdommer 

i blodårene. Vanligvis dreier 

dette seg om tette blodårer 

(åreforkalkning) eller utvidelse av 

blodårene (aneurisme). 

Hilde Pettersen Tekst og foto 

2009 står i karkirurgiens navn og 27. mai hadde 

karkirurger over hele landet funnet veien ut av operasjonsstua 

og frem i dagslyset for å informere om 

sitt arbeid på ulike måter. Ved UNN Tromsø ble det 

rigget til «stand» i vestibylen hvor karkirurgene møtte 

publikum med informasjon, film og fremvisning av 

undersøkelsesmetoder. 

Forkalkningsfett 

Som en liten vekker for alle som elsker livet i sofakroken 

med god mat og drikke og i tillegg tar seg en blås 

etter maten, viste karkirurgene frem «dagens fangst» 

fra en blodåre. De hentet ut litt åreforkalkningsmateriale 

fra dagens første operasjon og viste publikum 

hvordan det som stopper blodgjennomstrømningen 

kan se ut. 

– Vi håper det kan ha en viss effekt å vise folk hvordan 

forkalkningene kan bli inne i blodårene når man 

har levd usunt over tid og heller ikke er i fysisk aktivitet, 

sier assistentlege Stig Hermansen. 

Betydelig utvikling 

Karkirurgi omfatter diagnostikk, behandling og fore- 

Nyttig 

verktøy Gry 

Gry Andersen, klinikksjef på 

Diagnostisk klinikk, mener at 

UNN som helhet har noe å lære 

av Prøvetakingsenhetens erfaring 

med å gjennomføre leanprosess. 

– Der har det blitt gjort flere gode grep for å redusere 

ventetiden for pasientene. Erfaringene fra dette 

arbeidet vil være meget nyttig i senere arbeid med 

pasientforløp og andre prosesser ved UNN. 

Eierskap 

Det første lean-prosjektet på UNN ble gjennomført 

ved slagenheten i fjor høst. Andersen forklarer noe 

av grunnen til at Lean har blitt valgt som verktøy: 

– Lean er en metode for å forbedre prosedyrer 

og rutiner: Å skape gode prosesser på arbeidsplassen. 

Dessuten inkluderer det mange ansatte, det gir 

bygging av sykdommer i blodårene utenom hjertet. 

De første karkirurgiske inngrep ble i Norge utført på 

1950-tallet. Det har vært en betydelig utvikling i faget 

på disse årene. For å bli karkirurg må en i tillegg til 

utdannelse i generell kirurgi, og ha 3 års utdanning på 

avdeling som er godkjent som utdannelsessted innen 

fagområdet. Dessuten må en kunne dokumentere et 

visst antall operasjoner og i tillegg til dette kurser. 

6000 i Norge 

I Norge behandles cirka 6000 pasienter med operasjon 

eller kateterbaserte metoder for sykdommer i 

åresystemet. Da er åreknuter ikke medregnet. Eksempler 

på sykdommer: åreforkalkning i hovedpulsåren 

og pulsårene til bekken og til beina. Andre tilstander 

Andersen roser Prøvetakingsenheten med 

endringene de har gjort for å forbedre pasientforløpet. 

eierskap til prosjektet. Metoden gjør at det kommer 

innspill og ideer fra ansatte som vanligvis ikke er 

delaktig i beslutningsprosesser. 

Nye mål 

Etter sommeren starter ombyggingen i Prøvetakingsenheten 

og Medisinsk laboratorieavdeling. 

– Av nye prosjekt har vi søkt om å kjøre leanprosesser 

ved laboratorieseksjonene i Harstad og 

Narvik, men dette er ikke avgjort ennå. Vi må også 

finne måleindikatorer for å undersøke om alt fungerer 

og at man har en kontinuerlig utvikling av arbeidet, 

forteller Andersen før hun legger til: 

– Lisbeth Hansen har ledet sitt første lean-prosjekt 

på en utmerket måte. Det vi hadde som krav til 

prosjektet er allerede oppnådd. 

Karkirurg og overlege Per Erling Dahl (t.v.), ultralydtekniker Laila Hansen og assistentlege Stig Hermansen sto på stand i 

vestibylen i UNN Breivika under karkirurgenes dag. 

er utvidelse av åresystemet (aneurisme). Dessuten 

behandler karkirurgen pasienter med forsnevring i 

halspulsåren. Slike forsnevringer kan gi opphav til 

hjerneslag. 

Dette åreforkalkningsmaterialet stopper blodgjennomstrømningen 

i blodårene og fjernes av karkirurger ved ganske 

enkle inngrep. 


5

6 

Gjesten 

Nye tanker 

for Helse-Tromsø 

Arild Hausberg Ordfører Tromsø kommune 

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har 

lansert nye og spennende tanker for Helse- 

Norge. Dette betyr også at det må tenkes nye 

tanker i Tromsø kommune og på UNN. Samhandlingsreformen 

er blitt til en kommunehelsereform 

hvor mer av behandlingen skal flyttes fra sykehusene 

og ut i kommunene for å få til et bedre sammensatt 

og helhetlig helsesystem. Samtidig stilles det krav 

til økt samhandling mellom helsetjenestene i kommunene 

og på sykehusene. Hvordan skal UNN og 

Tromsø kommune forberede seg på å møte disse nye 

utfordringene, og sammen sørge for et tilbud til det 

beste for befolkningen i Tromsø? 

Som ordfører i Tromsø kommune er jeg glad for at 

Tromsø kommunes dyktige fagfolk samarbeider godt 

med dyktige kolleger på UNN, som vi er vertskommune 

for. Både UNN og det øvrige universitetsmiljøet 

betyr mye for Tromsø. Vi har allerede eksempler 


på gode samhandlingsprosjekter mellom UNN og 

Tromsø kommune. Takket være et godt samarbeid 

med Nasjonalt senter for telemedisin, er Tromsø 

kommune en spydspiss innenfor bruk av teknologiske 

løsninger i pleie-og omsorgssektoren. Å benytte 

teknologiske løsninger i helsesektoren vil stadig bli 

viktigere i årene som kommer. Vi vet at eldrebølgen 

kommer, og vil skape store 

utfordringer for hele samfunnet. 

Da tror jeg bruk av 

teknologi vil være en viktig 

suksessfaktor for å lykkes. 

Både UNN og Tromsø kommune 

er i forkant, og jeg 

ønsker å videreutvikle dette 

samarbeidet. 

De som er innlagt på UNN 

en kort periode, lever hele sitt liv i kommunen, både 

med og uten sykdom. Derfor er det vesentlig at man 

samarbeider om gode tilbud før innleggelse i sykehus, 

ved utskriving, og videre helse, pleie- og omsorg 

i kommunen. Tromsø kommune og UNN samarbeider 

om flere tiltak for å ivareta et sammenhengende tjenestetilbud 

til «skrøpelig eldre». En prosjektgruppe 

sammensatt av representanter fra både UNN og 

Tromsø kommune, er i ferd med å utrede mulighetene 

for å etablere en såkalt «intermediæravdeling». Det 

vil si at UNN og Tromsø kommune «møtes på halvveien» 

ved å sammen opp- 

Vi vet at eldrebølgen kommer, 

og vil skape store utfordringer for 

hele samfunnet. Da tror jeg bruk 

av teknologi vil være en viktig 

suksessfaktor for å lykkes. 

rette en avdeling som ligger 

halvveis mellom kommunens 

og UNNs ansvar og 

oppgaver. 

I dag ser vi mange eksempler 

på at trinnet mellom 

sykehuset og kommunens 

pleie- og omsorgstjenester 

blir for høyt. Det fører ofte 

til flere re-innleggelser på sykehus, frustrasjon og 

uttrygghet hos pasienten. Trondheim kommune og 

St.Olavs hospital har gode erfaringer med å samarbeide 

om pasientene på denne måten. Prosjektgruppen 

som utreder «intermediæravdeling» innhenter 

informasjon om erfaringer som er gjort i Trondheim 

og flere andre store kommuner i landet. Erfaringer fra 

disse viser at en slik avdeling er som et kinder-egg: 

Det er til det beste for kommunen, for sykehuset – og 

ikke minst for innbyggerne. Å opprette en slik avdeling 

vil være et godt eksempel på at med pasientens beste 

i fokus, er det naturlig å finne samarbeidsarenaer på 

tvers av de tradisjonelle skillelinjene mellom kommunehelsetjeneste 

og sykehus. 

Når kommunene skal stå for mer av behandlingen av 

pasientene, stilles det nye krav til kommunehelsetjenesten. 

Når kravene om samhandling øker er det til 

alles fordel at det etableres gode faglige samarbeidsarenaer, 

og det er nødvendig å øke kunnskapen om 

hverandres organisasjoner. Her håper jeg at vi kan 

sette oss ned å finne ut hvordan vi kan gjøre hverandre 

gode. Skal de nye tankene om et mer helhetlig 

helsevesen lykkes må vi også snu tankene om «oss 

og dem» i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Jeg tror de færreste som trenger helsehjelp 

gjør seg tanker om hvorvidt det er primærhelsetjenesten 

eller spesialisthelsetjenesten som gir dem den 

hjelpen eller behandlingen de trenger. Det viktigste er 

at de møter et helsevesen som oppfyller deres behov 

og som har et system som fungerer. Der har vi et felles 

ansvar og et felles mål.

UNN-direktør Tor Ingebrigtsen 

ønsker at ny elektronisk 

pasientjournal skal føre 

til økt samhandling i 

hele UNN. 

UNNder ett 

UNN-direktør Tor Ingebrigtsen har en firetrinnsplan 

for et samlet UNN. Med innføring av felles 

pasientjournal gjennomføres trinn tre. 

Viktor Enoksen Tekst 

Arthur Arnesen Foto 

– 14. juni skjer det. Tromsø, 

Harstad og Narvik samles under ett 12. 

felles system for pasientjournaler. 

Det betyr at alle UNN-ansatte skal jobbe på 

samme plattform, og geografiske skillelinjer 

viskes ut. 

– Første trinn for et samlet UNN var organisatorisk, 

nemlig avgjørelsen om å samle 

sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik 

under én direktør. Trinn to var avgjørelsen 

om gjennomgående faglig ledelse for hele 

UNN. Sammenslåingen av elektronisk pasientjournal 

er det tredje trinnet. Med det er 

verktøyet som er nødvendig for samarbeid på 

plass, sier Ingebrigtsen. 

Siste trinn 

– Trinn fire er at muligheten til samhandling 

på tvers av geografi tas i bruk. Vårt helsepersonell 

i Tromsø må for eksempel aktivt 

sende pasienter til Narvik om ventelistene er 

kortere der. Både pasienten, UNN Tromsø og 

UNN Narvik vil dra fordel av det. Vårt overordnede 

mål er at pasientene skal få samme 

gode behandling uansett hvor i UNN de legges 

inn, forklarer Ingebrigtsen. 

Alle samles 

Omleggingen fører til at alle UNN-pasienter 

registreres i samme system. 

– En hjertemedisinlege i Tromsø vil kunne 

velge mellom geografisk og faglig arbeidsliste. 

På den faglige listen vil han få opp alle 

pasienter og ventelistesituasjon for hele 

UNN. Slik blir det enkelt å sende pasienter til 

Harstad om de har ledig kapasitet, forklarer 

Ingebrigtsen. 

Direktøren mener det er to klare fordeler 

med det nye journalsystemet. 

– For det første blir det tydelig at UNN 

er en organisasjon. Faglederne vil kunne 

skaffe seg oversikt over alle pasientene de 

er ansvarlig for, uavhengig av hvor i UNN 

de behandles. For det andre får vi bedre 

tilgangskontroll. Risiko for snoking og uberettiget 

innsyn reduseres, sier han. 

Også pasientenes hverdag blir enklere så 

snart det nye systemet er på plass. 

– Informasjon vil følge pasienten, slik at 

helsearbeidere i Harstad får all informasjon 

om pasienten som ble henvist fra Tromsø. 

Spent direktør 

Ingebrigtsen innrømmer at han er spent før 

den store omleggingshelgen. 

– Vi skal gjøre store endringer, og da dukker 

det gjerne opp overgangsproblemer. Men 

systemet er gjennomtestet, og det ligger en 

veldig omfattende arbeidsprosess bak. Nå 

må vi bruke mulighetene et felles system gir 

oss, sier Ingebrigtsen. 


7

Design by Mission — www.mission.no 


cTEN 

Nærsynt? Skjeve hornhinner? 

Den mest skånsomme laserbehandlingen 

Kun laser, ingen berøring – bare hos SynsLaser 

12 000,- per øye 

Inntil 9 mnd. betalingsutsettelse 

Send SYN til 2007 eller ring 800 LASER for 

en gratis vurdering eller mer informasjon 

sms 

Send 

SYN til 

2007 

tlf 

800 LASER 

(800 52737) 

web 

synslaser.no 

adr 

Skippergt. 7A 

9008 Tromsø

Tilbyr 

rekrutteringspakker 

Ved UNNs eget vikarbyrå Xtra, tilbyr de nå 

rekrutteringspakker til sykepleiere som ansettes. 

Renate Alsén Øvergård Tekst og foto 

Gjennom rekrutteringspakken 

ønsker Xtra å ansette flere sykepleiere 

i faste stillinger. Dette 

fordi det ikke har vært så enkelt å få 

ansatt sykepleiere ved vikarbyrået. 

– Å arbeide fast på en avdeling er 

forutsigbart, og det å være ansatt her 

er en veldig spesiell måte å jobbe på. 

Men de som allerede arbeider her, 

trives. De slipper å følge turnus på 

godt og vondt, og har større frihet til å 

bestemme selv. Faglig sett er det også 

spennende å arbeide ved flere avdelinger, 

sier Elin Sæther, leder ved Xtra. 

Konseptet egner seg derfor best for 

sykepleiere som har noen års erfaring. 

Vinn-vinn-situasjon 

Byrået ble opprettet i 2006, og målet 

var at avdelingenes behov for vikarer 

skulle dekkes herfra. 

UNN-HF har årlig store kostnader til 

innleie av vikarer for sykepliere, men 

med faste vikarer fra eget vikarbyrå 

mener de at det blir en vinn-vinnsituasjon. 

Dette i form av stabil tilgang 

på personale, kjente fjes som kjenner 

avdelingene, tett dialog mellom avdelingene 

som bruker vikarer fra Xtra og 

sparing av kostander. 

Kompensasjon 

Byrået håper derfor at de nå ved hjelp 

av rekrutteringspakken vil få flere sykepleiere 

ansatt. 

Pakken skal kompensere for fleksibiliteten 

de ansatte må ha, og for at de 

ikke har noen fast turnus eller avdeling 

å forholde seg til. 

De som er ansatt i Xtra i dag vil også 

nyte godt av rekrutteringspakken. 

Fakta 

Rekrutteringspakken inneholder følgende: 

• Tilleggslønn: + 35.000 per år (100 % stilling.) 

• Ubekvemstillegg: kv/natt (17-07): 78,-/t, lø/sø: 70,-/t. 

• Fagdager: inntil 6 dager (for 100% stilling og forutsetter kompetanseplan.) 

• Stabiliseringstillegg: + 10.000 etter 1 år, og + 15.000 etter 2 år. 

mediehuset FREMOVER 

Kirsti Altmann og Elin 

Sæther ved vikarbyrået 

Xtra håper at rekrutteringspakken 

vil føre til 

flere ansatte. De som 

allerede er ansatt hos 

dem, trives veldig godt 

i sine stillinger, sier de 

to damene. 

Nye sommertider 

Mandag – fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .09.00 – 16.00 

Tordag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .09.00 – 18.00 

Lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Etter avtale 

Fra 2. juni – 29. juni tilbud på hairextension 

(Gjelder påsett og pakke med produkter) 

Før kr 5.500,- nå kr 4.000,- 

Sørkjosen 

Du finner oss i 

Sørkjosen ved havna. 

Vi har varm-mat disk med 

en rekke fristelser.. 

Nyhet! 

”Du ringer og vi bringer varene hjem til deg! 

Gjelder nesten hele Nordreisa. 

Sjekk om det gjelder deg” 

Nye åpningstider 

0700-2300 

0900-2300 

Havna Handel 

Telefon 77 76 78 60, 

9152 Sørkjosen 

For timebestilling 

ring 76 94 11 95 


9

10 


Overlege og kirurg Alf F. Rosenlund, ønsker å tilby 

pasientene raskest mulig behandlingsforløp. 

Her sammen med kreftsykepleier Ruth Selseth. 

Rask 

diagnos 

80-90 prosent av pasientene ved 

Brystdiagnostisk senter (BDS) får 

diagnose i løpet av dagen. 

Tradisjonelt har dette tatt ukevis. 

Roy-Morten Østerbøl Tekst 


mammografiprogrammet startet og 

BDS ble etablert har vi gjort store frem- 

–Siden 

skritt, særlig hva angår ventetid til avklart 

diagnose. Men også i å unngå unødvendig mange 

reiser og konsultasjoner. Hovedregelen er nå at pasienten 

får alle undersøkelser gjort og diagnose stilt ved 

ett enkelt fremmøte på BDS, forteller Alf F. Rosenlund, 

overlege og kirurg ved BDS. 

Tidlig og presis diagnose er et stort gode for pasientene. 

Alle pasienter ønsker et raskt svar, enten de er 

syk eller ikke. 

BDS har opparbeidet seg et rykte om kvalitet i alle 

ledd. Dette handler mye om sentraliserings- og spesialiseringsfordeler 

gjennom å være et senter, hvor 

basisen i aktiviteten er såkalt trippeldiagnostikk. 

Trippeldiagnostikk 

Prinsippet er at pasienter som kommer til BDS blir 

på én og samme dag undersøkt av dedikerte radio- 

Fakta: Mammografi 

• Røntgenundersøkelse og 

screeningsmetode av bryst 

• Kan påvise brystkreft og andre sykdommer 

på et tidlig stadium 

• Målet er å redusere antall kvinner 

som dør av brystkreft 

• Mammae er det latinske ordet for bryst 

Fakta: Brystdiagnostisk senter 

• Lokalisert i Tromsø med 17 ansatte 

• Det nordligste av 17 brystdiagnostiske senter 

i Norge 

• Har ansvar for Mammografiprogrammet (mammografiscreeningen) 

i Troms og 

Finnmark, som tilbyr kvinner mellom 50-69 år 

mammografi annenhvert år 

• Utførerer også etterundersøkelser, 

og utredning av henviste pasienter med 

symptomer fra brystene 

• Driver Mammografibussen, som bemannes 

av radiografer fra sentret

tikk 

loger, kirurger og patologer. Diagnosehurtigheten 

har direkte sammenheng med et godt samarbeid 

mellom de ulike fagmiljøene. Dels kan prøvene besvares 

straks, og dels har man et ukentlig møte, kalt 

Brystkonferansen, hvor prøvesvar fra patologen blir 

diskutert i fellesskap, og beslutning om videre tiltak 

blir tatt. Et raskt svar fra patologene gir dessuten de 

ferdig opererte en ekstra fordel; en større mulighet for 

at den videre behandlingen ved Kreftavdelingen kommer 

til rett tid. 

– Vi har radiologer som kun har brystundersøkelser 

som sin spesialiserte arbeidsoppgave. Dette gir svært 

stor rutine og kvalitet i arbeidet deres. Denne type 

erfaringer er vanskelig å få uten et senter, forklarer 

Rosenlund og legger til: 

– Ikke alle pasienter trenger trippeldiagnostikk. 

Mange går bare til en radiolog, og hvis det ikke er noe 

problem så ser ikke kirurgen på dem i det hele tatt. 

Da har radiologen tatt beslutningen om hva som skal 

skje. På den måten får kirurgen bedre tid til de syke 

pasientene, i motsetning til tidligere hvor de uansett 

måtte til kirurg hvis det var spørsmål om en kul i brystet. 

Enklere 

Et viktig ledd i det effektive diagnosearbeidet er den 

tekniske løsningen Imprint – en metode som det 

innen brystdiagnostikken er patologene ved UNN som 

har tatt i bruk. Kort fortalt tas en vevsprøve (biopsi) 

fra pasienten, som trykkes mot en glassplate. Celler 

vil da sette seg fast på glasset - spesielt gjelder dette 

kreftceller som sitter løst i vevet. Prøvene kan så 

umiddelbart bli diagnostisert i et mikroskop. 

– Tydelig røntgen- og imprintbilde er lik sikker diagnose 

og tidligere behandlingsplanlegging. For noen 

år siden var dette en prosess som tok mye lengre tid 

på grunn av tidsøkende mellomledd. Imprintet kan 

gi oss diagnose her og nå. Vårt mål er å få ordnet alt 

sammen på ett møte, sier Rosenlund. 

I starten fryktet Rosenlund og kollegene hans at 

pasientene ville synes det ble for tøft å gjennomføre 

alt på én dag. 

– Men der tok vi feil! Pasientene er tvert i mot veldig 

glade for å få vite resultatet fortest mulig og straks 

kunne planlegge den videre behandlingen. 

Gjenstår 

BDS har ambisjoner om å forkorte ventetiden mellom 

diagnose og inngrep til alltid å være mindre enn tre 

uker. I dag overskrides dette i enkelte tilfeller. 

– For pasientene føles ventetiden naturligvis alltid 

lang, men vi jobber for å forbedre tempoet også her. 

Ingen liker å vente på en kreftoperasjon, understreker 

Rosenlund. 

– Med tiden legger 

man ting bak seg. 

Den første mammografien 

etter 

operasjonen, var 

jeg livredd. Alt som 

skjedde minnet meg 

masse om den gang 

jeg fikk diagnosen. 

Nå derimot, er jeg 

ikke redd på den 

måten lenger, forteller 

Vigdis Jakobsen 

til høyre. 

Blir tatt på alvor 

Brystkreftprognosene er bedret med etableringen av bryst-diagnostiske 

sentre. 662 døde av brystkreft i 2007. Dette er det 

laveste antallet dødsfall av sykdommen som er registrert på mange år. 



–BDS er alfa og omega for oss. Vi drar dit jevnlig 

og blir undersøkt. Jeg føler at de ansatte stiller opp 

med alle tilgjenglige ressurser for oss. At kvinner 

mellom 50 og 69 jevnlig blir innkalt til undersøkelse, 

er kjempebra! Men av de cirka 2800 som 

blir rammet av brystkreft blir det stadig flere yngre 

kvinner. Derfor ønsker vi et mammografitilbud til 

kvinner fra fylte 45, forteller Reidun Hansen (66), 

leder for Foreningen for brystkreftopererte (FFB) i 

Tromsø og omegn. 

Besøker i FFB Vigdis Jakobsen støtter henne, og 

roser samtidig Mammografibussen: 

– Takket være bussen har mange i distriktet oppdaget 

kreft tidlig. 

Livskrise 

Både Reidun og Vigdis ble operert for brystkreft i 

september 2000. Begge måtte fjerne ett bryst og 

bruker nå protese. I Vigdis’ tilfelle foreslo hun selv 

for fastlegen sin at det var på tide med mammografi. 

Ikke lenge etter fikk hun time på BDS. 

– Å få svaret var et sjokk. Jeg måtte fjerne to 

kuler i brystet. Heldigvis har jeg ikke hatt tilbakefall, 

så for meg har det ikke vært noe annet enn 

vanlig oppfølgning med mammografi og kliniske 

undersøkelser. 

Historien til Reidun har vært annerledes. Hun 

oppdaget kreften helt tilfeldig, ikke lenge etter at 

mannen hennes hadde vært utsatt for en alvorlig 

bilulykke. I 2004, noen år senere, fikk hun i tillegg 

smerter i høyre skulder og ble sendt på MR-røntgen. 

Det ble oppdaget en flekk inni skulderen, noe 

som ble antatt å være spredning av kreften. Hun 

fikk blant annet en sprøyte hver fjerde uke i et helt 

år. I 2006 ble hun innlagt på Radiumhospitalet 

hvor det ble tatt prøver av skulderen. Resultatet 

var ikke kreft, men en slagskade ble konstatert. I 

dag sliter hun med en ødelagt skulder. 

Ventetid 

– Det gjør noe med folk å vente på et svar. Men det 

verste er nok å vente på selve operasjonen, når man 

vet at kreften er i kroppen. Som besøker kommer 

jeg borti mange historier og skjebner. Noen maser 

seg fram, mens andre er mer stille og venter, forteller 

Vigdis. 

– Hva lønner seg? 

– Å mase, helt klart! Når det er sagt så er de 

aller fleste fornøyd med det tilbudet de får, svarer 

Reidun kontant. 

– Før operasjonen var jeg livredd. Men jeg 

tenkte: Overlever jeg dette, skal jeg ikke sørge over 

den tapte puppen min. Men så har jeg jobbet som 

hjelpepleier i mange år da, sier Vigdis. 

Nå er hun uføretrygdet. Armen hennes ble kraftig 

redusert, etter at lymfeknutene under armen ble 

fjernet. 

– Jeg har lært meg å leve med dette. Hvis det 

gjør vondt i armen min, slutter jeg bare med det 

jeg holder på med. 

Videre 

– Det har jo gått bra for oss. Vi er heldige og sitter 

her fremdeles, men det er ikke alle som har hatt 

det sånn. Gjennom FFB har vi et forum hvor vi kan 

få pratet ut om våre problemer, sier Reidun. 

Men de kan fortelle at foreningen kunne hatt 

mange flere medlemmer. 

– For noen blir det nok for tøft å melde seg 

inn i FFB. De som har fått brystbevarende kirurgi 

føler seg kanskje ikke samme «båt» som oss som 

har fjernet bryst. Men jeg lurer på om de får den 

samme sykdomsinnsikten som oss, sier Vigdis og 

skifter tema med å fortelle om en vittig episode fra 

en sydenferie. 

– Jeg oppdaget ei dame på stranda som tydeligvis 

var brystkreftoperert. Hun svømte så fint rundt 

i vannet, mens protesen lå og dyppet ved siden av 

henne, forteller Vigdis og begge to ler høyt. 

Fakta: Foreningen for 

brystkreftopererte (FFB) i Tromsø 

og omegn 

• 160 opererte medlemmer, 

samt 50 støttemedlemmer 

• Tilbyr nyopererte besøkstjeneste 

og selvhjelpsgrupper 

• Informerer om brystkreft 

• 

• 

Har egen kontakttelefon 02066, 

åpen alle dager mellom kl. 0900-2200 

Se mer på www.ffb.no 


s 

11

12 

s 

Kun vinnere 

Forslaget om å flytte mammografitilbudet fra Harstad til Narvik, vil øke 

kvaliteten for pasientene i UNN, selv om noen må belage seg på å reise litt mer. 


anliggende er ikke å ramme noen. 

Tvert i mot ønsker vi å øke kvaliteten på 

–Vårt 

en god tjeneste. Sykehusene i Tromsø, 

Harstad og Narvik er i samme familie nå. Derfor må vi 

finne løsninger som er gode for alle. Vi må ha dialog, 

i stedet for kamp, sier Jan Ole Frantzen, seksjonsoverlege 

på BDS og medlem av arbeidsgruppen som står 

bak forslaget. Han forsikrer bekymrede kritikere av 

den eventuelle flyttingen: 

– Flyttingen vil ikke føre til nedbemanning eller forringelse 

av andre tilbud ved UNN Harstad. De vil også 

få nye tilbud etter hvert. Forskjellen vil være at noen 

pasienter må reise lengre enn det de har vært vant 

KURS OG MØTELOKALER I TROMSØ 

Vi har alt av fasiliteter/utstyr for en proff gjennomføring 

av kurs i nydelig beliggenhet sør på Tromsøya. 

• Rimeligste hotell og kursarrangør 

i Tromsø? 

• Oppussede rom med kabel- 

TV og minibar 


• Gratis oppkobling til trådløst 

nettverk 

• Kort vei til Tromsø sentrum 

• Gratis parkering 

Velkommen til en flott kursopplevelse! 

SYDSPISSEN HOTELL HOTELL 

Rimelig 

Rimelig overnatting! 

overnatting! 

For nærmere info og bestilling 

For nærmere info og bestilling 

tlf. 77 62 89 00 • Fax 77 61 89 77 

E-mail: 

tlf. 77 62 

sydspissen.tromso@ess-norway.com 

89 00 • Fax 77 61 89 77 

E-mail: sydspissen.tromso@ess-norway.com 

med, men tolv mil er tross alt ikke langt for å komme 

til et spesialtilbud. 

Funksjonsfordeling 

Arbeidsgruppen har vurdert to muligheter: Å flytte 

hele mammografitilbudet til Tromsø. Minuset er høye 

transportkostnader, som allerede merkes i forhold 

til Finnmark hvor mammografien i Hammerfest er 

nedlagt. Den andre muligheten er valget mellom 

Harstad og Narvik. Tre kriterier ble spesielt vurdert: 

befolkningsgrunnlag, investeringsbehov, driftskostnader. 

Konklusjonen ble at det ikke var noen nevneverdig 

forskjell på de to sykehusene. 

– Dermed sitter man igjen med en faktor, nemlig 

funksjonsfordeling mellom sykehusene. Og det er en 

styresak å avgjøre hvilke aktiviteter som skal styrkes 

Sykehusene i Harstad og Narvik er nå blitt en del av UNN. Dermed har vi fått det forventede 

ansvaret med fordeling av ressurser og tilbud, forteller seksjonsoverlege ved BDS, Jan Ole 

Frantzen. Han får støtte av overlegene Ileana C. Carare og Rica G. Mortensen. 

Midtre Hålogaland politidistrikt 

Nytt pass 

– utstedes nå fire steder i politidistriktet 

Fra 29. juni utstedes det pass på fire steder i Midtre Hålogaland politidistrikt. 

Gjelder også nødpass. De nye passkioskene er plassert ved: 

• Narvik politistasjon • Harstad politistasjon 

• Svolvær politistasjon • Sortland lensmannskontor 

Ekspedisjonene i Narvik, Svolvær og Sortland har langdag torsdager til kl. 17.30 

Dette innebærer at de øvrige lensmannskontorer ikke lenger har muligheten 

til å utstede pass. De biometriske passene er maskinlesbare og tilfredsstiller 

de strengeste internasjonale krav. Ved de nye passkioskene tas det bilde og 

elektronisk signatur. Fingeravtrykk innføres fra januar 2010. Barn under seks år 

anbefales å ha med bilde. 

Timebestilling kan mottas ved passkontorene. Tlf. 02800 el 77043600 

www.politi.no Politimesteren 

på de enkelte sykehus. Med Narvik har dessuten Ofotenområdet 

blitt en del av UNNs nedslagsfelt. Samlet 

sett er det denne gang mest behov for å styrke tilbudet 

i Narvik, forteller Frantzen. 

Bedre kvalitet 

Frantzen påpeker videre at Brystdiagnostisk senter 

fikk store ressurser på 2000-tallet. Dette løftet fikk 

ikke lokalsykehusene ta del i på samme måte. 

– Kritikere har argumentert for at flyttingen vil føre 

til mer usikkerhet, men for hvem? Det blir akkurat like 

langt å reise begge veier. UNNs tre sykehus må ha en 

tyngde og kvalitet som er fornuftig og riktig i forhold 

til oppgavene. Derfor mener jeg det er riktig i denne 

omgang å styrke aktiviteten i Narvik. 

ANNONSEKAMPANJER 

KUNDEMAGASIN 

NETTPUBLISERINGER 

MOTION GRAPHICS 

PROFILERING 

DESIGN 

DM 

ET FULLSERVICE REKLAMEBYRÅ

Ekstrem 

Når du pusser opp har byggavfallet har en tendens 

til å hope seg opp i kriker og kroker. 

Gjør det enkelt. Bestill avfallscontainer. Vi leverer og 

henter. Ta kontakt for informasjon og priser. 

77 60 19 00 

www.remiks.no 

oppussing? 

Kvalitetsutstyr og topp service! 

Sommeråpent 

22. juni - 9. august 

kl 12.00 - 17.30 alle dager 

Tlf. 77 83 27 70 • www.polarbadet.no 

Solhytten - over 50 modeller 

www.hamcobygg.no 

Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon:77 87 01 23 

Naturterapiskolen Nord 

Vi tilbyr følgende studier/kurs: 

• Genuin homeopati 

• Grunnmedisinske studier 

• Naturmedisinsk aromaterapi 

• Kopping og meridianmassasje 

• Koreansk Håndakupunktur 

Studiesteder: 

Bodø, Tromsø, Trondheim, Oslo, Gildeskål 

www.naturterapiskolen.no/99275668 

CAL Pro-Marine serie gummibåt: 

Flotte gummibåter i kraftig 0.9mm PVC, 

med vannfast finerdørk. Båtene har 

3 luftkamre samt oppblåsbar V-kjøl. 

Båtene leveres i bærebag, komplett 

med årer, luftpumpe og rep.sett. 

Gummibåt m/vannfast finèrdørk, 230 cm 

2 pers, max 4hk, 38 kg, komplett m/bag 

Gummibåt m/vannfast finèrdørk, 268 cm 


Gummibåt Pro marine m/finérdørk, 330 cm 


Tilbudet gjelder så lenge varelagret rekker! 

Vi har plastbøtter med lokk i størrelse 

2,7 liter til 100 liter som er laget i 

næringsgodkjente råvarer. 

Temperaturbestandighet fra 

-30 til +60 grader 

Produktene leveres i dag 

til betydelige kunder som 

TINE, Gilde, Lerum m.fl. 

VELKOMMEN TIL BLÅNISSELANDET I MÅLSELV!!! 

Besøk Nord Norges nye familiepark i sommer! Parken ligger i Målselv Fjellandsby - en perfekte 

base for ferie og fritid, møter og selskaper. Bo i topp moderne leiligheter og hytter - med blånis- 

ser, høyfjell, elv, sjø, hester, badeland, zoo og mange spennende aktiviteter i umiddelbar nærhet. 

SOMMERPROGRAM MÅLSELV FJELLANDSBY 

DATO AKTIVITET STED 

12. juni Start Toppturer Helgemauken 

20. juni Blånisselandet åpner Blånisselandet 

20. juni Kafe Utsikten åpner Kafe Utsikten 

23. juni St. hans feiring Kafe Utsikten 

27. juni Sykkelløp ved Senja Ck Vegen opp fjellet 

27. juni Middag og plattdans Kafe Utsikten 

28. juni Tour de Målselv rulleski Vegen opp fjellet 

07. juli Næringskonferanse Kafe Utsikten 

09. juli Pensjonisttreff Kafe Utsikten 

16. aug Blånisselandet stenger Målselv Fjellandsby 

BEGIVENHETER I NÆRHETEN: 

12-14 juni Countryfestival Målselvfossen 

20-21 juni Plattdans Rostavatn 

08-12 juli Danseband-festival Målselvfossen 

08. juli Aktivitetsdag Fossmotunet 

09. juli Guidet tur Istind 

10. juli Sommertorg Bardufoss 

11. juli Torgdag Olsborg 

12. juli Familiedag Målsnes 

31. juli Sputnikfestival Målselvfossen 

1-2 aug Fossmodagan Fossmotunet 

5-9 aug Kalottspel Rundhaug 

28-30 aug Bluesfestival Målselvfossen 

4-6 sept. Singelfestival Målselvfossen 

BESTILLING BO OG OPPLEVELSE: 

post@snowmanbooking.no Tlf. (+47)77835555 

www.snowmanbooking.no 

Plastbøtter med lokk 

Blånisselandet, 

Målselv Fjellandsby 

Tlf. +47 77835555 

Stakkevollveien 51, TROMSØ 

Telefon: Telefax: 77 69 80 01 

ANDRE MULIGE OPPLEVELSER: 

LAKSEFISKE I MÅLSELVA 

Fra båt med erfaren guide. Båt, fiskeutstyr, fiskekort, kaffepause på land 

inkl. Kr. 400 per time per person. Laksevald for fiske fra land er også 

tilgjengelig, bl.a. ved leie av Myrefjellhytten. 

RI PÅ TUR 

Fra to timer til flere dager, hele døgnet i skog eller høyfjell. Hyggelige hester, 

erfarne turledere, flotte ridestier. Pris kr. 200 per person per time. 

KLØVTUR TIL FISKEVATN 

Vi går opp Toppheisen og et par timers gange til fiskevatn. Hesten bærer 

utstyret vi trenger. Pris kr. 2500 per person inkl. guide, hest, fiskeutstyr og 

overnatting. Du sørger selv for mat, men hesten bærer! Min fire deltakere. 

FJELLFERIE MED HEST 

Bo i flott i fjellet – ri fem timer hver dag på hyggelige hester. Erfarne turledere. 

Pris per person kr. 2350 for to dager. Ekstra døgn kr. 1300. Min fire 

deltakere. Du kan og bo eksklusivt på Snowman Lodge til litt høyere pris. 

HØYFJELLSVANDRING 

Utforsk den fantastiske fjellmassivet Mauken. Panoramautsikt, lett terreng, 

mange fjellvatn. Gratis på egen hand. Guideing kan avtales. 

BESØK I SAMISK STORLAAVO 

Middag, servering og bålkaffe, historiefortelling om samisk kultur, lassokasting, 

rebusløp, underholdning. Pris kr. 1190 per person. 30 min fra Målselv 

Fjellandsby. Min fire personer. 

OVERNATTING I STORLAAVO 

med middag (finnebiff eller bidos) og frokost (brød, tørka køtt, laks med 

mer), som dere lager selv. Reinskinn og sovepose inkludert. Samisk guide. 

Pris kr. 1250 per person per natt. Min fire personer. 

POLARBADET 

Besøk verdens nordligste badeland, bare 20 min fra Målselv Fjellandsby. 

Familiepris for fire: Leilighet i Målselv Fjellandsby og bad for bare kr. 1465. 

POLAR ZOO 

Opplev de berømte bjørneungene Pepper og hans albino bror Salt, samt 

tamme ulver og andre arktiske dyr. Bare en time fra Målselv Fjellandsby. 

Familiepris for bo og zoo kan avtales. 

SENJATROLLET 

Eventyrstund, trollsanger og trolldiskotek står på menyen til Senjatrollet, 

bare en time fra Målselv Fjellandsby. Familiepris for bo og troll kan avtales. 

KRÅKESLOTTET 

Besøk fantastiske Bøvær og det gamle fiskebruket Kråkeslottet på Senja. 

Familiepris bo i Målselv Fjellandsby og opplevelse kan avtales. 

SJØFISKE 

Opplev sjøfiske på Hamn i Senja, Malangen Brygger, Sommerøya eller andre 

idylliske fiskevær bare tre kvarter til halvannen time fra Målselv. Pris og tid 

avtales. 

Tlf. +47 94 14 00 00 www.blanisselandet.no Tlf. +47 94 14 00 00 www.malselvfjellandsby.no 

Veil. Kr. 5590,- 

Tilbud Kr 4990,- 

Veil. Kr. 6390,- 


Veil. Kr. 7590,- 


Nytt feriemål!! 

PINGVINEN JuNi 2009

14 

Portrettet 

Fra pasient til papir 

Kirsti Steinvoll ved UNN Harstad har tatt steget fra å være fullblods 

intensivsykepleier med kontinuerlig pasientkontakt, til å bli oversykepleier med 

stort sett bare papirarbeid. – Hverdagen min er snudd på hodet, bekrefter hun. 

Tommy Høgset tekst og foto 

Den 52 år gamle kvinnen tenkte seg godt om før 

hun takket ja til stillingen som oversykepleier 

ved sykehuset i Harstad. Etter et drøyt halvår i 

jobben føler hun seg fortsatt i innkjøringsfasen. Det 

blir lange dager på jobb for Kirsti Steinvoll. 

– Det blir ikke tid til mye annet enn jobb om dagen. 

Det er krevende, og jeg har fortsatt en lang vei å gå før 

jeg er inne i ting. Men jeg håper at jeg kommer til å se 

lyset en gang i løpet av høsten, sier Steinvoll og stemmer 

i med en rungende latter. 

Siden 1985 har hun jobbet i ulike stillinger. Hun har 

vært intensivsykepleier og avdelingssykepleier i totalt 

17 år. Det siste halve året har hun vært oversykepleier 

med ansvar for to sengeposter, en dialyseenhet, en 

palliasjonsenhet, poliklinikk og gastroenhet. Fra å 

være i kontinuerlig kontakt med pasientene i nesten 

hvert eneste øyeblikk av jobben sin, har Kirsti flyttet 

fokuset til å legge til rette for at andre skal kunne lykkes 

best mulig i pasientkontakten. Oversykepleieren 

gjør grovjobben som ikke alle hele tiden ser, men som 

er avgjørende for at ting skal fungere på et sykehus. 

– Akkurat nå går det mye tid til å få på plass ferievikarer. 

Intervjue og ansette. Skrive ut papirer, skrive 

under og ta stilling til ting. I tillegg må jeg påse at de 

som jobber på medisin har alt som bør være på plass 

for at de skal kunne gjøre en best mulig jobb. Vi vil ha 

trygge ansatte og fornøyde pasienter. Det er viktig for 

meg, påpeker 52-åringen. En trang økonomi i helsesektoren 

gjør imidlertid ikke jobben hennes lettere. 

– Det er også et moment. Man skal balansere budsjettene 

og få mest mulig ut av hver krone. Det er 

en kjempeutfordring. Jobben som oversykepleier har 

fullstendig snudd opp ned på arbeidshverdagen min, 

legger hun til. 

Til tross for at Kirsti sier både «mykje» og «ikkje» 

og stort sett snakker harstaddialekt, er hun langt fra 


Kirsti D. Steinvoll 

Født: I Larvik i 1957 

Sivilstand: Gift, to barn 

Yrke/Bakgrunn: 

Oversykepleier ved 

UNN Harstad, utdannet 

intensivsykepleier 

Fritid: Liker å trene og å 

bruke tid ved sommerboligen 

hjemmehørende i Troms fylke. Hun er nemlig født 

og oppvokst på Norges palmekyst, i Larvik. Hun og 

ektemannen Ola skulle prøve livet i nord for et par 

år. Snart et kvart århundre etter bor hun fortsatt i 

Harstad. 

– Avtalen var at vi skulle prøve å bo i Harstad i noen 

år. Men to år ble fort til ti, og ti ble til 20. Nå er vel 

ikke sjansen veldig stor for at vi flytter sørover i det 

hele tatt, sier Steinvoll som til å begynne med savnet 

livet på stranda hjemme i Larvik. Somrene i Nord- 

Norge frister ikke til bading i det hele tatt for den tidligere 

badenymfen. 

– Jeg var vant med å stort sett bo på stranda når det 

var sommer hjemme i Larvik. I Harstad er det så kaldt 

i vannet at jeg ikke orker å 

bade, synes Kirsti Steinvoll. 

« Man skal balansere 

budsjettene og få mest mulig 

ut av hver krone. Det er en 

kjempeutfordring.» 

Etter 24 år med stort sett 

bare nordlendinger rundt 

seg, har dialekten endret seg 

over tid. Fra å være kav østlending 

skiller hun seg nå veldig 

lite fra majoriteten rundt 

seg når det gjelder uttale og 

tonefall. Mye av æren for det skiftet gir hun ektemannen 

og kommunikasjonen med pasientene. 

– Jeg pleier å si at dialekten min har endret seg fordi 

jeg har stort gehør og musikalitet, sier Kirsti og ler. 

– Nei, det er nok mannen min og pasientene som 

har fått meg til å endre dialekt. Det har blitt en snikinnføring 

av nordnorsk for min del. For at pasientene 

skulle forstå hva jeg sa byttet jeg ut endingene mine 

med de nordnorske. Det var starten, forteller hun. 

Men snakker hun med folk fra sin egen landsdel, hender 

det at hun legger om og snakker østlending igjen. 

– Når jeg snakker med folk hjemme på telefon bytter 

jeg tilbake til gamledialekten. Det kan føles litt 

schizofrent, påpeker Steinvoll. 

I Harstad finner hun alt hun trenger. Selv om somrene 

på stranden i Larvik nå bare er et fjernt minne. Men 

uten mannen i hennes liv, Ola, hadde hun nok ikke 

bodd i Nord-Norge. Det var kjærlighet ved første blikk 

da de to møttes. 

– Vi jobbet begge på sykehuset i Bergen. Da vi traff 

hverandre var det full klaff med en gang, nesten kjærlighet 

ved første blikk. Kjemien stemte, forklarer Steinvoll 

som giftet seg med Ola hjemme i Larvik. 

Siden hun dro nordover har Larvik stort sett bare 

vært et feriemål og turen sørover har hovedsaklig gått 

i bil. Kirsti trives i bilen og om kort tid reiser hun på 

bilferie. Til Tyskland. Om det blir kjøring på Autobah- 

nen er hun ikke helt sikker på. 

– Vi har vært i statene på biltur der. Nå er det Tyskland 

som står for tur. Både jeg og Ola liker oss i bil 

og da er det greit å ta en bilferie. Det skal bli godt å 

komme seg litt bort fra jobb og daglige sysler, innrømmer 

Kirsti Steinvoll. 

For en tid siden arvet ektemannen Ola en gård på 

Bremnes i Kvæfjord. Der tilbringer ekteparet mye tid. 

Men det blir ikke bare avslapping. Gården er stor og 

trenger mye oppussing og arbeid. 

– Beliggenheten er helt fantastisk og man hører 

buldringen fra sjøen hele tiden. Det er et deilig sted å 

være. I går klippte jeg gresset der inne, og styrer ellers 

litt med blomster og hage. Det 

er artig. Men gården trenger 

oppussing fra innerst til ytterst, 

så vi har noe å henge fingrene i, 

sier hun. 

Som så mange andre har 

Steinvoll såkalt «støttemedlemskap» 

til et lokalt treningssenter. 

Nautilus får månedlig penger fra 

henne uten at hun har tid til å 

benytte seg altfor mye av fasilitetene på treningssenteret. 

Det betyr ikke at hun ikke er glad i trening. Når 

hun har tid drar hun i svømmehallen for ei økt, og så 

ofte som hun kan sykler Kirsti til jobb. 

– Så lenge det ikke er is i bakkene så bruker jeg sykkelen 

til jobb. Det er et kjekt framkomstmiddel. Også 

er jeg veldig glad i å svømme. Jeg liker meg i Grottebadet 

og pleier å svømme 1500 meter. Det blir ei god 

økt som tar passelig med krefter. Det er en fin form 

for trening. 

Kirsti innrømmer at hun savner den gamle jobben 

med daglig pasientkontakt. Men oversykepleierjobben 

er en stor utfordring med større ansvar, og litt mer 

lønn. Steinvoll mener at lønn er en viktig faktor for å 

trekke til seg gode folk til sykepleieryrket. 

– Helt klart. Det har gått litt i rykk og napp når det 

gjelder lønnsutviklingen. Men ei solid lønnsøkning 

tror jeg vil lokke enda flere dyktige folk inn i yrket. 

De vanlige arbeidsdagene med pasienter er byttet 

ut med lange dager med papirarbeid på eget kontor. 

Hun trives med tilværelsen, men håper at ting roer 

seg litt etter hvert. 

– Som jeg sa så håper jeg at jeg ser lyset til høsten. 

Nå ser jeg fram til ferie og litt avslapping, avslutter 

oversykepleier ved UNN Harstad, Kirsti Steinvoll.

Kirsti Steinvoll styrer mer 

med papirer enn pasienter i sin nye 

jobb som oversykepleier. 


15

16 

Intervjuet 

Grepet av operasjonssykepleie 

Annelise Kileng har jobbet nesten i 

et halvt århundre på en avdeling de 

fleste frykter. Ikke én dag har hun 

angret. 


er en av de flotteste operasjonsformene 

jeg vet om. Vi trodde 

–Kikkehullskirurgi 

nesten ikke at det gikk an i begynnelsen, 

vi var veldig skeptiske. Nå syns jeg det er utrolig fascinerende 

og morsomt. Ikke minst er det også et mye 

mindre inngrep for pasienten, forteller Annelise, som 

etter 43 år som operasjonssykepleier går av med pensjon 

den 11. juni. Hun ble utdannet i 1966 og har jobbet 

i Tromsø under hele arbeidsperioden. 

– At det ble operasjonssykepleie var ikke et bevisst 

valg, men jeg måtte jo begynne på noe. Vi var to som 

tok pliktåret på operasjonsstua. Jeg hadde ikke noen 

tanker om hvor lenge jeg skulle bli i yrket. Men faget 

traff meg men én gang! 

Omsorg og medfølelse, evne til å handle raskt i 

akutt- og krisesituasjoner, og praktisk innsikt er noe 

Annelise mener er viktig i yrket sitt. Hun mener også 

at en operasjonssykepleier må ha interesse for faget 

sitt, trives med sine kolleger og synes jobben er morsom. 

Omsorg. En operasjonssykepleier er nær mennesker i 

sårbare livssituasjoner. De må ta hånd om pasientens 

ve og vel, slik at de ikke blir påført andre skader under 

inngrepet. Trykk-, klem og strekkskader må forebygges, 

pasienten må holdes varm ved hjelp av tepper og 

varmluftslaken. Annelise har jobbet mye med alvorlig 

syke kreftpasienter. 

– Mottaket av pasienten er veldig viktig. Vår jobb er 

å forstå situasjonen pasienten er i. Den lille stunden 

vi har med pasienten før operasjon er alltid spesiell. 

Mange pasienter er naturligvis engstelige, spent og 

urolige. Vi prøver å møte frykten deres med empati og 

varme. 

– Har jobben noen gang blitt rutine? 

– Nei, møte med den enkelte pasient blir alltid forskjellig. 

De har alle sin egen historie. 

Forandringer. Da Annelise begynte på midten av sekstitallet 

måtte de blant annet vaske instrumentene for 

hånd, og av og til koke dem før og imellom operasjonene. 

– Tenk vi lappet operasjonshansker på den tiden. 

815 35 500 

www.noricom.no 

NORICOM NORD AS 

Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund 


Individuelt 

tilpassede 

hjelpemidler 

Mellomveien 23, 9007 Tromsø 

Telefon 776 00 810 

Telefax 776 00 830 

e-post: post@nnov.no 

www.nnov.no 

Annelise Kileng har alltid hatt fokus på kvalitet og det enkelte menneskets behov. 

Hver lørdag morgen blåste vi opp hanskene for å 

sjekke om det var hull i dem. De som ble lappet ble 

brukt på skiftestua og lignende. 

Annelise forteller videre at suturene (operasjonstråd) 

ble oppbevart i flasker med sprit. De ble 

klippet i passe lengder og tredd på løse nåler. 

– På begynnelsen av 70-tallet kom suturene i pakker 

med påstøpte nåler, hanskene ble engangs, og vi fikk 

instrumentvaskemaskiner. 

Det var på denne tiden Annelise ble mor og 

prioriterte å være hjemme med barna mens de var 

små. Fra 1973 til 1975 jobbet hun på øye-operasjon, 

men fra slutten av 70-tallet var hun tilbake på operasjonsavdelingen 

i deltidsstilling. Hun var innom 

hjerte-kar-thoraks i cirka to år før hun begynte som 

avdelingssykepleier på gastro-operasjon, en stilling 

hun hadde frem til 2004. 

Humor. På slutten av 60-tallet tok operasjonsstua ofte 

i mot polikliniske pasienter rett fra gata. En kveld kom 

det inn en bedugget kar som hadde skjært seg stygt. 

– Vi var to som skulle ta hånd om ham. Iført vårt 

tradisjonelle arbeidsantrekk med lua trukket nedover 

ørene og munnbind opp til øynene, prøvde vi å snakke 

hyggelig med ham mens vi gjorde ham klar til kirurgen 

PASIENTOMBUDET 

skal arbeide for å ivareta 

pasientens behov, interesser 

og rettsikkerhet overfor 

helsetjenesten, og for å bedre 

kvaliteten i helsetjenesten. 

Vi gir råd og veiledning til pasienter, 

pårørende og helsepersonell. 

Ta gjerne kontakt. 

Pasientombudene i Helse Nord 

Pasientombudet i Finnmark: 78 41 72 40 

Pasientombudet i Nordland: 76 11 38 80 

Pasientombudet i Troms: 77 64 24 33 

skulle komme. Han svarte oss overhodet ikke. Plutselig 

så han irritert på oss og sa: «Dokker skulle bare ha 

ant kor idiotisk dokker ser ut…!» 

Oppover årene har Annelise opplevd mange episoder, 

både artige og triste naturligvis. 

– Hvordan er ditt eget forhold til operasjoner? 

– Jeg har blitt operert en gang, men var ikke direkte 

redd. Hvis jeg skulle være så uheldig å få en alvorlig 

sykdom, ville jeg nok være mer redd for utfallet av sykdommen 

enn for selve inngrepet. Jeg kjenner miljøet 

her og vet hva de ansatte står for. 

Framtiden. De siste to årene har Annelise delt en 

fagstilling med kollega Kjersti Grimsbo. Sammen har 

de hatt det sykepleiefaglige ansvaret på gastro-operasjon. 

Oppgavene har vært veiledning og undervisning, 

sørge for utstyr og instrumenter, være kontaktperson 

ved sengeposten, skrive og oppdatere prosedyrer, 

samt være en del av operasjonsteamet. Annelise er 

opptatt av kvaliteten på faget; at de ansatte kontinuerlig 

søker kunnskap og oppdateringer. 

– Mitt råd til nye operasjonssykepleiere er å ta 

ansvar for egen læring, bruke gode og mindre bra 

erfaringer til videre utvikling, og å være positiv til nye 

utfordringer. 

Coop-medlemmer får 

penger tilbake! 

Coop medlemmer får kjøpeutbytte 

rett inn på medlemskontoen og 

faste medlemsrabatter hver gang 

de handler i Coop-butikkene. 

Meld deg inn i nærmeste 

Coop-butikk i dag! 

Det lønner seg 

å være Coop-medlem!

NORBYE & KONSEPTA AS • www.norbye.no 

Bank. Forsikring. Og deg. 

Nye Toyota Verso 

- smarte løsninger og syv seter 

• Plass til sju personer 

• Toyota Optimal Drive-motorer som gir økt effekt og mindre utslipp 

Nye Toyota Verso - plass til alle 

toyota.no 

SMS-varsling 

Få varsling på SMS når det skjer endringer på 

kontoen din. Det kan for eksempel være når 

saldoen kommer under en grense som du selv 

har bestemt eller når du har fått inn penger 

på kontoen. 

SMS-varsel legger du enkelt opp i nettbanken eller 

mobilbanken. Du kan også kontake oss på telefon 

02244. 

- din Toyota-forhandler i nord 

• Sidekollisjonsputer - også for tredje seterad 

• EasyFlat7 - det beste og enkleste setesystemet på markedet 

Nye Verso fra 5-seter fra kr 315 700- . Nye Verso fra 7-seter fra kr 330 700-. Forbruk, blandet kjøring: 2.0 l D-4D 0,54 l/mil. Utslipp CO2 2.0 l D-4D 141 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig 

tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Bildene kan avvike noe fra modellene. Beskrevet utstyr kan være tilvalg. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil. 

www.snn.no www.snn.no 

w.snn.no 


18 

Samler kompetansen 

UNN forsterker behandlingen 

av akutt hjerneslag og åpner 

en felles slagenhet for alle 

hjerneslagrammede pasienter. 


Tidligere havnet pasientene enten på geriatrisk 

eller nevrologisk avdeling. Nå havner alle på den 

nye akutte, slagenheten, som er lokalisert i nevrologisk 

avdeling. 

Her er kompetansen samlet på ett sted, og pasienten 

vil bli møtt av et tverrfaglig team. 

– Dette gjør at vi arbeider mer rasjonelt, noe som 

vil gjøre driften billigere. Men først og fremst er det 

for å få et strømlinjeformet pasientforløp, sier avdelingsleder 

Svein Ivar Bekkelund. 

Sammenslåingen er banebrytende innen slagbehandling 

i Norge, mener han. 

– Dette fordi vi samler kompetanse fra geriatrisk 

avdeling og nevrologisk avdeling i en felles slagenhet. 

Det er første gang det skjer i Norge, og vi har store 

forventninger til dette samarbeidet. For å sikre at alle 

slagrammede får tilbud om rehabilitering fra første 

dag, har vi også knyttet et nærmere samarbeid med 

rehabiliteringsklinikken. 

Lik behandling 

Det er dokumentert at behandling i en tverrfaglig 

slagenhet fører til mindre sykelighet og dødelighet 

blant pasientene. Tidligere varierte både oppstart av 

behandling og liggetid mellom disse to avdelingene. 

– Alle pasientene som kommer inn med hjerneslag 


skal få lik behandling, sier Bekkelund. 

Årlig behandles 500-600 slagpasienter ved UNN. 

Antallet vil bare øke i årene som kommer på grunn av 

økt levealder. 

– Handler om tid 

Parallelt med omorganiseringen er det foretatt forbedringstiltak. 

En trombolysealarm vil utløses når sykehuset får 

kjennskap til at en hjerneslagrammet pasient er på 

vei inn, og som er aktuell for denne type behandling. 

Trombolyse er behandling i form av medikamenter, og 

som skal løse opp en eventuell blodpropp. 

– Det handler om tid når en person får slag. Nødvendige 

målinger kan starte allerede i ambulansen 

eller i helikopteret. Når pasienten ankommer sykehuset 

skal det heller ikke være noe som kan skape forsinkelser. 

Ved ankomst til AMK vil både lege, røntgen 

og labratorium være klare, for å sikre at behandlingen 

iverksettes så raskt som mulig, sier fagansvarlig Stein 

Harald Johnsen. 

Tverrfaglighet 

Selve åpningen ble foretatt av sykehusdirektør Tor 

Ingebrigtsen selv. 

– Dette er ett av mange tiltak i omstillingsfasen 

som vi er midt inne i. Og det er et tiltak som både vil 

være til det beste for pasienten, og billigere siden man 

slår sammen de som jobber med samme pasient. 

Tverrfaglighet er nøkkelbegrepet i omstillingsprosessen, 

sa han. 

På den nye akuttenheten er det 15 sengeplasser, 

hvorav syv er tatt fra geriatrisk og åtte fra nevrologisk 

avdeling. Fire av plassene er overvåkningsposter, hvor 

det er kjøpt inn nytt utstyr. 

Direktør Tor Ingebrigtsen, avdelingsleder Svein Ivar 

Bekkelund og fagansvarlig Stein Harald Johnsen i 

overvåkningsrommet på den nye slagenheten. 

Direktør Tor Ingebrigtsen sto for klippingen av snoren. 

Åpningen i mai kommer til å være en av mange i tiden 

framover. 

Fakta: 

• Hjerneslag kan skyldes enten infarkt 

eller blødning i hjernen. 

• Hvert år rammes 16.000 personer av hjerneslag 

i Norge. 

• Fram mot 2030 forventer man en fordobling i 

antall slagtilfeller. Dette på grunn av økt levealder. 

• Moderne behandlingsmetoder som trombolyse, 

begrenser skadeomfanget i betydelig 

grad, men avhenger at pasienten kommer 

raskt til sykehuset. 

• De vanligste symptomene er lammelse i 

armer, bein, eller halve ansiktet, taleproblemer, 

synsproblemer og kraftig hodepine.

kreftforeningen.no/tilbud 

> Kurs for deg som har kreft eller er pårørende 

Livslyst – når det røyner på 

Hensikten med kurset er å gi kunnskap om hvordan 

tankene påvirker oss, og kjennskap til praktiske 

metoder for lettere å kunne håndtere og kontrollere 

hverdagen. Erfaringsutveksling med andre i 

sammenlignbar situasjon vektlegges. 

Kurset er gratis og går over 5 samlinger à 3 timer – 

totalt 15 timer. 

> I Bodø oppstart 7. september. 

> I Tromsø oppstart 26. oktober. 

> I Narvik arrangeres en 3 dagers samling 

fra 10. til 12. november. 

Mer informasjon oppgis ved påmelding. 

Kurslederne har bred erfaring med gruppeledelse 

og rådgivning innen kreftarbeid. 

Kontakt Kreftforeningen, 

tlf. 07877 for påmelding 

eller send e-post til 

servicetorget@kreftforeningen.no 

dersom du har spørsmål om kurset. 

Bank. Forsikring. Og deg. 

Ledige stillinger ved 

Universitetssykehuset Nord-Norge 

Stasjonsleder ved Ambulansestasjon 

Finnsnes, Akutt og prehospital klinikk. 

Fast stilling ved Ambulansetjenesten. 

Kontakt: Knut Sæbbe, tlf. 77754453/97470004. 

Fagbioingeniør, Diagnostisk klinikk. 

Vikariat ved Medisinsk laboratorieavdeling. 

Kontakt: Majbrit Kragh, tlf. 77626713 

eller Rita Kristoffersen, tlf. 77626296. 

Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. 

Faste stillinger og vikariater ved Ortopedi- 

og plastikkirurgisk avdeling. Kontakt: 

May-Liss Johansen, tlf. 77627181/77669889. 

Administrasjonskonsulent, 

Barne- og ungdomsklinikken. Fast stilling ved 

Barneavdelingen. Kontakt: Hege Roland Persson, 

tlf. 77 62 63 31 eller Elin Gullhav, tlf. 77 62 84 30. 

Hjelpepleiere, Nevro- og 

ortopediklinikken. Fast stilling og vikariat ved 

Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Kontakt: 

May-Liss Johansen, tlf. 77627181/77669889. 

Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. 

Faste stillinger og vikariat ved Øye/Nevrokirurgisk 

avdeling. Kontakt: Kari J. Larsen, tlf. 77628075. 

Helsesekretær, Nevro- og ortopediklinikken. 

Fast stilling ved Øye/Nevrokirurgisk 

avdeling. Kontakt: Tone Tårnes, tlf. 77626574. 

Helsesekretær, Klinikk for kirurgi, 

kreft og kvinnehelse. Fast stilling ved 

Ernæringssenteret - Gastrokirurgisk avdeling. 

Kontakt: Hugo Nilssen, tlf. 77626386. 

Helsesekretær, Diagnostisk klinikk. 

Fast stilling ved Medisinsk laboratorieavdeling. 

Kontakt: Majbrit Kragh, tlf. 776 26713 

eller Bente Aune, tlf. 776 26281. 

Åpningstider i sommer 

Grunnet ferieavvikling vil vi stenge vår filial på 

UNN fra 15. juni til 1. september 

I Rødbanken,Tromsdalen og Langnes er 

kassa åpen fra kl. 11.00 til 14.00 

For rådgivning i Rødbanken kl. 09.00 - 15.00 

For rådgivning i Tromsdalen og Langnes 

kl. 10.00 - 18.00 

Uttak av kontanter kan skje i våre minibanker. 

Renholder, Senter for Drift og eiendom. 

Fast stilling ved Renholdsavdelingen. Kontakt: 

Gunn-Britt Mortensen, tlf. 77627241/77669609. 

Hjelpepleier/sykepleier, 

Faste deltidsstillinger ved Rehabiliteringsseksjonen, 

Harstad. Kontakt: Bjørg Steiro, tlf. 77 01 50 00. 

Psykiatrisk sykepleier, 

Allmennpsykiatrisk klinikk. 

Fast stilling ved Akuttpost Sør 1. 

Kontakt: Hans Yngve Bjerkås, tlf. 77627610. 

Fagbioingeniør, Diagnostisk klinikk. 

Svangerskapsvikariat ved Medisinsk 

laboratorieavdeling, Harstad. Kontakt: Majbrit Kragh, 

tlf. 77626713 eller Janne Måge, tlf. 77015175. 

Hjelpepleiere, Hjerte- og lungeklinikken. 

Faste stillinger og vikariater ved Hjertemedisinsk 

sengepost. Kontakt: Solveig Gulmælæ, tlf. 77669303 

eller Ann Jorunn Johansen, tlf. 77628071. 

Psykologer, Allmennpsykiatrisk 

klinikk. 2 faste stillinger i Akuttenheten, 

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. 

Kontakt: Vigdis Johansen, tlf. 77627940. 

Psykiatrisk sykepleier, 

Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling i 

Akuttenheten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. 

Kontakt: Vigdis Johansen, tlf. 77627940. 

Psykiatrisk sykepleier/sykepleier, 

Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. 

Vikariat ved Avd. for alderpsykiatri. 

Kontakt: Margit Måsø, tlf. 77627799. 

Fullstendig annonsetekster finnes på 

www.unn.no/www.jobbnorge.no 


20 

Vi velger fastlege som ligner oss 

Vi betaler gjerne for å få en fastlege 

av samme kjønn og med lik alder som 

oss selv, og for at legen er spesialist i 

allmennmedisin. Menn er villige til å 

betale mer for at fastlegen er av samme 

kjønn. 

En studie av valg av fastleger, utført 

av stipendiat i helseøkonomi Geir 

Godager, Institutt for helseledelse og 

helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, 

bekrefter denne observasjonen og viser 

i tillegg andre preferanser for valg av 

fastlege. (forskning.no) 

Fornøyd 

i nord 

Mathias Brockmann (49) var 

militærlege i det tyske forsvaret, 

men hoppet av og flyttet til Nord- 

Norge. – Her i Harstad vil jeg bli 

gammel, sier den ortopediske 

overlegen. 

Ole Petter Barø Høgset tekst og foto 

For litt over tre år siden kom Brockmann til 

Harstad. Nå har han og kona Rita Sander, også 

hun lege ved UNN Harstad, kjøpt seg hus i 

byen og ønsker å tilbringe tiden fremover ved Vågsfjordens 

perle. 

Utenlands 

Til Nord-Norge kom han fra en tilværelse som lege i 

Et hus med 

stort potensial 

I Fontenehuset er det oppussing og 

full aktivitet om dagen. De vokser 

sakte men sikkert. 


bygger oss sakte men sikkert opp, og har 

i dag økt antallet medlemmer til 25. Huset –Vi 

har et stort potensial, og vi har mange 

planer, forteller medarbeider Merete Astrup. 

Fontenehuset i Skolegata er laget etter en amerikansk 

modell, og er et rehabiliteringstilbud gjennom 

arbeid. Huset drives av personer som selv er i rehabilitering 

etter psykisk sykdom, sammen med folk som 

er ansatt. I Tromsø er det fire ansatte. 

Tar seg av driften 

– Dette er et hus hvor medlemmer jobber med 

driften. Enten det er å male, lage mat, lage husavis, 

betjene eller budsjettere. For tiden er det imidlertid 

jobben med å skifte server som er mest arbeidskrevende. 

Enhver melder seg på de oppgavene de har lyst 

til å delta i, og som de mestrer, forteller hun. 

For å hjelpe medlemmene videre ut i arbeid jobber 


Får ikke skrive til legen via nettet 

Norske pasienter vil gjerne bruke nettet til å kommunisere 

med legen sin – men legene stritter 

imot. 

Beregninger viser at 100.000 elektroniske meldinger 

kommer til å gå mellom pasienter og leger 

i løpet av 2009. Antallet meldinger har økt jevnt i 

løpet av de siste årene, men det er fortsatt svært 

mange som ikke har mulighet til å ta kontakt med 

legen sin via nettet. 

Dette kommer fram av Per Egil Kummervolds 

doktorgradsavhandling «Internet-Based Patient 

Communication» ved Nasjonalt senter for samhandling 

og telemedisin (NST). (telemed.no) 

det tyske forsvaret, med blant annet perioder i Afghanistan 

og Sarajevo. 

– Jeg har opplevd nok eventyr, og ønsker å ha en 

rolig tilværelse. Her i Harstad er det et fantastisk 

flott arbeidsmiljø med veldig mange kjekke kollegaer. 

I tillegg er oppvekstvilkårene for barna våre helt suverene. 

Så lenge det ikke blir store strukturelle endringer 

på sykehuset, så er vi her for det lange løp. Jeg 

ønsker å tilbringe pensjonisttilværelsen i Harstad, 

de etter en modell med å skape overgangsarbeidsplasser. 

– Det skal jobbes for å få til vanlige lønnede stillinger 

i arbeidslivet. Da vil Fontenehuset være med på 

opplæringen, og samtidig kunne garantere for vikar 

for arbeidsgiveren hvis vedkommende er borte. Dette 

er et godt tilbud til arbeidsgivere, og det er viktig at 

det er reelle og nødvendige arbeidsoppgaver. Det skal 

ikke være slik at arbeidsgiver føler at de gjør en god 

gjerning, sier Astrup. 

Overgangsarbeidsplasser 

– I Oslo har de god erfaring med hjelpe medlemmer ut 

i arbeid. De har klart å skape flere overgangsarbeidsplasser, 

som fungerer fint. Med tanke på oss medlemmene, 

så er det utrolig viktig å få en slik mulighet. Ikke 

Flere får raskere hjelp i psykisk helsevern for barn og unge 

Flere barn og unge får hjelp raskere innen det psykiske helsevernet, 

og de sykeste blir prioritert, viser en ny rapport fra 

Sintef. 

Antallet som blir henvist til behandling for atferdsvansker/ 

hyperaktivitet er halvert, mens tre ganger så mange blir henvist 

på grunn av tristhet/depresjon. 

Sintef Teknologi og samfunn har på oppdrag fra Helsedirektoratet 

gjennomført en kartlegging i psykisk helsevern 

for barn og unge, både på poliklinisk – og institusjonsnivå. 

Gjennom undersøkelsen er det samlet inn opplysninger 

om hvilke sykdommer pasientene har og hvilken form for 

behandling de mottar, sammen med opplysninger om blant 

annet kjønn, alder og familiesituasjon. (mentalhelse.no) 

sier Brockmann. 

Tilværelsen ved UNN Harstad er i sterk kontrast 

med hverdagen i det tyske forsvaret. 

– Jeg har aldri vært i fronten som ren soldat, men 

har vært i krigsområder og arbeidet som lege på ulike 

sykehus. Der har vi behandlet veldig mange ulike traumer, 

og det kan være krevende både fysisk og psykisk. 

En gang ble sykehuset jeg arbeidet i faktisk beskutt 

med raketter, sier han. 

Erfaring 

Karrieren hans som militærlege tok til allerede som 

vernepliktig, men det ble et opphold fra forsvaret etter 

endt militærtjeneste. Da tok han kirurgisk utdanning, 

men av flere årsaker vendte han tilbake til legejobb i 

det tyske forsvaret. Fra 1994 og frem til 1999 gikk han 

på tidskontrakter, men ble til slutt oppgradert til yrkessoldat. 

Det betyr at han er sikret jobb helt frem til han 

går av med pensjon. Men Mathias Brockmann ble lei 

av det hele og ønsket nye og roligere utfordringer. En 

annonse i et legemagasin fattet hans interesse. 

– Jeg kom over en annonse der Norge ønsket å 

knytte til seg leger. Jeg sendte inn søknad og dro til 

det nordiske konsulatet i Berlin. Jeg fikk to tilbud, et 

fra Kongsberg og et fra Harstad, utdyper Brockmann, 

som for øvrig er pappa til fem barn. Tre av dem bor i 

Tyskland fra et tidligere ekteskap, mens de to siste har 

bosted sammen med mamma Rita Sander og pappa 

Mathias Brockmann i Heia 42 i Medkila. 

Merete Astrup (fra 

venstre), Janne Hansen, 

Jack-Arne Jacobsen og 

Rita Klausen forbereder et 

album til 

«Motorsykkelens dag», slik 

at de enkelt kan forklare 

folk hva Fontenhuset er, og 

hva de driver med. 

minst med tanke på referanser videre, sier Cecilie Moe. 

Hun er ett av medlemmene som bruker huset 

aktivt. Moe sørger for nystekte brød og velsmakende 

middager i huset. En jobb hun trives med å ha. 

Støtte 

I mai ble Fontenehuset tildelt inntektene etter «Motorsykkelens 

dag» i sentrum. Slik støtte setter de pris på. 

– Vi som er her, har samarbeid med NAV på ulike 

måter. Det blir man ikke rik på. Derfor er det kjærkomment 

at folk støtter oss slik at man kan få muligheten 

til en del fritidsaktiviteter også, som fotballkamp eller 

teater, sier Cecilie Moe, og legger til at flere foreninger 

kommer med kjærkommen støtte. 

Bidragsytere til Fontenehuset er NAV, Tromsø kommune, 

statlige midler og Rådet for Psykisk Helse.

Velg Universal Contour 

Wrap og på kun 2 timer 

garanterer vi at du vil 

tape minst 15 cm! 

Om du ikke gjør det, betaler du 

heller ikke for behandlingen! 

Dette høres kanskje for godt ut til å 

være sant, men med et gjennomsnittlig 

tap på mellom 25 – 36 cm 

etter første behandling, er vi sikre 

på at du vil bli imponert! 

Vi garanterer at tapet vil holde seg 

i 30 dager*. Slik at du kan nyte 

godene av din investering i lang tid 

etter din første behandling! 

• For garantiens gyldighet kontakt: 

essens dagspa 

Grønnegata 27, 9008 Tromsø 

Tlf. 77 75 34 00 

www.essens-dagspa.com 

Er make-up tatovering 

noe for meg? 

90% av alle kvinner bruker kosmetikk 

hver eneste dag og uten 

unntak synes vi alle at vi ser og 

føler bedre ut med litt make-up, 

om det så bare er ett lett strøk 

med lipgloss eller en dasch 

maskara. Make-up gir utviltsomt 

enn boost til vår selvfølelse. 

Mange kvinner tror semi-permanent 

make-up vil vises for det 

det er, vi beviser at du ikke har 

noe å bekymre deg over. Med 

10 års erfaring i make-up tatovering 

og make-up er Elisabeth 

Kristiansen og hennes team av 

konsulenter hos essens dagspa 

de rette til å skape en lett og 

naturlig look som betyr farvel til 

smusset eye-liner og utglidd 

lebestift. Si hei til åpne, klare 

øyner, velformede bryn og definerte 

lepper. 

Vi kreerer alternativer for deg, 

ønsker du en mer spenstig look 

eller farger er dette også en 

oppgave for oss. 

Se mer informasjon og 

priser på vår nettside: 

www.essens-dagspa.com 

Elisabeth 

Kristiansen 

make-up artist/ 

linergist 

LYST Å GJØRE NOE 

MED HUDEN DIN? 

START MED EN KONSULTASJON 

HOS DIN HUDTERAPEUT! 

Av: Lill-Heidi Jentoft, Kommentarer: Dr. Jennifer 

Linder MD, Dermatolog. Dr. Linder driver privat 

praksis i Scottsdale , Arizona og 

Sitter i fakultetet til The Department Of 

Dermatology ved universitetet i California. 

Er også Sjefsforsker for PCA SKIN. 

Nå er tiden inne for å fornye huden din. 

Om huden din er tørr, eller har rynker og 

linjer, grove porer og småurenheter, fortvil 

ikke! Vi har problemløsningene huden din 

trenger! Det finnes flere ulike veier til 

sunn og strålende hud, alle metodene vi 

forteller om i denne artikkelen er de mest 

populære og anerkjente behandlingene på 

verdensbasis når det gjelder hudfornyelse! 

HUDSLIPING 

Overfladiske og medium dype hudslipinger 

kan utførers på områder som ansikt, hals 

og armer. Dette områder som er utsatt for 

sol som i tillegg til å gjøre oss brun og fin 

fremskynder aldringsprosessen! Hudsliping 

er mest effektiv for deg som er tidlig i 

aldringsprosessen eller for deg med milde 

arr, sorte prikker og store porer. 

Prosedyren er egnet for etniske og lyse 

hudtyper. For å forbedre huden din trenger 

du som oftes en kur. Hjemmeprodukter og 

regelmessige behandlinger for å vedlikeholde 

resultatene er en nødvendighet. 

Koster fra kr 990,- 

KJEMISK PEELING 

Visste du at den berømte kjemiske peeling- 

“VEKK MED DE 

DOVNE CELLULITTER 

OG VALKER” 

Noen cellulitter er mer gjenstridig enn 

andre - surprise!- de sitter på områder vi 

kvinner hater å ha dem på,- lår, rumpe. 

hofter, overarmer og ofte har vi ogå små 

fettputer rundt knær, armhuler og ankler. 

Uansett hvor flink man er med kosthold og 

trening så skrumper disse feminine fettdepoter 

ikke inn, de blir tvert imot mer fremtredene. 

NÅ VET VI HVORFOR, de inneholder 

dovent fett, og vi vet også hvordan man 

kvitter seg med det. Man kler på seg en hvit 

bodystocking, legger seg ned på benken og 

lar maskinen starte. 

Allerede etter første behandling føler 

mange seg lettere og hos mange sitter 

klærne løsere. Vi snakker om Endermologie 

Lippomassasje. Vi har selv lagt ben og 

rumpe til en test, og vi har også hørt hva 

TRIVSEL MED 

EGEN KROPP 

Trening og godt kosthold er ikke alltid nok. 

Stadig flere søker nå til EuroCosmetic AS 

– klinikk for plastisk kirurgi – for å fikse 

på det de gjerne skulle sett anderledes. 

- Det er ingen tvil om at terskelen for å 

søke plastikkirurgiske inngrep er blitt 

lavere, sier daglig leder Mette Eriksson. En 

del av forklaringen er endring i holdninger 

og at folk har bekjente som har oppnådd 

gode resultater med plastisk kirurgi. 

Marcus Eriksson 

Ansvarlig plastikkirurg 

Mette Eriksson 

daglig leder 

Før Etter 

en kommer i “tre smaker” (lett, medium 

og dyp)? 

Generelt gjelder regelen desto dypere den 

kjemiske peelingen jobber desto mer imponerende 

blir resultatet! 

Men husk også regelen desto dypere peelingen 

jobber desto mer ubehag under 

behandlingen opplever du, samt at huden 

din trenger lengre tid på å komme seg 

etter prosedyren. 

Lette kjemisk peelinger eller populært kalt 

“lunsj peelinger“ er fantastisk på kviser, 

sorte prikker, arr, og fine linjer og rynker. 

De virker også meget bra på pigmentflekker 

og ujevn tørr hud. Disse fjerner kun det 

ytterste hudlaget. Behandlingen gir glatt, 

myk og strålende hud. Arr, solskader, pigmenteringer 

og fine linjer er indikasjoner 

med meget gode resultater, behandlingen 

må gjentas om du ønsker å jobbe med 

hudfornyelse. Koster fra kr. 990,-. 

Lette til medium dype peelinger kalt TCA 

og Jessner`s Peelinger er generelt brukt til 

å behandle hud med moderate solskader 

som rynker, linjer, pigmenteringer og/eller 

ujevn hudtone. Koster fra kr 990,-. 

Dype kjemiske peelinger som rene TCA og 

Phenol Peeling utføres kun av leger og gir 

en fantastisk hudfornyelse på fremtredene 

hudaldring! Det beregnes fra 2-4 ukers 

en av Europas annerkjente fedmeforskere 

har å si om hva som skjer under overflaten. 

Professor Max Lafontan resarch unit U858 

i Toulouse, Frankrike forklarer at fettceller 

over tid kan bli lat, dette fettet samler seg i 

klynger og blir fanget i sammenpresset bindevev 

med dårlig sirkulasjon og harde kollagenfibre. 

Når en kvinne slanker seg taper 

hun fett fra overkroppen. Det bildet kjenner 

vi godt, bryst mister fylde, ansikt henger. 

Men der vi har typiske fettdepoter, omkring 

mage og underkropp skjer det lite, fordi fettet 

er dovent. 

Stor etterspørsel i nord 

Stor etterspørsel i nord har gjort at 

EuroCosmetic AS har åpnet filial i Tromsø. 

Vi har konsultasjoner hos essens dagspa og 

gjør behandlinger på Ishavsklinikken. 

Time bestilling kan gjøres direkte til 

essens eller EuroCosmetic på telefon 91 91 

91 00. Les mer www.eurocosmetic.no 

Moderne kombinasjonsbehandlinger 

er i stadig 

økende interesse. 

Hva med 10 minutters Quick-Fix hvor 

legen kan behandle sinterynker, folder og 

friske opp huden uten at man trenger å ta 

seg fri fra jobb eller sosialt liv. 

Vi utfører også Sculptra som kan bygge 

opp tapt volum i ansiktet. Dette kan i 

mange tilfeller erstatte ansiktsløft. 

Nye metoder og garanti 

Laser-lift – det siste innen ansiktsløft 

med bruk av innvendig laser 

ANNONSE 

rekonvalensetid etter behandling. Koster 

fra kr. 5000,-. 

LASER OG IPL 

Laser fornyelse fjerner også øverste del av 

hudlaget slik at man glatter ut linjer og 

rynker. Laserlyset stimulerer underhuden 

vår til å fornye seg. Egner seg best for lyse 

hudtyper på grunn av bivirkninger som 

hyperpigmenteringer på sensitive hudtyper. 

Det beregnes fra 2- 4 ukers rekonvalesens 

etter behandling. Koster fra kr 6000,-. 

IPL- intensivt pulserende lys, er en 

behandling som jobber mye på samme 

måte som Laser lys, bare ikke med samme 

styrke og dermed med kortere rekonvalesens 

tid. IPL er effektiv på samme konstitusjoner 

som laser men krever flere 

behandlinger. Det beregnes fra 0 – 14 

dager rekonvalesens. Koster fra kr 2000,-. 

Begge behandlingene gir gode resultater 

på pigmentflekker og brukes også på uønsket 

hårvekst. 

”Jeg foretrekker lette til medium kjemiske 

peelinger i serier fordi de tillater klientene 

å gå på jobb, og føle seg vel selv i prosessen 

etter behandlingen hvor hudfornyelsen 

finner sted!” 

Dr. Linder 

”Hvordan oppnår jeg frisk og strålende 

hud? Jeg vil anbefale PCA Sensi Peel. 

Sensi Peel fjerner døde hudceller og booster 

huden din med fuktighet, resultatet 

holder seg i flere uker etter en behandling.” 

- Dr. Linder 

Ved å indope ett slags kunstig blodkar kunne 

Professor Lafontan følge hvordan det harde 

vevet løsnet og det dovne fettet etter lippomassasjen 

ble frigjordt fra depotene og 

kunne forbrennes. Hundrevis av kliniske studier 

og FAD godkjenning bekrefter effektiviteten 

av Endermologie Lippomassasje som 

idag anvendes over hele verden og har glattet 

ut og formet figuren på tusenvis av 

kvinner- noen av dem med berømte bakdeler. 

EN RIKTIG "STAR 

TREATMENT" FOR ALLE 

Filmstjerner og toppmodeller har som alle 

andre sine svakheter. Stjernetrener Gunnar 

Peterson i Beverly Hills uttaler at problemsoner 

hos hans klientell tidligere måtte 

redigeres på bilder, jobber han nå med 

Endermologie Lippomassasje i tilegg til 

trening for å oppnå de beste resultater. 

Blant hans klienter er foruten Jennifer 

Lopez også Amber Valetta og Gwen 

Stefani. Menn er også igang med behandlingen, 

de har jo også sine "love handlers". 

Brystproteser med garanti mot innkapsling, 

gir økt trygghet for kvinner. 

EuroCosmetic tilbyr alle typer plastikk kirurgi. 

Pris 

Pris er viktig men viktigst er kirurgens dyktighet 

og erfaring. Ansvarlig plastikkirurg 

på EuroCosmetic er Marcus Eriksson. Han 

ble overlege på Plastikkir. avdeling på 

Regionsykehuset i Tromsø allerede i 1994 

- 31 år gammel. Han har foretatt mer enn 

16 000 plastikk- kirurgiske inngrep og er 

en av de mest rutinerte plastikkirurger i 

Norge. På laget har han blant andre også 

Dr. Stephan Truedsson som har lang erfaring 

innen estetisk medisin. 

Grønnegata 27, 9008 Tromsø 

Tlf. 77 75 34 00 - www.essens-dagspa.com 


22 

Litt av hvert 

bokpraten 

Bodil Tømmerås, regnskapskonsulent på 

Regnskapsavdelingen, UNN Narvik 

– Jeg har nettopp lest ferdig Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson. 

– Hvorfor fenger Milleniumserien deg? 

– Handlingen er meget interessant. Jeg så filmen Menn som hater kvinner, som 

var meget bra. 

– Hva likte du best, boka eller filmen? 

– Jeg hadde begynt å lese boka, men sluttet da jeg hadde sett filmen og 

begynte på neste bok i stedet. Men nå skal jeg få lest ferdig bøkene før de 

neste filmene kommer. 

– Når og hvor pleier du å lese? 

– For min del blir det mest lesing på ettermiddagene eller kveldstid. Samtidig 

som jeg strikker. 

– Strikker? 

– Ja. Det har jeg gjort i alle år. 

– Det høres vanskelig ut. Har du en egen teknikk? 

– Ikke noe mer enn at jeg må ligge i en god stol med boka oppi fanget mitt. Jeg 

holder ikke strikketøyet i den ene hånda og boka i den andre altså. Et alternativ 

er å legge boka oppslått på et bord. 

– Imponerende. 

– Du forresten, jeg har også avsluttet en annen krimbok, som heter Tarantellen 

av Jorun Thørring. Hun jobber som lege og gynekolog på St. Olav i Trondheim. 

Jeg kjenner henne litt fra sykehuset i Stokmarknes, hvor vi jobbet samtidig for 

noen år siden. 

– Har hun skrevet en krim fra sykehusmiljøet? 

– Nei, ikke denne gangen. Handlingen er lagt til Paris, men Nord-Norge er 

representert ved flere anledninger – jeg klarte nesten ikke å legge boka fra 

meg, den var skikkelig spennende. 

– Hva med faglitteratur? 

– Det har blitt lite med det etter at jeg ble ferdig med videreutdanning for to år 

siden. Nå går det for det meste i krim. Sånn blir det også når jeg reiser på ferie 

til Mallorca i dag. 

– Så da blir det Larssons univers i Syden? 

– Nei. Jeg har kjøpt de to første bøkene i Kjetil Indregards tolv binds kriminalfortelling 

Drapet på Aurora Lindkvist. Boka til Larsson er altfor tjukk til å ligge 

på stranda med, og den andre uka i ferien kommer barnebarna, så da blir det i 

hvert fall ikke tid. 

kurskalender 

12.06.2009 kl. 10.15 

Doktorgradsdisputas: 

Maria Nebuchennykh 

15.06.2009- 17.06.2009 

Juniseminar 2009 - Det er fortsatt 

plasser igjen! 

15.06.2009- 16.06.2009 

Konferanse: Fri flyt av pasientinformasjon - 

fiksjon eller faktum? 


16.06.2009 - 18.06.2009 

Møte i Lokalsykehusstrategien 

17.06.2009 kl. 17.00 

Åpent dialogmøte i Hammerfest 


Doktorgradsdisputas: Stig Müller 


Doktorgradsdisputas: Veronika Vorobieva 

Tilgjengelig røntgen 

Onsdag 20. mai ble det åpnet røntgenavdeling ved 

Distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms (DMS). 

Dermed spares mange pasienter for lang reisetid. 

I 


Maria Holm Simonsen Foto 

mange år har det blitt jobbet med å bedre 

og samordne helsetilbudet for folk i 

Lenvik kommune og omegn. Med to fulltidsansatte 

radiografer har de kommet ett 

skritt lengre. 

– Vi ligger på en av de plassene i landet 

med lengst reisetid for pasientene. Mange 

må reise til Tromsø eller Setermoen for å 

få gjennomført enkle undersøkelser. Det 

er et behov for spesialister på Finnsnes òg, 

understreker Jorhill Andreassen, styreleder 

ved UNN. 

Nærhet 

Ifølge Andreassen er utviklingen helt i tråd 

med den nye samhandlingsreformen. 

– Røntgenavdelingen er et eksempel på 

målet om å ha best mulig helsetilbud i nær- 

22.06.2009 

Styremøte i Helse Nord 


UNN HF styremøte 22. - 23.06.09 


Fagkonferanse om nevromuskulære 

sykdommer, 24. -25. juni 2009 i Tromsø 

heten av pasientene. Dessuten vil avdelingen 

være med å få de riktige pasientene til 

de høyspesialiserte sykehusene. En annen 

fordel er at fastlegene sender pasienter til 

undersøkelser her, i stedet for å sende dem 

helt til Tromsø. 

Samspill 

– Spesialistene på røntgenavdelingen 

skal ha nær kontakt med UNN, for det er 

fagligheten som skal styre tilbudet, sier 

Andreassen og nevner Akuttmottaket som 

et eksempel på godt samarbeid med UNN 

gjennom telemedisin. 

Det neste målet for DMS er å få på plass 

et dialysetilbud og hudlysbehandling til 

senteret. 

Pasient: Oddmar Myrvang fra 

Leiknes blir røntgenfotografert. 


Hjerteskole ved Elisabethsenteret i Tromsø 

24. og 25. juni

– Vi håper å kunne klippe mange snorer fremover for 

desentraliserte spesialisttilbud, sa Jorhill Andreassen 

som sto for åpningen av røntgenavdelingen. 

Kakefest 

i Harstad 

Sekretærene holder Norge i 

gang og er limet som holder 

organisasjonene sammen. 

Dette blir satt pris på av 

Fagforbundet ved UNN 

Harstad. 


Mandag 27. april markerte de Sekretærenes 

dag. Alle sekretærene på sykehuset var invitert, 

både medlemmer og ikke-medlemmer. 

Fagforbundets leder av Seksjon kontor og administrasjon 

Hilde Linaker og seksjonsmedlem Solfrid Eidnes serverte 

kake og kaffe i kantina. (Privat foto) 

I løpet av timen som var satt opp til arrangementet, 

var cirka 20 sekretærer innom for en prat og fikk 

kaffe og kaker. 

De oppmøtte fikk også med seg noen av fagforbundets 

informasjonsbrosjyrer og profileringsprodukter. 

Arrangementet samlet 

mange av sykehusets 

sekretærer. Her er representanter 

fra Medisinsk 

poliklinikk, Føde-/ 

gynekologisk avd., Rehabiliteringsavdelingen, 

Spesialistpoliklinikken, 

Fysioterapiavdelingen, 

Administrasjonen, Barnepoliklinikken, 

Avdeling for 

spesialisert habilitering og 

Kirurgisk ekspedisjon. 

(Privat foto) 

5 i korridoren 

Hva gjør Harstad til en flott by? 

Gunvor Andersen, sekretær på sentralbordet, 

UNN Harstad 

– Festspillene i Harstad er en fantastisk 

kulturmønstring. Byen er pulserende ellers i året, men 

når den starter, da er det full fart hele tiden. Ellers er 

Harstad omringet av fantastisk natur. 

Astrid iversen, barnepleier, UNN Harstad 

– Vi har nærhet til det meste. Vi har både skog, sjø, 

fjell og urbane opplevelser side om side. 

Tove Mariann Ditlefsen, jordmor, UNN Harstad 

– I Harstad er det kort vei til alt. Kulturelle opplevelser 

og spektakulær natur finnes rett utenfor stuevinduet. 

Terje Hognestad ingvaldsen, 

sykepleier medisin B, UNN Harstad 

– Harstad er en skikkelig friluftsby. Omslynget av 

vakker natur med urban faktor i sentrum. Ellers er det 

veldig mye trivelig folk i Harstad, både på sykehuset 

og ellers rundt i området. 

Dag Jacobsen, Student/hjelpepleier, UNN Harstad 

– Harstad er Vågsfjordens perle med alle de tilbudene 

man har behov for. Byen har fin beliggenhet og et 

sykehus som kan tilby samfunnet trygghet. Man 

slipper å reise bort for å gjøre det meste. 


23

PINGVIN-TIPSET 

Månedens tips blir honorert med 

en kjempesøt pingvin! 

RING: 776 23 644 | Epost: tips@mediateam-reklame.no 

Sendes som B-blad • Returadresse: universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø • Melding om ny adresse: Postmottak uNN, post@unn.no • internet: unn.no/pingvinen 

Kunsten 

«Midtsommer» av Harstadkunstneren 

Jan Harr er et såkalt 

triptyk, et tredelt kunstverk. Det 

beskriver en sommerdag med 

motivene morgen, dag og natt. 

Planten som går under navnet 

geitrams går igjen på alle de tre 

bildene. Geitramsen, som blir 

betegnet som en sterk og hardfør 

plante er på mange måter et 

symbol på kraften og det sterke 

overlevelsesinstinktet som finnes 

i Nord-Norge. Bildene ble 

produsert av Jan Harr etter 

oppdrag fra sykehuset i Harstad. 

– Jeg husker ikke helt hvordan 

prosessen var rundt dette bildet, 

men jeg mener at både sykehuset 

og brukerne kom med innspill, 

sier 64 år gamle Jan Harr. 

Harr er for øvrig født og oppvokst 

i Harstad, men flyttet fra 

hjembyen i en alder av 19 år. Nå 

bor han i Oslo. Harr har livnært 

seg som kunstner i hele sitt 

voksne liv, og blir ansett som en 

meget dyktig billedkunstner som 

ofte maler rikt detaljerte blomsterbilder 

og naturskjønne motiver 

fra Nord-Norge. Han kommer 

for øvrig fra en stor kunstnerfamilie. 

Broren Karl Erik og søsteren 

Eva er også nasjonale kapasiteter 

innen kunstgenren. 

Kunstverk: Midtsommer, 

et tredelt kunstverk 

med morgen, dag og natt 

som motiv 

Kunstner: Jan Harr (f. 1945) 

Produksjonsår: 1970-tallet 

Plassering: Inngangspartiet 

til kirurgisk- og medisinsk 

poliklinikk, 

1. etasje, UNN Harstad 

Rørleggertjenester 

HARSTAD: Comfort Harstad A/S. Tlf: 95 25 90 60 

E-post: harstad@comfort.as 

NARVIK: Comfort Narvik Rørleggerforretning A/S 

Tlf: 76 94 60 40. E-post: narvik@comfort.as 

TROMSØ: Comfort Tromsø HT Rør A/S. Tlf: 77 65 57 00 

E-post: tromso@comfort.as 

Her utføres Eximia behandling; 

Et seriøst alternativ til plastisk kirurgi da behandlingen foregår helt uten inngrep! 

Eximia kombinerer vakuumterapi for dyp bindevevsmassasje 

og lymfedrenasje samt ultralyd for fettfjerning/ punktslanking og hudoppstramming. 

Stikk innom 

for en prat 

eller ring 

46919 397 for 

timebestilling 

B 

Bjerkvik Velværesenter 

(samme inngang som Sentrum Solarium)

Pingvinen nr. 5 - 12. juni 2009 - Universitetssykehuset Nord-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?