Pingvinen nr. 5 - 12. juni 2009 - Universitetssykehuset Nord-Norge

More documents

Recommendations

Info

10 PINGVINEN JuNi 2009 Overlege og kirurg Alf F. Rosenlund, ønsker å tilby pasientene raskest mulig behandlingsforløp. Her sammen med kreftsykepleier Ruth Selseth. Rask diagnos 80-90 prosent av pasientene ved Brystdiagnostisk senter (BDS) får diagnose i løpet av dagen. Tradisjonelt har dette tatt ukevis. Roy-Morten Østerbøl Tekst Arthur Arnesen Foto mammografiprogrammet startet og BDS ble etablert har vi gjort store frem- –Siden skritt, særlig hva angår ventetid til avklart diagnose. Men også i å unngå unødvendig mange reiser og konsultasjoner. Hovedregelen er nå at pasienten får alle undersøkelser gjort og diagnose stilt ved ett enkelt fremmøte på BDS, forteller Alf F. Rosenlund, overlege og kirurg ved BDS. Tidlig og presis diagnose er et stort gode for pasientene. Alle pasienter ønsker et raskt svar, enten de er syk eller ikke. BDS har opparbeidet seg et rykte om kvalitet i alle ledd. Dette handler mye om sentraliserings- og spesialiseringsfordeler gjennom å være et senter, hvor basisen i aktiviteten er såkalt trippeldiagnostikk. Trippeldiagnostikk Prinsippet er at pasienter som kommer til BDS blir på én og samme dag undersøkt av dedikerte radio- Fakta: Mammografi • Røntgenundersøkelse og screeningsmetode av bryst • Kan påvise brystkreft og andre sykdommer på et tidlig stadium • Målet er å redusere antall kvinner som dør av brystkreft • Mammae er det latinske ordet for bryst Fakta: Brystdiagnostisk senter • Lokalisert i Tromsø med 17 ansatte • Det nordligste av 17 brystdiagnostiske senter i Norge • Har ansvar for Mammografiprogrammet (mammografiscreeningen) i Troms og Finnmark, som tilbyr kvinner mellom 50-69 år mammografi annenhvert år • Utførerer også etterundersøkelser, og utredning av henviste pasienter med symptomer fra brystene • Driver Mammografibussen, som bemannes av radiografer fra sentret
tikk loger, kirurger og patologer. Diagnosehurtigheten har direkte sammenheng med et godt samarbeid mellom de ulike fagmiljøene. Dels kan prøvene besvares straks, og dels har man et ukentlig møte, kalt Brystkonferansen, hvor prøvesvar fra patologen blir diskutert i fellesskap, og beslutning om videre tiltak blir tatt. Et raskt svar fra patologene gir dessuten de ferdig opererte en ekstra fordel; en større mulighet for at den videre behandlingen ved Kreftavdelingen kommer til rett tid. – Vi har radiologer som kun har brystundersøkelser som sin spesialiserte arbeidsoppgave. Dette gir svært stor rutine og kvalitet i arbeidet deres. Denne type erfaringer er vanskelig å få uten et senter, forklarer Rosenlund og legger til: – Ikke alle pasienter trenger trippeldiagnostikk. Mange går bare til en radiolog, og hvis det ikke er noe problem så ser ikke kirurgen på dem i det hele tatt. Da har radiologen tatt beslutningen om hva som skal skje. På den måten får kirurgen bedre tid til de syke pasientene, i motsetning til tidligere hvor de uansett måtte til kirurg hvis det var spørsmål om en kul i brystet. Enklere Et viktig ledd i det effektive diagnosearbeidet er den tekniske løsningen Imprint – en metode som det innen brystdiagnostikken er patologene ved UNN som har tatt i bruk. Kort fortalt tas en vevsprøve (biopsi) fra pasienten, som trykkes mot en glassplate. Celler vil da sette seg fast på glasset - spesielt gjelder dette kreftceller som sitter løst i vevet. Prøvene kan så umiddelbart bli diagnostisert i et mikroskop. – Tydelig røntgen- og imprintbilde er lik sikker diagnose og tidligere behandlingsplanlegging. For noen år siden var dette en prosess som tok mye lengre tid på grunn av tidsøkende mellomledd. Imprintet kan gi oss diagnose her og nå. Vårt mål er å få ordnet alt sammen på ett møte, sier Rosenlund. I starten fryktet Rosenlund og kollegene hans at pasientene ville synes det ble for tøft å gjennomføre alt på én dag. – Men der tok vi feil! Pasientene er tvert i mot veldig glade for å få vite resultatet fortest mulig og straks kunne planlegge den videre behandlingen. Gjenstår BDS har ambisjoner om å forkorte ventetiden mellom diagnose og inngrep til alltid å være mindre enn tre uker. I dag overskrides dette i enkelte tilfeller. – For pasientene føles ventetiden naturligvis alltid lang, men vi jobber for å forbedre tempoet også her. Ingen liker å vente på en kreftoperasjon, understreker Rosenlund. – Med tiden legger man ting bak seg. Den første mammografien etter operasjonen, var jeg livredd. Alt som skjedde minnet meg masse om den gang jeg fikk diagnosen. Nå derimot, er jeg ikke redd på den måten lenger, forteller Vigdis Jakobsen til høyre. Blir tatt på alvor Brystkreftprognosene er bedret med etableringen av bryst-diagnostiske sentre. 662 døde av brystkreft i 2007. Dette er det laveste antallet dødsfall av sykdommen som er registrert på mange år. Roy-Morten Østerbøl Tekst Arthur Arnesen Foto –BDS er alfa og omega for oss. Vi drar dit jevnlig og blir undersøkt. Jeg føler at de ansatte stiller opp med alle tilgjenglige ressurser for oss. At kvinner mellom 50 og 69 jevnlig blir innkalt til undersøkelse, er kjempebra! Men av de cirka 2800 som blir rammet av brystkreft blir det stadig flere yngre kvinner. Derfor ønsker vi et mammografitilbud til kvinner fra fylte 45, forteller Reidun Hansen (66), leder for Foreningen for brystkreftopererte (FFB) i Tromsø og omegn. Besøker i FFB Vigdis Jakobsen støtter henne, og roser samtidig Mammografibussen: – Takket være bussen har mange i distriktet oppdaget kreft tidlig. Livskrise Både Reidun og Vigdis ble operert for brystkreft i september 2000. Begge måtte fjerne ett bryst og bruker nå protese. I Vigdis’ tilfelle foreslo hun selv for fastlegen sin at det var på tide med mammografi. Ikke lenge etter fikk hun time på BDS. – Å få svaret var et sjokk. Jeg måtte fjerne to kuler i brystet. Heldigvis har jeg ikke hatt tilbakefall, så for meg har det ikke vært noe annet enn vanlig oppfølgning med mammografi og kliniske undersøkelser. Historien til Reidun har vært annerledes. Hun oppdaget kreften helt tilfeldig, ikke lenge etter at mannen hennes hadde vært utsatt for en alvorlig bilulykke. I 2004, noen år senere, fikk hun i tillegg smerter i høyre skulder og ble sendt på MR-røntgen. Det ble oppdaget en flekk inni skulderen, noe som ble antatt å være spredning av kreften. Hun fikk blant annet en sprøyte hver fjerde uke i et helt år. I 2006 ble hun innlagt på Radiumhospitalet hvor det ble tatt prøver av skulderen. Resultatet var ikke kreft, men en slagskade ble konstatert. I dag sliter hun med en ødelagt skulder. Ventetid – Det gjør noe med folk å vente på et svar. Men det verste er nok å vente på selve operasjonen, når man vet at kreften er i kroppen. Som besøker kommer jeg borti mange historier og skjebner. Noen maser seg fram, mens andre er mer stille og venter, forteller Vigdis. – Hva lønner seg? – Å mase, helt klart! Når det er sagt så er de aller fleste fornøyd med det tilbudet de får, svarer Reidun kontant. – Før operasjonen var jeg livredd. Men jeg tenkte: Overlever jeg dette, skal jeg ikke sørge over den tapte puppen min. Men så har jeg jobbet som hjelpepleier i mange år da, sier Vigdis. Nå er hun uføretrygdet. Armen hennes ble kraftig redusert, etter at lymfeknutene under armen ble fjernet. – Jeg har lært meg å leve med dette. Hvis det gjør vondt i armen min, slutter jeg bare med det jeg holder på med. Videre – Det har jo gått bra for oss. Vi er heldige og sitter her fremdeles, men det er ikke alle som har hatt det sånn. Gjennom FFB har vi et forum hvor vi kan få pratet ut om våre problemer, sier Reidun. Men de kan fortelle at foreningen kunne hatt mange flere medlemmer. – For noen blir det nok for tøft å melde seg inn i FFB. De som har fått brystbevarende kirurgi føler seg kanskje ikke samme «båt» som oss som har fjernet bryst. Men jeg lurer på om de får den samme sykdomsinnsikten som oss, sier Vigdis og skifter tema med å fortelle om en vittig episode fra en sydenferie. – Jeg oppdaget ei dame på stranda som tydeligvis var brystkreftoperert. Hun svømte så fint rundt i vannet, mens protesen lå og dyppet ved siden av henne, forteller Vigdis og begge to ler høyt. Fakta: Foreningen for brystkreftopererte (FFB) i Tromsø og omegn • 160 opererte medlemmer, samt 50 støttemedlemmer • Tilbyr nyopererte besøkstjeneste og selvhjelpsgrupper • Informerer om brystkreft • • Har egen kontakttelefon 02066, åpen alle dager mellom kl. 0900-2200 Se mer på www.ffb.no PINGVINEN JuNi 2009 s 11
Page 1 and 2: HELSEMAGASINET PINGVINEN Nr. Sukses
Page 3 and 4: Flere kvinner får kols Andelen kvi
Page 5 and 6: - Pasientene kommenterer faktisk at
Page 7 and 8: UNN-direktør Tor Ingebrigtsen øns
Page 9: Tilbyr rekrutteringspakker Ved UNNs
Page 13 and 14: Ekstrem Når du pusser opp har bygg
Page 15 and 16: Kirsti Steinvoll styrer mer med pap
Page 17 and 18: NORBYE & KONSEPTA AS • www.norbye
Page 19 and 20: kreftforeningen.no/tilbud > Kurs fo
Page 21 and 22: Velg Universal Contour Wrap og på
Page 23 and 24: - Vi håper å kunne klippe mange s

Pingvinen nr. 5 - 12. juni 2009 - Universitetssykehuset Nord-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?