Pingvinen nr. 5 - 12. juni 2009 - Universitetssykehuset Nord-Norge

tikk
loger, kirurger og patologer. Diagnosehurtigheten
har direkte sammenheng med et godt samarbeid
mellom de ulike fagmiljøene. Dels kan prøvene besvares
straks, og dels har man et ukentlig møte, kalt
Brystkonferansen, hvor prøvesvar fra patologen blir
diskutert i fellesskap, og beslutning om videre tiltak
blir tatt. Et raskt svar fra patologene gir dessuten de
ferdig opererte en ekstra fordel; en større mulighet for
at den videre behandlingen ved Kreftavdelingen kommer
til rett tid.
– Vi har radiologer som kun har brystundersøkelser
som sin spesialiserte arbeidsoppgave. Dette gir svært
stor rutine og kvalitet i arbeidet deres. Denne type
erfaringer er vanskelig å få uten et senter, forklarer
Rosenlund og legger til:
– Ikke alle pasienter trenger trippeldiagnostikk.
Mange går bare til en radiolog, og hvis det ikke er noe
problem så ser ikke kirurgen på dem i det hele tatt.
Da har radiologen tatt beslutningen om hva som skal
skje. På den måten får kirurgen bedre tid til de syke
pasientene, i motsetning til tidligere hvor de uansett
måtte til kirurg hvis det var spørsmål om en kul i brystet.
Enklere
Et viktig ledd i det effektive diagnosearbeidet er den
tekniske løsningen Imprint – en metode som det
innen brystdiagnostikken er patologene ved UNN som
har tatt i bruk. Kort fortalt tas en vevsprøve (biopsi)
fra pasienten, som trykkes mot en glassplate. Celler
vil da sette seg fast på glasset - spesielt gjelder dette
kreftceller som sitter løst i vevet. Prøvene kan så
umiddelbart bli diagnostisert i et mikroskop.
– Tydelig røntgen- og imprintbilde er lik sikker diagnose
og tidligere behandlingsplanlegging. For noen
år siden var dette en prosess som tok mye lengre tid
på grunn av tidsøkende mellomledd. Imprintet kan
gi oss diagnose her og nå. Vårt mål er å få ordnet alt
sammen på ett møte, sier Rosenlund.
I starten fryktet Rosenlund og kollegene hans at
pasientene ville synes det ble for tøft å gjennomføre
alt på én dag.
– Men der tok vi feil! Pasientene er tvert i mot veldig
glade for å få vite resultatet fortest mulig og straks
kunne planlegge den videre behandlingen.
Gjenstår
BDS har ambisjoner om å forkorte ventetiden mellom
diagnose og inngrep til alltid å være mindre enn tre
uker. I dag overskrides dette i enkelte tilfeller.
– For pasientene føles ventetiden naturligvis alltid
lang, men vi jobber for å forbedre tempoet også her.
Ingen liker å vente på en kreftoperasjon, understreker
Rosenlund.
– Med tiden legger
man ting bak seg.
Den første mammografien
etter
operasjonen, var
jeg livredd. Alt som
skjedde minnet meg
masse om den gang
jeg fikk diagnosen.
Nå derimot, er jeg
ikke redd på den
måten lenger, forteller
Vigdis Jakobsen
til høyre.
Blir tatt på alvor
Brystkreftprognosene er bedret med etableringen av bryst-diagnostiske
sentre. 662 døde av brystkreft i 2007. Dette er det
laveste antallet dødsfall av sykdommen som er registrert på mange år.
Roy-Morten Østerbøl Tekst
Arthur Arnesen Foto
–BDS er alfa og omega for oss. Vi drar dit jevnlig
og blir undersøkt. Jeg føler at de ansatte stiller opp
med alle tilgjenglige ressurser for oss. At kvinner
mellom 50 og 69 jevnlig blir innkalt til undersøkelse,
er kjempebra! Men av de cirka 2800 som
blir rammet av brystkreft blir det stadig flere yngre
kvinner. Derfor ønsker vi et mammografitilbud til
kvinner fra fylte 45, forteller Reidun Hansen (66),
leder for Foreningen for brystkreftopererte (FFB) i
Tromsø og omegn.
Besøker i FFB Vigdis Jakobsen støtter henne, og
roser samtidig Mammografibussen:
– Takket være bussen har mange i distriktet oppdaget
kreft tidlig.
Livskrise
Både Reidun og Vigdis ble operert for brystkreft i
september 2000. Begge måtte fjerne ett bryst og
bruker nå protese. I Vigdis’ tilfelle foreslo hun selv
for fastlegen sin at det var på tide med mammografi.
Ikke lenge etter fikk hun time på BDS.
– Å få svaret var et sjokk. Jeg måtte fjerne to
kuler i brystet. Heldigvis har jeg ikke hatt tilbakefall,
så for meg har det ikke vært noe annet enn
vanlig oppfølgning med mammografi og kliniske
undersøkelser.
Historien til Reidun har vært annerledes. Hun
oppdaget kreften helt tilfeldig, ikke lenge etter at
mannen hennes hadde vært utsatt for en alvorlig
bilulykke. I 2004, noen år senere, fikk hun i tillegg
smerter i høyre skulder og ble sendt på MR-røntgen.
Det ble oppdaget en flekk inni skulderen, noe
som ble antatt å være spredning av kreften. Hun
fikk blant annet en sprøyte hver fjerde uke i et helt
år. I 2006 ble hun innlagt på Radiumhospitalet
hvor det ble tatt prøver av skulderen. Resultatet
var ikke kreft, men en slagskade ble konstatert. I
dag sliter hun med en ødelagt skulder.
Ventetid
– Det gjør noe med folk å vente på et svar. Men det
verste er nok å vente på selve operasjonen, når man
vet at kreften er i kroppen. Som besøker kommer
jeg borti mange historier og skjebner. Noen maser
seg fram, mens andre er mer stille og venter, forteller
Vigdis.
– Hva lønner seg?
– Å mase, helt klart! Når det er sagt så er de
aller fleste fornøyd med det tilbudet de får, svarer
Reidun kontant.
– Før operasjonen var jeg livredd. Men jeg
tenkte: Overlever jeg dette, skal jeg ikke sørge over
den tapte puppen min. Men så har jeg jobbet som
hjelpepleier i mange år da, sier Vigdis.
Nå er hun uføretrygdet. Armen hennes ble kraftig
redusert, etter at lymfeknutene under armen ble
fjernet.
– Jeg har lært meg å leve med dette. Hvis det
gjør vondt i armen min, slutter jeg bare med det
jeg holder på med.
Videre
– Det har jo gått bra for oss. Vi er heldige og sitter
her fremdeles, men det er ikke alle som har hatt
det sånn. Gjennom FFB har vi et forum hvor vi kan
få pratet ut om våre problemer, sier Reidun.
Men de kan fortelle at foreningen kunne hatt
mange flere medlemmer.
– For noen blir det nok for tøft å melde seg
inn i FFB. De som har fått brystbevarende kirurgi
føler seg kanskje ikke samme «båt» som oss som
har fjernet bryst. Men jeg lurer på om de får den
samme sykdomsinnsikten som oss, sier Vigdis og
skifter tema med å fortelle om en vittig episode fra
en sydenferie.
– Jeg oppdaget ei dame på stranda som tydeligvis
var brystkreftoperert. Hun svømte så fint rundt
i vannet, mens protesen lå og dyppet ved siden av
henne, forteller Vigdis og begge to ler høyt.
Fakta: Foreningen for
brystkreftopererte (FFB) i Tromsø
og omegn
• 160 opererte medlemmer,
samt 50 støttemedlemmer
• Tilbyr nyopererte besøkstjeneste
og selvhjelpsgrupper
• Informerer om brystkreft
•
•
Har egen kontakttelefon 02066,
åpen alle dager mellom kl. 0900-2200
Se mer på www.ffb.no
PINGVINEN JuNi 2009
s
11