Pingvinen nr. 5 - 12. juni 2009 - Universitetssykehuset Nord-Norge

More documents

Recommendations

Info

4 Bjørn Are Ernstsen og Lisbeth Hansen er meget fornøyd med at prøveheisen går hvert femtende minutt, i stedet for hver halvtime. Listigere rushtid – Oppgavene må stå i forhold til personalressursene, samtidig som vi skaper best mulig flyt, forteller Lisbeth Hansen. PINGVINEN JuNi 2009 Prøvetakingsenheten slet med forsinkelser, men gjennom Leanmetodikk har pasientforløpet blitt forbedret på få måneder. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Prøvetakingsenheten opplevde mye klager fra pasienter og rekvirenter om lang ventetid. På det meste kunne det være opptil to timer ventetid for å ta blodprøver. Forsinkelser forplantet seg videre til andre avdelinger og skapte kork i systemet. – På det tidspunktet pasienttilstrømningen var størst, var det lite folk på jobb. Nå er vi bedre bemannet i forhold til oppgavene, sier bioingeniør Lisbeth Hansen. Siden februar har hun vært intern Leankonsulent og leder prosessen med å skape et bedre pasientforløp ved Prøvetakingsenheten. Mer effektive Utfordringen har vært å ha personalressurser i overensstemmelse med arbeidsoppgavene og tilstrømming av pasienter. Målet er å komme ned til maksimalt ti minutters ventetid. For å oppnå dette jobber de smartere: n Tilpasset bemanning i forhold til når pasienter ankommer med busser og hurtigbåter. Klokken ti hver dag er det full bemanning med seks personer i Prøvetakingsenheten. n Lunsj og pauser er tilpasset pasientstrømmen. n Prøveheisen fra A6 til A8 går hvert femtende minutt, i motsetning til tidligere da den gikk hver halvtime, og hvor øyeblikkelig hjelp ble sendt innimellom dette. n Rekvisisjonen blir sendt elektronisk (Dips), i stedet for først på papir og deretter inn på data. n Ryddeprosess: Systemer og rutiner har blitt effektivisert. n Døra på Prøvetakingsenheten er åpen: Gir blant annet lettere inngang for pasienter som bruker krykker eller sitter i rullestol. n Bedre prosedyrer for prøvetaking til studier: Etiketter merket med studier blir automatisk skrevet ut i Dips, dermed slipper de ansatte å bruke tid på leting i en perm. Ressurskrevende – Enkelt sagt handler Lean om sunn fornuft, om det å se produksjonslinja med nye øyne. I prosjektet ble vi fristilt fra vårt vanlige arbeid, slik at vi lettere kunne finne ut hva som var plunder og heft i arbeidsflyten, forteller Hansen. Hun har jobbet sammen med ti personer i ei fokusgruppe, som har bestått av sykepleiere, bioingeniører, en IT-konsulent og to Lean-konsulenter. Ut i fra egne og andres ønsker fant de fram til drømmeprøvetakingsenheten. Deretter kartla de hva som var mulig å gjennomføre i praksis. Mye av prosjektet har handlet om å organisere arbeidstid, arbeidsressurser, kartlegge arbeidet som blir gjort etter at prøvene er tatt, bruk av Dips og ombyggingsplaner. – Det er arbeidskrevende å kjøre en prosess for å beskrive nåsituasjonen i Prøvetakingsenheten, og ikke minst beskrive den nye verdistrømmen, forteller Hansen, som vektlegger at det må investeres tid og ressurser på denne type omstillingsprosesser. – Det som gjenstår nå er naturligvis den store ombyggingen av hele avdelingen. Luka på Prøvetakingsenheten skal fjernes helt når alle prøvetakingsstasjonene har fått egen PC og printer. Dessuten jobbes det for å få en egen prøvetakingsenhet ved Barne- og ungdomsklinikken. Fakta, Lean • Et engelsk utrykk som betyr slank, mager, trimmet • Forbedringsfilosofi med røtter tilbake til Toyotas produksjonssystem • Involvering av medarbeidere som er nærmest produksjonen • Målet er å eliminere sløsing • Langsiktig mål: En kultur for kontinuerlig forbedring
– Pasientene kommenterer faktisk at vi har det ryddig og lurer på hva som har skjedd med ventetiden, sier Bjørn Are Ernstsen Mindre kø Overbioingeniør på Prøvetakingsenheten, Bjørn Are Ernstsen, er en av dem som har vært med å planlegge forbedringene – Endringene gjør at vi slipper å utføre så mange ulike operasjoner. Det som ikke var nødvendig av skap og hyller har blitt skrudd ned. Nå har vi ett lager i stedet for mange. Den nye ordningen med heisen fungerer veldig bra. Nå plasserer vi bare prøvene rett i fraktheisen etter at de er tatt. Dette fører til mindre mas. – Det er nesten ikke kø her lenger. Bare i dag har jeg stukket nesten 60 pasienter. Nå har vi stort sett bare fem minutters ventetid, sier Ernstsen fornøyd. Karkirurgenes virkelighet Daglig hjelper karkirurgene ved Universitetssykehuset Nord-Norge pasienter som har sykdommer i blodårene. Vanligvis dreier dette seg om tette blodårer (åreforkalkning) eller utvidelse av blodårene (aneurisme). Hilde Pettersen Tekst og foto 2009 står i karkirurgiens navn og 27. mai hadde karkirurger over hele landet funnet veien ut av operasjonsstua og frem i dagslyset for å informere om sitt arbeid på ulike måter. Ved UNN Tromsø ble det rigget til «stand» i vestibylen hvor karkirurgene møtte publikum med informasjon, film og fremvisning av undersøkelsesmetoder. Forkalkningsfett Som en liten vekker for alle som elsker livet i sofakroken med god mat og drikke og i tillegg tar seg en blås etter maten, viste karkirurgene frem «dagens fangst» fra en blodåre. De hentet ut litt åreforkalkningsmateriale fra dagens første operasjon og viste publikum hvordan det som stopper blodgjennomstrømningen kan se ut. – Vi håper det kan ha en viss effekt å vise folk hvordan forkalkningene kan bli inne i blodårene når man har levd usunt over tid og heller ikke er i fysisk aktivitet, sier assistentlege Stig Hermansen. Betydelig utvikling Karkirurgi omfatter diagnostikk, behandling og fore- Nyttig verktøy Gry Gry Andersen, klinikksjef på Diagnostisk klinikk, mener at UNN som helhet har noe å lære av Prøvetakingsenhetens erfaring med å gjennomføre leanprosess. – Der har det blitt gjort flere gode grep for å redusere ventetiden for pasientene. Erfaringene fra dette arbeidet vil være meget nyttig i senere arbeid med pasientforløp og andre prosesser ved UNN. Eierskap Det første lean-prosjektet på UNN ble gjennomført ved slagenheten i fjor høst. Andersen forklarer noe av grunnen til at Lean har blitt valgt som verktøy: – Lean er en metode for å forbedre prosedyrer og rutiner: Å skape gode prosesser på arbeidsplassen. Dessuten inkluderer det mange ansatte, det gir bygging av sykdommer i blodårene utenom hjertet. De første karkirurgiske inngrep ble i Norge utført på 1950-tallet. Det har vært en betydelig utvikling i faget på disse årene. For å bli karkirurg må en i tillegg til utdannelse i generell kirurgi, og ha 3 års utdanning på avdeling som er godkjent som utdannelsessted innen fagområdet. Dessuten må en kunne dokumentere et visst antall operasjoner og i tillegg til dette kurser. 6000 i Norge I Norge behandles cirka 6000 pasienter med operasjon eller kateterbaserte metoder for sykdommer i åresystemet. Da er åreknuter ikke medregnet. Eksempler på sykdommer: åreforkalkning i hovedpulsåren og pulsårene til bekken og til beina. Andre tilstander Andersen roser Prøvetakingsenheten med endringene de har gjort for å forbedre pasientforløpet. eierskap til prosjektet. Metoden gjør at det kommer innspill og ideer fra ansatte som vanligvis ikke er delaktig i beslutningsprosesser. Nye mål Etter sommeren starter ombyggingen i Prøvetakingsenheten og Medisinsk laboratorieavdeling. – Av nye prosjekt har vi søkt om å kjøre leanprosesser ved laboratorieseksjonene i Harstad og Narvik, men dette er ikke avgjort ennå. Vi må også finne måleindikatorer for å undersøke om alt fungerer og at man har en kontinuerlig utvikling av arbeidet, forteller Andersen før hun legger til: – Lisbeth Hansen har ledet sitt første lean-prosjekt på en utmerket måte. Det vi hadde som krav til prosjektet er allerede oppnådd. Karkirurg og overlege Per Erling Dahl (t.v.), ultralydtekniker Laila Hansen og assistentlege Stig Hermansen sto på stand i vestibylen i UNN Breivika under karkirurgenes dag. er utvidelse av åresystemet (aneurisme). Dessuten behandler karkirurgen pasienter med forsnevring i halspulsåren. Slike forsnevringer kan gi opphav til hjerneslag. Dette åreforkalkningsmaterialet stopper blodgjennomstrømningen i blodårene og fjernes av karkirurger ved ganske enkle inngrep. PINGVINEN JuNi 2009 5
Page 1 and 2: HELSEMAGASINET PINGVINEN Nr. Sukses
Page 3: Flere kvinner får kols Andelen kvi
Page 7 and 8: UNN-direktør Tor Ingebrigtsen øns
Page 9 and 10: Tilbyr rekrutteringspakker Ved UNNs
Page 11 and 12: tikk loger, kirurger og patologer.
Page 13 and 14: Ekstrem Når du pusser opp har bygg
Page 15 and 16: Kirsti Steinvoll styrer mer med pap
Page 17 and 18: NORBYE & KONSEPTA AS • www.norbye
Page 19 and 20: kreftforeningen.no/tilbud > Kurs fo
Page 21 and 22: Velg Universal Contour Wrap og på
Page 23 and 24: - Vi håper å kunne klippe mange s

Pingvinen nr. 5 - 12. juni 2009 - Universitetssykehuset Nord-Norge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?