Standard for et bærekraftig norsk skogbruk - Levende Skog
Standard for et bærekraftig norsk skogbruk - Levende Skog
Standard for et bærekraftig norsk skogbruk - Levende Skog
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1<br />
FoRKLARINGeR<br />
Nøkkelbiotop<br />
Nøkkelbiotop er b<strong>et</strong>egnelse på arealer registrert, valgt ut og <strong>for</strong>valt<strong>et</strong> som del<br />
av areal satt av som biologisk viktige områder i henhold til Miljøregistrering i<br />
<strong>Skog</strong> (se egen instruks utarbeid<strong>et</strong> av NIJOS 2001 og hovedrapport fra prosjekt<br />
Miljøregistrering i <strong>Skog</strong>) og Siste Sjanse-m<strong>et</strong>oden<br />
(se Siste Sjanse - rapport 2002-11).<br />
Gammel skog /gammel naturskog<br />
Gammel skog er hogstklasse 4 og 5. <strong>Skog</strong> som skal s<strong>et</strong>tes av som biologisk viktig<br />
område, skal ha kvalit<strong>et</strong>er som gjør at skogområd<strong>et</strong> på sikt kan bli nøkkelbiotop<br />
(restaurering). Slik skog kjenn<strong>et</strong>egnes vanligvis av aldersvariasjon og sjiktning.<br />
Gammel naturskog har en dynamikk som vurderes å være dominert av naturlige<br />
<strong>for</strong>styrrelser og i liten grad av menneskelig påvirkning. D<strong>et</strong>te gjenspeiles i skogens<br />
sammens<strong>et</strong>ning, variasjon og struktur.<br />
Kalkskog, også yngre kalkskog, der den <strong>for</strong>valtes planmessig <strong>for</strong> å ta vare på<br />
artsmangfold<br />
Kalkskog eller kalklågurtskog er en egen veg<strong>et</strong>asjonstype. Der d<strong>et</strong> er satt i verk<br />
restaurering i yngre skog <strong>for</strong> å ta vare på artsmangfold kan areal<strong>et</strong> regnes som<br />
biologisk viktig område.<br />
Sumpskog / myrskog<br />
Med myr- og sumpskog menes skog på torvmark eller sumpjord der veg<strong>et</strong>asjonen<br />
er dominert av fuktkrevende arter og innslag av myrplanter. Myrskog er i hovedsak<br />
veg<strong>et</strong>asjonstypen furumyrskog. Sumpskog er i hovedsak veg<strong>et</strong>asjonstypene gran-<br />
og bjørkesumpskog og lauv- og viersumpskog. Myr- og sumpskog opptrer ofte i<br />
mosaikk med myr og/eller fastmark som gradvise overganger. Myr- og sumpskog<br />
kan deles i produktiv skog, med produksjonsevne større enn 0,1 kubikkm<strong>et</strong>er pr.<br />
dekar og år, og i trebevokst impediment med tr<strong>et</strong><strong>et</strong>th<strong>et</strong> ned til 6 trær pr. dekar som<br />
kan bli 5 m<strong>et</strong>er høye.<br />
Edellauvskog<br />
Edellauvskog er skog som domineres av varmekjære lauvtrær som alm, ask, bøk,<br />
eik, lind, spisslønn og svartor.<br />
Hagemarkskog<br />
Eldre skog i kulturlandskap som kan henføres til hogstklasse 4 og 5 (minimum 6<br />
trær pr. dekar) kan regnes som biologisk viktig område.
Change language