NOFI 211/250/302/304, høsten 2011 Skriftkultur i Norden 700-1350 ...

NOFI 211/250/302/304, høsten 2011
Skriftkultur i Norden 700-1350
Timeplan
Tid: Onsdag 14.15-16, uke 34-40, 42-46
Sted: HF seminarrom 216
Undervisere: Kristel Zilmer (KZ) og Odd Einar Haugen (OEH)
Kurset gir en oversikt over skriftkulturen i Norden i perioden 700-1350 med fokus på
alfabetisk skriftkultur og forholdet mellom runer og latinskrift. Kurset starter med en teoridel
som gir studentene innføring i viktige problemstillinger i literacy forskning. Deretter
gjennomgås sentrale kulturelle og skrifthistoriske utviklingslinjer i vikingtiden og
middelalderen med særlig vekt på middelalderens parallelle og komplementære bruk av runer
og latinskrift. Den gjennomgangen er kombinert med analyse av epigrafisk skriftkultur (i
form av tidstypiske runeinnskrifter), samt litterær skriftkultur (i håndskrifter). På denne måten
illustrerer kurset overgangen fra runer til den mer litterære skriftkulturen.
OBS! Det er krav om 75% frammøte.
I 24. august
Introduksjon. Allmenn oversikt over perioden 750-1350 i Norden med fokus på overgangen
fra muntlig overlevering til tidlig skriftkultur. Om literacy-begrepet og literacy-forskning i
kontekst av vikingtiden og middelalderen. KZ
Litteratur:
Leidulf Melve, ”Noreg og Skandinavia”, Med ordet som våpen. Tale og skrift i vestleg
historie. s. 127-146;
Barbro Söderberg, ”Medeltida Literacy – ett nutida termproblem”, Språkbruk, grammatik och
språkförändring. s. 359-364;
Barbro Söderberg og Inger Larsson, ”Exkurs: terminologin”, Nordisk medeltidsliteracy i ett
diglossiskt och digrafiskt perspektiv. s. 23-26.
II 31. august
Literacy i trang og vid mening (lese- og skrivekyndighet, skriftkultur, skriftforankret
kommunikasjon). Forholdet mellom muntlig og skriftlig kultur. Ulike former for literacy. KZ
Litteratur:
Leidulf Melve, ”Literacy – eit omgrep til bry eller eit brysamt omgrep?”, Scripta Islandica 56.
s. 127-137;
Else Mundal, ”Literacy – kva talar vi eigentleg om?”, Scripta Islandica 56. s. 119-126;

– 2 –
Marco Mostert, ”Reading, Writing and Literacy: Communication and the History of Medieval
Societies”, Literacy in Medieval and Early Modern Scandinavian Culture. s. 261-285;
Sverre Bagge, ”Muntlig og skriftlig”, Da boken kom til Norge. s. 15-27;
Else, Mundal, ”How Did the Arrival of Writing Influence Old Norse Oral Culture?”, Along
the Oral-Written Continuum. Types of Texts, Relations and their Implications. s. 163-181.
III 7. september
Alfabetisk skriftkultur – sentrale utviklingslinjer i Norden i perioden ca. 750-1050. 16-tegns
runerekke og runekyndighet (runacy). KZ
Litteratur:
Thorkil Damsgaard Olsen, ”Skriften og sproget ca. 800-1200”, Norden og Europa i vikingetid
og tidlig middelalder. s. 152-162;
Rune Palm, ”Skrift og tekster” [utdrag], Vikingarnas språk 750-1100. s. 91-120, 186-191;
Helmer Gustavson, ”Runor och bokstäver – tal och skrift”, Om runstenar i Jönköpings län. s.
17-34;
Lena Peterson, ”Runorna som skriftsystem”, Runmärkt. Från brev til klotter. Runorna under
medeltiden. s. 63-74.
IV 14. september
Skriving med runer (epigrafisk literacy) i vikingtiden – gjenstander, bruksområder, funksjoner.
Diskusjon av aktuelle innskrifter. KZ
Litteratur:
Terje Spurkland, ”Viking Age Literacy in Runes – A Contradiction in Terms?”, Literacy in
Medieval and Early Modern Scandinavian Culture. s. 136-150;
Judith Jesch, ”Still Standing in Ågersta: Textuality and Literacy in Late Viking-Age Rune
Stone Inscriptions”, Runeninschriften als Quellen interdisziplinarer Forschung. s. 462-
475;
Kristel Zilmer, ”Viking Age Rune Stones in Scandinavia: The Interplay between Oral
Monumentality and Commemorative Literacy”, Along the Oral-Written Continuum. s.
135-162.
V 21. september
Alfabetisk skriftkultur – sentrale utviklingslinjer i Norden i perioden ca. 1050-1350.
Forholdet mellom runer og latinskrift. KZ
Litteratur:
James E Knirk, ”Learning to Write with Runes in Medieval Norway”, Medeltida skrift- och
språkkultur: Nordisk medeltidsliteracy i ett diglossisk och digrafisk perspektiv II. s. 169-
212;

– 3 –
Judy Quinn, ”From Orality to Literacy in Medieval Iceland”, Old Icelandic Literature and
Society. s. 30-60;
Arnved Nedkvitne, ”Administrative Literacy in Scandinavia 1000-1350”, Literacy in
Medieval and Early Modern Scandinavian Culture. s. 286-302.
VI 28. september
Latin og folkespråk. Om skriftkyndighet, samt lese- og skriveferdigheter i middelalderens
Norden. KZ
Litteratur:
Kjell Ivar Vannebo, ”Hva vet vi om lese- og skriveferdigheten i Norge i middelalderen?”,
Maal og Minne 1994/1-2. s. 5-23;
Jan Öberg, ”Vem kunde latin i medeltidens Sverige?”, Medeltida skrift- och språkkultur:
Nordisk medeltidsliteracy i ett diglossisk och digrafisk perspektiv II. s. 213-224;
Inger Larsson, ”Diplom – det medeltida brevet”, Den medeltida skriftkulturen i Sverige.
Genrer och texter. s. 123-146.
Terje Spurkland, ”’Måtte Herren hjelpe den mann som ristet disse runer og likeså han som
leser dem!’ Et mentalitetshistorisk blikk på ’skrive’ og ’lese’ i norsk middelalder”, Norsk
lingvistisk tidsskrift nr. 12. s. 3-15.
VII 5. oktober
Skriving med runer (epigrafisk literacy) i middelalderen – gjenstander, bruksområder,
funksjoner. Diskusjon av aktuelle innskrifter. KZ
Litteratur:
Terje Spurkland, ”Literacy and ’Runacy’ in Medieval Scandinavia”, Scandinavia and Europe
800-1350. Contact, Conflict and Coexistence. s. 333-344;
Helge Dyvik, ”Runer fra Bryggen”, Middelalderbyen. s. 133-148;
Jan Ragnar Hagland og Rutt Trøite Lorentzen, ”Skrift med runer i lys av forskning på tidleg
skriving hos barn,” Runor och ABC. s. 43-78.
VIII 19. oktober
Dobbel skriftkultur (digrafi, diglossi) i middelalderen. Parallell bruk av runer og
latinbokstaver i epigrafiske sammenhenger. Diskusjon av aktuelle innskrifter. KZ
Litteratur:
Helmer Gustavson, ”Runsk latinitet”, Medeltida skrift- och språkkultur: Nordisk
medeltidsliteracy i ett diglossisk och digrafisk perspektiv II. s. 61-77;
Rune Palm, ”Runor och latinskrift”, Den medeltida skriftkulturen i Sverige. Genrer och texter.
s. 22-51.

– 4 –
IX 26. oktober
Tilpassing av norsk og islandsk språk til det latinske alfabetet. Hypotesen om det perfekte
samsvar mellom tale og skrift. Gjensidig eller einsidig påverknad mellom ortografien i
runealfabetet og det latinske alfabetet? OEH
Litteratur:
First grammatical treatise v/Einar Haugen – både innleiing og tekst i omsetjing. s. 1-6, 13, 15,
17, ... 33 (annakvar side), 49-61.
X 2. november
Transkripsjon av handskrifter i det latinske alfabetet. Forkortingssystem og teikninventar.
Bruk av kritiske teikn i transkripsjonen. Kva skal ein gjere under transkripsjon, og kva bør
ein unngå? OEH
Litteratur:
Handbok i norrøn filologi, kap. 4 og delar av kap. 2 (s. 90 frå ”Typar av tekstutgåver” til og
med s. 104).
XI 9. november
Kodeksar og diplom. Korleis er litteraturen overlevert til oss? Arkiv og bibliotek. Faksimilar
og utgåver. Problemet med fragmentering av materialet og behovet for rekonstruksjon, både
av tekst og ortografi. OEH
Litteratur:
Ludvig Holm-Olsen, Med fjærpenn og pergament. Vår skriftkultur i middelalderen. s. 61-82.
XII 16. november
Arkivbesøk med studier av primærmateriale. OEH